yes is more or less.

tumblr_lonppk1vb01qhgbvlo1_500

(overalt på internett ser eg plakatar med “yes is more”, også tenkjer eg er det ingen som skal sei at det går bra å sei nei? må det alltid vera best å sei ja?)

då eg starta på fotoskule i 2009 spurte læraren meg første dag om kvifor eg ville bli fotograf. fordi det er det einaste eg kan, sa eg. og eg såg på bildene eg hadde tatt den sommaren med pirret i kroppen og kjente at det var sanninga i meg, at det var det einaste eg kunne og ikkje kunne eg det så himla bra heller. eg fekk venner i klassen, me gav kvarandre pepp og støtte og viktig kritikk, og turte å sjå etter feil sjølv om det var heilt fine bilder som hang på veggen. lærarane var flinke og strenge på ein god måte, og eg fekk bli kjent med nye fotografar som er nokre av mine viktigaste inspirasjonar no. og det var måndagar tysdagar onsdagar torsdagar fredagar med ta-med-kaffe frå kaffebrenneriet på veg til skulen om morgonen og torggata markveien heim og utforsking av min nye by i helgene. men ein dag sa det stopp, eg hugsar ikkje kvifor eller korleis eller når det byrja, men plutseleg kjente eg meg fanga i foto og fanga i eit system og grein mine modige tårer som eg ikkje forstod på jentedo i lunsjpausen. så eg gjekk torggata markveien heim, kjøpte blomster på vegen og gjekk aldri tilbake dit. eg sa ingenting til foreldrene mine og holdt fram med å få lån inn på konto medan eg brukte halve døgnet på å laga magasinet, som plutseleg hadde vorte det viktigaste. og eg fekk det til. eg var fotograf, forfattar, kurator, designer. eg bestemte viktige ting, eg var modig og nyskapande og følte meg for første gong lykkeleg med det eg fylte dagane med sjølv om eg tok ein enorm økonomisk risiko. eg hadde vore lat og undermotivert heile livet, fanga i skulesystem som eg ikkje visste å velga vekk fordi ein skal jo gå på skule. ein skal jo ha utdanning. men det passar ikkje for alle.

det som ikkje går bra formar oss óg. det me velger å ikkje gjera er kanskje like viktig som det me velger å gjera. det er så viktig å sei ja, men ved av og til å sei nei til noko har ein mulighet til å sei ja til seg sjølv. eg seier nei til mange ting som er eit ja til meg sjølv; kjipe utekveldar med lunkent øl, prisutdelingar som ikkje interesserer meg, dårlige venner som drar meg ned og intervju eg ikkje har lyst til å gjera.  ja til bokjobb som er vanskelig men viktig, lange gåturar der eg får trekt pusten ordentlig, skypesamtalar som varar i timesvis og å ligga i fanget til jostein med krim og kakao, sånt som fyller kroppen min med inspirasjon og pepp for den neste veka, det neste året, neste prosjekt. eg seier ikkje at ein skal sei nei til alt ein ikkje har lyst til å gjera, av og til er det viktig å pressa og utfordra seg sjølv for å bli sterkare og klokare. men, det er viktig å sei nei der ein ikkje ser at sluttresultatet får ein i pluss.

 

 

translation:
basically: saying yes is good and well, but it’s super important to say no too. because saying no to the things that drag you down is saying yes to yourself.

Skriv en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

  • Jeg sitter i samme skolesituasjon nå, men i tillegg til å være demotivert, er jeg også kronisk syk. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre med livet mitt per dags dato, og begynner etterhvert å miste lysten på å bli fotograf i det hele tatt. Jeg kan jo skrive og sånt, og er forsåvidt god på det, men jeg har liksom ikke noe magasin- eller bokbein i meg, så jeg sitter liksom igjen med å kunne hundre ting, uten å få noe bruk for det. Tips, anyone?

  • Så godt og viktig innlegg!
    jeg må innrømme at jeg savner den Hjartesmil som kommer frem i dette innlegget.
    synes bloggen din har vært mindre i det siste, men dette innlegget tok meg tilbake til hvorfor jeg må sjekke bloggen din hver dag.
    Du er flink, stå på! :)

  • jeg er i en lik situasjon nå. jeg tror hvertfall jeg er det. jeg er så utrolig umotivert på skolen. jeg gjør det jeg må og skal gjøre, leverer og presenterer. jeg prøver mitt beste, virkelig, men jeg er så sjukt sliten og lei. lei av å lære om radio og hvordan lage hørespill, hvordan lære grunnleggende redigering i adobe programmer, hvordan stille inn et kamera. jeg er lei av å måtte lære av andre, jeg vil finne ut av det selv. jeg vil ikke gjøre “det alle andre også gjør”, jeg vil lære av meg selv, for det er det som gir meg best resultat. jeg vil ikke bruke tiden min på ting jeg ikke finner interessant i det hele tatt, jeg vil heller bruke tiden på det som virkelig fanger meg. griper tak i meg, røsker meg og bare trigger meg til å legge mer og mer tid i det.

