tiny furniture.

tiny furniture.
i går fekk eg endelig sett denne filmen, lena dunham sin debut som regissør og screenwriter. eg er jo litt obsessed med ho, sidan ho har laga girls som er det beste som har gått på tv sidan i love lucy. ho spelar aura, som nettopp er ferdig med college og er i “post-graduate delirium” og flyttar inn med mora og søstra(spelt av lena dunham si mor og søster). syns den var så utruleg smart og god, og det er så forfriskande og gir meg håp at det finst ei kvinne der ute som kanskje kan endra på kroppshysteriet. fin film å sjå midt på dagen i senga.

tiny furniture.tiny furniture.tiny furniture.tiny furniture.tiny furniture.tiny furniture.tiny furniture.tiny furniture.tiny furniture.tiny furniture.tiny furniture.tiny furniture.tiny furniture.tiny furniture.tiny furniture.tiny furniture.tiny furniture.tiny furniture.tiny furniture.tiny furniture.tiny furniture.tiny furniture.

 

translation:
yesterday i finally got around to see lena dunham’s first film, tiny furniture. i’m a little bit obsessed with her, since girls is the best thing to happen to tv since i love lucy. it’s about aura, who is in a post-graduate delirium and moves in with her sister and mother(played by dunham’s sister and mother). i thought it was smart and good, and it’s so refreshing and gives me hope that there is a women out there who might be able to do something about this body hysteria we live in.

Skriv en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

  • I love girls! I actually started watching it a couple of days ago and I really enjoy it by far. Lena is very talented and I am sure Tiny Furniture would be just as great. I’ll definitely watch it! :)
    xxx,
    Lilla

  • Eg ELSKA girls. Skal vedde på at eg kjem til å ELSKE denne filmen også. Takk for tips Mariell! Trur eg skal belønne meg med denne filmen når eg er ferdig med å skrive oppgåve idag. :)

  • Nå høljer det ned i Paris, og jeg har nylig fått nett og er på jakt etter nye ting å se på, så dette tipset kom på et fint tidspunkt! Fikk lyst på Jelly Beans, forresten, selv om jeg egentlig ikke er glad i den typen godteri – det er noe med fargene, hihi, og med at man kan følge oppskriftene på pakken for å lage kaker og sånt! Det skal jeg kjøpe når helga kommer, kjenner jeg. Fortsatt god torsdag, Mariell!

  • Hei!
    Jeg skriver fordi jeg lurer på hva som er greia med Lena dunham og Girls. Tenkte at kanskje du Mariell og dere som har kommentert kan hjelpe meg med det. Fikk med meg at serien var greia over alle greier og såg de første sju episodene. Jeg skjønner at dette er bedre enn sex in the city, har litt mer tro på karakterene. Men er det den magiske realismen, det quirky og “ekte” som er hva man faller for? For jeg syntes alt var dørgende kjedelig. Lena dunham skriver et helt ok manus, om hverken i tekst eller innhold kan måle seg med andre store serier. Veit dette er individuelt, men jeg har heller ikke lest mye pris om manus. Folk spiller helt greit, men så spiller de au bare vanlige folk, hvis problemer er like trivielle som infoen bak ri frokostblandingpakke. Hva sitter man igjen med? Litt tidtrøyte over bortskjemte kids, desillusjonerte og barnslige. Lena dynamisk i seg skjøl er spennende nok, i og med at ho er annerledes mange andre tv-stjerner, litt mer plain enn de andre. Men det er også det eneste jeg leser om henne. “endelig! En lite billedskjønn jente i hovedrollen!” “quirky, klumsete og feit” og da tenker jeg…greit. Er det sånn vi skal bli kvitt et usunt kroppsfokus, snakke om at ei som er mindre pen og har noen kilo ekstra kan lykkes? Og hvorfor får ho Midas-hender av sitt fysiske jeg? For meg virker alt som enda et symptom av feil fokus på jenter og kropp, snarere enn en løsning og angrep. I kollektivet jeg bor er det full Girls-rulle og jeg sprer bare dårlig stemning om jeg er kritisk, men jeg unner meg å være det her. Håper på innspill, for om karakterene i serien er desillusjonerte, er det ingenting i forhold til hva jeg blir, om framtidas sterke jenter, etter å endelig ha kasta sex in the city-boksen, påny skal samles rundt nok en gullkalv.

    • lena dunham spelar jo ikkje berre i girls, lena dunham er girls. ho er 26 år og skriv, regisserar og spelar hovudrolla i ein serie for hbo. det er ein big deal at nokon som er så ung gjer det så stort. det som er appellen i serien er jo at nokon i vår generasjon lagar tv om vår generasjon, det er derfor det er interessant, det er ekte og relevant og enkelt å relatera seg til. det som er så digg med girls er jo at det er så vanlig, kvardagslig, nakent. ein har ikkje trang til å endra livet sitt drastisk etter å ha sett eit par episodar. det er ikkje snakk om eit anna skjønnhetsideal, men utslettingen av dei. at det kanskje snart er plass til alle kroppar på tv.

      om du ikkje syns det er interessant eller bra, så finst det jo ein million andre tv-seriar du kan sjå. :)