& the homesickness.

lardal.christmas.sunday.

denne veka fikk eg plutseleg vita at eg mest sannsynlig kom til å komma heim for seint for å vera med og hogga ned juletreet. veldig mykje av mine kjæraste juletradisjonar er tilknytta treet, både å kappa det, å gå forbi det medan det står i tunet og ventar på å få koma inn, å pynta det med heile familien. dei siste åra har eg og pappa og søster tatt med hunden og alle som vil opp i fjellet for å kappa sjølv. eg har alltid på meg altfor små sko som får alle til å rista på hovudet, og me spring rundt og leitar etter den finaste sølvgrana me kan finna. i fjor låg eg på ryggen i snøen i dior-kåpa mi og småsko og saga heile treet sjølv før eg bar det bort til bilen over hovudet som på film. tanken på å ikkje få vore med på det stakk så utruleg i hjartet, meir enn eg nokon gong kunne forventa. men, gjennom tårer og tekstmeldingar fann eg ein nattbuss som får meg heim akkurat i tide(med ein margin på eit par timar).

førjulstida gjer meg heilt snurrete, til eit emosjonelt vrak som ikkje kan høyra på julemusikk eller snakka med bestemødrene mine utan at det fysisk stikk i magen. første advent nådde eg eit heilt nytt heimlengsellavmål då eg nesten, berre nesten, begynte å grina av ein skikkeleg lite fin versjon av tenn lys. no i desember søkjer eg meg mot filterkaffe og fersk gjær og stirer på værmeldingane, håpar på litt snø. berre nok til at eg kan fanga eit flak på tunga så eg kan kryssa det av på lista over ting eg saknar(andre ting på lista: brunost, lakrisbåtar, wasa frukost fullkorn, kesam og (tårene vellar opp i augene når eg skriv desse fantastiske ni bokstavane) jarlsberg). eg trur litt av heimlengselen er kroppen som lengtar etter desember. det blir jo aldri ordentleg desember her i london, berre sur vind og regn. og i dei store gatene overkompenserar dei med julelys og musikk men det kvite finst kun nedst i utstillingsvindauge, i små krystallar eller filttepper.

i helga kjem heile familien min hit, med koffertar fulle av knekkebrød og brunost, eg og jostein skal bu i eit fort i stova og smula masse overalt, og drikka lerum julebrus med sugerør i flaska.

 

 

translation:
this week i all of the sudden found out that i might be too late to get home for christmas to join in on the christmas tree chopping. a lot of my dearest christmas traditions are related to the tree in some way. both chopping it down, walking past it before it’s ready to come in, decorating it with my family. the last few years my dad, my sister and i have taken the dog and everyone who wants to with us up into the mountains to chop our own tree. i always wear small shoes making everyone shake their heads and we run around looking for the perfect tree. last year, i lay on my back in my green dior coat and sawed the tree down all on my own, and i carried it over my head to the car like in the movies. the thought of not being there for that broke my heart more than i expected. but, through tears and texts i found a night bus that will get me home just in time.

december makes my head spin, it makes me an emotional wreck who can’t listen to christmas songs or talk to my grandmothers without getting physically ill. on the first sunday in december my homesickness took a turn for the worse when a really bad christmas song almost made me tear up. in december i long for filtercoffee and fresh yeast and i keep staring at the weather report, looking for snow. i’m not asking for a lot, just a couple of flakes i can catch on my tongue, so i can check it off my list of things i miss. i think the homesickness is the body longing for december. it never really happens here in london, just wind and rain. and they overcompensate with lights and music, the white is only to be seen at the bottom of shop windows, small crystals and filt rugs.

this weekend my family is coming in, with suitcases filled with crisp breads and brown cheese. j and i are building a fort for ourselves in the living room where we will live and leave crumbles everywhere, and christmas pop with stripy straws in the bottles.

Skriv en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

  • Bra at familien din kommer i helgen. Jeg også skla være med foreldrene mine i helgen, jeg skal tar langhelg og nyte andre adventssøndagen sammen med dem. Dette året er det bare ikke det samme for meg heller.

  • Det føles egentlig ut som om det har vært oktober i flere måneder her. Jeg gleder meg sånn til å se Norge og faktisk klare å kjenne på julefølelsen, fordi der må man liksom ikke prøve så hardt.

  • Så herlige julebilder!! Jeg har og skikkelig hjemlengser til jul, her i Cornwall er det enda oktobertemperatur og regn. For å savne jul og hjemme litt mindre ser jeg Blåfjell hver morgen mens jeg spiser frokost, går i kofte og ull-labber, synger masse norske julesanger og lukker øynene mens jeg teller ned. Snart Norge, snart jul. Advent er det fineste som finnes, selv om det er trist å ikke være hjemme. Håper du rekker å få være med å hogge juletreet!!

  • hjemlengsel er virkelig aller verst nå i desember, har min første desember som hybelboer, og selvom det bare er noen timer hjem så kjennes det så grusomt langt, og i eksamenstid kan jeg ikke bare reise når jeg vil. men på fredag skal jeg hjem å drikke champagne med mamma og bake pepperkaker, og jeg gleder meg så jeg får flodhester i magen og giraffer i tærne :D

  • Jeg vet hvordan du har det. Nå, her i Paris, og tidligere, når jeg har bodd utenlands og gått glipp av smått og stort både i høytidene og ellers. Sånn er livet, i hvert fall det livet som flytte-til-utlandet-mennesker velger å leve. Heldigvis er det nok av ting som veier opp, men enkelte ganger føles det tungt. Det er lov å felle tårer og sende sutrete meldinger til dem man er mest glad i, hihi. Jeg får forresten også besøk hjemmefra i helga, av kjæresten min, og uken etter kommer to barndomsvenninner. Så heldige vi er, som får muligheten til å dele førjulstida med folk hjemme, selv om vi ikke er hjemme selv! Dette går seg til, Mariell!

  • jeg håper helgen blir kjempefin.
    i desember i fjor sleit jeg sånn med julestemninga, for det var ikke mørkt om morgenen eller snø eller julepyntet eller juletre på fakultetet, jeg ble helt forvirra av neonlysende julepynt og ingen Lucia. men det var dobbelt så fint å få åpne julekalender fra mamma hver morgen allikevel, og julekake og lefse med brunost smakte tre ganger så godt da jeg endelig kom hjem. jeg er glad for at du akkurat rekker å være med på å hogge juletre. hurra for fort og smuler og julebrus. stor klem.

  • Lerum julebrus? Kan du ta bilde? Jeg vet ikke om jeg har sett den typen før.
    Så heldig at det er en nattbuss som går! :)

  • Hei! Ser du savner Jarlsberg, det burde ikke være så vanskelig å få tak i London. Da jeg bodde i York så kjøpte jeg det på Tesco, og har kjøpt det i Southampton og. Hilsen en som også er veldig glad i Jarlsberg :)

  • Er mykje det same her. For fyrste gong i mitt tjueårige liv skal eg ikkje feire jul heime i Valdres med mamma og pappa og lillebror (som mest sannsynleg ikkje kjem til å feire jul saman når eg ikkje er der). Det gjer vondt i heile kroppen.