tankar om podcast.

Untitled
foto.

eg vil snakka litt om podcasten til meg og sara! fjerde episode kom jo ut forrige veke, og me er framleis så sjokkerte og glade for kor mange som vil høyra på og som har tankar om den og oss. det byrjar på eit vis å sleppa litt opp i meg og eg føler meg meir enn nokonsinne open for å snakka om ting eg ikkje skriv om. det er så mykje enklare å snakka med sin beste venn enn å skriva noko som skal ut i det store internettrommet. å faktisk snakka, å ha ein samtale om sånt som er dritt eller vanskelig istadenfor å føla seg litt einsam i det som ein ofte kan gjera om ein skriv ein blogg. elskar å blogga óg såklart, men det er to forskjellige verder liksom.

telefonen min er full av notatar og sånt eg vil snakka om når me skal spela inn til neste veke, om familie, om tradisjon, om kor vanskelig det er å vera sosial så mykje som i påska, om å vera ung kvinne i arbeidslivet og sjokket som kjem når ein av og til ikkje blir tatt på alvor.

men så vil eg så gjerne høyra frå dykk óg, de fine folk som høyrer på oss og sikkert har tankar om ting de vil me skal snakka om? kommentarar til sånt me allereie har prata om? kanskje de har spesifikke spørsmål me kan svara på i podcasten? ein podcast kan jo aldri bli så interaktiv som ein blogg, men me kan jo dytta desse to verdene mot kvarandre og sjå kva som skjer! eller?

*translation:
i want to hear from my readers about my podcast! 

 

Skriv en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

  • det er så rart for når jeg leser bloggen din nå, så hører jeg liksom stemmen din i hodet, som om du leser høyt. veldig rart, og ganske fint.
    kanskje dere kan snakke om å være alene, eller om knuste hjerter?

  • I det siste har jeg tenkt litt på hvor heldige vi er i Norge, men at det også er mange som er ensomme/ulykkelige/har det kjipt generelt av ulike grunner. Jeg har også følt det slik selv, og tenker at det er naturlig å ha det litt kjipt av og til. Jeg sier ikke at man ikke skal ta det alvorlig når noen sliter psykisk, men at man kanskje må venne seg til å ikke være på topp hele tiden? Jeg husker at pappa fortalte at under krigen så bodde bestefar og familien hans i grunnmuren på huset, hvor det var kaldt og rått fordi de ikke fikk planker av tyskerne til å bygge hus. Sånn var realiteten da, og de måtte leve med det. Kanskje du kan snakke litt om den høye levestandarden, og at man kanskje må ikke ha så høye forventninger til seg selv, og tenke at noen ganger er det ok å gjøre det helt greit på skolen eller på studiene? Så lenge man har bra folk rundt seg og kan spise middag hver dag så er kanskje ikke ting så ille?

  • Jeg funderer en del over den sterke individualiserings-tanken vi har i dag. Det at enhver skal være sin egen lykkes smed, at vi skal være sterke og selvstendige, gjøre det vi selv har lyst til og lytte til vår egen kropp etter hva som er best for oss selv. Personlig må jeg jobbe aktivt med å være omsorgsfull og sette andre foran meg selv…! Det er skremmende at samfunnet vårt ikke lærer en at fellesskapet er det viktigste. (Jeg er heller ikke religiøs, og er ikke oppvokst med noen religion og dermed noen Gud som er ”høyere” en meg selv, eller verdier som er større enn selvet…) Jeg tror presset på enkeltmennesket blir for stort…samtidig som vi blir ensomme og selvsentrerte. Ville gjerne hørt dere spinne litt rundt disse tankene.

  • ja! åh, jeg har ikke noe akkurat nå, men jeg har lagd min egen 25 før 25-liste, så jeg vil gjerne høre mer om dem. <3

  • Jeg synes podcasten er toppen! Annerledes siden det ikke er samme struktur som jeg er vant til i andre podcaster, altså at man tar opp ett eller flere temaer, henvender seg til lytteren, forklarer. Det er litt uvant, men fint på sitt vis. Jeg likte at dere henvendte dere til lytteren i slutten av forrige podcast, men da var det for å fortelle om nyhetsbrevet, som vel egentlig er reklame… Dere kan jo fundere litt over det, kanskje :)

    Kanskje dere kunne snakket litt om forbilder? Om dere har noen, hva dere tenker om å være forbilder for andre (både lyttere/lesere og fremtidige barn), om dere synes noe særlig om å måtte forholde seg til å være forbilder som offentlige personer.

