new york, chapter seven.

NYC.NYC.NYC.NYC.NYC.NYC.NYC.NYC.NYC.NYC.NYC.NYC.NYC.NYC.NYC.NYC.NYC.NYC.

etter ei stund blanda ein dei ihop, desse new york-dagane. det er det som er så deilig med å vera ein stad såpass lenge, det blir som ei einaste stor kjensle istadenfor etapper som ein har gjort, punkt ein har fullført. eg ser på desse bileta og hugsar ikkje kva som skjedde først eller sist, eller kva tid på dagen det var. berre at me hadde det så fint. og at jostein bestilte drinkar på restaurant, noko som omtrent aldri skjer, og me vart sittande der litt ekstra sjølv om lyset var på veg til å forsvinna, fordi me absolutt utvilsomt kunne. williamsburg, lower east side, midtown, soho.

*translation:
after a while, they kind of muddled together, these days in new york. that’s what i love about being somewhere for a long time, it’s like one big feeling instead of things to tick off a list or points to make. i look at these pictures, and i don’t remember what happened first or last. just that we had a lovely time. and that j ordered drinks at a restaurants, which he almost never does, and we stayed a little while longer even though the light was fading, because we undoubtedly absolutely could. williamsburg, lower east side, midtown, soho.

Skriv en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *