friends.

no har eg huset fullt av venner. dei legg att små spor over heile leiligheten min, neglelakk på neglene mine, bøker som manglar, nye bøker som plutseleg finst i ein stabel på pulten. tomme ølflasker og salte mascaraflekkar på det kvite lakenet blanda med leppestift frå chanel. ei raudvinspølse i kjøleskapet som skulle vore på veg til buenos aires. eg er omkapsla av personar som lagar frukost, drar fingrane gjennom håret mitt og ler i søvne.

mine venner er mine kvardagsheltar og mine kompanjongar. me lærer kvarandre nye ting, enkle ting og vanskelige ting. som å finhakka lauk, krølla håret med rettetang og flytta ut av landet for å følga draumen sin. dei inspirerar meg og gjer meg audmjuk. dei overraskar meg og sjokkerar meg og lærer meg nye ting om meg sjølv. pressar meg til å vera bedre, gjera meir. mest for meg sjølv, litt for å tøffa meg.

translation:
my house is full of friends. they leave small traces all over the apartment, nail polish on my nails, books missing, new books appearing on my desk. empty beer bottles and salty mascara stains on my white sheets, mixed with chanel lipstick. a sausage in the fridge supposed to be heading to buenos aires right now. i’m encapsuled by people who make breakfast, pull their fingers through my hair and laugh in their sleep.

my friends are my everyday heroes, my fellows. we teach eachother new things, simple things and difficult things. like fine chopping an onion, curling hair with a straightening iron and moving out of the country to follow our dreams. they inspire me and make me humble. they surprise me and shock me and teach me new things about myself. push me to be better, do more. mostly for my own sake, with a small percentage of spite.

Skriv en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *