gray.

g.

dei siste månadane har eg lagt merke til dei, små korte grå hår som stikk seg ut mellom mine raude strå, dei er stive og annleis enn dei raude og skil seg litt ut. når eg såg det første kjente eg etter i magen, i hjarta, kva eg syntest og følte rundt det. og det kom ingenting. ingen overveldande kjensler av tapt ungdom, inga bekymring, ingen skam. andre syns derimot at det er ganske fælt med mine grå hår, damer som kviskrar for å spørja og liksom krympar når dei spør, om det er sant, KAN DET VERA SANT, at 22-åringen har fått grå hår. og igjen søkte eg i hjarta for å sjå om eg fann noko, men ingenting. heilt likegyldig. og da følte eg at eg har vunne over systemet. kanskje ved å ikkje lesa dumme magasin, ikkje ha tv, bekrefta meg sjølv på andre måtar, har eg låst vekk dei kjenslene som vanligvis blir tvungen på unge jenter om korleis dei skal sjå ut og reagera når dei grå håra kjem. kva betyr egentlig det grå håret? betyr det at eg er klok, at eg er vaksen, at eg har tatt ungdommen for gitt? faktisk betyr det null og ingenting. det betyr berre at kroppen min har bestemt det, det er genetikk. mamma fekk óg grå hår då ho var 23.

men kvifor skal det vera ein dårlig ting med grå hår? kven er det som har bestemt det? er det ikkje berre genetikk, det óg, som så mange andre ting? eg er så lei av at jenter skal føla eit press utanfrå for korleis me skal sjå ut, til og med alt me ikkje kan kontrollera. skostorleik, kor lange tærne våre er, kroppsform, stemme. men det er ingen som bestemmer at me skal føla det presset utanom oss. me kan faktisk bestemma å ikkje føla det, men da må me óg velga vekk dei påverknadane utanfrå som får oss til å ha det sånn. kjipe magasin og bloggar, venner som får ein til å føla seg dårlig, klede ein ikkje føler seg vel i. og ta valg basert på kva me faktisk vil, og ikkje kva ein trur at andre forventar. me må slutta å legga makt i hendene på andre og bestemma sjølv korleis me vil ha det. eg kjem til å halda fram med å farga håret mitt raudt. ikkje fordi eg ikkje vil ha grått hår, men fordi eg elskar min raude man. kanskje kjem det til å stikka fram eit grått hår her eller der rett før frisørbesøket, men det bryr eg meg faktisk ikkje om. den dagen eg blir lei av frisørbesøk kjem eg til å la det gro seg ut og bli lange grå bølgjer. om det blir når eg er 30 eller 75 er heilt opp til meg.

eg lurer på kva tankar de har om dette? om dei små grå, om de har sett noko til dei eller om de gruar dykk til dei kjem, korleis de hadde reagert? dette er sånt eg kan prata om i timesvis, kvifor ein reagerer som ein gjer på noko som er heilt ute av vår kontroll, fordi me har lært at det er sånn det skal vera.

translation:
in the past few months, i’ve noticed some gray hairs poking through my red mane. when i saw the first one, i had to take a minute to really search my soul for reactions. nothing. no overwhelming sense of lost youth, no worries, no shame. some people think my gray hairs are bad, like grown up women who whisper to ask and kind of cringes when they do, if it’s true, CAN IT BE TRUE, that the 22 year old has gray hairs. again, i searched my heart for signs, but nothing. completely indifferent. i really felt like i had beat the system. maybe by not reading stupid magazines, not having a tv, affirming myself in other ways, i’ve locked away the feelings that are normally forced down young girls’ throats, how we should react when the grays come. what does the gray mean? does it mean i’m wise, that i’m grown up, that i’ve taken my youth for granted? actually, it means nothing. it just means my body has decided, it’s genetics. my mother had her first gray hairs at 23 as well.

more interestingly, why are gray hairs a bad thing? who decided that? isn’t it genetics too, as so many other things are? i’m so sick of girls having to feel this pressure to look a certain way, even the things we can’t control. shoe size, the length of our toes, body shape, voice. but noone decides for us to feel that pressure but us. we can decide not to feel it, but it means exluding the things that influence us in a bad way, like stupid magazines that break you down just so they can sell self-help tips the next week, friends who make you hate yourself, clothes you don’t feel comfortable in. and make choices based on what we really want, and not what we think other people expect fromus. we have to stop putting power into other people’s hands and start deciding for ourselves how we want to live. i’m going to keep dyeing my hair red. not because i don’t want to have gray hair, but because i love my red mane. maybe a gray will poke through here and there between salon visits, but i really don’t care. when i get tired of going to the salon, i’ll let it grow out and become long gray waves. if that day is when i’m 30 or 75 is entirely up to me.

i wonder what your thoughts are on this? about the little grays? if you’ve seen them or dreading them, how you would react? this is the kind of thing i can talk about for hours, why we react the way we do about things that really are out of our hands, just because society says.

Skriv en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

  • Selv har jeg fått en liten bunt med hvitt hår, folk blir helt sjokkerte når de ser det. Jeg har hatt det siden jeg var 19 år (er nå 24) og syns egentlig det er ganske så fint.

  • Bra snakka! Jeg liker de brune langt bedre enn de grå. Foretrekker de solbleka framfor de hvite. Derfor farger jeg dem. Lommeboka hadde det bedre før, men livet er så ekstremt mye mer enn fargen på hårstråa mine.

  • min pojkvän du vet, har massa gråa hårstrån i sitt mörka, och jag tycker det är så himla hett. Själv hade jag inte haft något emot att ha grått hår heller, jag tycker det är spännande och fint. Mycket för att min mamma alltid sagt att det är så vackert med långt gråvitt hår som gamla damer har och att hon är så stolt över sina. Det är ju spännande för du vet att du förändras och livet ditt förändras och att du utvecklas och lär dig. Det är väll jättaskönt att veta att man kommit någonstans jämfört med fyra år sedan, eller sedan tonåren eller vad som helst.

  • I’ve gotten more gray hairs since moving to London. Some are coming back in brown and so I guess I had a temporary trauma that caused some of them. But genetics are a completely different topic. I appreciate your thoughts because I am not as relaxed about mine as you are yours. It’s a good discussion to bring up and make us think. <3 Your hair is lovely by the way.

    • 90% of the time, gray hairs are genetic. but they can be caused by extreme stress or trauma, like the phenomenon of death row inmates literally going gray over night.

      • Wow – I had never heard about how bad it could be! I thought I was having a miracle on my head when I found a gray hair with a brown root and then someone told me about trauma/stress, which I had because of moving internationally. It’s proven that moving can be as difficult to handle as a family death, which I guess showed in my hair. Like you said the rest is genetic and happy thoughts like my situation may not turn everyone’s hair back, but it doesn’t mean we still can’t be happy anyway with grays.

  • Håret mitt er såpass kaldblondt at jeg ikke tror jeg hadde lagt merke til det. Er litt overrasket at noen får grå hår så tidlig, men har absolutt ingenting i mot det eller noe. Nå lærte jeg noe nytt i dag, liksom. Kult.

    En ting som irriterer meg litt er når folk kommenterer at jeg har store føtter. Jeg er høy, get over it.

  • Har sjølv ikkje fått grå hår enno, men eg synest det er viktig at du skriv at det er eg, og ingen andre, som bestemmer om det er greitt med grå hår eller ikkje. Det er eg sjølv som bestemmer over meg sjølv, og eg vil få seie at det er så fint å høyre at ein kan bestemme sjølv, ikkje alltid høyre på det presset utanfrå. Eg trur altfor mange jenter, inkludert meg sjølv, føler eit visst press når ein ser på TV, les i magasin eller liknende. Eg vil bli flinkare på å sjå meg sjølv som den eg er, og eg har faktisk i det siste byrja å bli glad i dei fine formene mine. Du er så fin som deler slike tankar med oss, anten om det er grå hår, kjærleiken eller berre det om å vere seg sjølv.

  • hm, jeg har egentlig aldri tenkt over det før. Jeg hadde sikkert blitt litt overrasket, men jeg tror ikke at jeg hadde blitt hysterisk eller lei meg. Det er jo bare hår og som med frisørbesøk så er det uvant og rart først også er man plutselig vant til det. Liker at du ikke bryr deg! I bunn og grunn så har det jo egentlig ikke så mye å si.

  • Grått hår er fint, anten man er ung eller gamal. Eg fargar håret mitt raudt eg og, men eg gler meg til å gro det ut ein dag og ha ei lang sølvgrå/kvit man. Det er faktisk ganske vanleg å få grå hår når man er i 20-30 åra, men det er så mange som fargar håret sitt at ingen får sett det.

    forresten, får eg spørre kva slags hårfarge du brukar? Raudfargen din er så fin :)

  • Så fint skrevet! Mine grå hår dukka opp for noen år siden, jeg er 24 nå. Det var jeg forberedt på, jeg har alltid hatt samme hårfarge som pappa da han var ung, og han var helgrå innen han var 30. Jeg må innrømme jeg ikke har omfavna dem like mye som du har, jeg har heller nappa dem ut. Det er ikke nødvendigvis fordi jeg ikke vil andre skal vite at de er der, jeg tuller mye med det, men som deg liker jeg hårfargen min og har lyst til å beholde den så lenge det ikke tar mye tid og energi, det kan til og med hende jeg kommer til å begynne å farge det. Allikevel gleder jeg meg litt til å ha langt, helgrått hår en gang i framtida.

  • Veldig godt skrevet. Jeg hadde tilfeldigvis et “mareritt” om at jeg hadde fått helt grått hår i en alder av 23 og ble dritlei meg i drømmen, og da jeg våknet måtte jeg sjekke med en gang. Jeg er veldig enig i det du skriver, men jeg kommer allikevel til å farge håret når det først blir grått, for min egen del, ikke pga hva andre mener. Jeg er veldig glad i hårfargen min, og har aldri hatt behov for å farge det. Jeg kommer til å vente så lenge som mulig også, for å ikke slite på håret.
    Moren min fikk grå hår ganske tidlig (25-26), og sluttet å farge det i slutten av trettiåra. Det er ikke et problem sånn sett, men hun ser mye yngre og mye bedre ut med varmt brunt hår, enn grått. Dessuten farget hun det hjemme og det gjorde håret slitt, svakt og dårlig, det brakk tvers av, så det vil jeg virkelig ikke anbefale noen å gjøre.
    Forøvrig syns jeg du har en veldig sunn tankegang, du er en stor inspirasjon for meg og mange andre.

      • Hm, interessant at du reagerte på det, for det skrev jeg på et vis automatisk, tenkte ikke videre over det. Jeg tror ikke jeg egentlig syns at å se eldre ut er en dårlig ting (syns bl.a. at min bestemor ser flott ut, og at rynkene rykter om et langt og godt liv med mye latter), mer det å føle seg gammel, at man er på “feil” side av livet ift å oppleve nye ting og ha ork til det, har litt fobi mot å bli syk og svak og dårlig bak. Å bli begrenset på den måten.
        Det er heller ikke det at hun ser gammel ut med grått hår, det er mer det at siden håret ble så tørt og svakt, så det på en måte usunt/sykt ut. Og hun har veldig god helse og er veldig sprek, så for min del kunne det gjerne syntes på utsiden. Men så lenge hun trives med det, så er det jo selvfølgelig helt greit, og ikke egentlig min sak.

  • I’ve had a few greys, too! Wouldn’t bother me if I turned grey…it would be a great base colour for trying out pretty pastel shades, don’t you think? ; ) xx

  • I am SO with you about this, Mariell. I knew I had some silver hair on my bangs and some other here and there, but the other day while making a ponytail I discovered that I had lots of them…and the reaction was surpisingly “oh my, I like them!”
    Maybe it’s because I’m channeling my granny-self earlier than other people or because I actually find ladies with gray hair very elegant. Honestly, right now I love my natural chestnut hair color too much so I hope it stays like this for as long as possible, but one day I’ll be happy to style my white locks in many ways ;)
    Ale
    x

  • eg syns gråe manar er noko da finaste ei kvinna kan ha. da betyr jo berre at du har levd livet og har visdom nok til å ikkje la nokon teite fordommar bestemma korleis du skal sjå ut. so når min sylvgråe man bestemme seg for å komma, skal eg berre slå håret mitt ut og nyta at eg er so fri og fin at eg har gråe hår.

  • Jeg (eller faktisk, en venninne av meg) la merke til mine første grå hår da jeg var 23. Der og da var jeg ikke like moden rundt det som du virker å være, jeg nappet skillen med pinsett og gjorde det bare verre på den måten – da blir de bare korte og stive slik at de ikke bare har en helt annen farge og tekstur enn øvrig hår, men dessuten stikker rett opp i været og blir ekstra iøynefallende. I dag, 10 år senere, bare eskalerer mengden grå hår, og jeg er kommet så langt at jeg begynner å glede meg til jeg er såpass grå over det hele at jeg kan slutte med å farge det og ha en jevn gråfarge i stedet. Den dagen det er et faktum, og jeg ikke er spraglete gråsvart, da slutter jeg å farge håret mitt enten jeg da er 37, 45 eller 55.

    Jeg har valgt å farge håret mitt for min egen del; jeg merker at huden eldres, jeg har født to barn og merker at kroppen er i endring. Jeg tror jeg farger håret for ikke å føle at alt endres samtidig. Og så er det min lille luksus. Jeg går til frisør (som du, økologisk) og farger håret mitt ca annenhver måned. Det er endel penger i løpet av et år, men det er sånn jeg velger å bruke pengene mine.

    Men det egentlig temaet du tar opp er jo ikke grå hår. Vi reagerer slik som vi blir programmert til å reagere. Dersom du ikke aktivt går inn og omredigerer kommandoene (dvs slår av tv, leser mindre av en viss type magasiner, hører mindre på en viss type mennesker og mer på andre) – så reagerer du som samfunnet programmerer deg til. Altså – grå er mindre bra enn brun/blond/rød, tykk er mindre bra enn tynn, utrent er mindre bra enn trent, gammel er mindre bra enn ung og alle de der typiske motsetningsforholdene. Jeg er glad for at du minner oss på at det er vi selv som bestemmer om vi vil omprogrammere kommandolinjene. Det er ikke alt vi trenger å sluke rått.

  • Eg oppdaga mine fyrste grå hår då eg var 34 (er 36 no), etter ein lang periode med masse stress på jobben. Grå, stive hår som sto rett opp! Eg nappa dei ut med pinsett … Har fått nokre fleir det siste året, etter at eg fekk baby og har sove _litt_ mindre enn normalt. Det er greit. For min del trur eg altså det handlar om livssituasjon. Foreldra mine har framleis lite grått hår, så genetikken spelar kanskje ei rolle her og, slik sett. For min del kan eg gjerne ha blonde lokker ein del år til, men så syns eg det ikkje gjer noko om det kjem nokre fleire grå. Grått er ein del av livet!

  • Takk for ditt sunne bidrag i eit samfunn der alt skal sminkast vekk, fargast vekk eller trenast opp. Av og til er det godt med ein pause frå alt det, og då les eg bloggen din.

  • Jeg har en teori om at frykten for grå hår i dag er forbundet med frykten for å bli gammel og dø. De grå hårene minner oss på at alt er forgjengelig, og utseendet er jo noe av det som tidligst merkes av “aldringens tegn”. Man forbinder grå hår med gamle som snart skal dø, og jeg tror faktisk det er der frykten til noen ligger. Vi er såpass skjermet for død i hverdagen i dag, sammenliknet med før, at vi reagerer sikkert mye sterkere når vi tror vi får den innpå oss.
    Heldigvis betyr ikke grå hår at man snart skal dø, og ikke vet jeg hvorfor noen får det tidligere enn andre. De som liker de grå hårene kan jo la håret være grått, og de som ikke liker dem kan enkelt farge håret.

  • Jeg fikk også mine første grå hår da jeg var 23, tror jeg! Nå er jeg 25, og jeg har ikke egentlig ofret dem en tanke på disse to årene. De kommer og går litt, og jeg synes de er ganske fine når jeg lager hårsnurrer, for de skaper særpreg.
    Jeg vet ikke hvorfor noen reagerer så sterkt på det, ettersom det er helt naturlig, og jeg vet heller ikke hvorfor hvitt/grått hår skal være så knyttet til det å bli gammel, og jeg vet i hvert fall ikke hvorfor det å bli eldre må oppfattes som noe negativt. Slike ting varierer fra person til person (både når man får grå hår og hvordan man forholder seg til det), som alt annet, og jeg er så enig i at mange holdninger blir prakket på oss av samfunnet og skjønnhetsindustrien.
    Én ting er sånt som har praktiske følger – morsomt at du bruker lange tær som eksempel, for jeg har én lang tå på den ene foten som hindrer meg i å bruke enkelte sko! De kan sitte helt fint på den ene foten og gnage infernalsk på den andre. Jeg liker ikke å lide for skjønnheten, så jeg ender kanskje opp med et annet par enn det paret jeg hadde tenkt meg – det kan føles urettferdig i tjue sekunder, og så går det over når man minner seg selv på hvor lite slikt har å si. Grå hår, derimot, har ingen praktisk betydning. Det er noe utelukkende visuelt som folk tolker i alle retninger, tilsynelatende uten å tenke over hva det egentlig innebærer – stort sett ikkeno’, hihi.
    Bryr meg ikke, jeg heller. Har kjent godt etter, akkurat som deg, men grå hår forandrer jo absolutt ingenting!

  • i was never sure what i thought about grey hair, my mum dyes hers since i can remember. for her age equals losing a lot of things like health, family, friends and wealth . and i do feel like that was true for her mothers generation.
    a couple of weeks ago i changed my hair to grey on purpose (wanted to dye it lilac) and i completly fell in love with the way it looks. now i’m sure that grey hair is whatever you make of it.
    also i’m looking forward to the day i can apply any colour to my hair without bleaching it :)

  • Min ordentlige hårfarge er så nærme grå uansett, så for meg vil nok ikke forskjellen bli så stor egentlig, haha. Jeg har også alltid hatt en lang helt hvit stripe siden jeg var bitteliten etter et fall og fargepigmentene sluttet å virke (: Jeg synes grått hår er noe av det fineste som finnes jeg, er så misunnelig på bæstes grå og hvite og sorte manke! Den er så fin!

  • akkurat no tenkjer eg berre at du er himla bra som set ord på dette på ein så fin og klok måte. og det du skriv om at ein må la seg bestemme sjølv korleis ein vil ha det.
    <3

  • Så modig du er! Veldig bra innlegg! Kvifor tenker vi at det å sjå yngre ut er betre, det er eit mediepress som vi må frigjere oss frå. Eg er 22 og har ikkje sett nokon grå hår enno, men du har fått meg til å tenke over noko her. Akkurat aldring er så tabu i vår kultur at nesten ingen tør å snakke om det…

  • Jag tycker att grått hår är superfint. Drömmen är ju att ha långt silverfärgat hår i fläta. Men jag förstår ju också att det gråa kan vara väldigt skrämmande eftersom det för många ändå är ett tecken på att man blir äldre vilket ju kan kännas läskigt.

  • Eg syns du tek det på ein veldig fin måte. Grå hårstrå er jo eigentleg ikkje eit problem i seg sjøl, men visst ein kavar seg opp over det lagar ein jo eit problem for seg sjøl. I dag kan vi jo uansett velje kva hårfarge vi vil ha sjøl, og raudfargen din er jo nydeleg. Ofte syns eg at etterveksten min kan sjå grå ut, men etterkvart blir det jo lysare. Uansett har jo slike ting veldig mykje med korleis ein tar dei, Noken damer gjer liksom opp håret sitt når de blir grått, andre fargar det og andre har skikkeleg tøft, skinande grått hår som dei ber med stil.

  • Jeg er litt redd for grå hår, rett og slett fordi jeg er glad i hårfargen min og er dødsredd for å farge håret. men når de kommer, kommer de, og jeg kjenner mange unge som er kjempefine med grått hår. Bra innlegg!

  • eg er akkurat like gamal som deg (aprilsbarn eg og:). om eg skulle funne grå hår no veit eg ikkje heilt kva reaksjon eg hadde fått. er liksom ikkje noko eg har tenkt over. men den dagen vil jo komme ein gong, om det er om 2 år eller 10. derfor er det så himla fint at du tar det opp, og at det faktisk er ein sjølv som bestemmer kva ein synest om det, ikkje alle andre.
    You go girl :-)

  • jeg fikk en pigmentsykdom da jeg var femten, og har siden da hatt en hvit side i ansiktet mitt. hvitt er vel noe av det samme som grått, på et vis, i alle fall på den måten at det bryter med skjønnhetsidéalet å være annerledes. først sminket jeg det bort; å være femten og så annerledes var vanskelig, særlig når andre hele tiden kom med forslag til hvordan jeg kunne gjemme det vekk. det gjør folk forsåvidt fortsatt, men nå lar jeg det være. skrev om det på bloggen for en stund siden, også. http://hoydepunkt.wordpress.com/2010/10/15/om-a-være-litt-annerledes-pa-utsiden/
    dette er et interessant tema, takk for bra innlegg!

  • Hurra for fine deg som tar dette opp og tre ganger hurra for at du ikke tar det så tungt. Det er så herlig og fint å blåse litt i sånt. Jeg tror og det er veldig viktig at man iblant prater litt om sånt, fordi ingen andre gjør det jo?
    Selv har jeg ikke grått hår, men har arvet et genetisk annlegg for hårtap og har derfor fått to ganske store, helt bare flekker. En bak det ene øret og den andre litt bakover på siden. I begynnelsen var det jo veldig rart, for jeg er jo jente og bare 22 år. Nå er det bare sånn jeg er, og sier pyttpytt, det er så mye annet man kan bry seg med.

  • Takk for kloke tanker! Det skumle er at “sannhetene” om hvordan man er riktig og bra er så selvfølgeliggjort at vi knapt får øye på dem. Og det krever styrke og klokskap å ta makten tilbake!

