tired of london, tired of life.

lærdal.weekend.thursday.sun days.

av og til kan eg få akutt nostalgi til å flytta på landet, planta busker og ligga på eit teppe i hagen og drikka saft. plukka rabarbra, få jord under neglene og bli sveitt i luggen av å hogga ved og bygga benkar. eg tenker egentlig at eg aldri kjem til å bu på landet, eg søker meg til byane og til millionane av historiar som eg får i fanget, fritt til å skriva om folk sine telefonsamtalar og kranglar på kafé.

derfor føler eg meg så sjukt heldig at eg har ålt meg inn i ein svigerfamilie som gjer det mogleg å ha det beste av begge. sitta på ein benk i primrose hill og transkribera andre sine samtalar éin dag og grava i bed i sogn den neste. for utan det fine gamle huset hadde me aldri kunna budd så store lange periodar i sogn som me gjer. i sommar skal me stå opp med sola både i sogn og i london. og sommaren etter der, og etter der. det er herlig naivt å sei at eg aldri vil flytta herfra, men oi så sant det er. det er jo desse kontrastane som gjer livet så bra, og som gjer det så fantastisk gøy å vera forfattar. men eg vil bu ein stad der folk trimmar hekkane sine til rare formar, knuser ølglas utanfor pubar og les obskøn litteratur på tuben. ein stad der eg kan få kirsebærvodka og surdeigsbrød levert på døra. der paris berre er ein togtur unna og ein kan gå på meksikansk restaurant i ein gamal strippeklubb.

 

 

translation:
sometimes i ache for the countryside in norway, planting bushes and staying outside, drinking cordial on a blanket. picking rhubarb, getting dirt under my fingernails and sweat in my bangs from chopping wood, building benches. i don’t actually think i’ll ever live in the countryside, i always want to be in the city, with the millions of stories there.

i feel so lucky to have the best of both worlds. transcribing people’s conversations and then digging a hole in the ground in norway, all in one week. this summer we’ll be getting up early with the sun both in norway and in london. and the summer after that, and the summer after that. it’s deliciously naive to say that i never want to leave here, but it feels so true. these contrasts make life good, and they make being a writer so much fun. but, i do want to live where people trim their hedges into weird shapes, break beer glasses outside pubs and read obscene literature on the tube. somewhere i can get cherry vodka and sour dough delivered. where paris is just a train ride away and i can go to a mexican restaurant in a strip club.

 

 

 

 

 

Skriv en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

  • Jeg har det på samme måte. Når jeg er i Paris drømmer jeg om landet, når jeg er på landet drømmer jeg om storbyen. Må liksom ha litt av begge, ellers blir livet en eneste lang strek av kjedsomhet. Det som er sikkert og visst er at hvis du bor lenge i Paris, får du cravings etter å dra vekk sånn circa en gang i måneden. Og det er ganske slitsomt når man ikke har mulighet.. penger.. tid.. Så jeg gleder meg skikkelig til å oppleve Nord-Norge i sommer. Da skal jeg få norsk natur og kultur inn med te-skje!

  • Åh, så fint! Senest i dag tenkte jeg på om jeg noengang (til tross for hvor eventyrlysten jeg er) kommer til å greie å flytte fra denne byen. London har stjålet hjertet mitt fullstendig.

  • Jeg er så utrolig mye gladere i bylivet enn i landlivet, deilig med litt jord under neglene, men det funker balkongen og parkene til! Det er jo gørr kjedelig på landet, nei fysj, der kunne jeg aldri bodd!