do not read beauty magazines they will only make you feel ugly.

eg jobbar konstant med å finna ut kva element i livet mitt som gjer meg glad, og kva som gjer meg miserabel, både fysisk og psykisk. eg har det bra når eg drikk ferskpressa juice kvar dag, eg har det ikkje bra når eg et fabrikkmat. eg har det bra når eg er ute minst ein time for dagen, eg har det ikkje bra om eg gløymer å få frisk luft. eg har det bra når eg les magasin som homes&antiques, monocle og frankie. eg har det ikkje bra når eg les… kva som helst anna “kvinnemagasin”. eg pleidde å bruka hundrevis av kroner på magasin i månaden. noko av det for inspirasjon, men mest berre “for å ha noko å lesa”.

eg har i fleire år tenkt at eg ikkje blir så påverka av magasin sidan eg er ein ekstremt bevisst konsument av mediaprodukt, at eg ikkje vart lurt av systemet. men etter kvart måtte eg berre innsjå at dei fekk meg til å føla meg mindre bra. dei fekk meg til å føla eit press om å vera ei viss type karrierekvinne, ha ein viss type vennskap, ein viss type sexliv, ein viss type kropp. sjølv kor resistent ein trur ein er må ein berre face the facts: dei fleste magasin for kvinner får kvinner til å villa hoppa på neste tog og starta eit nytt liv.

per i dag finst det ikkje eitt einaste norsk magasin for unge kvinner som har ein klar policy på at dei vil hjelpa jenter til å ha det bra med seg sjølv og sine eigne situasjonar. det er motsetnadar på motsetnadar på klisjéar på klisjéar. på side 34 kan du lesa om korleis du kan få styr på livet ditt og føla deg sterk i deg sjølv. side opp og side ned om det perfekte jobbintervjuet(inklusiv eigne seksjonar om kva som er akseptabel/anbefalt skjørtelengd). side 78 seier fire av fem intervjua gutar at dei ikkje spesielt likar karrierekvinner og tips for å unngå muffintop. desse magasina innprentar i hjernene våre at me ikkje kan få alt samtidig, at me aldri kan bli lykkelige med det me har. og det syns eg er bullshit.

bloggar kan vera mykje på samme måte, syns eg. til og med sterkare, sidan det kjem ned på eit enkeltpersonsnivå. eg føler meg som eit mindre verdt menneske etter eg har lest dei fleste toppranka bloggar i norge. eg føler at livet mitt ikkje er bra nok, at eg ikkje ser bra ut, at eg ikkje lagar god nok mat, at eg burde kjøpa nokon sko med femten cm hæl som eg egentlig ikkje syns er fine. og eg er vanligvis ein sterk person som er veldig fornøgd med livet eg har skapt for meg sjølv.

så eg kutta det ut. alt sammen. det har tatt meg lang tid å ikkje lenger ha den impulsen å kjøpa det nyaste britiske elle i hylla på tesco. eg les ikkje lenger bloggane som fekk meg til å føla meg ille, sjølv kor vanskelig det er sidan det er så tilgjengelig. og etter omtrent eit halvt år med full stopp føler eg meg mykje sterkare. bedre. meir fornøgd med livet mitt. om det er berre fordi eg fjerna bloggane og magasina eller heilt enkelt at eg tok kontroll over det veit eg ikkje. men eg har det i alle fall bedre.

(du tenker kanskje at det høyres ut som eit fattig liv utan desse magasina og bloggane. men det finst jo så mange andre magasin og bloggar, spesielt for dine spesifikke interesser. eg les homes & antiques, oh comely, frankie, love, monocle, port. eg les nettsider og bloggar som hello giggles, a beautiful mess, galadarling, rookie, underbara clara, elsa billgren, ennui, terrier and lobster(for editorials), marie forleo, niotillfem og ein masse andre bra kreative jenter som du kan lesa om her. det fine med internett er at ein faktisk kan velga.)

kva tenker de om alt det her? hadde vore så interessant å høyra om de har tankar rundt korleis de blir påvirka av “kvinneunderholdning”.

translation:
i’m constantly trying to figure out what elements in my life are working for me and what is working against me, mentally and physically. i feel good when i have fresh juice every day. i don’t feel good when i eat pre-packaged meals. i feel good when i’m outside atleast one hour every day, i don’t feel good when i forget to get out of the house. i feel good when i read magazines like homes&antiques, monocle and frankie. i don’t feel good when i read… [insert any women’s interest/fashion magazine here]. i used to spend a lot of money on magazines every month. some of it for inspiration, but mostly just to have “something to read”.

for several years now, i’ve thought that i’m immune to that part of the magazine industry, since i’m such a careful consumer and also since i’m in media i must be immune? but the truth is, i had to realize they were making me feel less about myself. they made me feel pressure to be a certain kind of career woman, have a certain kind of friendships, sexlife, body. no matter how resistant you may think you are, i think we need to face the facts: most magazines for women make women want to jump on the next train and start a new life.

