bad at being sick.

a very normal wednesday.

eg er så dårlig på å vera sjuk. eg er den personen som vil ligga i senga og få sympati og suppe servert, men samtidig vil eg gå på kafé og lata som om eg ikkje har feber. eg vil sjå fem episodar av ein middels bra tv-serie, men eg vil óg støvsuga heile leiligheten. i går laga eg ei heil heimeside på oppdrag også kollapsa eg etter middag. sånn har eg vore så lenge eg kan hugsa, ved minste mistanke om at eg er på bedringens veg går eg og øydelegg alt ved å gå ut utan skjerf også vibrerar eg heile vegen heim. spesielt sidan eg dei siste åra har vore veldig lite sjuk er eg no historisk dårlig på det. eg misunnar dykk som ligg under varme tepper og drikk te og et kjeks. de er mine heltar. når eg blir voksen skal eg óg bli sånn, skal berre skifta sengetøy først.

 

 

translation:
i’m so bad at being sick. i’m the person who wants to stay in bed and have sympathy and soup served to me, but at the same time i want to go to the café and pretend not to have a fever. i want to watch five episodes of a mediocre tv show, but i also want to vacuum clean the entire apartment. yesterday i made an entire portfolio for someone and collapsed after dinner. i’ve been this way as long as i can remember, at the smallest suspicion that i’m getting better, i go and ruin it by going outside without a scarf on and then vibrate all the way home. especially the past few years i’ve been historically bad at being bad. i envy you who stay under warm sheets and drink tea and eat biscuits. you are my heroes. when i grow up i’m going to be like that too, just got to change the sheets first.

Skriv en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *