do it myself.

denne vinteren har eg lært meg å fyra i peisen, noko eg aldri har fått til og alltid har vore til stor frustrasjon for meg. ikkje berre for å halda huset varmt, men for å halda meg sjølv lik. for å vita at eg kan det, for at det er viktig at forholdet mellom meg og jostein ikkje blir skeivt og kjønnsforutsigbart. sånn tenkjer eg om det meste, at eg vil kunna fyra i peis, saga og spikra og ordna ting sjølv. på same måte vil eg at jostein skal vaska vindauge, baka scones og sy hol i klede. og det gjer han heilt utan motivasjon ifrå meg, og har alltid gjort det(mistenkjer at å vaksa opp med sterk feministmamma har gjort susen).

når begge er sjølvstendige er me ikkje avhengige av å ha kvarandre der heile tiden for å få ting gjort. tanken på eit liv med frustrasjon fordi ein er avhengig av at den andre fiksar og triksar skremmer meg så veldig. såklart er det lov å ringa rørleggar eller håndtverkar eller kva det måtte vera, ein kan ikkje kunna alt, men aldri om eg skal venta til mars med å få tatt ned julelysa fordi jostein ikkje bryr seg. eller at han skal gå med skitne skjorter fordi eg har hendene fulle. sjølvsagt kan det ikkje vera heilt likt heile tiden, men for meg er det viktig at det kan vera det. og flaks for meg er eg ilag med ein mann som syns det er viktig óg.

 

translation:
this winter i’ve learnt how to make a fire in the fireplace, something i’ve never really gotten the hang of and has always been frustrating to me. i wanted to learn, not only to keep the house warm but also to keep myself equal. it’s important to me that j’s and mine relationship doesn’t get crooked and gender predictable. that’s how i think about most things, i want to be able to make a fire, sawing and nailing and fixing things myself. the same way i want j to clean windows, bake scones and stich up holes in our clothes. he already does those things without my asking him to, and always has done(i think growing up with a strong feminist mum has done the trick).

when we both are independent, we aren’t reliant on the other person being there to get the job done. the thought of having frustration from being dependant on the other to fix things scares me a lot. of course you can call the plumber or handyman, everyone can’t know everything, but i’ll be damned if i have to wait until march to get the christmas lights down because j doesn’t care about that kind of thing. or for him to walk around with dirty clothes because i’m otherwise occupied. of course it can’t be all equal all the time, but for me it’s important that it can be. and lucky for me i’m with a man who thinks it’s important too.

Skriv en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

  • Fine tankar! Mitt største avhengighetsproblem er nok matlaging trur eg… Likar virkelig ikkje matlaging, men eg må jo kunne ete ordentlig når han ikkje er her. Eg må følge med litt meir når han kokkelerer…Men eg er flink å vaske opp da :)

  • Åh, så utrolig enig! Jeg bor hos en vertsfamilie i England dette året, hvor mannen i huset ikke kan å lage mat, og han må vente til vertsmor kommer hjem. Det synes jeg er trist.

  • Amen! Å fikse ting selv er helt essensielt for en singel jente som meg, og det aller meste går helt fint hvis man bare prøver hardt nok. For ikke å snakke om hvor tilfredsstillende det er å mestre noe nytt :)

  • Så utruleg eining! Har to foreldre som har lært meg litt av kvart, så eg kan fyre opp i peisen, bake og lage mat, vaske kle og skifte dekk på bil. Alt litt hulter-til-bulter, men i skjønn foreining.

  • Jeg er så heldig å ha en kjæreste som ikke bare liker å lage mat og vaske, men har sying som hobby. Jeg, derimot, har litt igjen å lære. Han skal jo ikke måtte gjøre alt.

  • Jeg lærte meg å sjekke olje og skifte olje på bilen her om dagen, og fylle på med spylevæske og slikt. Kjæresten er bilmekaniker så jeg har lett for å overlate alt slikt til han, men det er jo bare tull at ikke jeg skal lære meg det :)

    På den banankaken du la ut oppskrift på for ei stund siden, har du noe mål på hvor stor brødform du bruker? :)

    • hurra bra!

      nei, eg har brukt forskjellige brødformer kvar gong. steiketida vil vera forskjellig, så det er lurast å berre halda eit auge med den, og sjekka om den er ferdigsteikt med ein strikkepinne eller tannpirkar.

  • Bra innlegg. Hva tenker du om forskjell i utdannelse og inntekt i et parforhold? Jeg har en kjæreste som har et kreativt yrke og ikke tjener veldig mye på det (nå iallefall), mens jeg selv har et “høystatusyrke” der jeg tjener relativt mye. Noen ganger syns jeg det er litt vanskelig. Det handler på en måte om makt selv om jeg ikke vil at det skal gjøre det, hvis du skjønner hva jeg mener?

    • skjønnar absolutt kva du meinar, og dette er supervanskelig. det tok oss ganske mange år før me fann ut av den balansen, og av og til går det på trynet likevel og det blir skeivt og dumt. men, for det meste så er det jo våre pengar til saman, og det føles bra å tjena pengar til det fellskapet. viktigast er det å prata masse om det, og passa på at ein er on the same page, liksom.

  • Siden jeg flyttet hjemmefra finns det ingen “mann i huset”, derfor har jeg blitt en “do it yourself”-jente. Som du skrev, det er lov å ringe en fagmann når den trengs. Men jeg kommer aldri til å sitte i en mørkt leilighet, fordi jeg ikke vet hvordan man bytter ut lyspærer, eller skruer sikringen bak inn. Det er en bra følelse.

  • Blir nesten like glad av å lese kommentarfeltet som selve innlegget. Jeg har vokst opp med å både lære “gutteting” og “jenteting” og for meg har det vært veldig ålreit, men jeg merker at mange av mine venner ikke har peiling på noe som helst når det kommer til bil f.eks. og det gjør meg litt trist. Så det er fint å se at det i det minste er noen jenter her i verden som har skjønt at alt hjelper :)