    Jeg hadde ikke brydd meg om grå hår.

    Jeg har også tenkt en del på at mange tar det som et kompliment når folk sier at man ser yngre ut enn man er. Min venninne er snart 30 og får stadig høre at hun ser så mye yngre ut. Men hun nekter å si takk, for hvorfor i allverden skal det være bedre å se ung ut? Alt er liksom bygd opp rundt at kvinner skal holde seg unge, fordi ung = vakker. Og er ikke dette veldig kjønnsujevnt? Jeg mener, det snakkes ofte om at menn blir mer sexy med årene og at menn kler rynker og litt grått hår/skjegg. Men kvinner derimot..

  • For et flott innlegg! Jeg synes det er kjempebra at du skriver om sånt som dette, og videreformidler sunne holdninger. Jeg tenker de første grå hårene mine dukker opp om et par år, og jeg har ingen intensjoner om å farge håret da. Det har aldri vært min greie, og jeg tror ikke jeg vil føle at det er naturlig for meg å gjøre det når håret blir grått heller. Synes dessuten grått er fint!

  • AH liker så sabla godt når du har sånne innlegg som det her! Du har jo sagt før at du ikke liker å skrive politiske innlegg, men det tror jeg du hadde klart med glans – for du gjorde det jo nettopp! Politikk er så mye mer en kommunevalg og partier, det handler om det i et sosialt system som innebærer at mål blir satt, prioriteringer ordnet, verdier fordelt og virkemidler valgt og anvendt (for å sitere wikipedia her..) og det er jo nettopp det du gjør med sånne innlegg. PS: Har du sett Som du ser meg? Langfilmdebuten til dag johan haugerud som er utrolig god! …det var bare et sidespor, men en film som må ses! Beste hilsen Andrea

  • Jaokai, misforstått litt jeg da, men poenget mitt er bare at jeg liker så innmari godt når du skriver innlegg som dette! ;)

  • fine du! eg har ikkje fått nokre kvite eller grå hår enno, men eg er nesten sånn at eg gler meg til det skjer. min store draum er å få heilt kvitt hår.

  • Kva er rett eigentleg? Når er det lov å få grå hår?

    Vi er ulike, og eg likar det. Min genetikk spår at eg må vente lenge på dei små grå, og eg har ei fantastisk mormor på 86, som nesten ikkje er grå. Til gjengjeld har vi tynt hår med kort syklus, så det vert aldri langt.

  • Åh dette innlegget passet så så så bra. Fant mine første grå i går, og takket være deg går det helt fint. Det betyr jo faktisk ingen verdens ting. Jeg er 19

  • Synes du har en fantastisk holdning til dette – avslappet og modig! For som du sier – det er jo utenfor vår kontroll, som de fleste andre skjønnhetsidealer er, og som derfor blir vanskelig å oppfylle. Derfor er det herlig å se at du har en så avslappet holdning!!! Jeg var hos frisøren for et års tid siden, hvor hun påpekte at jeg hadde fått grå hår, og sa “Dét var tidlilg!!!” Ehm, ble ganske så irritert der jeg satt. For det første visste jeg ikke at jeg hadde grått hår (Hadde sett ett hår som skilte seg litt ut, men hadde konkludert med at det var ekstra blondt), for det andre synes jeg det var rimelig ufint å påpeke at det var tidlig med grå hår (som jeg egentlig ikke synes er SÅ tidlig når man har fylt 30…) og dessuten, so fucking what!!!? Klipp håret mitt og hold kjeft… Går ikke der igjen, for å si det sånn. Bortsett fra det, så er jeg ikke overbegeistret for grå hår på meg selv, men mest fordi det får meg til å føle meg gammel og at tiden går så altfor fort!!! For grått hår kan være virkelig vakkert… Men det får vente litt ;)

  • hehe. jeg er en del år eldre enn deg og jeg har noen sånne hår, men ikke hårstrå altså.
    Jeg gleder meg litt til å få sånt lys(grått) hår, for tenk så lett det blir å farge det i mange foskjellige farger, lilla, rosa, rødt:D

  • i think there is a generalized numbness when it comes to thinking and being assertive of what you really think and want in life.
    For many people i know i dress ‘funny’ and look ‘extravagant’or not appropriate for my age – whatever that means…
    Everybody keeps telling me i look younger than my actual 35 years old tough and i could not care less.
    I like what i like and i’m not going to show up at work dressed like 99 por cent of my co workers just to be more socially accepted.
    I don’t have any gray hair,still,i don’t think they will bother me,worries me more to not get bald or being sick!

  • Åh, for et fantastisk innlegg, vi trenger flere som deg i verden! Jeg tenker at det som er viktig er å gjøre seg selv fornøyd, for det går ikke an å tilfredstille alle andre. Jeg gruer meg ikke til å få grått hår, og synes det ser fint ut så lenge det er GJENNOMFØRT. Det blir akkurat som at jeg ikke liker å ha ettervekst (hvis etterveksten ikke ser gjennomført ut nå som jeg har en slags lang dip-dye) fordi det ikke ser gjennomført ut. Jeg ser for meg at jeg kommer til å farge over grå ettervekst, fram til jeg bestemmer meg for å gå helgrå, evt ha grå striper eller noe. Aller helst håper jeg at jeg får like kritthvitt hår som bestemor, da! :)

  • Jeg er litt yngre enn deg og har fått noen hvite hår her og der siden videregående, men det merkelige er at de fleste av dem blir brune igjen ved roten etter noen måneder, Lurer litt på hva som forårsaker det, om det er en sjelden vitaminmangel eller stress eller hva i all verden. Egentlig har jeg ikke så veldig mye imot det, husker f.eks. at å farge håret hvitt/grått var super-trendy i Paris for et par år siden, og jeg synes fremdeles det er veldig fint, hehe. Gleder meg litt til å bli gammel.

  • Flott innlegg, Mariell! Jeg må innrømme at jeg lenge var flau over mine grå hår, nappet dem ut, følte meg gammel. Men det er annerledes nå, fint. Jeg er glad i hårfargen min, og godt er det!

  • For eit år sida innsåg eg at eg ikkje kom til å ha brunt hår for alltid. Eg farga det raudt i 6 år, og økologisk i berre eitt av dei. Sjølv om det raude håret var noko av det finaste eg visste, bestemte eg meg for at eg heller kunne omfavne den tida eg har mi naturlige hårfarge. Eg har jo grodd håret mitt heilt sjølv.

  • Artig at du også har fått grå hår! Frisøren min, ei gammal venninne, var overlukkeleg (nesten!) då ho fann mine. Eg kjente faktisk litt på det i magen, men berre fordi det fekk meg til å innsjå at eg var blitt vaksen. Ikkje fordi eg ikkje syns det er fint. Men eg kjem nok til å fortsette å farge håret mitt raudt fram til det er heilgrått. Då skal eg ha langt, grått hår. Det syns eg er råfint!

  • I fjor sommer oppdaget eg et fullstendig hvitt hår, eg antok det bare var solen som hadde bleknet det, men siden den gang har det dukket opp et og annet hvit hår. Det har ikke plaget meg noe særlig og hver gang jeg finner et hår forteller jeg venninen min at eg er ett steg nærmere Khaleesi fra Game of Thrones som passer meg veldig fint siden jeg er over gjennomsnittet glad i drager. Det som er litt underlig er at alle i familien er mørkhårede og får grå hår men ikke så tidlig, for ikke å nevne at jeg bare er 17 år og har bare farget håret en gang i mitt liv og det var noen striper på barneskolen. Forstår ikke helt hvorfor jeg skulle få det så tidlig, men mistenker at det kan være at min far har pigmentflekker og at jeg kan ha arvet det og det da har gått til håret mitt? vet ikke, blir spennende å se kordan dragehåret utvikler seg.

  • Fant også mine første grå hår for det par år siden, men fjernet de jeg da :p Tenkte som så at det var vel ikke så rart siden Pappa var i grunn helt grå i håret når han var 30, og så lenge det ikke er så mye at det syntes gjør det vel ikke noe. Er jo bare et par hårstrå. I tillegg farger jeg jo håret :p En enkel løsning på det problemet :p

  • Jeg synes grått hår er en veldig fin farge og det er faktisk noe jeg ser frem til! vel jeg liker å ha diverse farger i håret men grått kommer når det ønsker og det skal feires med ti kopper te. Jeg skjønner virkelig ikke hva den store skrekken bak det ligger, grått er jo ikke noe mindre pent enn noe annet. men vel alle har jo sine egne meninger noe som er superflott.

  • Bra skrive!

    Eg er 27, og oppdaga mine første hylande kvite hårstrå for eitt år sidan. (har raudt hår og veldig lite pigment i huda, så går rett på kvitt.) Nokre lange kvite hårstrå mellom dei raude, og eg feira med kvit te og kjeks med kvit sjokolade. Eg skal bæra mitt kvite hår som eit smykke, slik eg gjer med det raude eg har no.

  • I’m 23 and I think I had my first grey hair when I was 16/17. There was always only one or two and I think it came from stress. Since one year I got a bit more, like 10 or 20 and they all all grow in the same area, above my forehead on the left side. I study law which goes hand in hand with a lot of stress, maybe that’s the reason for it. Or it’s genetic, my uncle’s hair was completly white when he was 30. First I was a bit annoyed and pulled them out but now I’m okay with them, also because my hair parting is on the right side, so I only see them when I like search for them. Maybe when I’m heading my final exams there will be a whole curl of white hair, that would be kind of cool.
    Your post is really well written. I think too many people, especially girls, care too much about how they look, and think if they differ from the norm they aren’t pretty, but isn’t it the little imperfections that make someone adorable?

  • Eg tykkjer eigentleg at grått hår er fint. Då mamma slutta å farge håret og berre let det vere grått (verdas finaste gråfarge med eit slags mørkt blåskin i) vart ho endå finare enn før, i mine auger.

    For å vere ærleg, so gler eg meg litt til å få grått hår.

  • Det er veldig morsomt at du skrev om dette, for det har jeg tenkt endel på i det siste. Ikke grått hår altså (har mellomblondt hår, så hvis jeg har fått noen grå hår hittil, klarer jeg i hvert fall ikke å se det enda), men heller med tanke på å være redd for å bli gammel, ikke ville si alderen sin osv. Det kom jeg til å tenke på når jeg skrev under et opprop mot dyretesting hos Body Shop, og ekspeditrisen skyndte seg med å si at jeg ikke trengte å fylle inn fødselsåret… For min del synes jeg egentlig ikke det gjør noe å si hvor gammel jeg er og synes det er rart andre skammer seg over alderen sin. Jeg tror ikke det kommer til å forandre seg når jeg blir eldre, er 27 nå (der sa jeg det!). Jeg tror og håper at man blir klokere med alderen og at det derfor er bra å bli eldre. Det er jo ikke noe man kan gjøre noe med, heller, og derfor synes jeg det er bortkasta tid og krefter å bekymre seg for alderen sin… Det er min mening, i hvert fall.
    Jeg synes det virker som om franske kvinner er mer “kokette” enn norske (jeg har bodd i Frankrike i noen år nå) og vil ikke si hvor gamle de er… Nå har jeg jo gått i klasse med folk som er noen år yngre enn meg her i Frankrike uten at de har lagt merke til det. (Har ofte fått høre at jeg ser yngre ut enn det jeg er). De fleste har blitt overrasket når jeg forteller de det.
    Ellers så har jeg kanskje litt andre hobbyer enn de fleste på min alder (hører på klassisk musikk, strikker, hekler og broderer og har vel ganske “moden” klesstil med tanke på at jeg ikke går med miniskjørt og ikke viser for mye utringing), føler meg litt som en bestemor i ung kropp, haha!
    Vel, denne kommentaren ble vel ikke helt oversiktlig, men jeg synes jeg har fått oppsummert det jeg synes om den saken ;)

  • Jeg har ennå ikke oppdaget grå hår, men når de kommer skal jeg omfavne dem med glede.
    Men det jeg har ventet lenge på, og endelig fått, er rynker. Jeg var en av dem som ikke fikk rynker i panna når jeg hevet øyenbrynene og når jeg smilte fikk jeg bare en fold i hver ytre øyekant. Kanskje fordi jeg ikke hadde vært ordentlig glad og smilt nok, eller ikke hatt nok å heve øyenbrynene over? Men i alle fall har rynkene sneket seg inn fra siden og i dag har jeg så fine smilerynker at jeg egentlig har lyst til å smile hele tiden, for smilerynker er det fineste som finnes. Når jeg hever brynene har jeg noen tynne, nesten usynlige striper i panna, men for meg er de dype og store og veldig synlig. Jeg skal ikke nekte for at jeg kjente en viss skuffelse over rynkene da jeg oppdaget dem, samme hvor glad jeg er i rynker på andre. Men jeg har blitt kjent med mitt nye ansikt og i dag er jeg glad over at øynene ser så snille ut med rynker som spriker seg ut som kråketær som strekker seg mot tinningene.
    I dag gleder jeg meg til jeg får en gråsprengt hårmanke og et ansikt som en rosin, selv om dagene hvor det ikke er så kult garantert kommer i hopetall før den tid.