killing us softly & stop female death in advertising.

femi

eg tenkjer ikkje så mykje over det, men mesteparten av tiden er eg ein stille feminist på internett. eg har feministbrillene på og analyserer alltid, men det sit noko i meg som liksom sperrar meg frå å skriva så mykje om det. i mitt vanlige utanfor-internettet-liv er feminisme ein stor del av livet, og eg snakkar om det mykje. eg tenkjer på det når eg ser reklame, når eg ser på tv og når eg snakkar med venner og med jostein. eg boikottar selskap, oppfordrar venner til å ha sex utan å vera nybarberte og takkar nei til oppdrag der det berre ikkje stemmer.

eg utøver feminisme ved å vera uredd i mitt profesjonelle og private liv og å prøva mitt beste å sei ifrå. eg utøver feminisme ved å peppa vennene mine, ikkje finna meg i eller ta del av andre sin negativitet, å ikkje bekrefta nokon i korleis dei ser ut men kva dei gjer og kven dei er. eg prøver å vera bevisst når eg gir kompliment og gir heller eit kompliment på person istadenfor på prestasjon eller utsjånad(typ: “du er flink til å laga mat” istadenfor “dette var godt”, “du er snill” istadenfor “det var snilt gjort”). eg prøver å ikkje ta forbehold eller unnskylda meg når eg snakkar. alt dette er såklart kjempevanskelig, og noko eg øver på heile tiden. eg vil peppa folk til å våga og stilla spørsmål og føla seg frie til å sjå ut eller gjera akkurat som dei vil.

også vil eg formidla noko gjennom denne bloggen. det er så viktig at det finst folk her på dette fantastiske internettet som snakkar om sånt. under her vil eg dela ein del linkar til inspirerande personar og sider med ressursar om ein vil læra meir. eg sjølv snakkar til dømes ikkje om kropp, og har slutta å posta så mange bilder av meg sjølv fordi eg ikkje likar utsjånadsfokuset det medfører(både i kommentarfeltet og hos meg sjølv). ein av dei aller viktigaste tinga eg kan gjera og lett kontrollera, er å kurera bildene som er på denne bloggen på ein ansvarlig måte. det vil sei å prøva å visa fram, når eg brukar andre sine bilder og linkar til andre, eit variert utvalg av kvinner og kroppar, og å ikkje dela bilder som eg syns er uheldige i eit feministisk perspektiv. eksempel på dette er til dømes bilder av unge kvinner som er vendt vekk frå kamera eller dekkar seg til, passive istadenfor aktive, der dei ser skjøre og sårbare ut, eller bilder der dei rett og slett ser døde ut. ved å venda kvinner vekk ifrå kameraet, kun fokusera på éin kroppsdel(føtter eller lår eller hender eller hår) eller å dekka til ansikta deira(med hender eller tekstil) er det ein mild form for objektifisering som gjer det enklare å ikkje forholda seg til personen på bildet som eit heilt menneske, det er enklare å sjå på eit bilde som ikkje konfronterer ein med blikket. og no meinar eg ikkje i reklamebilder, men i dei aller fleste bildene eg har merka som favorittar på flickr og som eg prøver å velga vekk når eg skal dela bilder her.

så, kva kan me gjera? eg vil gjera mitt absolutt beste for å visa fram eit arsenal av kreative, aktive, glade og seriøse babes i mine innlegg og i mine eigne fotografi. venda meg sjølv og andre mot kameraet. fotografera kvinner og menn som ler, som hoppar, som dansar, som er friske. også vil eg snakka meir. det er så viktig å faktisk snakka, for om ein ikkje snakkar er det ingen som høyrer alt det lure ein går rundt og tenkjer på. dette innlegget har eg hatt i tankane i fleire månader, men ikkje skrive eller publisert fordi eg har vore redd for å ikkje ha nok kjelder for informasjonen eg deler, og for å få sinte kommentarar. del gjerne alle tankar de måtte ha om sånt i kommentarane, kritiske eller ikkje, dei er alle velkomne.

 

ressursar:
stop female death in advertising
hanapee
killing us softly
killing us softly 2
norsk nettmagasin, under arbeid
– på instagram: kvinnohat
– på instagram: justanotherfeminist
– masse bra linkar her hos flora
nina åkestam
spørsmål & svar hos sandra beijer (med nina åkestam)
marta breen

 

 

*translation:
on feminism and how i want to write about it so badly but i just can’t make myself do it. i’m doing it now, a little bit, and hopefully i’ll be able to do it more. how does feminism apply to your life?

Skriv en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

  • Kjempefint, og ikkje minst viktig innlegg! Høyrer altfor mange tennåringer som ønsker dei hadde anoreksi, men ikkje “klarar” det. Alikavel synes eg alle burde visa fram kroppen sin. Hender, hofter, mager og bryst om det så skulle væra ynskjelig. Normalisera den ekte kroppsfasongen. Og vera stolt av det. Elsker antrekkene dine, så vær så snill fortsett å poste bilder av deg sjølv òg i ny og ne. :)

    • tanken er meir: me ser kroppar overalt, om kroppar, kroppspress utan at me veit at det skjer. vil at denne bloggen skal vera så mykje ei frisone frå sånt som den kan vera. : ) takk for kommentaren!

  • så ofattbart bra mariell. bli stolt och glad och pepp! det behövs att folk vågar prata om sånt här, fast att det är läskigt, just för att det är läskigt!
    läs också feministkilljoy.blogg.se

  • Hei!
    Takk for dette viktige og gode innlegget. Jeg besøker din fine lille internettverden hver dag, for den er en så god pause fra pupper og plastikk, for å sette det litt på spissen.

  • Tusen takk for at du deler tankane dine om dette, Mariell. Eg er ivrig lesar av fleire av bloggane du lenka til, og synest at det er så viktig at bloggarar med mange lesarar, som deg, er med og spreier sunne og kloke tankar og haldningar til unge kvinner. Det får oss til å innsjå at feminisme burde vere ei sjølvsagt innstilling og ikkje noko merkeleg og “rabiat”. Det får oss til å sjå kor absurd og skrekkeleg mykje i samfunnet, og ikkje minst populærkulturen, er når det gjeld til framstillinga av kvinner. Eg håpar du skriv meir om dette temaet framover, for Noreg treng ein feministisk storblogg som motvekt til dei hyperoverfladiske storbloggane. Klem frå Ragnhild.

  • Noe som er frustrerende, er at det er vanskelig å være en kreativ, aktiv, glad og seriøs (og smart og flink og kul og vågal) babe og fortsatt ha muligheten til å bli elska av en mann. Misforstå meg rett, men jeg har mye erfaring på feltet. Jeg har selvfølgelig sikkert bare møtt feil menn hele veien, tilfeldigheter med negative fortegn. Men en gjennomgående sak, uansett hvor kul, frilynt, snill og smart gutten jeg møter er, er at han etter en stund begynner å påpeke de sidene ved meg som ikke er feminint alà den gamle skolen. “Jeg er kanskje gammeldags, men jeg syns du skal spare håret ditt lenger”. “Liker best kjoler og skjørt på jenter jeg, det er mest feminint”. Osv. Eller gutter som blir skremt av at jeg har en god utdannelse, jobb og i teorien kan klare meg selv. At jeg tør å diskutere i mot og bryr meg om politikk. Sånne ting. Som gjør at de gjør det slutt og heller finner ei jente som vil bli passa på, styrt, være en skjør rose eller noe i den duren. Faen heller, kan ikke en gutt og ei jente passe på hverandre? Sånt gjør meg frustrert og lei meg. Fordi jeg blir usikker på om det når alt kommer til alt handler om biologi. Hva tror du?

    • hei, ingrid! dette er eit veldig viktig tema, og eit der eg berre vil svara: ikkje finn deg i noko bullshit. om jostein sa noko sånt til meg skulle eg bli så sint at eg nesten ikkje veit kva eg ville ha gjort. sjølvsagt er dette noko ein kan ta opp, ein kan sei ifrå om at ein sjølv bestemmer over sin eigen kropp og utsjånad, og forklara kvifor det er feil at nokon andre skal så aktivt ha ei meining om det.

      eg trur heilt bestemt at det absolutt ikkje handlar om biologi, men at me blir opplærte til at hierarkiet tilseier at menn bestemmer over kvinner. det er ein så vanvittig tendens, og potensielt farlig. det minste me kan gjera er å ikkje la det skje, heilt ned i enkeltforhold som du skildrar her.

      enkelt og greit, som anna karina seier på bildet over: good. i’m not trying to please anybody. om nokon har eit problem med korleis du ser ut er ikkje det ditt problem.

      • Tusen takk for et godt og langt svar! Jeg vil jo ikke finne meg i det, men etter mange nok tilbakemeldinger på hvordan jeg ikke er, men bør være, begynner jeg å tro på det selv. Da et det godt at det fins bra folk som deg som kan dra meg tilbake til realiteten. Takk. <3

    • det er veldig “enkelt”: du har møtt feil mann, og det virker som de til slutt ikke er så frilynt som det kunne virke som i starten.

      du skal ikke finne deg i det, og en tommelfingelregel er at du skal være hele deg selv, ikke 70 eller 96%. husk på det, og hør på magefølelsen når du merker at noen tråkker over den grensen.

      jeg kan bare snakke for meg selv, så klart, men det her er noe jeg bevisst prøver å praktisere, så da får jeg stå opp for deg og si at gutta tar feil. at dere ikke kan passe på hverandre, engang?

      finn deg noen som kan respektere/like deg nok til at det er okei. har alt for mange venner som godtar sånt.

  • Dette er et så fint innlegg å lese. Objektifisering og overseksualisering av kvinner er blitt så normalt at det blir vanskelig for ei jente å tenke kritisk til slutt. Det er det som skremmer meg mest, at det er blitt vanskelig å faktisk skille ut de usunne idealene vi ser i media fordi de er der konstant, hele tida. Det er et fantastisk vanskelig tema, og det du skreiv er akkurat en sånn påminner som jeg trenger en gang i blant. Det er jo ikke ok. Du er flott!

  • Tusen takk for et fantastisk innlegg, Mariell! Jeg er også en stille feminist på nettet, men bør gjøre noe med det. Du er som alltid en inspirasjon, fortsett å skrive slike innlegg, du er så smart og flink og viktig for vår generasjon (jeg er født i 91). Go!!

  • Et ord: Applaus!

    (og jeg vet det er ikke dette innlegget ditt handler om, men den linken til Kvinneguiden gjorde meg forbanna.
    At noen er så misunnelig at de bruker energi på å starte en debatttråd om at noen som jobber hardt i flere år og er et fantastisk talent ikke “fortjener” å blitt oppdaget av et forlag får meg til å stille spørsmål om enkeltes sosiale intelligens har blitt utviklet. Godt noen kloke har svart.)

  • Jeg klapper i hendene for dette innlegget. Vil ha mer! Skjønner at det kan være vanskelig å ordlegge seg riktig, men jeg heier på enda mer snakk om feminisme!

  • Jeg synes feminismebegrepet kan være litt vanskelig å forstå i blant; misforstå meg ikke, for jeg er 110% for likestilling mellom kvinner og menn, synes bare det er komplisert å forstå hvorfor det f.eks. er feil utifra et feministisk perspektiv med bilder hvor ei jente/kvinne vender ansiktet bort fra kamera eller skjuler ansiktet. Må det bety at dette er antifeministisk? Kan det ikke være bare et kunstnerisk grep som ikke handler om å forminske personen på bildet? Vet at spørsmålet sikkert er kjempedumt, men om noen orker å forklare nærmere er jeg supertakknemmelig, for jeg VIL jo så gjerne forstå hva det handler om! Hilsen feminist under opplæring :)

    • Så fint at du spør. Slik eg ser det, er det mange ting i verda som ville vore heilt okei, dersom dei like ofte gjaldt menn som kvinner, og dersom dei ikkje så lett kunne tolkast inn i eit eksisterande mønster der menn blir oppvurdert og kvinner nedvurdert. Bilete av kvinner der ansiktet ikkje viser, er ein av desse tinga.

      Gang på gang ser vi bilete der jenter og kvinner blir framstilt som passive, vakre objekt, nesten som dekorasjonar. Av og til ser me uttrykkslause ansikt, og av og til der me ikkje ansikta deira i det heile tatt. Men det er jo det menneskelige ansiktet som viser individualitet. Det er det menneskelege ansiktet som uttrykkjer kjensler og personlegdom. Ein kropp er på mange måtar berre ein kropp, men det er ansiktet som viser kven du er. Tenk på venene dine, for eksempel. Det er ansikta deira du kjenner. Det er der dei tenkjer, snakkar, ler, er triste eller glade. Uten ansiktet forsvinn subjektet, og blir på den måten redusert til eit objekt. Eit objekt vil då seie noko du kan observere og sjå på, utan at den som vert observert kan sjå tilbake eller ha nokon form for subjektivitet eller personlegdom.

      Dette heng saman med den framstillinga av kvinner vi så alt for ofte møter, for eksempel på film. Dei fleste gode roller på film, er roller for menn. Det er dei mannlege karakterane som driv handlinga vidare, det er dei vi heiar på, det er dei som vert framstilte som samansette, interessante individ. Kvinner vert alt for ofte framstilt som mannen sin hjelpar, eller som klisjear som ikkje liknar alle dei spennande, interessant, vanskelege, intelligente, morsomme jentene og kvinnene vi alle kjenner frå det verkelege livet.

      Du har kanskje rett når du meiner at det kan vere eit kunstnarisk grep å lage bilete av menneske utan ansikt, men når det gjeld kvinner har denne framstillingsmåten nok blitt såpass klisjefyllt at det vanskeleg kan kallast eit kunstnarisk grep lenger, og først og fremst er dette ein objektiviserande framstillingsmåte som så alt for godt passar inn i eit større mønster for korleis vi ser på og presenterer kvinner. Derfor er det problematisk.

    • hei, ida! om ein går ned på enkeltbilder er det såklart ein masse bilder som er fine og vakre og som framleis er respektfulle, men eg ser likevel korleis tendensane i samfunnet infiltrerer også dei meir kunstneriske områda. eg ser det så ofte at det ikkje kan vera hundrevis av menneske som har komme til samme konklusjon, men heller samfunnet som gir oss eit bildespråk me så brukar sjølve når me skapar kreative produkt. les meir på linkane over her, der er det litt info om sånt(å fokusera på éin kroppsdel i reklamefilmar osv.).

      (ps: ingen spørsmål er dumme her. og ein skal ikkje forminska ved å sei at dei er det.)

  • Ser på meg selv som feminist, men dette med bilder av passive kvinner er noe jeg ikke har tenkt så mye på før, så jeg takker for at du deler dette. Interessant lesning, selv om jeg tenker at alle bilder hvor kvinner dekker seg til/er passive kan da ikke være antifeministiske? Og hvorfor er sårbarhet alltid sett på som en svakhet, jeg mener det å kunne være/vise seg sårbar er en styrke?

