winners don’t come easy.

noko av det viktigaste eg har lova meg sjølv dei siste åra er å vera mindre ydmyk. som ung kvinne, og ikkje minst som norsk, er eg lært opp til å vera takknemlig for alt eg har, for gode karakterar og fine klede og ferieturar. ordet “heldig” er eit av dei mest feilbrukte orda som finst, syns eg. eg er ikkje heldig som får jobba med det eg jobbar med eller som får bu i london. eg har jobba så sjukt hardt for å komma hit, og jobbar så sjukt hardt for å betala husleiga i denne veldig dyre byen, fordi det er sånn eg har valgt å leva. ein kan godt få vera takknemlig for gode gener, for været, for heilt usannsynlige ting som skjer som gjer livet betre. eg er heldig for at eg møtte jostein så ung og for at me har kunna voksa opp ilag, for at eg er norsk med alle fordelar det har, for at eg har svigerforeldre som har kunna hjelpt oss økonomisk, for at eg har alle fingrar og tær og er frisk. eg er heldig som har hatt fine lærarar som har gitt meg lyst til å skriva. det er eg så ufattelig takknemlig for. men gode karakterar, pengar i banken, fine reiser, er sånt som folk flest jobbar skikkelig for. eg syns me skal vera litt mindre ydmyke og heller sei til oss sjølve kor sjukt bra me er. for at me tjenar pengar, for at me jobbar hardt, for at me prøver vårt aller beste. for at me står opp og kler på oss og lagar middag og syklar fort.

det er beintøft, men det blir lettare og lettare etter kvart. eg er ikkje heilt der enda, men eg er på veg, og sjølv om eg har slutta å unnskylda meg til kundar, og begynt å sei ifrå om at eg ikkje er “heldig” men bra, så har eg framleis dagar der eg tenkjer at det er for mykje pengar, at eg ikkje er verdt det. men eg er det, og snart skal eg slutta å føla det sånn. eg syns me skal unnskylda oss mindre, og aldri tvila på kor mykje me er verdt. og til alle frilansjenter: neste gong du skal svara på ein mail og sei kor mykje pengar du skal ha, ikkje unnskyld deg. sett eit punktum. sei “eksl. mva” og send før du rekk å tenka deg om. også kan du spela denne(↓) spelelista og dansa som ein tulling på soveromsgolvet som óg tilfeldigvis er ditt kontor.

who run the world? girls!

 

translation:
one of the most important things i’ve promised myself in the past few years is being less humble. as a young woman, and being norwegian, i’m taught to be grateful for everything. good grades, nice clothes and vacations. i think the word “lucky” is one of the most misused words. i’m not lucky that i get to work with what i do or that i live in london. i’ve worked so hard to be where i am, and i work so hard to pay rent in this very expensive city. that’s how i’ve made my choices. you can be grateful for good genes, the weather, completely random things that make life better. i’m lucky i met jostein so young and growing up together, being norwegian and all the advantages that holds, that my in-laws have been able to help us financially, that i have all my fingers and toes and that i’m healthy. i’m lucky that i had amazing teachers who had made me want to write. for that i am so, so grateful. but good grades, money in the bank, travels, that’s something that most people work hard for. i think we should be a little less humble and rather say to ourselves how awesome we are. for making money, for working hard, for doing our very best. for getting out of bed, getting dressed, making dinner and riding a bicycle really really fast.

it’s really hard, but it gets easier. i’m not quite there yet, but i’m going there. and even though i’ve stopped apologizing to clients and begun telling people i’m not lucky just kick-ass, i still have days when i think it’s too much money, i’m not worth all that money. but i am, and soon i’m going to stop feeling like that. i think we should make less exuses and never doubt our worth. and to all you freelance girls: the next time you’re replying to an email telling someone how much money you want, don’t exuse it. no matter how much, say “not including taxes” and send before you have the time to think. and then play this playlist and dance like silly on your bedroom floor that also happens to be your office.

who run the world? girls!