    • skjønnar veldig kva du meinar, men det skal vel vera sagt at eg angrar som ein hund på at eg var sånn ein underachiever på vidaregåande, for med min fantasi og jobbmaskin i magen så hadde eg kunna gjort det så himla bra. og eg hadde aldri kunna gitt ut magasin eller designa bloggar eller masse andre gøye ting om eg ikkje hadde fulgt med i medietimane. :)

  • No is indeed very important, some people say yes to everybody’s needs and go trough life heavily frustrated and feeling resentful towards everything.

  • Du har så rett! Denne påminnelsen er det mange som behøver, tipper jeg, for det er nesten aldri morsomt å si nei, men det er viktig og riktig i mange sammenhenger.

  • Det tek ein del guts å gå si eiga rås når ein ikkje har tonnevis med cash og tidenes sikkerheitsnett, all respekt til deg og andre som gjer det same!

  • Hurra! Jeg har bestemt meg for å lage en nei-bok til meg selv. Eller… Jeg TRENGER å lage en nei-bok til meg selv med inspirasjon, gode ideer, oppmuntring og min og andres erfaringer med å si nei når det er vanskelig, men likevel trengs. Dette innlegget skal jeg printe ut og lime inn i den boka. Takk, fine Mariell!

  • Sant. Jeg øver meg på å si mer ja, og på å si mer nei. Det er altfor lett å si ja til ting man egentlig ikke vil eller har overskudd til og altfor lett å si nei til ting man egentlig vil, men er for feig til å si ja til. Å være klar over hva det er bra å si ja og nei til tror jeg definitivt fører til mer hverdagslykke, og der er jo du ekspert. Det er fint at du sier fra at det er greit å si nei, også til tilsynelatende fine ting.

  • Eg veit ikkje heilt kva det er, men du bloggar berre så ekstremt bra for tida!! Og du anar ikkje kor mykje denne bloggen betyr, her i havet av rosabloggere.

  • Åh. Du traff en nerve. Jeg har valgt så mye feil, men begynner å høre på meg selv nå med tårer i øynene. Den beste bloggen er din.

  • Utruleg bra skreve! Du sette ord på noko som har plaga meg lenge utan at eg heilt har skjønt det. Inser no at eg har gløymt megsjølv og fortrengt kreativiteten. Tusen takk! Det gjorde godt å lese og framover blir det mange ja til meg og fleire nei til andre og det som dreg meg ned. Må berre takke atter ein gong, du er ein virekeleg motivator for meg.
    Klem og varme tankar frå meg.

  • Liker så godt når du skriver sånne tekster som dette! Du er så flink, Mariell! ^^ Var forresten og fikk klippet meg hos Michael i dag, han er en tryllekunstner og nå har jeg prinsessehår! Hurra1 Tusen takk for tipset!

  • Så fint, godt, viktig og ærlig skrevet.
    Jeg har aldri kommentert et blogginlegg før, og kommer nok ikke å gjøre det så ofte (ikke fordi det ikke er mye fint der ute, inkludert ine nnlegg, men jeg får ikke lest så mye så ofte, og naturligvis blir det ikke mye kommentarer av det ). Men dette klarte jeg ikke la være å gi tilbakemelding på. Jeg tror verden trenger mer av denne type vinklinger. Å sette grenser for seg selv – på så mange plan – er en evne som desverre ikke ser ut til å være på topp ti blant vår generasjon.

    Forstett å del av dine fine tanker.

  • veldig viktig poeng du har! føler samfunnet vi lever i blir mer og mer fokusert på at vi skal prestere og sjonglere og det blir jo til slutt utmattende. heldigvis tror jeg at jeg selv klarer å leve nogenlunde sånn jeg vil, passe avslappende, men likevel jobber jeg for å nå personlige mål.

  • Du har heilt rett. Eg trur det er like viktig å tørre å seie nei til dei tinga man ikkje vil, som det er å seie ja til dei tinga man vil.

  • Takk for et flott og viktig innlegg. Jeg opplevde selv det samme da jeg gikk på fotofagskolen, men fortsatte å si ja, ja, ja hele veien. Jeg kjente at jeg var på feil sted, men å si nei var både pinlig og skummelt. Nå klarer jeg endelig å si nei til brullupsfotograferinger og vondt i magen, og forhåpentlig vis kjenner jeg et rungende ja i mellomgulvet når jeg starter på ny utdanning til høsten :)