    • hei, hedda! sjå svara mine og ho som heiter ida over her, der svarar me på mykje av det du spør om.

      sårbarhet er ikkje ein svakhet, men det å bli framstilt som sårbar fordi ein er kvinne er ofte eit maktgrep(ubevisst eller ikkje), og det seier noko om samfunnet me lever i.

  • Ja! Og enig! Men man kan vel vært feminist OG barbere seg? Handler det ikke om å la kvinner få uttrykke seg og utfolde seg uten at de hele tiden må forsvare og forklare valgene sine? Jeg synes det er flott med kvinner som sier “jeg barberer ikke leggene fordi jeg ikke vil.” Men er det ikke like greitå si “jeg barberer leggene fordi jeg vil. Ferdig med det.”? Jeg er redd for at feministene bare blir enda en stemme I hodet til jenter som forteller dem hvordan de skal leve og være og elske. Det trenger vi ikke. Jeg tror at jenter trenger rom. Færre regler og færre pekefingre. Og mere plass. Ja til feminister som omfavner alle jenter!

    • SÅKLART ein kan få vera feminist OG barbera seg, ingen peikefingrar herifrå. men: eg meinar ikkje leggane. eg meinar at mange kvinner føler at dei MÅ vera nylig intimbarberte for å kunna ha sex, og det gjelder kun for kvinner i samfunnet i dag: førebuingar før sex, og å begrensa seg og heller la vera(sjølv om ein egentlig har lyst) om dei førebuingane ikkje er i boks. eg seier ikkje at kvinner ikkje skal få barbera og voksa og nuppa og sminka alt dei vil, men det er få menn der ute som føler at dei må planlegga og liksom legga grunnarbeidet før ein kan ha det gøy! eg trur óg at jenter treng rom og færre peikefingrar. men den største peikefingeren er nok desverre den som seier at fasiten er GLATT og POLERT og NYDUSJA. og da er det vanskeleg å vita om ein gjer noko fordi ein har lyst.

      om du vil lesa meir om dette, anbefalar eg “how to be a woman” av caitlin moran, SUPERmorsom bok om feminisme der ho skriv eit heilt kapittel om dette. ho skriv at spesielt viktig er spørsmålet “are the men doing it?”. her er svaret nei.

    • svaret til Mariell er akkurat det jeg opplever: det er alt for mange kvinner som føler på det her: “men den største peikefingeren er nok desverre den som seier at fasiten er GLATT og POLERT og NYDUSJA. og da er det vanskeleg å vita om ein gjer noko fordi ein har lyst”

      det er bare tull, og det er viktig at flere forteller hverandre “hei hei, slapp av, ha det gøy, ikke tenk så masse”. der bekymrer de seg og stresser med at det kan være turnoff med litt hår, også er det egentlig bare trist og turnoff at de er anspent og tenker så masse på det.

  • Jeg er enig i utrolig mye av det du sier og jeg forstår hva du mener med at du vil vise frem bilder av kvinner som ser på leseren, men jeg synes også det er fint å se kvinner med friske kropper vise dem frem, uansett fasong, fordi de vil vise seg frem. Jeg har selv vært på randen til å utvikle alvorlige spiseforstyrrelser og er derfor utrolig stolt over at jeg i dag har en frisk kropp. I sånne settinger synes jeg det er fint å legge ut bilder av kropp, vise at du tar stolthet i hvordan du ser ut og at det ikke er noe du føler du må skjule. Så det er en hårfin balanse, i mange tilfeller er jeg helt menig med deg, men i andre tilfeller igjen synes jeg kropp er fint det også :)
    Ellers er Caitlin Moran en dame med mange artige meninger om feminisme, så henne vil jeg absolutt anbefale å google om du ikke har hørt om henne før :)

  • Kva med alt som har med bryllaup og born å gjere? Det har eg byrja å tenkje på.

    Eg vil gå opp kyrkjegulvet saman med min kjære når den tid kjem. Eg er glad i far min, for all del, men det var trass alt eg som fann sambuaren min og orga bryllaup. Det er vi som par som har bestemt oss for å gifte oss. Eg reknar med at eg må forsvare det ønskjet til fleire, fordi det er jo så koseleg at far og dotter går opp saman.

    Eg vil òg behalde namnet mitt, sidan eg er svært stolt av det. Det er òg eit sjeldant namn, og sjølvsagt eit namn eg identifiserer meg med. Det er vel nokså vanleg i våre dagar, men no er eg gravid og då kjem det nok til å bli diskusjon om kva barnet skal få til etternamn. Klart, mitt kan jo bli mellomnamn og min kjæres etternamn, men kvifor ikkje omvendt? Kvifor føler eg meg som ei sur kjerring som vil videreføre namnet mitt og behalde namnet mitt? Det er jo så koseleg når familien har samme namn.

    Ja. Det er koseleg, men kvifor er det alltid dama det går ut over? Og hugs, tradisjonar har sjeldan oppstått fordi det var KOSELEG. Far gir bort dotra og betaler bryllaupet fordi mannen skal bruke sine foreldres penger på utdanning. Dama flytta til mannens gard og tok gardsnamnet der i tillegg til sitt eige patronym, logisk, det blir jo som ei slags adresseendring. Men det blei ikkje gjort fordi det var KOSELEG at familien hadde same namn, og at far og dotter gjekk opp kyrkjegulvet!

    Eg lar meg kanskje provosere over dette litt meir enn ein bør, men eg synst det er viktig å stille spørsmål ved fastgrodde tradisjonar om KVIFOR dei er slik. Ofte er dei tufta på den gode, gamle oppfattelsen av at kvinnen er mannens eigedom, og det er tradisjonar vi, dagens unge kvinner, viderefører fordi vi synst det er koseleg.

    Ta gjerne eit bevisst val, alle kvinner! Det er ikkje feil å ta mannens namn, men ikkje ta det som noko ein sjølvsagt bør gjere. Det er ikkje feil å bli ført opp kyrkjegulvet av far sin, men tenk litt gjennom kvifor du ønskjer det, sånn utover at det er koseleg og tradisjon og andre svadagrunner.

    Det var dagens oppgulp. Takk for merksemda.

    • dette er SÅ viktig og noko eg óg har tenkt mykje på. det er ikkje aktuelt for meg what so ever å endra navnet mitt eller å bli fulgt ned mot alteret av pappa, men det er heller ikkje interessant for jostein(feminist-menn<3). for meg er det sjølvsagt å beholda mitt eige navn, sjølv om det er, som du seier, koseleg å ha det same navnet i ein familie. det kunne vore fint med bindestrek for borna, så vart det ingen hierarki i kven sitt navn som kom først sidan det er det same navnet?

      syns det er så viktig å sjå på kvifor me gjer ting som følest sjølvsagt for oss, anten det er å barbera leggane(som vart diskutert over her) eller å bli fulgt opp kyrkjegolvet, og ta gjennomtenkte valg i livet.

      ps: sjekk ut denne linken, veldig interessant.

      • Oh my! Som eg skulle sagt det sjølv, nesten ;) Takk for linken!

        Angåande bindestrek tenkjer eg at det berre utset problemet ein generasjon, for kva skjer når to bindestreksborn skal gifte seg? Skal dei dele opp namnet og sette det i hop på nytt? Men det er vel den mest nøytrale løysinga så langt.

        Min kjære foreslo at gutane vi får (hehe, if any) kan heite hans namn til slutt, og jentene mitt, men eg trur eg vil foreslå motsatt. Ein gut får jo oftere gjennomslag for både å behalde namnet og å få namnet til slutt enn ei jente, så det får bli mi snikvidereføring av etternamnet mitt :p Eg kjenner ein familie som gjorde det slik, var jo ikkje noko problem, anna enn at vi var litt usikre på kva for rekkjefølgje var riktig på dei forskjellige ungane.

        Men kva om vi berre får gutar? Eller berre jenter? Sukk, vanskelege greier dette :( Skulle vore ungmøy heile livet så hadde eg sluppe unna slike vaksenproblem…

        • ja, det er vanskeleg og det blir mange navn til slutt. jostein har jo to etternavn, og eg trur ikkje at me kjem til å gi våre born heile tre etternavn.

          kva med å ikkje basera på kjønn, men annakvar unge? :)

    • Veldig einig i det du skriv her! Eg voks opp i ein familie der foreldra mine, gifte, hadde kvart sitt etternamn og eg og bror min fekk mor sitt etternamn og far sitt som mellomnamn. Det har då aldri vore noko som helst problem – det er sjeldan nokon reagerar på at det er ein slik kombinasjon av etternamn i familien (og om dei gjer det, har dei vel berre godt av å bli påminna at det faktisk er ein muligheit). Dessutan: blant “vanlege” folk i Noreg har tradisjonen, om ein går litt tilbake i tid, faktisk vore at brureparet gjekk opp kyrkjegolvet saman! Det med at faren skal føra dotter si til alteret, er noko som har blitt vanleg her til lands i nyare tid.

      • Mm. Både foreldra mine og mormor og morfar gjekk opp saman. Det så absolutt ein tradisjon eg vil videreføre! Klart, ein snyt jo publikum for opplevinga det er å sjå at brudgommen blir kjempeglad når kyrkjedøra går opp og brura kjem inn, men det er da vitterleg brudeparets dag. Eg, som brur, vil jo uansett sjå den reaksjonen når eg kjem til kyrkja og møter han på kyrkjetrappa like før vielsen.

        Eg synst det var så flott at Mette-Marit og Haakon gjekk opp saman! Flotte førebilete er dei.

  • Må seie meg einig med deg. I fleire år barberte eg meg fordi det er det kvinner skal gjere, men eg fekk utslett og sår av det, og ein dag i sommar fann eg ut at eg ikkje gadd det meir. Det er framleis litt uvant å la barberhøvelen ligge og eg gruar meg litt til neste sommar med tanke på min ubarberte kropp og blikka den kanskje vil tiltrekke seg, men eg blir vel vant til det :)

  • Takk for et bra innlegg! Jeg merker hvor lite jeg reagerer på reklame og avbilding av jenter, og det skremmer meg at jeg har blitt såpass vant til det at det går meg hus forbi På den andre siden er jeg veldig bevisst på å ikke oppsøke slike medier i min egen fritid. Veldig glad for at du linker til kilder og legger frem meningene dine på en veldig “nøytral” og rolig måte. Håper du skriver mer om dette temaet! :)

  • Hei! Jeg har lest bloggen din i stillhet i mange år, og jeg ble så glad da jeg kom inn her i kveld! Jeg blir alltid i godt humør da, men i kveld var det ekstra fint :) Det er ikke lett å være uttalt feminist, ikke engang i Norge i 2013, derfor er det så deilig når andre også viser at de er det og snakker om det. Godt å kjenne på at vi er flere, siden det ofte kan føles veldig ensomt. Takk for at du er deg og takk for den fine bloggen!

  • tusen takk!!!! du satte virkelig ord på ting jeg selv går og føler på i dette innlegget, men som jeg liksom ikke helt har klart å definere. spesielt det med at man ikke skal hindre seg selv i å si ting selv om det gjerne av og til føles litt “drøyt” eller at man føler man snakker for høyt.. Jeg er også veldig enig i at man bør tenke over hva man komplimenterer hos hverandre. Du skriver så fantastisk inspirerende at jeg får lyst til å rope det til deg gjennom pc.skjermen min :) Takk for denne fine bloggen. Jeg er generelt dårlig til å kommentere så her kommer alt på en gang når jeg først er i gang. hehe. Jeg har bakt det økologiske gulrotbrødet ditt sikkert 10 ganger nå og det er det beste brødet i hele verden + det er perfekt å servere til venner og familie. Sinnsykt rotete kommentar fra meg dette her, men for å oppsummere kan jeg bare si TAKK. Å lese denne bloggen er kjekkere enn å lese magasiner til og med. <3

  • så enig! og ser virkelig opp til deg når det gjelder dette (og alt annet, for øvrig).. men jeg har en slags følelse av at jeg bli “fanget” mellom feminisme og moteverden. mote og fotografering er noe jeg virkelig interesserer meg for, og jeg blir så inspirert av bildeserier, som ofte inneholder ting du nevner ovenfor.. jeg kan sitte i flere timer og lete etter inspirerende editorials, men føler det på en måte kræsjer med måten jeg ikke vil at vi skal bli fremstilt på. er så lei av å unnskylde meg når jeg blir provosert. ønsker å jobbe med mote i fremtiden, men blir sliten av tanken på at mitt engasjement for en pelsfri moteindustri og måten kvinner blir fremstilt på skal komme i veien for dette, hvorfor kan ikke dette bare fungere? … vet egentlig ikke hvor jeg vil med dette.

  • En svær tommel opp! Jeg står også fast ved det at det er bra å se normaliserte kropper, men at det er for mye og at det bidrar til kroppsfokus uansett hva slags bilder som legges ut. Dessuten synes jeg det er idiotisk at det kun er kvinner, og at kvinner i tv-serier alltid må være tynne mens menn kan ha viktige roller selv om de er lite attraktive. Poenget er: takk for at du ikke viser oss så mye kropper, og takk for dette innlegget!

  • Du er definitivt ei av de jeg ser på som de viktigste feministene i Norge, særlig av de yngre. Og om du ikke skriver så mye eksplisitt om det, er det nettopp det du gjør, bloggen din, evnene dine og den du er som gjør at du er feminist i praksis og ikke minst et veldig sunt og godt feministisk forbilde for mange unge jenter. Så hurra for deg! :)

  • Du er så sjukt bra. Ved å lese bloggen din gjennom flere år og blogger til andre sterke feminister som du har linket til, har jeg blitt så utrolig mye mer bevisst på feminisme enn det jeg var før. Og det setter jeg pris på. Jeg elsker det når du skriver om dette, det er så viktig. Takk for at du sprer bevissthet!

  • Hi Mariell,
    thank you for your blog post! As girls, I feel it is important we speak our mind and fight for what we want to fight for, so a big “YEAY” to you today for doing so! Of course, sometimes that is quite hard and I do understand that you occasionally feel insecure about speaking about feminism (hope google translated that correctly), I do too, but I really think we shouldn’t. Anyone has the right to talk about it if they want to and as long as we keep doing it, I don’t think there is much we can do wrong.

  • Kan jeg bare få si at jeg elsker deg?

    Slike innlegg er så viktige. Og jeg synes det er så viktig at man beholder et feministisk perspektiv, enten man driver en fotodrevet blogg eller en foreldreblogg. Vi har alle ansvar for hva slags innhold vi sprer.

    Du er et strålende forbilde Mariell, og jeg er så glad for at stemmen din finnes!

    Stor klem fra
    Susanne

  • Så herlig at du skriver om dette…! Syns det var et vidunderlig innlegg. Det er så mange som tror at “feminist” og “hardbarket aktivist” nødvendigvis er det samme, men det går faktisk an å være en hverdagsfeminist, gjøre små ting med livet sitt, danne seg meninger og ta samfunnsholdninger litt i nakkeskinnet. Og selv det blir ofte uglesett. Ellen Page sa det så fint: “how could it be any more obvious that we’re living in a patriarchal world when feminism is a bad word…?”
    Kan anbefale hjemmesiden til Melissa A. Fabello: http://melissafabello.com/ Hun legger ut artikler og videoer om disse tingene og skriver mye om å være oppmerksom på hva media gjør feil.

  • SÅ bra du tar opp dette! Det gjør meg kjempeglad å lese. Takk for at du er modig. Vi trenger å snakke mer om dette, og være bevisste.
    Jeg på min side har i det siste begynt å ta Bechdel-testen når jeg ser på noe: for å bestå testen må filmen 1. Ha mer enn én navngitt kvinne skal medvirke. 2 Kvinnene skal ha minst én samtale. 3. Samtalen skal i minst ett tilfelle handle om noe annet enn menn. Altfor ofte passerer ikke det jeg ser på testen.

  • Hei Mariell! I lys av dette innlegget og temaet hvordan kvinner fremstilles i media er jeg veldig nysgjerrig på hva du synes om Lana Del Rey. Veldig fint at du fokuserer på det du gjør på bloggen din!

      • Hm, jeg er kanskje mest interessert i hvordan andre ser på en veldig profilert person som både prøver å være klassisk og sterk, samt et produkt av hele Lolita- og daddys girl-konseptet. Selv liker jeg Lana Del Rey godt – både musikken og måten hun markedsfører seg selv, selv om hun ofte kan være et eksempel på female death in advertising. Takk for at du tok deg tid til å svare!

        • eg veit desverre ikkje nok til å gi deg eit gjennomtenkt svar, men som det virkar på meg så virkar ho veldig i kontroll over sin eigen karriere, og det likar ein jo!

  • Hei! Jeg ville bare si tusen takk for kjempeviktig og interessant innlegg! Dette er noe jeg kan snakke innmari mye om selv, og jeg tror jeg har feministbrillene på konstant… Det jeg synes er synd er at begrepet feminist/feminisme – av mange – assosieres med kvinner/(menn) som forakter menn!! Sånn er det jo ikke! Men det er en av grunnene til at jeg heller bruker ordet likestilling, men det er jo også litt synd at jeg gjør det, for det er jo tross alt feminisme det er snakk om. Hmm.. Vi må bare huske på at i vår generasjon her i Norden så er det like mye oss selv (jenter altså) som holder på gamle, ugunstige mønstre og tanker, som bidrar til å holde på vår egen underdanighet – som at vi blir undertrykket av gutter/menn. Feks med utsagn som “Men jeg barberer meg for min egen del”! Bullshit. En barberer seg fordi det forventa, og fordi man vil skille seg minst mulig ut. Dette ble også en litt rotete kommentar, men kanskje jeg fikk formidlet noe? Uansett, takk for innlegg! (og linker, jeg skal sjekke ut!)

  • Jeg vil bare si takk, fordi det du skriver er så himla, himla viktig, og går i glemmeboken hos de fleste. Jeg håper du vil fortsette å dele disse meningene, for det er så flott å lese slikt. Personlig lærer jeg mer av det, og det finnes jo et håp om at andre blir klar over slikt når de leser det og. Dessuten får du jo frem at det faktisk er mulig å være feminist – og å utføre handlinger med tanke på hvordan det vil påvirke et kvinnesyn osv. Jeg er så lei av at alle beskriver feminister som “de hardbakka idiotene som kun er imot stripping og skjønnhet!”. Vi er jo faktisk ikke det! En feminist er enkelt og greit en som ønsker likestilling mellom kjønnene, og man kan være feminist selv om man går i kjoler og barberer leggene, så lenge man gjør det for sin egen del, og ikke alle andres del!

    Uansett, takk! Du er utrolig stor inspirasjonskilde <3

  • det med “feminisme” (jeg skriver det i gåseøyne fordi det fortsatt er et unaturlig ord for meg, ikke ment som noe negativt) ble problematisk for meg da jeg gikk ut av videregående og flyttet hjemmefra. Ikke fordi folk var ekle eller noe, men fordi det i løpet av barndommen min omtrent ikke en eneste gang ble nevnt at jeg som jente ikke kunne gjøre det eller det. Ingen kommenterte at jeg lekte med hvem jeg ville og de typene leker jeg ville. Jenter og gutter var, og er, i mine øyne en type mennesker i to ulike innpakninger.
    Det som er problemet, er at folk nå begynner å påstå at jeg er feminist, og jeg faktisk har måttet tenke over det. Jeg er vel det, men jeg kaller det ikke feminisme, jeg kaller det “sunn fornuft”. Selvfølgelig skal man ikke behandles annerledes fordi man har innovertiss, det er vel noe alle skjønner? Men så viser det seg at det er svært mange som ikke skjønner det, og jeg blir både forvirret og svært frustrert. Føles nesten som om jeg liksom skal være et særtilfelle…

  • Dette er så bra! DU er så bra!
    Tusen takk for at du skriver en blogg som er så vakker og så klok samtidig, og tusen takk for at du tar opp tema som kanskje er litt skumle, men også så veldig viktige.