(if you don’t have spotify, here‘s an image of the playlist)

Skriv en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

  • Så utrolig sant. Vart sjølv kalt overlegen fordi eg var stolt over x-antall seksere på vitnemålet, men det skal eg drite i. Me er bra!

  • So damn true! I love your writing and you just wrote what happens in my life right now. Being a freelancer opens so many doors but it’s so hard dealing with money and asses the worth of your work!

    Best,
    Amelie

  • å, nå ble jeg så glad! fikk akkurat vitnemålet mitt med kjempegode karakterer, og dette innlegget fikk meg til å være stolt, og klappe meg selv på skulderen. jeg har jobbet hardt, og jeg er flink!

  • Jeg er helt enig… Blir så lei når folk sier at jeg er heldig som har kommet inn på tekstlinja på Westerdals. Da sier jeg klart i fra om at jeg er ikke heldig, men jeg er god nok, og har jobbet hardt for det. Det handler ikke om flaks, det handler om talent! Jeg ofret alt for å flytte til Oslo og leve ut drømmen. Heldig er når man vinner på flaxlodd. Det er vanskelig å leve av kreative yrker, og det krever blodslit og litt arroganse. Men når jeg setter på yrkesarrogansen min er det enklere å ta meg betalt, og å få respekt. Unge kvinner (og kanskje særlig oss fra litt mindre steder) er veldig snille og greie, og det kan fort komme tilbake og bite oss i ræva en dag!

  • A great motivational post as always! I think as women we play down our strengths far too much because it usually turns off others (men especially) but we are worth it, and shouldn’t have to. I have listened to quite a few of those songs on your playlist (beyonce) and blasted it with some feelings of pride hehe x

  • Supert innlegg! Jeg bor selv i England, og får hele tiden høre hvor heldig jeg er som får muligheten til det, og som kan studere media der. Som oftest vet jeg ikke hva jeg skal svare, for ingen har gitt meg den muligheten som en gave. Det er et resultat av jobbing hver sommer i flere år og lån til ørene som har fått meg dit!
    Jeg ble glad over dette innlegget, det minnet meg på at jeg har F-med fortjent å bo der, for jeg har jobbet ræva av meg for å komme dit :)

  • Hej Mariell! I’ve been reading your blog for a short time now & I love it to bits. Thanks for the colourful images, the kind words and, always, the inspiration.
    I have a question to you (or maybe your readers, if they know): If you don’t mind me asking, how do you make a living? So far, I’ve understood that you’re writing a book and sometimes take photos at weddings. Are you able to live off that? If so (and even if not so): Congratulations to you (and also your boyfriend). You both are inspiring to me in many ways, even if I don’t know you. <3

    • thank you, teresa! well, i don’t like getting into the details of my financials with people who i don’t know(i imagine i’m not alone in this), but in general i do a lot of different things like web design, graphic design, writing, wedding photography and creating and photographing recipes. my boyfriend is a composer, and he does different things as well, like translation work and writing.

      • Of course you don’t tell every Mary & every Peter about you finances, so thanks for the answer, Mariell! :) I think it’s tremendously cool that you claim your success to be well- and hard-earned. Keep it up! I’m rooting for you. Bisous from Vienna in Austria <3

  • Du ER heldig. Du er heldig som er født og oppvokst i et samfunn som gir deg muligheten til å ta sjanser og følge hjertet. Fordi du ikke risikerer det samme som en født i en helt annen del av verden, som tar den samme sjansen og har det samme talentet. Det er ikke snakk om enten talent, eller hell, men om kombinasjonen av de to. Det er derfor du er der du er i dag. Å bare fokusere på talentet som årsak til at du er der er dypt nyliberalistisk, og det tror jeg ikke du er gitt:)

    • det sa eg jo? eg er heldig som er norsk med alle fordelar det har. men ingen, uansett kvar dei kjem fra og kva dei risikerar, “endar berre opp” i ein livssituasjon. ein jobbar for å komma seg dit, nokon mykje meir enn andre, og eg syns uansett det er viktig å anerkjenna det arbeidet, spesielt når me som jenter i norge blir opplært til at “me ER heldige”.

