fantasy lands.

office.

i dag leverer me eit nytt utkast til boka, me har skapt nye viktige punkt som har fått spre tentaklane sine inn i historien og gjera den fyldigare, spissare, meir interessant og logisk. å skriva roman er verkeleg ingen naturleg prosess, og den som seier det den lyg. det er mange rundar med klipping, skriving, klipping, skriving og møter. og redaktøren vår som spør “trur de at den er ferdig?” og me seier nei også seier ho “bra, for det er den ikkje” og da føles det som å stå på grunna att etter å ha prøvd å læra å svømma på djupet. det er fantastisk å få plukka karakterane ifra kvarandre og skriva ut ifra “nei, det ville ikkje han gjort” og “ho ville ikkje ordlagt seg på den måten” eller “han bryr seg ikkje om det”, og me blir bedre og bedre kjent med dei som om dei var ekte personar. det gjer så vondt å snart skulla vera ferdig, det følast som å reisa ifra dei og etterlata dei der i fantasiland, som at dei dør om me ikkje skriv dei meir.

i denne prosessen med å flytta ord fram og tilbake og verkeleg få grep om essensen av boka også kutta alt som ikkje passar inn har resten av hjerna mi friminutt. og det som har skjedd er ganske fantastisk. eg har ei ny bok der inne, ei ny bok som er heilt annleis som allereie har eit plot og eit par personar og ein hund og ei leilighet som eg ser, eg ser bøkene eg ser sofaen eg ser porselenet i kjøkenskapet og eg skriv alt ned i eit dokument som heiter “plot”, kvar minste lille ting. eg har fleire bøker i meg. det kjem til å bli fleire bøker med mitt navn frampå. og det gjer det mindre tungt å forlata den verda som me har bygd opp i denne boka, og å tenka at dei er ikkje døde, dei berre får leva nye liv i fantasien til alle som skal lesa ho.

det er den beste tanken, og samtidig den skumlaste tankeprosessen; tenk om det er ingen som kjøper ho? tenk om ingen likar ho? tenk om det finst masse skrivefeil, faktafeil, feil? tenk om den havnar i ei tilbudskorg til ti kroner eller at dei har ei heil hylle med den på fretex for at det var ingen som vart glade når den låg under treet. men så hugsar eg jo for eit fantastisk publikum eg allereie har, og kor mange som allereie har magasinet mitt i bokhyller og på nattbord og som har sagt at dei gler seg til å kjøpa den og lesa den. og da føles det greitt likevel, denne evige pirkinga. på eit eller anna tidspunkt blir den jo klar.

 

 

 

translation:
today we are handing in a new book draft, we’ve done some important changes that have been able to spread their tentacles into the story and make it more interesting, more finessed, more logical. writing a book is not an organic process, if anyone says otherwise they are a liar. i’m sad to be leaving this world soon, but in this process of moving words and checking spell errors, my brain is on recess and it’s done the most wonderful thing; created a plot for a new book. there are more books in me, and that thought helps me not feel so awful about leaving these characters for dead when this book is over. and they won’t really be dead, they’ll just get new lives in the minds of everyone who reads it. such a scary thought process: what if noone buys it? what if noone likes it? what if there are faults, factual and spelling? what if it ends up in a one dollar bin or that i’ll see shelves of it in the salvation army because noone was happy about getting it for christmas. but then i remember what an awesome audience i already have, and how many of you guys who have actually read my magazine already and who have said they want to buy and read it. then it feels ok, this eternal editing process. at some point i know it will be ready.

Skriv en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

  • Det må føles formidabelt å vite at du har flere bøker i hodet og i hjertet, som du kan dele med leserne dine etterhvert! Bloggleserne, magasinleserne, bokleserne. Man må bare stole nok på dem og på seg selv til å kaste seg uti det.
    Jeg kjenner meg igjen i usikkerheten din, særlig akkurat nå – hver gang en av mine tekster dukker opp på Oh Chérie, nettmagasinet jeg skriver for, kjenner jeg et stikk av nervøsitet. Hver gang jeg publiserer en personlig tekst på bloggen – min hittil mest personlige la jeg ut så sent som i går, og jeg måtte vente i flere timer før jeg turte å sjekke eposten, haha! – er jeg redd for å støte folk fra meg, for å få sårende tilbakemeldinger, for å angre, for å miste lysten på å gjøre det igjen. Så får man varmende tilbakemeldinger i stedet, og så blir man så glad, for man får bekreftelse fra andre på det man håpet på selv, nemlig at man gjorde rett i å gjøre ordene offentlige.
    Dette blir selvfølgelig i mini-format sammenlignet med ditt tilfelle, men jeg er jo journalist, og derfor utdannet til å tenke på et publikum. Jeg skriver for min egen del (fordi jeg synes det er gøy, fordi jeg alltid har uttrykt meg på denne måten, og fordi det føles riktig og natulig og nødvendig), men jeg skriver også fordi jeg innerst inne håper at noen vil lese. Slik er det sannsynligvis for din del også, og folk kommer til å ville lese det du skriver. Det trenger du ikke tvile på, Mariell. Snart kan du kalle deg “forfatter” med rette, og det kommer helt sikkert til å bli utrolig.

  • I always get inspired when I look up the lives of people before us who were successful and then I look at their journey and they had successes, failures, and everything in between. You’re already a great writer on here, so we can only expect good things :)

  • Hei! Jeg har ikke kjøpt noen av magasinene dine, og kun kjøpt en bok av en (tidligere) blogger. Jeg er ikke så glad i pyssel-, bake- og lag-det-selv bøker, men dette blir en roman, ikke sant? Hvis jeg har fulgt med i timen, så er det nok det, og derfor kan jeg gjerne forhåndsbestille den NUH! Jeg liker så godt det du skriver her på bloggen. Så definitivt JA, dere har nok et utvalg kunder allerede! (PS: fytti, så liten skriften er her i kommentarfeltet!) Uansett, lykke til meg finpuss! God helg.

  • Jeg elsker bloggen din av hele mitt hjertet og jeg kommer til å felle så mange tårer når jeg antakeligvis får din roman under juletreet eller er generelt en stolt eier av den. gleder meg alt for mye allerede!

  • Jeg gleder meg til å lese boken deres, jeg. Jeg skriver bok selv, og det er jammen ikke en spasertur i parken! Det må være fint å vite at dere snart har kommet så langt at dere får gi den ut og greier, og ikke minst så flott det må være å vite, virkelig vite, at du har flere bøker gjemt inne i deg! Stå på =)

  • Kjem til å kjøpa boka dykkar, så eit sal vil de iallefall få.
    De er flinke, stå på flinke flinke menneske.
    Likar forresten å lagra bileta dine i *inspo mappa på pcen. Kjekke å ha på dagar der ting kanskje ikkje er heilt på topp. Takk for at du delar så mykje av deg sjølv med oss.