i shot a wedding: trude + marius.

t+m

for nokre veker sidan fotograferte eg eit bryllup på turtagrø hotell. det var så vakkert der at ein vart ståande og liksom sakte rotera for å prøva å ta det heile inn. det var så mykje kjensler, frå start til slutt, og då eg gjekk for å legga meg rundt midnatt farga solnedgangen fjelltoppane rosa.

trude + mariustrude + mariustrude + mariustrude + mariustrude + mariustrude + mariustrude + mariustrude + mariustrude + mariustrude + mariustrude + mariustrude + mariustrude + mariustrude + mariustrude + mariustrude + mariustrude + mariustrude + mariustrude + mariustrude + mariustrude + mariustrude + mariustrude + mariustrude + mariustrude + mariustrude + mariustrude + mariustrude + marius

 

*translation:
a while back, i shot this wedding in the mountains, it was so beautiful i couldn’t help but take it all in. it was such a beautiful day, and when i went to bed around midnight the sunset painted the mountaintops pink.

Skriv en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

  • Tusen takk for sist. Du lagar nydelege bilete av nydelege menneske på ein nydeleg dag nok ein gong.
    Gode tankar til deg og kjæresten din på dykkar komande dag?

  • Åå, jeg skulle ønske jeg skulle gifte meg bare så du kunne vært fotograf i bryllupet mitt!

    Jeg lurer forresten på om du og Sara kommer med flere podcast-episoder?
    Lurer nemlig på om dere har noen tips til hvordan man slår seg til ro med ting og forsoner seg med hvordan ting er.
    For eksempel når det gjelder ting man angrer på, venninner man savner men har mistet all kontakt med og lignende.

    Er det rart å føle savn og at man går glipp av noe når man ser en som var bestevenninnen din på ungdomsskolen og vgs. gifte seg og få barn, og du ikke kan ta del i noe av det da dere ikke har kontakt lenger?

    Er det rart å ikke ha kontakt med mange som man var venn med på grunnskolen og vgs.? Ut i fra facebook bilder osv. ser det liksom ut som at “alle” har hverandre og holder sammen mens jeg bare har sklidd bort. Jeg skal jo studere og får jo sikkert nye venner i løpet av livet, men føler og at jeg står utenfor og ser på at “alle andre” lykkes i livet.

    Hvordan kan jeg begynne å se fremover og ikke henge meg opp i at jeg ikke har kontakt med akkurat den personen lenger?

    Hilsen jente 23

  • Takk for at du foreviga den fantastiske dagen vår Mariell! Du gjorde ein glimrande jobb! Lykke til med bryllup til helga!