  • Hei!

    Først en dose skryt: Du er utrolig kreativ, initiativrik og smart. Jeg føler jeg kan si det etter å ha lest bloggen din i typ år og dag. Heia Mariell! Jeg setter veldig pris på dine innlegg som omhandler litt tyngre temaer enn kafé og blomster. Du har interessante betraktninger å komme med, og de trengs! Mer av dette, kjør på!

    For meg kan feminisme lett oppsummeres slik: Gi litt mer faen til både dine egne og samdunnets forventninger. Senk skuldrene.

    Jeg har virkelig ikke mye å utsette på innlegget ditt, og det jeg skal til å si nå er virkelig ikke ment som noen kritikk. Det er mer en mild oppfordring som du kan velge å se bort i fra, det er tross alt ditt liv og din blogg! Du sier at du ikke vil ha kroppsfokus på bloggen, det er tipp topp. Jeg forstår hvor du kommer fra. Men du poster jo gjerne bilder av venners kropp, eller kropper som er på bilder du finner rundt om kring på nettet, og spørsmålet mitt blir da: Hvorfor kan du ikke poste bilder av din egen kropp? Ikke sånn her-er-jeg-outfit-greier, men om det skulle forekomme et bilde av deg i en eller annen situasjon, som også viser kroppen din, hvorfor skal du ikke kunne vise den? Du er flott! Du har ingen grunn til å skjule deg, INGEN har det. Det hadde vært så utrolig forfriskende om du ga blanke f i litt større grad, og bidro til å normalisere noe annet enn str. 34.

    Then again, jeg vil ikke pushe noen ut av sin komfortsone. Du er tøffere enn de fleste av oss, men man kan ikke forvente at du skal ta alle kampene. Det blir vel en mer generell oppfordring til alle: Ikke vær flau. Kroppen din er som den er – sunnhet måles ikke bare i kg, men også i livsglede!

    • hei, ingjerd! takk for kommentaren. sånn tenkjer eg: for meg er det aller viktigaste at eg eig min eigen kropp, at den kun er min. det er nytt og forfriskande å kjenna på det, om ein tenkjer på det er jo kroppen det einaste ein verkeleg eig frå ein blir født til ein dør, og eg elskar det. eg elskar kropp, å snakka om kropp og å kjenna korleis kroppen funkar. berre ikkje her. for så himla mange er internett(og media generelt) eit oppkok av kroppspress i alle moglege former, og det er sjølvsagt at jo nærare ein kjem på enkeltmennesket som kanal, jo enklare er det å bli dratt inn i eit sug av kroppspress(tenkjer spesielt på bloggarar her, treningsbloggar og kostholdsbloggar – etter mi meining mykje farligare enn magasina i desse dagar).

      eg vil at denne bloggen skal vera ein fristad frå alt det der, derfor velger eg å fjerna meg ifrå det. og eg har aldri sagt at eg skjuler meg, heller ei at eg har nokon grunn til å gjera det. der er det du som legg ord og tankar i munnen på meg og det likar eg ikkje.

  • Ja takk til sånne innlegg. Dette kommentarfeltet var en oase i forhold til mange andre kommentarfelt der alle skal spre hat eller krangle med hverandre. Innlegget inspirerer, får folk til å reflektere og dermed vokser på det personlige planet. Selvfølgelig trenger man ikke sluke påstandene i innlegget rått, det er ikke meningen heller. Poenget er at man må bestemme selv over egen kropp og hverdag, ha med seg god porsjon kritisk refleksjon og samtidig være obs på mønstre som er dannet av en patriarkisk kultur.

    Jeg har aldri barbert leggene mine. Jeg “prøver” å overbevise meg selv om at det er 100 % greit, men jeg er selvbevisst på at noen skal legge merke til det fordi det er uvanlig. Jeg barberer meg alltid under armhulene fordi jeg synes det lukter ganske stramt, bare det kommer få millimetere med hår ut. Begge typene av fjerning av hår er skapt fordi kvinner skal være delikate. Poenget blir at det er viktig en er bevisst det valget en tar i forhold til disse tingene, at det faktisk er en selv som velger. Jeg velger å stå i mot benbarberingspresset, men velger frivillig armhulebarberingen selv om den er en virkning av mannsdominans. Jeg håper det kommer en dag der både armhulehår, legghår og alt slags annet kroppshår man måtte ønske å la vokse er helt akseptert. I mellomtiden får jenter fortsette å kjempe for de valgene man tar.

  • Synne Røyneland, eit utruleg inspirerande og kreativt menneske eg kjente, vert tapt 22 juli 2011 på Utøya. Nokre månader før ho blei borte skreiv ho eit utruleg inspirerande innlegg om kropp og sjølvbilete som eg synest er veldig viktig for mange å lese http://www.pagetwohundred.blogspot.no/2011/02/et-innlegg-om-kropp-og-selvbilde.html
    Dette har hjelpt meg ut av det som har vore den verste tida i mitt liv og lært meg at hoftene mine er vakre, at magen min er god og at armane mine er sterke og gjer utruleg mykje vakkert.