let’s get real.

home.home.home.home.

eg elskar denne leiligheten, heimen me har skapt her. men, av og til ser ikkje alt så himla fint ut. me har smular på marmoren, samanklemte baguettar og le creuset-kasserollar i blaut frå dagen før. i går jobba eg i pysjen heile dagen. eg redigerte bilder av våre late dagar i vakre paris over eit smula soveromsgolv og det tok meg ein time å pakka ut alt me hadde hatt med oss ut. me har funne møll i leiligheten og alt me eig som er anten ull eller silke (som, typ, alt) må puttast i plastposar og frysast etter tur. jostein jobbar på ein stor søknad og eg har tusen små ting som skal fiksast, bilder som skal redigerast, kontraktar og faktura som skal sendast. plantene er så triste utan stell i to veker, alle strømpebuksene mine krøllar seg ihop til ein stor ball i vaskemaskina og kjøleskapet er stadig tomt fordi det er ingen som har tid eller ork til å ta på seg sko og handla. sånn er livet av og til. faktisk ganske ofte. og det kryp ihop med alle kakestykker og museumsbesøk og reiser til europeiske storbyar og blir til eit heilt liv med både skarpe kantar og mjuke bølger. eit liv som eg har valgt heilt sjølv. det skal bli ein fryd å støvsuga og gjera klart til helg, kanskje skifta jord på dei plantene som er hardast råka, sy att hol i verdsatte ullplagg framfor episodar av six feet under. men først ventar eit fjell av arbeid, te som har trekt for mykje og altfor lenge mellom måltida.

*translation:
sometimes life isn’t so beautiful. like this week, filled with sad plants, crumbs on our marble and le creuset pans soaking since last night. yesterday i worked from my pj’s, editing pictures from glorious paris on our needing-of-vacuuming-floors. we’ve found moths in our apartment and everything we own that is either wool or silk (basically everything) has to be put in bags and frozen. jostein is working on a big application and i have a thousand things to be taken care of, pictures to edit and contracts and bills to send. my tights are working in cahoots, turning themselves into one giant ball in the washing machine and the fridge is forever empty since noone has the time or the energy to go grocery shopping. that’s life sometimes, actually quite often. and it goes so well together will all the slices of cake and goings to museums and trips to european cities, it’s a whole life filled with both sharp edges and soft waves. a life i have chosen all on my own. it will be such a treat vacuuming, getting ready for the weekend, maybe changing the soil of the plants that are worst off, stitch up holes in beloved wool clothes in front of episodes of six feet under. but first, a mountain of work awaits, along with tea that has been infused too much and way too long between meals.

 

Share:

27 Comments

  1. Josefine
    10:35, 01 May 2014 / 10:35

    Livet, altså. <3

  2. Cathrine
    10:51, 01 May 2014 / 10:51

    Kvardag

    Dei store stormane
    har du attum deg.
    Då spurde du ikkje
    kvi du var til,
    kvar du kom ifrå eller kvar du gjekk,
    du berre var i stormen,
    var i elden.
    Men det gjeng an å leva
    i kvardagen óg,
    den grå stille dagen,
    setja potetor, raka lauv
    og bera ris,
    det er so mangt å tenkja på her i verdi,
    eit manneliv strekk ikkje til.
    Etter strævet kan du steikja flesk
    og lesa kinesiske vers.
    Gamle Laertes skal klunger
    og grov um fiketrei,
    og let heltane slåst ved Troja.

    O.H.H

    • mariell.
      Author
      20:27, 06 May 2014 / 20:27

      olaven, altså. han skjønnar.

  3. 11:12, 01 May 2014 / 11:12

    Dette likte jeg! Ærlighet er bra. Tror det er ganske umulig å ha et hjem helt fritt for smuler noen ganger. Hybelkaniner som kommer frem i sollyset, inntørkede tallerkener og en litt for stor haug med skitne klær er noe av det jeg skal orden opp i på denne fridagen. Flaks at jeg faktisk liker å gjøre sånt. Rettere sagt; jeg liker hvordan det blir når jeg er ferdig.

  4. 12:40, 01 May 2014 / 12:40

    fint skrevet , som alltid. liker kontrastene du forteller om at livet består av!

  5. Marie
    13:19, 01 May 2014 / 13:19

    Ahh word.

  6. Inger
    13:41, 01 May 2014 / 13:41

    Så nydelig skrevet :-) Takk…eg trengte å lesa dette akkurat i dag <3

  7. 14:56, 01 May 2014 / 14:56

    Livet! Det er nettopp kontrastene som gjør det så ubeskrivelig fint.

  8. ellen
    15:40, 01 May 2014 / 15:40

    Takk.

  9. Kristina
    17:44, 01 May 2014 / 17:44

    Eg må berre seie at eg elskar deg.

  10. S
    17:50, 01 May 2014 / 17:50

    Å, det var jo dette eg snakka om da eg kommenterte for litt sia. Min meining var ikkje at dei fine tinga du dokumenterer ikkje var ekte- det er så fint å sjå dei og! Men at som lesar få dykke inn sånne kverdagsting (som kanskje er det vi rømmer fra ved å lese blogger..) hos deg som dette innlegget, er en fin kontrast. Stor igjenkjennelse med smuler og glemte kasseroller! Takk for det!

  11. Andrea
    18:49, 01 May 2014 / 18:49

    Hjertelig takk for at du skrev dette.

  12. 21:24, 01 May 2014 / 21:24

    Et verkeleg bra innlegg. Å setje ord på dei små tinga som utgjer det verkelege livet. Slik alle tenkjer på det verkelege livet utanfor internettets perfekte glansbilete. Nydelege bileter! :)

  13. 21:41, 01 May 2014 / 21:41

    <3 <3 <3 På badet vårt lukter det bæsj, for eg har ikkje orka å gå ut med bleieposen. Og stua er full av IKEA-papp etter at eg kjøpte nye utemøblar i går. Og det er ruskete på alle gulv. Ingenting har blitt gjort i huset i heile dag, men det er fordi eg har vore ute i sola. Ete mat i parken og jobba fleire timar med kjøkkenhagen min. Ein kan ikkje ha det fint overalt alltid!

    • mariell.
      Author
      20:27, 06 May 2014 / 20:27

      denne kommentaren elska eg intenst.

  14. 21:45, 01 May 2014 / 21:45

    Må innrømme at jeg ikke la merke til verken smuler eller slappe planter før jeg leste det i teksten. Synes bildene dine var fine, og var mest opptatt av bokhylla di :)

    Godt å høre at det er flere som har dager hvor man bare må prioritere. Tror livet hadde vært litt kjedelig dersom man droppet å gjøre de koselige tingene for å til en hver tid ha smulefritt gulv og tellekant i klesskapet.

    I morgen tidlig reiser vi til New York, og jeg har *ikke* tenkt å rydde bort barnas puslespill, putene til utestolene eller ta oppvasken før jeg drar (mamma og pappa skal bo her og passe våre to barn mens mannen og jeg er borte. De finner sikkert ut av hvor støvsugeren står dersom det skulle bli for ille :p)

  15. 21:57, 01 May 2014 / 21:57

    Ja! Dette er så viktig.

  16. 09:38, 02 May 2014 / 09:38

    Sånn blir det når man har mange baller i lufta! Jeg fant en støvkanin på størrelse med et fullverdig kjæledyr her om dagen. Dessuten: Rotet ditt er fint. Alt du tar i blir til glitter.

  17. Maren
    09:49, 02 May 2014 / 09:49

    Å, det er så sant. Midt oppi kaoset tenker jeg “det var jo ikke sånn for et par uker tilbake”, man må liksom bare la det få tid til å bli ryddig igjen. Hvor mye jeg klarer å rote det til på en hybel på ti kvadrat, dét imponerer meg faktisk litt.

  18. modesty blaise
    10:54, 02 May 2014 / 10:54

    ååå ja! flere sånne innlegg! det likte jeg.

  19. 20:32, 02 May 2014 / 20:32

    Og likevel selv om du sier at livet ikke alltid er så vakkert så skildrer du det på en måte som gjør at det høres fantastisk vakkert ut uansett.

  20. 11:34, 04 May 2014 / 11:34

    takk! for at du er ærlig og også beskriver det som ikke er rosenrødt.

  21. 00:24, 05 May 2014 / 00:24

    Så innmari deilig å høre at det er sånn for deg også :)

  22. sky
    15:45, 07 May 2014 / 15:45

    <3

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *