so my last image was as the first. a sleeping youth cloaked in light, who opened his eyes with a smile of recognition for someone who had never been a stranger.

just kids.
leseprosjektet mitt går veldig bra, sjølv om eg ikkje har fått lese noko særlig medan eg har vore sjuk. eg fjernar dei sjuke dagane og tar utfordringa nokon dagar ut i oktober istaden.

eg har lest nokon fantastiske bøker så langt i september, men den som heilt klart har handa rundt hjartet mitt er just kids av patti smith. i denne boka fortel patti smith om kjærleiken mellom ho og fotograf robert mapplethorpe, eit merkelig og vakkert forhold mellom to fattige kunstnarar som vekslar mellom å vera elskarar og bestevenner. det er new york på seksti- og søttitalet, det er andy warhol og janis joplin og jimi hendrix. det er coney island og chelsea hotel og brooklyn og hall street. mest av alt er det kjærleik og kunst. eg las denne boka på bussen og gløymte å gå av på stoppet mitt, eg las den i rulletrapper, medan eg gjekk i gata og medan eg sat på kafé til kaffien vart kald og augene blanke.

den er nydelig omsett til nynorsk av brit bildøen og er sjølvsagt utgjeven på det finaste forlaget som finst, samlaget. les den. på nynorsk. den vil gjera hausten din to hakk bedre. berre sjå her:

just kids.just kids.just kids.just kids.just kids.just kids.

translation:
my reading challenge is going very well, although i haven’t been able to read very much since i’ve had the flu. i’m removing the sick days and reading a bit into october instead.

i’ve read some amazing books this far in september, but the one with a firm grasp on my heart is just kids by patti smith. in this book she talks about the love between her and photographer robert mapplethorpe, a strange and beautiful relationship between two poor artists who are sometimes lovers, sometimes best friends. it’s new york in the sixties and seventies, it’s andy warhol and janis joplin and jimi hendrix. it’s coney island and chelsea hotel and brooklyn and hall street. but most of all it’s love and art. i read this book on the bus and forgot to get off at my stop, i read it in escalators, whilst walking in the street and while sitting at a café, my coffee getting cold, eyes shiny.

these pictures are from the book in norwegian, but please read it. it’s a masterpiece and you’ll never forget it.

Skriv en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *