things i want to talk about but don’t.

Skjermbilde 2013-06-12 kl. 17.21.08
foto: stemmerettsjubileet

i går var det stemmerettsjubileet. i hundre år har kvinner fått stemma ved valg, det er fantastisk og litt sjukt samtidig at det var nødvendig med så mykje styr for å få lov til å bli sett som eit likeverdig menneske og få stemma ved valg. det fekk meg til å tenka over mi eiga stemme, og kor mykje eg ikkje brukar den til. kor mykje som eg har lyst til å snakka om som eg ikkje snakkar om fordi eg er redd for å gjera feil, redd for å ikkje vita nok, redd for å tråkka nokon på tærne. eg vil snakka om:

– palmeolje og selskap som brukar den, om regnskogen som blir hogga ned og artar som forsvinn kun for å laga billig mat.

– om å føla meg litt lost framfor stortingsvalget sjølv om eg veit kva eg skal stemma, og at det likevel blir kult å stemma utanlands.

– korleis det føles å krangla skikkelig med nokon ein elskar forferdelig høgt.

– å vera vennelaus i nytt land.

– jobben min og meir om kva eg driv med, til dømes har eg ikkje sagt eit einaste ord om at eg har designa ei heil utstilling med 30 to meter høge plakatar som står på tre ulike museum i sogn og fjordane i anledning… stemmerettsjubileet. og kor fælt det kan vera å vera ung og kvinne og ikkje bli tatt på alvor.

– korleis eg mistar ein millimeter respekt for nokon(i min personlige krets eller ein offentlig person) kvar gong vedkommande velger å legga pengane igjen hos forferdelige selskap, og kor kosher det er å handla hos desse forferdelige selskapa sjølv kor forferdelige arbeidsvilkår som finst og kor dårlig kvalitet det er, fordi “alle gjer det”. at ein ikkje har lov til å forventa noko av nokon, og at eg føler meg som party pooper kvar gong eg seier noko om det.

– kor jævlig eg syns det er at folk føler behov for å eta kjøtt kvar einaste dag og aldri eingong har prøvd å laga eit vegetarisk måltid, når folk ikkje tel kylling som kjøtt og når folk nektar å læra om maten dei et. og kor irriterande det er å alltid høyra meg sjølv sei “såklart er det ditt valg, ikkje min business” når eg tenkjer høgt i hjartet at såklart er det min business, det er alle sin business.

– korleis det er å mista venner eller å kutta kontakten med nokon for ulike grunnar.

– korleis kvinner blir framstilt i foto, oftast anten overseksualisert, passive og objektivisert, noko eg tenkjer på kvar einaste dag men aldri snakkar om på internett.

– kvifor eg ikkje orkar å bu i norge.

– at eg ikkje eingong klarar å fullføra denne lista på grunn av alle grunnane der oppe.

kva er det du vil snakka om som du ikkje snakkar om? og kvifor snakkar me ikkje om desse tinga?

 

 

translation:
yesterday was the anniversary for women’s right to vote in norway, and it made me think about all the things i don’t use my voice for. things i want to talk about but i’m afraid that i’ll say something wrong or offend someone or making mistakes. things like:

– palm oil and companies that use it, how it’s destroying the rainforest.
– feeling a little lost about the election this year, even though i know what i’m going to vote.
– how it feels to fight with someone i love very much.
– being friendless in a new country.
– my job and more about what i do, and that i haven’t said a word on my blog about having actually designed an exhibiton of 30 two meter tall posters for… the said anniversary. and how hard it can be being young and a women and not being taken seriously.
– losing millimeters of respect for someone every time they(could be in my personal group of people or a public person) every time they choose to leave their money in the hands of awful corporations, and how kosher it is to shop at these awful corporations despite knowing about the horrible conditions for the workers and the poor quality, because “everyone does”. and not being allowed to expect anything from anyone.
– how fucked up i think it is that people feel the need to eat meat every day and never even trying to make vegetarian meals, when people don’t count chicken as meat in their meatless mondays, and when people refuse to learn about the food they eat. and how annoying it is to hear myself say “of course it’s your choice, not my business” when my heart is going “of course it’s my business, it’s everybody’s business”.
– losing friends or cutting someone out for some reason or another.
– the portrayal of women in photography, most often over sexualized, passive and objectified, something i think about every single day but never talk about on the internet.
– why i can’t live in norway.
– that i can’t even finish this list because of the reasons stated above.

what do you want to talk about and don’t? and why don’t we talk about these things?

Skriv en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

  • Jeg tøkke snakke om ting i tilfelle jeg har fått feil fakta, eller at jeg ikke blir tatt seriøst.

    Vil veldigveldig gjerne høre dine tanker på disse teamene!

  • hvis du snakker om disse tingene, tar du bloggingen til et nytt nivå. jeg vil veldig veldig gjerne høre!

    jeg skulle nok ha visst mer om og kunne argumentert sterkere for hvorfor kvinner ikke blir tatt på alvor. min kjæreste kjære mener nemlig at alt er likestilt i norge (om ikke mer). jeg er fryktelig glad for at han ser det på den måten, for det tilsier at han selv har et bra syn. dessverre har jeg erfart gang på gang at det ikke er alle som har det. og grunnen til at jeg ikke snakker om det er at jeg blir så fryktelig provosert og pissed og bare får lyst til å skrike. men så skjønner jeg liksom at det ikke hjelper særlig mye å skrike, det jeg burde ha er harde fakta og gode argumenter. jeg burde definitivt jobbe litt med dem.

  • Hei! Nå ble jeg glad! Jeg har lyst å snakke om det samme, aller helst hele tiden. Jeg blir kjempe glad hvis du skriver mer om disse temaene. Forøvrig er jeg svært glad i bloggen din, og jeg blir glad og stolt over at det finnes så flinke og tøffe jenter som deg der ute!

  • Alt det du skreiv!!!
    Så må jeg legge til, hvordan andre oppfører seg rundt deg om man tar opp slike ting som dette. Når man får kommentarer som”oi,det skulle jeg kanskje ikke fortalt til deg, i og med at du er imot slikt og tar dette så alvorlig.” At man skal måtte bli den strenge og alvorlige personen fordi man deler en mening, og helt ærlig ikke kan la være å dømme noen som gjør noe som får alvorlige konsekvenser for alle, selv om det er noe ‘alle gjør’. Det er liksom bare greit å gjøre livsstilsendringer så lenge man får alt man vil ha og ikke føler at man ‘ofrer’ noe.

  • Jeg vil også høre mer om disse tingene, men forstår godt hvis du syns det er vanskelig å skrive om. Det er alltid slitsomt å formulere ting når det ikke er et “riktig” svar eller kun er estetisk.

    Når det er sagt vil jeg selv gjerne snakke mer om folk som oppfører seg historie- og kunnskapsløst, altså folk som mener mye om ting de vet lite om (eks. “Du ville ikke kjøpt “Mona Lisa” hvis du fant det på loppemarked liksom”) og folk som ikke unner seg selv flotte opplevelse fordi de vet for lite (eks. “Tror ikke jeg gidder å være med på Picasso-museet altså, gidder liksom ikke bruke penger på det”)

  • Hurra for stemmerett!
    Det er mange temaer som er tabubelagte som bør skrives/snakkes mer om. Men det er opp til hver enkelt. Om du vil bruke bloggen din til å lufte tankene dine, synes jeg det er fantastisk, men du må huske at det er ok at du ikke gjør det også. Det er tross alt ikke alle som klarer å formulere seg så godt – så de som kan bør bruke sin stemme. :)

  • Vær så snill å snakk om det! Dette er hvorfor du er et stort forbilde for meg og sikkert for mange flere. Vi trenger flere som snakker høyt om disse tingene, som en motvekt til alt annet som finnes i media. Jeg streber etter å bli mer bevisst i valgene mine, men det er ikke alltid så lett å vite hvilke kamper man skal ta, og ikke minst hvorfor. Uansett, ja til flere viktige innlegg!

  • Folk som dømmer andre for småting, eller veldig raskt. Det synes jeg er ganske håpløst og jeg får lyst til å si det til dem.
    Det samme med personer som alltid skal skylde på andre når noe går galt. Det er alltid en utleier, en sjef, en venn, en kollega det er noe galt med, aldri dem.

    At jeg synes folk er altfor egoistiske. Jeg blir uvel av hvor mye folk kan tenke på seg selv, sammenlignet med hvor mye de gidder å stille opp for andre.

  • jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver her, det tror jeg det er mange som gjør. det er fint at du også kan skrive om det du ikke skriver om. du er et godt forbilde, mariell.
    da jeg flytta fra en liten gård og til store oslo, fikk jeg et slag i magen av alle de hjemløse og matløse og selvverdsløse narkomane som bor på gata utenfor døra mi, og jeg hater at jeg ikke klarer snakke om det fordi jeg er redd for at mennesker skal sette meg inn i en bås fordi jeg synes det er riktig å avkriminalisere narkotika (fordi disse menneskene har det vondt nok fra før). det jeg tenker mest på men snakker aller minst om er hvordan det føltes å flytte helt alene til oslo da alle jeg kjente ble igjen i en naboby langt unna, hvordan det er å ikke få seg nye venner i en ny by, og å late som om det er okei (selv om det som oftest er okei) når jeg ser alle mine gamle venner dele sosiallivet sitt på facebook og instagram. jeg skulle ønske jeg brukte alt engasjementet mitt for feminisme, diskriminering, overforbruk, personvern og miljøvern på noe konstruktivt, men jeg synes det er skummelt å dele det fordi det føles så personlig, og jeg er redd for å ta feil, bli dømt og for å melde meg inn i et ungdomsparti hvor alle kan så mye og alle kjenner så mange fra før.

    men jeg har tenkt å begynne å snakke høyere og skrive mer, og da går det bra at det bare tar litt tid.

  • Jeg vil høre! Jeg er så hjertens enig med deg. Retten til å ha en stemme er ikke udelt positiv, og det er av og til vanskelig å få sagt det man gjerne vil si.
    Jeg har alt for mange ganger sagt “ja”, når jeg egentlig burde ha skreket nei. Jeg har latt være å si noe, snakke opp for meg selv, slik som mannlige kolleger gjør uten problemer. Jeg ønsker så gjerne å bli bedre, men da trenger jeg også reflekterte, sterke mennesker som deg å speile meg i. Stå på. Du er fantastisk!

  • jeg vil snakke om hvordan det er å være trist og lei hele tida uten å helt vite hvorfor, jeg vil snakke om hvorfor det ikke er greit å leve hovedsaklig på kjøtt (selv om det “ikke er min business”), jeg vil rope ut at det ikke er greit å be folk om å legge på seg/slanke seg UANSETT om det er spøk eller ikke, jeg vil rope ut at det er ikke greit å si at folk har slått seg i hodet bare fordi de gjør noe annerledes, UANSETT om det er spøk eller ikke. ÅH! Mest av alt vil jeg nok snakke om hvor lite skolesystemet funker, hvor borti natta det er at de vil gi alle utdanning, men samtidig gjør det så vanskelig som de bare greier for folk å gå opp som privatist

  • men vi vil så veldig gjerne høre om alle de tingene! pour your heart out mariell

    det er fryktelig vanskelig for meg å snakke om hva jeg vil bli når jeg blir stor. enda vanskligere er det å forklare hvorfor jeg bevisst hav valgt å ikke studere, men heller å finne min egen veg. bli min egen person, liksom.. jeg har ikke helt funnet min stemme eller mine argumenter, så jeg velger å være still.

  • Jeg kjenner meg igjen! Disse temaene, og flere til, føles rare å ta opp – det er gjerne hverken hyggelig å skrive eller hyggelig å lese, så da blir det ofte til at man velger å omtale enklere, lettere, livligere, mer positive ting. Det burde ikke egentlig være slik, og det er forfriskende å lese alvorlige og ubehagelige innlegg nå og da, men samtidig er det så mye leit som skjer rundt oss hele tida at det innimellom er godt å ha gledesfargede glass i blogg-brillene, hihi.

  • (nå må jeg skrive på hovedmålet mitt fordi jeg blir altfor begeistret og må skrive skrive:) så utrolig tøft av deg, mariell. jeg er så enig i alt du skriver. jeg har ikke kjent på hvordan det er å prøve å bli tatt seriøs som ung kvinne når det kommer til å arbeide med slike ting som du gjør, men jeg skjønner absolutt hva du mener, og jeg tenker på det ofte. snakker om det mindre ofte. jeg vil så gjerne høre om hvorfor du ikke orker å bo i norge. og det du driver med. ah! du er så fantastisk bra.

    det med å ikke spise kjøtt begynte jeg med for to måneder siden. jeg ble så lei av mine egne unnskyldninger! jeg er en forbruker, og alle som er det burde prøve å bli bevisste forbrukere! det er iallfall mitt mål. jeg søkte rundt på behandlingen av dyr som skal brukes til matproduksjon, helsekonsekvenser av å spise kjøtt i slike mengder som vi gjør, og hvordan valgene vi tar har en stor påvirkning på klima. jeg føler meg bedre på en plantebasert kost, og jeg føler at jeg handler etter ordene mine. jeg er også utrolig lei av at alle mener og sier: “åja, men kristin er jo bare en sånn person som er opptatt av sånne ting som miljø, forbrukermønstre osv. fordi hun er litt hippie, jeg trenger ikke tenke på sånt og ta ansvar”. JO!

    og det med likestilling. akk. jeg føler meg så maktesløs i samtaler med andre, ofte fordi jeg opp gjennom årene har vært sjenert og ikke har turt å lære meg å argumentere. å ta plass. men det er så himla viktig å ta plass, kreve den, for å gi plassen til de viktige tingene. takk for at du er pågangsdriver for likestilling, forbrukerbevissthet og å ha drømmer og ambisjoner og jobbe hardt, mariell! takk.

  • Hvor vanskelig det er å være 25 år i en ny by, mens vennegjengen er i en annen, og hvor ensomt det kan føles iblandt. Unge mennesker skal liksom ikke være ensomme. Så jeg vil gjerne høre litt om hvordan det er å være venneløs i et nytt land…

  • Kjære deg. Bloggen din er allerede fantastisk. Det føles virkelig som man kan senke skuldrene og bare nyte det du skriver og alle bildene dine. Du har et annet fokus enn de fleste andre bloggere, og det er så befriende. Men jeg tviler ikke et sekund på at bloggen din hadde blitt enda bedre hvis du hadde skrevet mer om de tingene du nevner i tingene over. Meningene dine og oppfatningene er så viktig å formidle i et samfunn som bare fokuserer på utseende, kropp, penger og en mentalitet som ikke strekker lenger hver enkelts nesetipp. Du har talent for å skrive, så at du ikke skal snakke om disse viktige tingene synes jeg er veldig synd. Det hadde vært VELDIG interessant å høre dine meninger om saker som feminisme, likestilling, kjøttindustrien, rasisme og mye mer.

    Ha en fantastisk kveld! <3

  • wow, dette innlegget gir meg håp. jeg føler mye av det samme selv, men i det siste har jeg turt litt mer, i alle fall på noen områder. det føles bra. om du velger å skrive om disse tingene, og flere, på tross av at det kan være skummelt, så kan du kanskje bane vei for andre stemmer også. i alle fall er det flott at du skriver om dette. takk!

  • du er vakrest når du er sårbar mariell, og jeg håper at du tør å snakke høyere (enten online eller offline), jeg likte godt å lese om dag to i berlin, ikke for at du hadde en dårlig dag, men for at det var sunt for meg og alle andre å lese. bruk tid og forøvrig er jeg veldig nysgjerrig på hvorfor du ikke orker å bo i norge. tror du har mange med deg, enten de er bevisste eller ubevisste på det selv.

  • Jeg vil snakke om at det går an å være feminin og feminist, og at jeg kan drømme om både en svart Chanel 2.55 OG 6 timers arbeidsdag. At vi mennesker absolutt ikke kan plasseres i bås, men av vi er mer komplekse enn hva vi ønsker å forstå…

  • Så fint å lese Mariell! Det er så fint når sånne ting dukker opp i mellom alt det andre på Bloglovin. Jeg skulle gjerne ønske jeg turte å prate mer om hva jeg vil, og ikke hva andre vil at jeg skal ville. Jeg skulle gjerne pratet mer, spesielt med familie om hvorfor jeg flyttet utenlands. Jeg skulle gjerne ha pratet om politikk uten å ha blitt mobbet og bli kalt dum for mine egne meninger.

    Men takk Mariell, det var fint å få lese og skrive noen setninger om sånt man så gjerne skulle ha sagt, men ikke tørr. Det var en fin slutt på en lang dag (L

  • Å ja, værsåsnill å snakk snakk snakk! Det er det viktigste du kan gjøre med bloggen din, å fortelle om ting som engasjerer, provoserer og inspirerer deg :)

  • Jeg vil snakke om hvordan jeg hele tiden mer eller mindre ubevisst identifiserer meg som mann. Og det er ikke en gang fordi jeg tror jeg er transkjønnet eller noe, bare det at alt det med den væremåten som liksom er forventet av jenter er så utrolig fjernt for meg. Jenter som skal være flinke i alt og se bra ut og være suksessfulle og godt likt, men ikke kan ha personlighet eller ha interesser eller ha det moro (med mindre det handler om sex) uten å falle utenfor normalen. Om par på tv hvor det uten unntak er dama som holder mannen i ørene og oppfører seg som mora hans mer enn en likeverdig partner. Rett og slett hvorfor vi må være så flinke, og passive.
    Og jeg vil snakke om hvorfor dette er en diger selvmotsigelse fra min side, fordi når jeg er for meg selv driver jeg og skjærer sinte grimaser i speilet og later som jeg er tøff, mens når jeg er ute tør jeg ikke gå inn på butikken jeg har dødslyst til å jobbe i for å spørre om de har plass til meg. Fordi jeg er redd for å være til bry. Jeg vil snakke om hvor mye jeg hater den frykten, men jeg har ikke en gang ord til det.

  • håper du en gang skriver noe om å være venneløs i utlandet, og om å miste/kutte kontakten med venner! personlig er dette ting jeg kan relatere til, og gjennom den tiden jeg har lest bloggen din så er det nettopp denne typen sårbare og dype innlegg som jeg liker best.

    ting jeg vil snakke om som jeg ikke snakker om:
    – det store bekreftelsesbehovet som sosiale medier skaper, og hvor mye det ødelegger for livsgleden
    – hvorfor det er greit å si at man ikke har det greit, og hvorfor vi tror det ikke er det
    -palestina-/israelkonlikten
    -skolepolitikk

  • Jeg vil at du skal snakke om disse tingene dine! Jeg tror det ville vært veldig interessant, og jeg synes vi skal få bort denne ideen om at det er tabubelagte områder. Allikevel kan jeg forstå at du som offentlig person forsøker å være forsiktig. DESSUTEN, uansett hva du skriver kommer du til å såre eller fornærme noen på et eller annet område. Det er ikke til å unngå, og folk kommer til å bli sinte og sannsynligvis komme med ufine kommentarer. MEN da må du også vite at selv om folk blir pissed off kommer det alltid til å være folk som ser opp til deg fordi du tør å ta opp et vanskelig tema. For eksempel om problemer i forhold, og hvordan alt ikke er rosenrødt. Eller om vold mot kvinner i Norge. Eller om denne ukulturen vi har rundt å seksualisere kvinnekroppen og hvordan det liksom skal være vår feil hvis vi blir misbrukt! Det gjør meg så utrolig sint! Jenter og kvinner skal aldri unnskylde fordi de ble misbrukt av en mann, men så langt har vi altså kommet i samfunnet vårt! Likestilling my ass!!!!! Så ta det opp, vær så snill! Folk kommer til å bli forbanna, men det kommer du til å greie å takle. Du har utrolig familie og venner, og mange MANGE trofaste blogglesere som kommer til å være deg takknemlig. Dessuten er du en offentlig stemme, ikke “bare” en blogger, og det du skriver har kanskje en annen vekt enn om en som er helt anonym gjør det? Rock on!

  • Jeg vil gjerne snakke om
    – hvorfor det føles flaut å gråte, når det absolutt ikke burde være flaut.
    – hvorfor når man blar gjennom nettaviser så ser man 80% bildet av menn. Gjør ikke kvinner noe det er verdt å rapportere?
    – hvorfor ca ingen jenter har et avslappet, fornøyd selvbilde/kroppsbilde (dette er det snakket mye om, men det trengs mer)
    – hvorfor jeg (som jente) er redd hvis jeg går alene ute sent om kvelden, eller om natta
    – hvorfor aldri menn baker kakene til bursdager/møter/samlinger. Hvorfor det er så mye værre å være en dame som ikke hadde tid/glemte det.
    – og aldri rydder av bordet. Og at ingen reagerer noe større på det, heller. (I min familie, i det minste)
    – hvorfor jeg føler jeg ikke kan gå ut døra uten sminke og med hvilke klær som helst
    – hvorfor jeg føler jeg må være tynn
    – hvorfor jeg (som jente?) føler jeg må være så flink HELE TIDEN flinkflinkflinkflinkordentligordentligordentlig. Og hvorfor jeg tror verden ca går under hvis jeg ikke er så flink, og ingen vil like meg lenger. For å si det som det er.
    – hvorfor det var “dritkult” at i den siste star trek filmen så ser man plustelig hun ene “hotte” i bare undertøyet, og kameraet tar inn hele henne – og sånn filmes ikke menn! Som om filmpublikumet er bare kåte menn, og de er de eneste som ser på den filmen.
    – omg. MYE mer.

    Takk for at du tar opp sånne her emner. Det hjelper!

  • Jeg vil at du skal få snakke om akkurat disse tingene, men det var spesielt et av punktene som traff meg…

    – korleis det er å mista venner eller å kutta kontakten med nokon for ulike grunnar.

    Fordi jeg har gått gjennom det selv, og fordi det fortsatt er vondt. For flere år siden valgte jeg å kutte kontakten med en venn, og det var vondt, men det ble bedre og jeg fikk det bedre. Vedkommende hadde det vanskelig. Og jeg skjønner at man da kan være mindre grei med de rundt seg, Jeg skjønner det, jeg skjønner det veldig godt. Men også jeg hadde en grense, og til slutt var vi så langt forbi den grensa at jeg så ingen andre muligheter. For meg. Og jeg holdt grunnene for meg selv, i den forstand at jeg ikke snakket om det med alle og enhver, faktisk bare mamma og en nær venninne, og senere når jeg fikk kjæreste snakket jeg med han om det også, fordi hele opplevelsen, de fire årene jeg stod på pinne for et annet menneske og bokstavelig talt ble behandlet som dritt (og tidvis som luft), gjorde noe med meg. Det brøt meg ned. Jeg turte ikke tro at noen kunne være glad i meg, for alt var jo galt med meg. Men det gjør fortsatt vondt at jeg sviktet, at jeg ikke klarte mer, for jeg skjønner at vedkommende hadde det vanskelig. Men på hvilken måte fikk h*n det bedre av å tråkke på meg og bryte meg ned…..? Og hvordan skulle jeg kunne fortsatt å leve med det….?
    Som sagt holdt jeg imidlertid kortene tett til brystet, og for ikke lenge siden fikk jeg svi for det…. Det er vondt når andre mennesker skal mene og tro noe om en basert på sin egen forutinntatthet og sitt behov for å opprettholde en blankpusset fasade. Når jeg bidro til sprekker i den fasaden, fikk jeg virkelig høre hva “venner” syntes om meg. Man kan ikke tvinge andre mennesker til å tilgi. På mange måter skulle jeg selv ønske jeg klarte å tilgi, kanskje ville jeg hatt det bedre da, men andre mennesker kan ikke tvinge meg til det. De gikk ikke gjennom det samme som meg. Og det gjør fortsatt vondt, jeg er sint samtidig som jeg har dårlig samvittighet og føler at jeg burde ha gjort mer, tålt mer.

  • Bra liste!

    Apropos seksualiserte foto av kvinner: Ein ting som irriterer meg grenselaust er alle dei flotte, sterke, dyktige damene som “kastar kleda” i media for å prove at dei er damer.

    “Sjå! Eg er kjempedyktig i jobben min, men det er viktigast å poengtere at eg er kvinne og derfor kan vere nokså sexy om eg vil. Det synst eg heile Noreg skal vite, så dei ikkje trur eg er lesbisk eller sånn kjip feminist som nektar menn å vere menn!”

    Når kritikken seinare haglar mot dei, skylder dei på janteloven. Så da må kritikarane òg kle av seg for å prove at nei, dei er ikkje stygge, fæle og avundsjuke, dei er rett sexy i berre underklede dei òg, så da kan dei komme med kritikk om dei vil.

    Eg er ein slik kritikar, men eg er samstundes ei slik tuppelure som føler ho må vere sexy for å vere ordentleg kvinne. Ja, for eg er forskar og over gjennomsnittet smart og skuleflink. Eg føler ekstra for å prove at eg ikkje har mista femininiteten av å jobbe i eit mannsdominert miljø.

    Det er ei balansegang mellom det å kle seg fint og/eller feminint fordi ein vil og det å kle seg fint og feminint fordi ein føler ein må prove at ein er ein ekte kvinne trass i tradisjonelt maskuline egenskapar.

    Eg får spørje som Caitlin Moran: “Are men doing it?” Svaret er sjølvsagt nei. Då burde vi slippe òg!

  • Du tar opp så mye fint! Thumbs up

    Det er så mye jeg ville snakket om, men ikke gjør. her er noe:
    -at det å være snill IKKE er en svakhet.
    -hvorfor jeg innerst inne vet at skole ikke er noe for meg, men likevel møter oop hver dag og har to hele år igjen før jeg kan si meg “fri.”
    -at det irriterer meg grenseløst når noen regner hvor vidt musikken er bra ut ifra utseende til bandmedlemmene/artisten.
    -hvor vanskelig det er å be om hjelp og hvorfor det er slik.
    -når venner kaster søppel på bakken
    -hvorfor jeg mener ingen skal kritisere noe de ikke forstår.

  • Jeg føler alle punktene du skriver om her helt innerst i hjerterota, kunne ikke vært mer enig eller skrevet de ned på noe annet vis. Skulle gjerne ha delt dette innlegget på en eller annen måte. Alle orda og måten de er satt sammen på sier alt jeg hele tiden ønsker å rope høyt om, men frustrasjonen over likegyldigheten jeg møter holder meg tilbake. Jeg blir lei meg av å tenke på at det å bare bry seg i små og store skalaer i dag blir sett på som unødvendig, at det som i dag blir sett på som vanlig og hverdagslig absolutt ikke er bærekraftig.

  • Å, jeg vil så gjerne at du skal både snakke og skrive mer om alle disse tingene, selv om jeg skjønner alt for godt hvorfor du synes det er vanskelig. Vi holder så alt for mye inni oss i frykt for å si noe feil, og så ender det med at vi ikke tør å ta all den plassen vi fortjener – og å gi de viktige sakene den plassen den fortjener.

    Jeg vil gjerne snakke mer om kjøttforbruk, om hvordan kvinners kropp får så mye mer plass i media enn kvinners tanker, om hvordan alle som kan bør gi blod, om hvordan vi som er født i vesten med vanvittige ressurser har som plikt å bidra til en mer rettferdig fordeling av verdens ressurser Jeg snakker om alt sammen, men mye mindre enn jeg har lyst til, i frykt for å overvelde folk eller være påtrengende, men jeg tror vi må bry oss litt mindre om hvordan vi framstår og enda litt mer om å få disse sakene fram i lyset.

  • Vil utrolig gjerne høre dine tanker om dette! Vær så snill, ikke vær redd for å bruke din egen stemme, alt Jeg har lest av deg er så bra og velformulert, du kan virkelig skrive. Vil sitere Eleanor Roosevelt: “Do what you feel in your heart to be right
    -For you’ll be criticized anyway.”

  • Snakk om det, skriv om det! Det er så utrolig viktige teamer, og jeg kunne ikke vert mer enig!
    jeg vil snakke om at alt ikker er alt er perfekt alltid, hele tiden, og det er helt ok.
    -om hvordan folk ikke ser ut til å oftre en tanke til sitt overforbruk
    -all den mat vi kaster i søppla
    -folk som bruker mer tid på jobb enn med sine barn

    Takk for din fantastisk fine, inspirerende og ærlige blogg! Du er unik!

  • Ting jeg ønsker å bruke stemmen min på, som jeg ikke bruker den på likevel:
    – Ordet “NEI” – ikke alltid, men mer enn i dag. Jeg er en person som innimellom sitter igjen og lurer på hvordan dette virkelig skjedde, hvordan klarte jeg virkelig å si “JA” til dette…
    – Hvordan det egentlig er å bli voksen og få barn. Hvordan det føles fra hjerterota. Både det beste som har skjedd med meg, men også den ene enkelttingen som har forandret meg mest som menneske. Hvordan det er å være usikker på seg selv og sitt selvbilde når man skal være mamma og rollemodell for sine døtre. Hvordan man inni seg forblir den samme, innimellom litt usikre og nervøse personen, mens man utad skal innfri bare fler og fler forventninger.
    – Hvordan det at man leverer bedre enn forventet ikke gir noen goodwill eller redusert fremtidig press utenfra, men heller bare gir deg stadig mindre slack.
    – Si fra at jeg ikke gidder å høre etter mer til de menneskene som ikke har gode ting å si om andre personer som ikke er til stede, men baksnakker eller slenger dritt. Adressere dem direkte å si at “Vet du, jeg kunne tenke meg å danne meg et bilde av vedkommende selv uten at jeg er bevisst eller ubevisst påvirket av hva du mener om vedkommende”
    – Når folk sier til meg at “Å, det er så synd at du ikke er på facebook for da er det så mye lettere å holde kontakten”, så får jeg lyst til å si at “Ja, og det er fordi at du strengt tatt ikke holder noen kontakt, men du bare poster en status ensidig om deg og ditt liv. Det innebærer ingen holding av noen kontakt med meg. Det innebærer at du forteller hvordan du har det.”
    – Hvordan det føles når du skjønner at den relasjonen du har til et menneske er sterkere enn den relasjonen det mennesket har til deg.

    • Takk for tankevekkende kommentar om Facebook – og veldig enig i hvordan det å være flink, snill og oppofrende ikke nødvendigvis blir verdsatt eller leder til noe annet en stadig mer stress og krav.

  • Takk for dette innlegget. Takk for at du nemner palmeolje, urettferdige storselskap, kjøtindustrien og kvifor du ikkje vil bu i Norge. La meg få høyre meir meir meir! Du er tøff, klok og du har sjansen til å endre system og haldningar, som bloggar, men òg berre fordi kvart menneske har retten til å leve i verdssamfunnet og rett til å meine noko om det! Takk takk takk.

  • Takk for dette innlegget!
    Jeg vil snakke om å dyrke egen mat i hage, på balkong eller på ubrukte plasser i byen og hvorfor det er nødvendig selv i et land som Norge. Jeg vil snakke om den industrielle kjøttproduksjonen, og folk flest som velger å ikke se lidelsene den forårsaker. Jeg vil snakke om overforbruk og hvorfor mange bare fortsetter å gå innom de samme gamle kjedebutikkene selv etter avsløringer om uetiske arbeidsforhold og miljøgiftene som ødelegger grunnvann og gjør mennesker og dyr syke. Jeg vil snakke om å opprette en bedrift som produserer klær lokalt, uten å få tilbake et skjevt smil og setninger ladet med medfølelse om at det går nok ikke i dagens samfunn, folk handler jo bare på H&M uansett, stakkars lille naive jente…Jeg er så lei av å føle meg holdt tilbake av mennesker som ikke bryr seg om verden rundt seg.

  • Please, snakk om alle de tingene! We got your back! Det er så interessante temaer, og vi vil gjerne lese om det på bloggen.

  • Eg føyer meg i rekka av dei som seier “skriv”. Fordi eg gjerne vil lese dine tankar rundt desse temaa. Og så er du så flink til å formulera kva du meiner.

