i shot a wedding: line + henrik.

l + h.
for eit par veker sidan fotograferte eg eit bryllup i nydelege, ufatteleg frodige sogn. eg veit at eg seier det gong på gong, men er det ikkje latterleg kor vakkert det er her? bryllupet fann stad på bjelde gard i sogndal (der eg forøvrig spelte puttball på ungdomsskulen), det var eit bryllup med den der magiske kjensla, som eg ofte får når bryllupet er på gard og heime, av at alle rundt brudeparet har stått på døgnet rundt dei siste vekene, spikra og mala og bretta papir og laga blomsterdekorasjonar, for så å berre hoppa inn i finkjolar og dress for å rekka vigsla.

herleg: at ein kan sjå gjestene sine smil gjennom såpeboblene, at han ser nervøs ut før vigsla, blikket når ho er framkomen til alteret, små personar med blomsterkrans, forloverar som vil ta tusen forskjellige bilder, uventa talar og ungar som kjedar seg så innmari av den lange middagen.

l + h.l + h.l + h.l + h.l + h.l + h.l + h.l + h.l + h.l + h.l + h.l + h.l + h.l + h.l + h.l + h.l + h.l + h.l + h.l + h.l + h.l + h.l + h.l + h.l + h.l + h.l + h.l + h.l + h.l + h.l + h.

 

*translation:
a couple weeks ago i shot a wedding in beautiful sogn (norway). i know i go on and on about it, but isn’t it a little ridiculous how pretty it is here? the wedding was at the bride’s farm, and it was one of those weddings, often on farms or at someone’s home, that every single person around the couple has worked tirelessly for weeks to make the day perfect, painting and building and folding paper and creating flower decorations, only to jump into gowns and ties to just make the ceremony.

i loved: that you can see the guest smiling through the bubbles, that he looks nervous before the ceremony, the look in his eyes when she arrives at the altar, small ones with flower wreaths, a wedding party that wants a lot of pictures, unexpected speeches and kids who are bored at the long dinners.

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *