the reason birds can fly and we can’t is simply because they have perfect faith, for to have faith is to have wings.

Untitled

dette året har eg flydd ein heil del, og hatt ein heil del flyskrekk. faktisk har eg transportskrekk, etter eg og jostein var i ei bussulykke på vidaregåande, men fly er aller verst. og det har sjølvsagt vore vanskeleg å vera så mykje ute på reise(og framleis har eg mange, mange flyturar framfor meg i haust), men eg bestemte meg for å prøva å vera konstruktiv, å lesa og læra mest mogleg, og mykje eg har lest har hjulpe meg. alle som har flyskrekk er redd for forskjellige ting. for meg er take-off og landing null problem, og om eg klarar å sovna før flyet tek av går det som regel bra. men, eg har samla på meg nokre tips og punkt som kanskje kan hjelpa:

1. å tenka på at flymaskiner er laga for å fly, at pilotane syns det er gøy å fly og at pilotane er testa grundig, oftast kvar sjette månad.

2. mat/inntak. sidan psyken er skjør, prøver eg å holda kroppen pepp før flyturen ved å: passa på at eg har drukke nok vatn. ikkje eta meir enn litt av: kvitt brød, koffein, sukker, kolsyre, salt. passa på å eta nok, og å ha med noko på flyet som eg kan eta eller drikka.

3. å tenka på at turbulens ikkje er farlig, berre ubehagelig, og at det er ingen som syns det er noko kult. at turbulens er litt som små hol i vegen når ein køyrer bil: ein merkar dei, men dei er ikkje farlige.

4. å prøva å slappa av i kroppen, med eitt unntak: når eg kjenner redselen kitla i ryggen og i nakken, hjelper det veldig å spenna andre musklar, spesielt i lår og bakenden. det er ein teknikk eg har lest om ein plass som eg ikkje hugsar kor, og hjelper alltid.

5. det kan hjelpa å sitta langt fram i flyet. for meg handlar flyskrekken mest om kontroll, så eg likar å sitta ved vinga og alltid ved vindauget for da kan eg sjå, og kobla lydar med kva som faktisk skjer med vinga. men for dei fleste vil det hjelpa å sitta langt fram der det er mindre støy frå motorar og risting.

6. å konsa på å dra pusten heilt ned. når ein er nervøs pustar ein ofte oppe i skuldrene, og det gjer ein berre meir stressa og nervøs.

7. å bryta opp flyturen i halvtimar. til dømes: halvtime bok, så halvtime magasin, eit kvarter med ein muffins, så ein halvtime søvn. ved å bryta opp går tiden fortare, og det hjelper alltid å ha ein plan og å gjera noko.

8. å tenka på korleis det følest å landa mjukt, og på kva ein skal gjera etter flyturen; folk ein skal møta, korleis lufta er der ein kjem fram, kva ein skal eta.

kva pleier de å gjera for at ei flyreise skal gå glattast mogleg?

 

*translation:
this year i’ve travelled a lot, and been afraid alot too. i’m afraid of transportation in general, after j and i were in a bus accident some years ago, but flying is the worst. it’s been difficult flying so much(and i still have a lot of flying to do this year), but i decided to try and be constructive, to read and learn as much as i could, and a lot of what i have read has helped me. everyone who is afraid of flying is afraid of something else than the next person. for me, take-off and landing is no problem, and if i can fall asleep before the plane takes off, i’ll be fine. but, i’ve gathered some tips and points that might help:

1. thinking about the fact that airplanes are made to fly, that the pilots enjoy flying and that they are tested thoroughly every six months.

2. food. since the head is fragile, i try to keep the rest of my body fresh and ready by: drinking enough water. not eating much of: white bread, caffeine, sugar, bubbles, salt. eating enough, and bring something on the plane to eat or drink.

3. thinking about the fact that turbulence isn’t dangerous, just uncomfortable, and noone thinks it’s cool. i try and think that turbulence are like holes in the road, you can feel them but they are not dangerous.

4. trying to relax, except for one thing: when i feel my worry tingle me in the neck and the back, it really helps to tighten the muscles in the thighs and behind. i’ve read about this somewhere, but i can’t remember where, but it really helps.

5. it can help to sit in the front of the plane. for me, being afraid is a lot about control, so i like to sit by the wing and always by the window so i can see, and connect sounds to things happening with the wing. for most people, it will help sitting in front where the noise and shaking is less noticeable.

6. concentrating on breathing with all of the chest. when we’re scared, we tend to breathe with our shoulders and forget to use our lungs properly, which just exacerbates the anxiety.

7. breaking up the plane ride into half hour slots. half hour reading a book, then a magazine, fifteen minute muffin, half hour sleep. by breaking it up like that, time passes quicker, it always helps to have a plan and to actually do stuff.

8. thinking about how it feels to land softly, and your plans for after the plane lands; people to meet, what the air is like, what to eat.

what do you do to make a plane ride go smoothly?

Skriv en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

  • Men faktisk så skal det være aller tryggest å sitte bakerst i flyet dersom noe skulle skje, men forstår at man føler mer kontroll når man sitter nærme cockpiten.

    • som sagt: for alle som er flyredde er det forskjellige ting som gjer at ein er redd. for nokon er det viktigast å uansett føla seg tryggast i tilfelle noko skjer, for andre er det best å sitta fremst og ha minst mogleg lyd og påminningar om kvifor ein er redd. statistisk sett er det jo den tryggaste måten å reisa på som finst, så eg veit ikkje kor mykje rasjonalitet spelar inn. :)

  • Jeg grøsser ved tanken på å fly, noen ganger er så ille at å se et fly på himmelen kan være nok.
    Min flyskrekk er merkelig, jeg hater hvert sekund av det, men kan gjennomføre det om gulroten er stor nok i hver ende.
    Mine beste tips er når man har råd til det, velge direktefly. Jeg liker at når jeg først er kommet opp i lufta skal vi være her til vi skal ned igjen og da er turen over.
    Jeg må alltid klappe flyet på siden av inngangspartiet, det er mitt lille ritual.
    Og så pleier jeg å velge sete helt bakerst, rett ved der flyvertinna sitter.Jeg har hatt fine samtaler der og følt at skrekken min har blitt møtt med respekt og omsorg.
    Det er lov å være redd i slike sammenhenger og jeg sender en liten oppfordring til dere som IKKE er redde og skal reise med noen som er redde; ikke begynn å legg ut i det vide og breie om at det er farligere å kjøre bil etc.
    For noen som er redd betyr det nada.

  • takk for denne! jeg slet veldig med å fly da jeg var 20. Nå funker det helt fint! Jeg sitter alltid helt bakerst med gangen og kjenner ett hvordan rumpa føles i setet når det er turbulens – det føles jo som om man faller langt ned, men baken føles som om setet er helt i ro!

  • proever aa overbevise meg selv om at jeg ikke er redd og at det trygt aa fly. ser og tenker paa de i uniform som faktisk har valgt dette som jobb og liker det. proever aa hoere paa musikk og lese litt magasin, tvinger meg selv til aa utsette aa se paa klokken. det beste er naar flyvertene gaar frem og tilbake med matvognen og man faar en kopp te, da svinner klumpen i magen litt hen. men naar flyduren endres blir jeg med en gang paa vakt og paa et eller annet tidspunkt er jeg som regel overbevist om at denne gangen gaar det galt. jaja, tenker jeg da, hadde jo alltid visst det. men naar landingsfasen begynner og ting begynner og skje blir jeg rolig. og naar flyet kjoerer rundt paa rullebanen og jeg vet jeg snart skal moete den fineste personen i verden, blir jeg litt smaairritert paa meg selv at jeg har brukt saa mye energi paa aa vaer redd hele flyturen naar jeg heller kunne kost meg og slappet av.

  • Har lest et sted (vet ikke hvor sant det er, men er litt betryggende likevel) at det er større sjangs for å blir drept av et eslel enn å dø i en flyulykke. Tenker alltid på det når jeg skal ut å reise. Liker å sitte bak vingene, har hørt at det er tryggest. Og, er best å sitte med vinduet. Hatet å fly før, nå er det ikke så skummelt lengre. Men er forsatt ikke veldig fan av turbulens.

  • Jeg har boken “Det er ikke farlig å fly” og den tar jeg med meg på flyturer. Det hjelper veldig. Tenk på at kunnskap er makt og denne boka er veldig fin og forklarende i forhold til hva som foregår i cocpit, flyets sammensetning og hva som skjer videre + en del psykologi i forhold til angst etc.
    Anbefales virkelig!
    Jeg har også funnet ut at det å løse kryssord er veldig fint! Hjernetrim og konsentrasjon om noe annet enn å kjenne på angsten hele tiden.
    På lengre flyturer så har jeg hatt med meg en del podcaster å høre på + musikk som har gjort meg roligere og er behagelig å høre på. For eks Melody Gardot er jeg veldig glad i :)

    Happy flying, ja ja – så happy som det går an da :)

  • Tusen takk for at du skreiv dette! Trur det var lagnaden, då eg snart skal ut og fly og gruar meg noko hinsides.
    Tanken med hol i vegen når ein køyrer bil, samt esel-kommentaren over her, var ganske så revolusjonerande for min del!

  • Har du sett på http://www.flightradar24.com/ ? Jeg synes det er så utrolig beroligende og fascinerende å bare se på hvor mange fly som er på vei et eller annet sted hele tiden. Og litt skremmende kanskje, miljømessig, men det hjelper på flyskrekken i alle fall.

