life in the old house.

Я для тебя не погасила свет в одиноком окне...

det er noko heilt spesielt som skjer etter nokre dagar i eit gamalt hus. det er som om hjerna blir satt i gang av alt det stille, ein ser alt litt klarare og får tid til å tenka. ingen bilar, ingen som dealar dop utanfor huset klokka fire om morgonen, ingen stress med property manager og man with a van. berre oss her uti ingenting, alle lydar eg høyrer er fuglar eller nabohestar som spring eller vasskokaren. eg kan sitta framfor omnen i fem minutt og stirra inn i den og tenka på varmen, fullstendig fokusera på at det er det einaste eg høyrer. eg registrerer korleis temperaturen endrar seg når eg går inn i eit nytt rom. ein rekk å tenka så mykje meir her ute, stilla som finst ute finst i meg óg når eg er her. eg rekk å konsentrera gleda mi meir, setta pris på snøen som er så fin og tulipanane som eg enno skal ha i mange dagar. at me ikkje heilt har pakka ut kleda våre men at sugerøyra står fint på kjøkenet og at oppvasken kan venta i fem minutt til. om bananene er brune lagar me bananbrød og egget eg åt til frukost kjem frå ei høne oppi vegen. når eg legg meg om natta er eg ikkje redd for at nokon kjem til å bryta seg inn og stjela alt eg eig, eg berre lagar mentale notatar om å henta meir ved og hugsa kvar eg legg dei tjukke sokkane.

translation:
there is something that happens after a few days in an old house. it’s like the brain turns itself on from all the quiet and you see everything clearer and get time to think. no cars, noone dealing drugs at four am, no stress with property managers and man with a van. just us here in nothingland. all the sounds i hear are birds or our neighbour horses running or the water boiler. i can sit in front of the oven for five minutes looking into it thinking about heat, completely focused on that being the only thing i can hear. i feel temperature changing when going into a new room. you get to think out here, the quiet outside is in me too, i get to focus my joy, appreciate the beautiful snow and the tulips i’ll still enjoy for days. that we haven’t unpacked yet but the straws i brought are in a ball jar in the kitchen, that the dishes can wait five more minutes. if the bananas have gone brown we make banana bread, and the egg i ate for breakfast is from a hen up the road. when i go to bed at night i’m not afraid that someone is going to break in and steal everything i own, i just make a mental note about getting more wood and remember where i put my knit socks.

Skriv en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *