answers on time management, culture differences and being an intellectual.

weekend.

Q: hva er det beste med nordmenn og norsk kultur slik du ser det nå litt fra utsida og litt fra innsida?
A: noko som eg absolutt endeleg set pris på etter å ha flytta ut av noreg er at i noreg er det sånn at dei fleste ser på andre som sine likemenn. at me er like mykje verdt, alle saman. at nordmenn tross alt er eit ganske solidarisk folk. her i london er det så mykje som handlar om klasse, og ein blir rangert etter kor mykje ein tenar. mange nektar til og med å snakka om kor mykje dei betalar i leige i frykt for å bli putta i boks. det har eg aldri følt i noreg.

Q: hvis du skulle nevne tre ting man absolutt burde gjøre i oslo og london, hva ville det vært?
A: oslo: 1. gå ein tur i frognerparken. 2. eta lunsj på liebling. 3. gå på birkelunden.
london: 1. eta middag på ottolenghi. 2. gå på kino på aubin cinema eller ein annan kino der ein kan ligga i sofa. 3.

Q: har du noen tips til ei som har lyst til å følge drømmene sine, men som har grodd fast og er redd for og ikke leve opp til alles forventninger?
A: det mest frigjerande eg har gjort var å bestemma meg for å ikkje bry meg om andre folk sine forventningar. det kan ein berre bestemma seg for. så det er mitt første tips. så kan du skriva ned akkurat kva det er du vil oppnå, og ei liste over kva som må skje før du kjem deg dit. også er det berre å begynna.

weekend.

Q: hvordan var skriveprosessen deres fra dere bestemte dere for å skrive en bok til dere holdt det fysiske eksemplaret i hånden? (gjerne langversjonen!)
A: eg fekk ein telefon frå kjersti på samlaget i oktober 2011, rett etter me hadde flytta til london, der ho spurte meg om eg og jostein kunne tenka oss å skriva bok ilag. dei hadde fulgt med på oss og var interesserte i å skriva ein arbeidsavtale (stadiet før kontrakt) for eit romanprosjekt. me fekk i oppgåve, etter me hadde takka JA, å finna ut eit plot. dei hadde nokre tankar om kva dei ville at boka skulle vera, og det same hadde me. me låg på ryggen i senga og fikla på idéar men fekk lyst til å begynna å skriva med éin gang me snakka om sjokolademakaren som ikkje hadde noko navn enda. me møtte kjersti for første gong over ein kanelbolle på kolonihagen i oslo i desember same år, etter å ha diskutert plotet over mail, og ho hadde med seg ein kontrakt (ikkje arbeidsavtale). det var såklart utrulig kult.

det påfølgande året skreiv me veldig i rykk og napp og sendte mail og tekst fram og tilbake med kjersti. me bestemte sjølv kva fristar me ville ha og sånt, men hadde bestemt at me ville at boka skulle ut haust 2013. jostein jobba med masteren sin på goldsmiths her i london medan eg jobba som ein galning for å tjena pengar. det kunne gå månadsvis mellom kvar gong eg skreiv. i heile skriveperioden var me på møter på samlaget, med kjersti men óg med marknadsavdelingen og andre personar som hadde lest manuset. janne, ein nær venn av oss som óg jobbar på samlaget, las boka undervegs og kom med verdifull tilbakemelding.

etter jostein var ferdig med masteren sin i september 2012 var me all in, og da tok skrivingen ordentlig form. no, sjølv om me hadde skrive sjeldan før dette hadde me tenkt så mykje og snakka så mykje om kva som skulle skrivast (noko av det viktigaste, spør du meg). så det stod att å skriva det. så skreiv me. heile tiden og overalt, og dunka hovudet i dørkarmen i pulten i baderomsspeglar. me åt sjokolade og skapte personar og univers og redigerte tekst me allereie hadde skrive. skikkelig produksjon, liksom. me skreiv kvar for oss, og hadde bokmøter kvar onsdag, på kafé, der me las gjennom det den andre hadde skrive, redigerte litt og bestemte så kva me skulle skriva til neste veke. i februar, då kontrakten på leiligheten vår gjekk ut, flytta me heim til sogn for to månader og me skreiv og skreiv og skreiv og skypa med kjersti og skreiv litt til. på vårparten i år var boka ferdig, men ikkje heilt. den kreative prosessen vår varte heilt fram til april, trur eg, også begynte produksjonen: språkvask, korrektur og layout. etter det var det ein god del jobb for oss med å gå gjennom og diskutera språket på ein heilt ny måte, om konsekvens og former og å smelta språka våre ihop enda meir. me hadde nok ein røffare språkvask fordi me er to personar, men óg fordi me er veldig sta og vil ha ting på ein viss måte.

omslaget designa eg, og det var heilt ferdig i midten av september. boka kom frå trykkeriet 26.september, og dagen etter fekk me holda den i hånda. woho!

13.

Q: har du vurdert å bli vegetarianer, eller er dette noe du ikke er så opptatt av? isåfall hvorfor/hvorfor ikke?
A: eg har vurdert det, men har aldri bestemt meg for å bli vegetarianar. eg vil heller eta kjøtt 1-2 gongar i veka og da økologisk, enn å ikkje eta kjøtt i det heile tatt. eg syns det er ei ærlig sak å lika kjøtt, men eg syns me skal ta ansvar for å eta kjøtt av dyr som har blitt behandla så bra som dei absolutt kan, og vera opplyste om kva me har i oss.

Q: hva skal man gjøre når man føler at man ikke har én ting som er sitt eget? når man er ok til å skrive, ok til å tegne, spiller litt teater, men ikke føler seg så god og heller ikke vet helt hva man vil? alle vennene mine har sine ting. noen headhuntes til kule stillinger, andre får roller på teateret, mens jeg ikke engang vet om jeg mestrer studiet mitt. folks beste tips er alltid å jobbe hardt, men hvordan kan jeg jobbe hardt hvis jeg ikke vet hva jeg vil? har du noen tips, råd, kloke ord, snille, snille mariell?
A: det er vanskelig for meg å svara på, sidan eg er ein sånn all-over-the-place-person óg. eg jobbar med: grafisk design, webdesign, fotografering, spalteskriving, bokskriving, blogging og oppskriftskomponering. samtidig er eg heilt klar på kva for element eg kunne ha kutta ut av livet mitt og kva eg ikkje kunne ha levd utan, og ut ifrå den definisjonen veit eg godt kvar hjartet mitt ligg. så kanskje du skal tenka på det? skriva ned alle desse tinga som du er interessert i også prøva å sjå for deg eit liv utan? kanskje du da vil sjå kva det er du treng og kva det er som ikkje er like viktig?

Q: vet du har skrevet om dette før, men når det kommer til å komme inn i gode rutiner osv. i forhold til søvn og å få gjort det man skal, hva er dine beste tips for å faktisk klare å gjennomføre det?
A: lister! for evig og alltid. eg har éi liste for veka og ei liste for kvar dag, det er det einaste som funkar for meg. brukar evernote kvar einaste bidige dag. med det sagt er dette rutinelivet langt ifrå perfekt enda, og me har ein lang veg å gå før me er rutinerte menneske.

berlin, day one.

Q: hvilket førsteinntrykk tror du folk, som ikke har lest bloggen, får av deg?
A: å, det anar eg ikkje. eg har jo aldri fått eit førsteinntrykk av meg sjølv. men dei siste åra føler eg at bloggen har blitt meir tilnærma personen eg faktisk er istadenfor ein slags fiktiv, polert fortelling, og eg trur ikkje det er så mange som ville vorte overraska over å møta meg i levande live. eg håpar folk som ikkje veit kven eg er på forhånd føler at dei har møtt eit morsomt og sarkastisk og klønete og intelligent og interessert menneske.

Q: jeg studerer i england for tiden og lurte på hva du først syntes de største kulturforkjellene var da du flyttet hit?
A: at klassesystemet er eit faktum, som eg skreiv litt om over her. også var det eit sjokk å innsjå kor innbitt høflige folk er heile tiden. ein seier meir unnskyld enn ein seier hei og hadet. og det finst uskrivne reglar som alle følger; eg blir heilt sjokkert i oslo når folk ikkje lar andre komma av trikken/bussen før dei sjølv går på.

Q: kunne du tenkt deg å studere? ser på deg som en intellektuell, og det å bli utfordret har iallefall alltid kreativ effekt for meg.
A: nei, eg er ingen utdanningsperson. og ingenting vondt mot personen som skreiv dette spørsmålet, men eg er så utrulig lei av at utdanning = intellektuelt. det er så innbitt i det norske samfunnet og eg er så lei det. norge har bachelor-feber, og i desse dagar er ein bachelorgrad nesten verdilaus fordi ALLE har ein. det er ikkje sånn at alle må gå på skule. eg har aldri hatt lyst til å gå på skule, så derfor har eg ikkje gjort det. eg blir utfordra kvar dag, berre ikkje av ein utdanningsinstitusjon.

berlin, day two.

Q: hva er en film du ikke liker men som alle andre elsker?
A: hm, kjem ikkje på nokon. hugsar dog sterkt at foreldrene mine HATA the royal tenenbaums og nekta å sjå den ferdig då den kom ut, og det er ein av mine topp fem filmar i dag.

Q: hvem er din favoritt bok-karakter?
A: matilda.

Q: hvis du skulle skrive om hva som helst, hva ville vært lengst unna din comfort zone?
A: kva som helst som er satt til før 1900. eg orkar ikkje å lesa noko som eg skrive før da, og hadde i alle fall ikkje klart å skriva det.

weekend.

Q: it seems like you manage to balance work, friends, time with jostein and alone-time very well. how do you do that? do you make time-schedual for each week? and if you’re feeling stressed out, what do you do to relax?
A: if i made it look that way, i deeply apologize! haha! no, just kidding. i do try very hard to balance my life in an appropriate way, i think every freelancing person has to, at some point, not to go crazy. we have certain rules in this house which we do our best to follow, like no working after six in the week and two on the weekend. i write copious lists on things that need to be done, on bad days i’ll even write “get dressed” or “take a shower”. it gives me such a feeling of accomplishment to tick a box (i use evernote for lists). to relax, i read, drink tea and take baths.

Q: how do you print your images? especially in the format you used for this post, with the white frame? it´s so nice!
A: actually, that is a polaroid! i took it with my camera from fujifilm, the instax wide.

Q: har fått min første kjæreste, og lurer på om du har noen tips til ting man kan gjøre sammen? vil gjerne finne på mye, men alt jeg kommer på er å se på film sammen… er bare 15, og har heller ikke så mye penger, så tenker på sånne små fine ting man kan gjøre sammen.
A: då eg og jostein var femten låg me i ei seng og klinte heile dagen, også snakka me i telefonen heile natta. men, om me skulle ha funne på noko hadde det kanskje vore fint å baka noko eller gå ein tur eller henga med venner? er det nokon andre som har tips om dette?

*translation:
answers to your questions.

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

  • du har så mange kloke tanker, men det jeg liker best er hvordan du klarer å formidle at alt er en prosess, at du fremdeles finner ut av ting og prøver deg fram, det gir meg ro i hjertet og lar meg senke skuldrene og bare tenke på hva jeg vil og hva jeg ønsker, istedetfor å føle på ting jeg må.

    til deg som er 15 og har fått din første kjæreste:
    kline hele dagen er kjempefint, men hvis du får veldig såre lepper etterhvert går det for eksempel an å lage middag sammen, gå lange turer, ta en skitur, gå på skøyter, starte med en billig hobby sammen, ha bokklubb, gå på vindusshopping, snakke om hva dere ville brukt pengene på om dere vant i lotto, gå på museum, kjøpe den billigste koppen med kaffe på den nærmeste kaféen og dele den, ta bussen så langt busskortet rekker og oppdage et nytt sted, ha piknik (inne eller ute), kjøpe 10 stk smågodt til hverandre og se hvor mange like dere tar.

  • Utrolig bra svar på spørsmålet om utdanning!

    Jeg har eller ikke tatt utdanning etter videregående og først nå i en alder av 30 år har jeg begynt å bli tenke seriøst på det. Når jeg møtte nye folk og fortalte jeg jobbet i barnehage var de nesten sjokkert over at jeg ikke var utdannet førskolelærer.
    At noen er sikre på hva de vil rett etter videregående og satser på utdanning; hurra for de men ikke gjør det til å være fasiten.

  • Hei,

    Jeg er enig i at intelektuell ikke er det samme som høy utdannelse, det er heller ikke et tegn på intelligens. Og det virker som du har gjort et reflektert valg om hvordan du vil leve livet ditt, og det virker som du gjør det bra.

    Det du sier om bachelorgraden har jeg litt behov for å kommentere, fordi du er inne på noe, og litt fordi jeg synes du formulerer deg litt uheldig. Veldig mange tar bachelor i dag, og da mister den litt verdi, i form av at flere kjemper om jobber man må ha bachelorgrad for å få. Men det betyr ikke at selve bachelorgraden er verdiløs, fordi de som tar den lærer mye, og lærdom er enormt viktig.

    Selv om du ikke vil, eller har behov for å studere mer (formelt), og skaper verdier i den kreative verdenen, så er det dumt å fremstille utdanning som verdiløst. Vi trenger mennesker uten utdanning, vi trenger de som vil jobbe i matbutikk og de som vil skrive teaterstykker og alle andre som fyller samfunnsoppgavene som må fylles. Men vi må også ha de som utdanner seg til å tenke over hvordan det går med samfunnet, de som studerer for å forstå skolesystemet, eller kjønnsroller, eller hvordan vannkraft kan utnyttes bedre, eller hvordan man skal bestråling kreftceller.

    At noe går ned i verdi, betyr ikke at det mister all verdi. Selv om man ikke får like mye for hundre kroner nå som før vil man jo gjerne ha de hundre kronene likevel.

    Jeg vet at du heller mente å snakke opp det å ta reflekterte valg og å klare seg selv og å stå på og å kjempe for det man vil og er flink til (det er sånn jeg leser det i hvert fall), men jeg fikk litt behov for å snakke opp utdanning siden det er så viktig det også, i hvert fall om man finner sin vei.

    God jul!

    • hei!
      det eg meiner, som du utdjupar for meg her, er at det er inflasjon i bachelorgrader. og når det er inflasjon er den jo per definisjon mindre verdt, som du óg seier. ein bachelor er ikkje lenger imponerande, og ofte fører det ingen veg. ufattelig mange endar opp med å velga ei heilt anna retning enn kva som var den opprinnelege planen. det er det som er situasjonen idag. kva slags verdi det har for det enkelte mennesket, er jo ei heilt anna sak og ikkje noko som eg legg meg borti. eg trur berre det ville vore mykje betre for alle om folk sat seg ned og tenkte over kva dei faktisk vil gjera med livet sitt før dei hoppar på ein bachelor fordi ein liksom MÅ ha det for å vera eit fungerande menneske i noregs land og rike. eg er sjølvsagt for utdanning, og veldig glad for at det finst menneske som vil utdanna seg innanfor alt det du sa. men, eg syns det er latterlig at det for mange er sjølvsagt å ta ein bachelorgrad berre for å ha det unnagjort, og trist og utdatert at så mange likestiller utdanning med intelligens og intellektualitet (som var det eg baserte svaret mitt på).

      takk for ein så djuptgåande kommentar, eg set verkeleg pris på det! sjølv god jul!

  • Kunne du laget et innlegg om hvordan du bruker Evernote? Jeg har det på både mobilen og iPaden, men jeg ser ikke “what all the fuss is about”.. Har jeg gått glipp av noe? Er også et listemenneske, men foretrekker å skrive de for hånd..

  • Hei! Takk for svar om studier, og fint at du ikke vil meg vondt. Spørsmålet mitt var litt klønete formulert og det var ikke ment som kritikk. Personlig tror jeg ikke at man blir så veldig intellektuell av å ta en bachelorgrad (jamfør ditt svar, helt enig i at utdannelse ikke er det samme som intelligens eller intellekt).

    Jeg syns likevel ikke at en bachelorgrad nødvendigvis mister verdi fordi mange har det. Det har en verdi i seg selv som en annen kommenterte over meg. Jeg ser heller ikke at et høyt utdanningsnivå i befolkningen er et problem. Tror det er mange som ikke vet helt hva de vil når de er ferdige på videregående og hopper på en utdannelse eller en jobb som ikke har noe med hva de ender opp med å gjøre 15-20 år etter. Jeg mener ikke det er negativt i seg selv, man lærer om seg selv uansett hva man gjør. Det tenker jeg på som en del av det å leve, man gjør et valg og oppdager senere at det var feil. Men man må ta det valget for å vite om det var riktig eller feil. Man kan sette seg ned og tenke, men samtidig skjer livet og verden rundt en. Jeg var borti flere studier og jobber før jeg endte opp der jeg er nå, og det ser jeg bare på som en styrke (og jeg har ingen bachelorgrad! men jeg syns det var utfordrende og gøy å studere).