our last day in paris.

monday.
på vår aller siste dag i paris for denne gong vakna me i den enorme hotellsenga og kledde på oss i full fart, for me skulle nemlig på enda eit loppemarked!

monday.monday.monday.monday.monday.
det viste seg derimot at franskmenn helst søv lenge sjølv om dei kan, så det var ikkje så mange som hadde ope. me var like fornøgde, og gjekk mest rundt og snakka. jostein kjøpte ein hatt og eg ei hårspenne, også reiste me tilbake mot fjerde og utømmelege kaffikoppar.

monday.
det var sånn typisk sistedagskjensle, der ein egentlig er veldig sliten men blir rastlaus likevel fordi ein kunne gjort så mykje om ein berre hadde orka. istadenfor å orka satte me oss på kafé, las fine magasin og var stille ei lita stund.

monday.monday.
så gjekk me den lange vegen tilbake til hotellet, på vegen kjøpte me kvart sitt kjeks og tok bilder av pastellhus, me kryssa gater me aldri før har sett og då me kom fram rulla me enkelt bagasjen over vegen, inn på togstasjonen også vips var me heime i london, heime hos fish&chips og streik i tubesystemet.

så ufattelig fin tur til paris, altså. heldigvis veit eg allereie når eg skal dit neste gong, og det hjelper på eit litt mørbanka frankofilt hjarte.

*translation:
monday was our very last day in paris this time around, we got up early and jumped into our clothes. we were going to a flea market, which was nice even though most french vendors had slept in and almost everything was closed. j bought a hat and i bought a hair pin, and we went back to the fourth to hang out and relax. it was one of those typical last days when you’re so tired but also restless because of all the things you could do if you just had the energy, the will. which we didn’t, so we sat down at a café to read pretty magazines and be quiet for a while. then we walked the long way back to the hotel, ate a cookie on the way and photographed pastel houses. when we got there, we simply rolled our luggage across the road and into the trainstation and poof! we were back in london, back with fish&chips and a major tube strike. such a lovely trip to paris. luckily, i already know when i’ll be going back. it soothes my francofile heart, if only a little.

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *