answers on my life in ten years, books to read and books to write.

weekend.

Q: hva er ditt beste råd til en som ønsker å gi ut bok? har så lyst, og tror jeg har en god idé, men merker det er vanskelig å finne tid og motivasjon innomellom skolegang og deltidsjobber.
A: begynn å skriv, ha ein klar idé og vit litt om kvar du vil at skrivingen skal gå. så, ta kontakt med forlag. medan du ventar på svar, skriv meir. og prøv å ikkje ver så redd, det kan hemma skrivingen så mykje.

Q: synes du humor/latter er en viktig del av livet?
A: sjølvsagt! topp ti!

Q: har du en god vits å dele?
A: eg har ingen på ståande fot, men sjå denne:

Q: if you only could spend ONE more day in london, how would you spend it?
A: i would go on a boat ride in regent’s park, because i’ve wanted to do that for so long. then, i would have dinner at ottlenghi.

Q: hei! jeg lurer på om du bevisst lar deg inspirere av niotillfem når det gjelder skrivestil og språk her i bloggen (i den grad det lar seg gjöre i forhold til norsk/svensk)? jeg har lest bloggene deres i mange år, og föler du har tilnärmet deg henne ganske mye (uten at det behöver väre noe feil med det).
A: eg har vore, og er, superinspirert av sandra, ho er ein fantastisk person både på bloggen og i det verkelege livet. men eg føler på ingen måte at min skrivestil har tilnærma seg hennar skrivestil meir eller mindre. eg har jo skrive ei heil bok no, og veit at eg har mitt heilt eige språk, både på bloggen og i litteratur. det er noko som kjem til å driva karrieren min. og det er eg skikkelig stolt av. :)

saturday.

Q: lukk øynene dine og kjenn etter – hvilket enkelt øyeblikk i livet har du kjent deg aller mest lykkelig?
A: oi, så vanskelig. det finst ikkje noko spesielt moment som eg kan hugsa som det mest lykkelige. og egentlig syns eg det er fint. eg syns alltid det er litt trist når nokon seier “det året/den tida/den veka var den/det beste i livet mitt”, for eg vil ikkje sitta fast sånn.

Q: hvordan er livet ditt om ti år tror du? jeg vet at det føles som en evighet fremover i tid, men, believe me, plutselig er den dagen her.
A: eg håpar eg har to born, at eg tjenar bra og føler meg trygg i arbeidet eg gjer. at eg har skrive mange bøker og fått utfordra meg sjølv og jostein så mykje som mogleg. eg håpar eg bur i ein fin leilighet med høge tak og lyse veggar.

weekend.

Q: hvilke bøker bør jeg lese i juleferien – i tillegg til din, såklart?
A: hihi JA les boka mi! i fjor las eg grace coddington-boka i jula, den er fantastisk. elles, les: begge romanane til kjersti annesdatter skomsvold, bonjour tristesse eller how should a person be? er det andre som har tips?

Q: hvordan har du det egentlig nå?
A: skikkelig bra. er i gang med ny bok, har masse jobb og det er eg så glad for. som frilanser er det så fantastisk å ha nok å gjera, føler meg heilt fylt av takksemd for kor fint livet er no.

monday.

Q: har du noen nye ideer for fremtidige bøker?
A: ja! akkurat no skriv me på ein roman og ei barnebok.

Q: hvilke bokhandler (brukt og nytt) anbefaler du?
A: eg handlar mest bøker på nett og på foyles eller daunt books. i oslo elskar eg tronsmo!

 

*translation:
my answers to your questions on my life in ten years, books to read, books to write.

Leave a Reply to S Cancel reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

  • Q: hei! jeg lurer på om du bevisst lar deg inspirere av niotillfem når det gjelder skrivestil og språk her i bloggen (i den grad det lar seg gjöre i forhold til norsk/svensk)? jeg har lest bloggene deres i mange år, og föler du har tilnärmet deg henne ganske mye (uten at det behöver väre noe feil med det).

    Helt enig. Hvem i norge sier “pepp” liksom?

    • folk som les mykje svensk litteratur/bloggar/ser mykje svensk tv. eg brukar minst like mange engelske uttrykk i min daglige tale, utan at det er direkte henta frå nokon annan person. mange av vennene mine seier óg “pepp”, og det finst ikkje noko norskt ord som heilt fyller den funksjonen. eg er ganske sikker på språket mitt og føler meg heilt som meg sjølv når eg skriv. som sagt.

      • Leser flere svenske blogger og merker at svensk sniker seg inn i språket mitt også (typ: typ!) Men mormora mi på 80 bruker ordet “pepp” stadig vekk; f.eks. “jeg var ikke særlig pepp i går altså, men så fant jeg jammenmeg peppen til å pusse vinduer og gå i butikken likevel!”
        Tror det for henne betyr at man er litt gira og motivert og plutselig får gjort unna masse ting på én dag. At vi ikke har et eget ord for den følelsen er jo bare teit, så jeg sier pepp så ofte jeg kan.
        (hun er forøvrig ganske senil og har aldri brukt en pc, så hun tror ikke hun bare hermer etter Sandra for å være kul..)

        • haha, så sjukt fint! <3 det er sånn eg brukar det óg. synd at det ikkje finst eit norskt alternativ, men fint at me kan låna frå svensk.

          ja, alle mine folk seier óg typ. til og med svigermor, som ikkje er særlig tech-savvy.