  • Ah thank you for the tips, some are very helpful! This Saturday I will go to Finland by plane, so I hope this time I won’t end up squeezing the arm of my neighbour because I’m scared haha. :)

  • Hei. Jeg har selv hatt en periode på noen år hvor jeg var plaget av voldsom flyskrekk. Jeg forsøkte da Tankefeltterapi eller Eye Movement Desensitization og Reprocessing (EMDR) for å bli bedre. Det hjalp en god del. Etter at jeg fikk barn er jeg kurert for skrekken. Har ikke tid til å være redd for å styrte når man har med små barn på fly :-)

  • Jeg elsker å fly. Jeg forstår likevel at mange synes det føles unaturlig, og at noen deler av turen kan virke skremmende. Jeg føles meg likevel fopliktet til å opplyse om følgende, ettersom du er ganske bestemt i punkt 3: Jeg er en sånn en som smiler stort og hviner frydelfullt når turbulensen får magen til å slå kollbøtte. Vi finnes, hihi. Unntaket som bekrefter regelen, kanskje!

  • Så fint skrevet. Jeg har alltid flydd, hver sommer siden jeg var 2 år har jeg flydd sammen med mamma, pappa, søster og fem andre reisevenner. Det har alltid vært null problem, og jeg har som regel snakket, lest eller sunget hele veien. Plutselig et år da jeg var rundt 17 år gikk det ikke så fint lengre. Tårene rant, og da flyet begynte å kjøre ut på rullebanen hadde jeg bare lyst å rope høyt at jeg ville ut igjen! Krokodilletårene var på plass, jeg satt og nistirret ut på trær, busker og blomster som vi suste forbi, før flyet lettet. Jeg har aldri hatt det slik før, men gøy var det ikke. Jeg ble så sliten og utmattet av det at jeg sovnet etter en halvtime.. Senere på året tok jeg kurs i Oslo, noe som førte til flere flyturer, denne gang alene. For meg hjalp dette. Å måtte sitte seg på det flyet ofte, iløpet av veldig kort tid. Alene med musikken, boken, avisen, magasinet eller bare mine egne tanker..

    Fremdeles liker jeg best å sitte ved vinduet, samme som deg, for å ha kontrollen. Selv om jeg egentlig ikke har noe kontroll i det hele tatt.. Det har også hjulpet å tenke, enda hvor fælt det høres ut, at om vi faller ned går det enten bra eller så dør vi og kjenner ikke noe alikevel. Nei guri! Først n ser jeg hvor forferdelig det høres ut å mene noe sånt, men det er nå en gang en hjelpende tanke! :)

    Syns det e flott at du flyr, selv om du ikke liker det! Det burde alle gjøre <3

  • Jeg er ikke redd for å fly, men heller ikke spesielt glad i lange flyturer (som det for tida er mange av i året pga jobb). Triks jeg har lært er:
    – alltid ha med vann! Lufta på flyet er fryktelig tørr.
    – Spis før du går på flyet, og ha med noe mat/snacks til turen underveis. Flymat er sjelden det jeg har lyst på, og mellom jetlag og tidssoner er det slett ikke sikkert du er sulten når de serverer mat uansett.
    – Pute, øyemaske, ørepropper, og stort skjerf/jakke/teppe. Så du kan krølle deg sammen om du er trøtt og har lyst til å sove.
    – Kleenex, saltvanns-nesespray og smertestillende. Jeg blir nesten alltid syk på et eller annet tidspunkt når jeg reiser. Ingenting suger mer enn tett nese og bihuler når du sitter klemt i et flysete i sju-åtte timer. Se også punkt en.
    – Distraksjoner! Bok, nettbrett med en TV-serie eller flere filmer lasta ned, kryssord, sudoku, whatever works for you. Og gode høretelefoner. Kommer ikke bort ifra at å fly er, i bunn og grunn, fryktelig kjedelig.

  • Bra med tips. Jeg er ikke akkurat redd for å fly, men spesielt begeistret for det er jeg ikke. Turbulens er det som er verst for meg, og når det står på bruker jeg å gjenta inni hodet mitt “Det er større sannsynlighet for å vinne førstepremien i lotto enn å dø i en flystyrt”, hjelper litt hvertfall :P

  • når det kommer til turbulens prøver jeg å tenke at det er noe helt logisk man må gjennom før man lander. også tenker jeg at man må nå et visst antall “bumper” med turbulens før man lander, si 40 stk hvis det er en vindfull dag, også teller jeg de. alle må telles, og ved å gjøre det til noe håndfast og rasjonelt klarer jeg å la vær å freake helt ut.

  • Fint innlegg! Jeg vil legge til noe i punkt 1, nemlig om dem som jobber med å vedlikeholde flyet, siden jeg har fagbrev som flyelektromekaniker: rutinene og prosedyrene rundt sjekk av alt arbeid som utføres er svært grundig, akkurat som pilotene kurses og testes jevnlig, gjør teknikerne det samme. Dette er folk som virkelig legger hele sin prestisje i å få dere trygt opp i lufta og like trygt frem til destinasjonen :-)