  • jeg føler at jeg kan og vet mange ting, leser mye og er flink til mye – men så fort jeg skal si noe og snakke om ting så glemmer jeg og begynner å stotre og plutselig får jeg ingenting til.
    og så holder jeg kjeft og så snakker ikke de “viktige og kloke” menneskene med meg i lunchen fordi jeg klarer ikke snakke med de…
    men jeg klarer å snakke med vaktmester’n og vaskedamene da.

    rart.

  • Do it! Utrolige viktige ting å snakke om. Men hvorfor vi ikke snakker om det? Vi sitter vel alle med en følelse om at vi er de eneste som føler det på den måten, men det er jo det som er så bra med internett, at vi finner ut at det ikke er bare en selv som har det sånn.

    Jeg vil snakke om hvorfor vi hele tiden skal få høre at vi skal kjøpe og forbruke for at økonomien skal gå rundt, for at vi skal komme oss ut av finanskrisen (særligher i danmark). Men i helvete da, vi skal da også kunne gi denne planeten videre til barna våre.

    Hvorfor det skal være så provoserende å gå i norske matbutikker, med pose og pulvermat og at de ikke engang har norske rotgrønsaker der mens de er i sesong, Og hvorfor bruker nordmenn bare 10% av månedsbudsjettet på mat?

    Hvorfor man skal forsvare at man velger å kjøpe økologisk mat? Det burde jo være omvendt!!

  • jeg håper du kan snakke mer om de tingene du vil men ikke helt tør å snakke om, og at jeg etterhvert kan gjøre det samme, om ting som hvorfor mange jeg møter har rett til å spørre å grave i mine grunner for å være vegetarianer, men samtidig blir defensive og provoserte når jeg forklarer synspunktene og synes at hva de spiser ikke er ‘min business’, hvordan det skjer en minieksplosjon inni meg hver gang noen bruker ord som ‘løs’, ‘slut’, ‘whore’, osv, selv om det bare er på tull, selv om de ‘selvfølgelig ikke mener det, for det er faen meg ikke ok, om hvordan jeg ikke forstår hvorfor vi skal telle hvor mange vi ligger med og hvorfor andre har rett til å spørre om det, for eksempel.

  • Du er så bra. Du treffer virkelig spikeren på hodet med disse temaene. De er så viktige, og mange av dem så uforståelig tabu! Jeg tør nesten ikke snakke om hvor mye jeg misliker hvordan kvinner blir fremstillt i filmer, reklamer, musikkvideoer, fotografier.. The list goes on. Hvorfor skjønner ikke folk at dette er viktig? Hvorfor blir jeg kalt rødstrømpe og ottarmedlem? Og når jeg forteller noen at de ikke trenger å spise grandis, kvikklunsj og andre verstinger, blir jeg sett på som en prippen hippie som ikke nyter livet. Jeg mister sånn troen på mennesker hver gang jeg forteller noen om hvor mye både kroppen og miljøet lider av søppelmat, og responsen jeg får er yolo. Bare at du nevner alle punktene over er bedre enn ingenting. Det skaper debatt og refleksjon, selv om du ikke skriver utfyllende eller henter frem masse forskning med kilder. Du er viktig!

  • Skriv mer om alle disse punktene da vel! Det skal jo uansett ikke være fakta, men viktig og interessant tankespinn! PLIIIIIIS!

  • Mye av det samme, feminisme, spiseforstyrrelser, kroppsfiksering og miljø. Hjertesaker. Jeg blir så glad når du poster slike innlegg, Mariell, savner det så mye! I det siste har jeg tenkt at du av og til har manglet det lille ekstra som før gjorde at bloggen din var så magisk, men så kommer du med sånt som dette, og jeg husker plutselig hvorfor du er så bra! <3

  • mye det samme som deg. spesiellt vil jeg snakke om miljø, internasjonal politikk, hvor mye jeg avskyr USA, fremstilling av kvinner, og hvor ekstremt jeg ble seksuellt trakkasert på ungdomsskolen og hvor lite noen brydde seg om det. jeg skrev faktisk en anonym kronikk om mine erfaringer med seksuell trakassering gjennom mine 18 år, som ble publisert på Aftenposten. jeg var heldigvis på ferie uten internett da det ble publisert, og fikk derfor ikke lest alt av kommentarer. kommentarfeltet ble stengt et par dager etter kronikken ble publisert grunnet mange drøye kommentarer og hets, enkelt og greit. menn som mente at hva jeg har opplevd ikke kan stemme. det gjør meg så sint. jeg prøvde ihvertfall.

    vær så snill skriv om de sakene som opptar deg. de opptar mange av oss, og en plass må noen starte å skrive. du har både talentet og muligheten til å ytre meninger og treffe andre, sannsynligvis mange likesinnede :) stå på!