    • eg er heller ikkje vand med ordet “pepp” på norsk. tydeleg at eg har gått glipp av noko, kult ord! men uansett einig med spmstillar om at niotillfem og hjartesmil har blitt likare. så klart har alle som skriv som yrke sitt eige språk (og alle vi andre òg for den del!), og kanskje de har påverka kvarandre? syns ikkje det er negativt og trur ikkje ein kan unngå det, kanskje er de representantar for same nye litterære trend/bevegelse/utvikling? eg likar det, gi oss noko anna enn “nordic noir”, liksom.

      apropos litteratur, ein ting eg har lurt på (og sikkert litt upolitisk korrekt å spørre) er: kvifor skreiv du ikkje bok aleine? eg meiner, du er jo ein entreprenør som har skapt bloggen og din eigen nisje (som boka blir ein del av, slik eg har skjønt det), kvifor skal mannen din vere med på den?

      • eg ser ingen motsetnad mellom å vera entrepenør og å samarbeida med andre? me vart spurt om å skriva bok ilag, og det falt seg heilt naturlig å sei ja. det har vore viktig for meg at boka nettopp ikkje har vore ein del av denne nisjen som mange meiner eg har skapt meg. jostein skal vera med fordi han er vanvittig dyktig, fordi me gjer kvarandre bedre og har det så utrulig gøy når me får jobba ilag. på sikt skal eg heilt klart skriva åleine, men for no har me det så gøy med å jobba ilag og det passar inn i resten av våre planar med andre arbeid.

  • Virker som om det går så bra for deg (dere) og det er så fint.

    Det er et spørsmål som har surret rundt i hodet mitt i lengre tid, og det har å gjøre med giftemål, etternavn og feminisme. Jeg syns i utgangspunktet det er utdatert og litt synd at kvinner “skal” ta mannens etternavn når de gifter seg, spesielt når dette virker som en helt ukritisk ting for mange, som de ikke engang setter spørsmål ved. Samtidig er det jo på en måte en fin tradisjon med tanke på at man skal skape et liv sammen. Jeg vet ikke ennå hva jeg eventuelt vil gjøre når den tid kommer, og jeg finner lite om emnet på nettet. Så jeg lurte på om du har noen tanker om det, og om du har tenkt til å ta Jostein sitt navn når dere gifter dere?

    • eg kjem ikkje til å skifta navn, og det har aldri eingong vore oppe til diskusjon. samtidig ser eg at folk vil ha same etternavn, at ungane har same navn osv., men om det hadde vore så kjønnsnøytralt hadde det vore fleire menn som hadde endra sine navn og ikkje berre kvinner.

      • Ja. Jeg er enig. Da kjæresten spurte hvorfor jeg ikke ville tatt hans navn spurte jeg hvorfor han ikke skulle tatt mitt. Det er liksom så innprentet i folk at det er kvinner som skal gjøre det, og det provoserer meg. Jeg vil ikke “miste” identiteten min. Takk for svar!

  • Lykke til med nye bokprosjekter! Det blir sikkert ei nydelig barnebok!

    Jeg har også et spørsmål – jeg husker en gang for veldig lenge siden at du skreiv at Jostein var i Palestina i forbindelse med en konsert (eller var det workshop?). Er det noe som engasjerer han eller deg? Har ikke sett noe om det siden da. Jeg skriver en blogg hvor jeg i disse dager publiserer et innlegg om dagen med tema Palestina. Med et håp om å minne om hva som faktisk foregår i det landet juleevangeliet utspiller seg, og hvordan det er å vokse opp i dagens Betlehem. Du er en av de som har inspirert meg til å bruke blogg-plattformen til å formidle noe som er viktig (for meg), og hadde satt stor pris på det hvis du ville kikke på den.

    I dag har jeg publisert et brev til Nelson Mandela fra en palestinsk politisk fange. På tirsdag handlet det om en vanskelig skolevei for 12 år gamle Shadi. Du finner det her: http://mariebs.wordpress.com/2013/12/04/4-desember-shadi-12-ar/

    Med ønske om ei god adventstid!

    • tusen takk!

      me er jo hardcore SU-kids, begge to. jostein sin heimkommune, lærdal, er vennskapskommune med jeriko i palestina, så dei har hatt mykje utveksling og han har vore der to gongar i den anledning. me er pro-palestina, men det er ein veldig polariserande og bombastisk ting å sei om ein mangefasettert diskusjon.

      • Så kjekt å høre Mariell! Håper du får mulighet til å ta en tur dit en gang du óg. Også må du gjerne kikke innom en gang i ny og ne fram til jul! :)

        God lørdag og takk for svar!

  • Spør igjen-(spurte på et innlegg for ei stund sia) har dokke fått fleir anmeldelser av boka enda? :-) låg så få på ute på “omskapt” sida..

  • Tre ting jeg må si:
    Anbefalt roman: Alt av Helle Helle
    Pepp er vel et norsk uttrykk også? I kveld føler jeg meg ikke særlig pepp ( fakta ).
    Så var det Palestina/Israel (når man trekker fra politikk og alle handlinger i kjølevannet). Fantastisk område, og når det gjelder mat, da har jeg aldri (jeg mener det) spist bedre. Jeg kunne ha fortsatt!

  • På en måte er det som om Sandra har funnet opp en sjanger blogging (det er i hvert fall mange som er tydelig inspirert). Men jeg synes at du skriver fint og eget, og.