    Det hadde vært supert hvis dere kunne fortelle om å vokse opp der dere gjorde også! Jeg har fulgt bloggen din siden før du flyttet til Oslo, og kunne godt tenke meg å vite mer om hvordan livet var før det. Og Sara vet vi så lite om, hvordan var hennes barne- og ungdomstid?

    Dere to virker som to veldig forskjellige personer, og jeg kan tenke meg at dere er ganske ulike i sosiale sammenhenger. Kanskje dere kunne snakket litt rundt det? :)

    Takk for fin podcast!

  • jeg kommer ikke på noe akkurat nå, men skal kommentere på nytt om jeg kommer på noe! men jeg må bare få sagt at jeg elsker podcasten deres! den er sååååå fin og den gjør meg skikkelig glad. forrige uke da jeg gikk til jobb tidlig om morgenen hørte jeg på den mens jeg gikk og herregud det var superkoselig. kunne ønske jeg hadde mange “episoder” å høre, haha, men får vel bare vente til neste. gleder meg! :)

  • Så fin podcast! Eg likar han kjempegodt, så fin å ta oppvasken og bake bananbrød til. Eg har berre høyrt episode 2 og 3 så langt, så eg veit ikkje om eg spør om noko de allereie har vore innom, men: Kan de plis snakke om å flytte til utlandet? Har spesielt lyst til å høyre meir om Sara sitt år i Berlin, sidan eg har sjukt lyst til å bu der ein periode (og eg har aldri gjort noko sånt før, så eg anar ikkje kor ein startar). Kva gjorde ho der, kva førebuingar gjorde ho, korleis fann ho ein stad å bu? Vil også gjerne høyre om Paris og London, sjølv om eg har lese ein del om det her på bloggen. :)

  • Jaaa, eg vil og høyra om Berlin!! Vil og høyre meir Sara med dialekt (døydde av fint), og vil gjerne ha intro/pause/outtromusikken på spotify, elskar den!! Elles er alt bra, fin pod altså. Flinke!

  • Jeg vil høre om alt mulig! Små prosjekter dere har, store livsmål, små møter med fremmede, viktige samtaler med nære, reiser lang av lei og små turer i nabolaget. Og kunst og glede og motstand og sorg. Livet er skikkelig spennende. ^^

    En teknisk ting jeg har stusset litt på flere ganger er at musikken innimellom kommer for raskt når det er “interlude”/overgang. Den har flere ganger overdøvet det Sara sier. Det er jo en liten greie, men er som om noen avbryter det hun sier – og dt å avbryte er ganske respektløst synes jeg, så jeg har lagt merke til det hver gang. Tenkte bare å nevne det hvis du/dere ikke er klar over det allerede.

  • Hei. Takk for fin podcast, jeg hører på den mens jeg er alene hjemme, og etterpå føles det som om jeg har hatt en god samtale med en venn. Jeg likte da dere snakket om frykt, det er sjelden mennesker innrømmer at de er redde, og hva de er redd for. Noen ganger kan jeg bli lammet av skrekk uten helt å vite hvorfor, jeg hører lyder rundt meg og tror det fins noen andre i det tomme huset jeg bor i. Jeg kjente meg også igjen i å plutselig bli bekymret for å slå ut tennene i asfalten. Dette skjer jo ikke så ofte, men det er fint å kjenne at hvis man får en ubehagelig følelse så er man ikke alene om det, og kanskje man kan strekke seg ut til noen andre som forstår en. At det er greit å være redd liksom.
    En annen ting jeg ville synes var interessant å høre om er tanker rundt temaet sjalusi. Nå blir dere sjalu? I forbindelse med kjærlighet, eller karriere, eller kanskje utseende? Fins det noe sånt som sunn sjalusi, eller er sjalusi et svakhetstrekk? Sara snakket jo såvidt litt om dette da hun nevnte pinterest, og hvordan hun ble trist fordi de fine bildene allerede er tatt av noen andre. Tror dere misunnelse eller sjalusi kan kicke igang noe hos en, eller vil det bare resultere i at man sammenlikner seg selv med andre og deretter selv kommer til kort?
    Bare noen tanker fra meg. Gleder meg til neste pod! God søndag.