      • er enig i det kia skriver om at det er en kombinasjon av talent og hell som gjør at vi ender opp der vi gjør. f. eks ville ikke en jente i et svært fattig slumstrøk i Afrika greid å oppfylle en drøm om å bo i London, uansett hvor mye talent hun sitter inne med og uansett hvor mye hun jobber for det. derimot vil en jente i “den rike verden” klare mye bedre å jobbe seg fram til drømmen om å bo i London fordi hun er heldig som lever i et samfunn som gjør det mulig med b. la studielån, mye jobbing osv. Selv om jentas talent er en stor drivkraft i å komme seg til London, er også hennes heldig livssituasjon det:)

        • for det første syns eg at det er eit ganske nedlatande utgangspunkt du har, at nokon frå eit “fattig slumstrøk i afrika” ikkje klarar det uansett. men det er ikkje poenget.

          det er jo akkurat dette eg meinar når eg i innlegget skriv at som norsk blir ein konstant påminna av ydmykpolitiet om kor godt ein har det, som om eit heldig utgangspunkt gjer til at fantastiske ting berre skjer. fordi ein er norsk. eg kjem ikkje til å synast at eg er mindre awesome fordi det er vanskeligare for nokon frå ein annan bakgrunn å få det som eg har det. eg er mitt eige utgangspunkt, og eg skjønnar ikkje kvifor nokon andre sin kamp skal gjera mitt arbeid noko mindre?

          eg er såklart heldig som er norsk og alt det bærer med seg. det har eg aldri sagt noko imot. eg har hatt ein ålreit oppvekst med ålreit med pengar. dei kjem nok ikkje til å laga ein film om min dramatiske reise mot eit bra liv. men mitt liv er mitt liv, isolert, og innanfor det livet så har eg jobba vanvittig hardt, skapt mulighetar for meg sjølv, valgt vekk utdanning mot eit ganske usikkert frilansliv, sendt søknadar, gjort ting på min eigen måte og gjort det rimelig bra. det er ganske kick-ass, spør du meg.

  • This is so good to read right now! I just quit a job that really frustrated me. Now I’m starting to do some freelance work and trying to open a small screenprint workshop. I still fill anxious about money and wonder if this is ´the right thing to do’. Reading posts like this gets me motivated to work harder and keep getting better. Thanks :)

  • det handler om å ha jobba seg fram, knallhard jobbing sammen med det å være heldig! vi har jo de beste forutsetninger for å klare de målene vi setter oss, men likevel er det så få som virkelig gjør det de elsker. og det står det respekt av, virkelig! og det er så utrolig viktig å si at en er bra! det er noe av det viktigste i hele verden!

  • Åh, Mariell! Dette var eit heilt fantastisk blogginnlegg. Sjølv flyttar eg snart frå vesle Sogn og Fjordane til store Australia… Heilt på andre sida av jordkloden – tenk det! Og om berre ti dagar! Ikkje noko “pappa betalar” her nei, så har vore nøydt til å jobbe ein god del utanom studiet for å få råd – sjølv om eg også får pengar frå Lånekassen. Det har også vore mykje meir arbeid enn det ein skulle trudd, med alt mogleg papirarbeid og styr for å kome i mål med alt før avreise. No følar eg endeleg at eg har kontroll og gler meg til eg set meg på flyet, klar for mi livs reise! Eg er stolt av meg sjølv som gjer dette, om eg kan få seie så. Dette var i alle fall eit passandes innlegg å kommentere det på! Det er sant at me i Noreg har utrulege moglegheiter, men ein lyt faktisk også benytte seg av moglegheitene og gjere noko for å kome nokon veg (slik du skreiv). No har eg ikkje lese bloggen din på lenge, så det var godt å stikke innom for å lese nokre oppmuntrandes ord og kvile auga på dei vakre fotografia dine. Du er unik, Mariell :-)

    • om ein er momsregistrert som sjølvstendig næringsdrivande er det sjølvsagt reglar for mva som med alle andre ting. og om ein jobbar fulltid som frilans er det forhåpentligvis fort gjort å omsetta for meir enn 50.000 i løpet av eit år.