right now there are no norwegian(because that’s where i’m from) magazines for young women that focus on young women actually feeling good about themselves and their lives. it’s contradictions upon contradictions, articles about how to feel strong in yourself, about the perfect job interview, followed by five men saying they don’t really like career women and the ultimate guide to avoiding muffintop. these magazines etch into our brains that we can’t have it all, that we can never be happy with what we have. and i think that is bullshit.

blogs can be the same way, i think. actually worse, because they are at a one-person-perspective. i feel like a lesser being after i’ve read some of the top ranked blogs in norway. i feel like my life isn’t good enough, i don’t look good, i don’t cook good enough food. i should get shoes with a fifteen cm heel that i don’t even like. and i’m normally a person who is very strong and content with the life i’ve created.

so i cut it out. all of it. it’s taken me some time to not have the urge to buy the newest british elle in tesco. i no longer read the blogs that made me feel bad, even though it is really hard because they are always just a click away. after six months of full stop i feel a lot stronger. better, more happy. if it’s because of removing the actual elements or simply due to taking control of it, i don’t know. but i do feel better.

(you might be thinking it sounds like a lesser life without these magazines and blogs. but there are so many options! i read homes & antiques, oh comely, frankie, love, monocle, port. i read blogs and web mags like  hello giggles, a beautiful mess, galadarling, rookie, underbara clara, elsa billgren, ennui, terrier and lobster(for editorials), marie forleo, niotillfem and a whole lot of other great creative girls that you can read about here. the good thing about the internet is we can choose.)

what are your thought on this? i would love to hear if you have any thoughts around “female entertainment” and its effect on us.

Skriv en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

  • Jeg er nok dessverre enig med deg. Dessverre fordi jeg helst ikke vil at det skal være sånn, og jeg skulle ønske det gikk an å se glossy polerte bilder, artikler og liv uten å la meg påvirke, men jeg gjør nok ikke det. På samme måte som jeg skulle ønske jeg kunne lese mye om mat, helse og trening uten å bli negativ, men det hender ofte det går den veien for meg i hvert fall, selv om jeg later som om jeg ikke skjønner det. Tror nok vi kommer langt på vei ved å bli mer bevisste hva som påvirker oss, men jeg tror nok at det å kutte ut slike påvirkninger kanskje er aller best! Jeg setter veldig stor pris på at du skriver om slike ting, det gjør meg mye mer bevisst på hva som påvirker meg, i hvert fall.

  • Jeg har gått akkurat den samme runden med meg selv, som du beskriver her. Før leste jeg toppliste-bloggene fast hver dag, men for omtrent et år siden fant jeg ut at jeg skulle slutte å lese de bloggene som ikke “gav meg noe”. Så da stod jeg igjen med et lite knippe bloggenr som fikk meg til å smile og le, som gav meg inspirasjon til spennende matretter, interiør, DIY-prosjekt, og fine klær til feminine former. Rett og slett blogger som gjorde meg i godt humør, blogger jeg opplevde som et positivt innslag i hverdagen, og som hjalp meg med å se det fine, magiske og vidunderlige på en helt vanlig hverdag. Og favoritten av de bloggene jeg leser i dag, det er Mariell Hjartesmil sin :)

  • Som om jeg skulle sagt det selv! Fant ut hvor utrolig kjipt det føltes å lese klassiske “kvinneblader” for en stund tilbake og blir alltid like nedslått når venninner av meg er misfornøyde med seg selv og kroppen sin blant annet på grunn av bladene. Det du sier om en “viss type sexliv” er også viktig; at man ikke får frihet til å utforske i sitt eget tempo fordi det lokk av press er lagt på deg etter årevis med “husk å leke med ballene hans”-artikler – om slikt skribbel kan bli kalt artikler i det hele tatt. Takk, Mariell!

    • hahaha! “husk å leke med ballene hans” fekk meg virkelig til å le. er heilt enig! for all del, eg meinar virkelig ikkje at ein ikkje skal ønska å utforska sex. men eg syns, som du kanskje er enig i, at det bør vera på eige initiativ der ein undersøker sjølv og kan vera kjeldekritisk og ikkje in-your-face i eit blad.

  • følte meg veldig truffet av tanken om å sette meg på et tog og starte et nytt liv. og jeg, som deg, liker nok å tenke a jeg ikke blir påvirket, at jeg er den samme uansett. men du har nok rett i at indoktrineringen er mye sterkere enn vi liker å tro. høres ut som et spennende og krevende men også bra prosjekt å ta kontroll over hva man tar in. psykisk helse er virkelig like viktig som den fysiske :)

  • Åh, jeg har ventet på at noen skal si dette så utrolig lenge. Du er så vakker og klok og sterk og jeg er så utrolig, utrolig glad for at jeg i det hele tatt kom over bloggen din for 2 år siden. Du har en evne til å sette ord på ting, og du bruker ordene dine godt, og til noe godt.

  • Dette var utrolig riktig og viktig skrevet, du er klok og sterk, og så bevisst burde vi alle egentlig være. Bloggen din er et sånt sted for meg; et herlig fristed med masse (sunn) inspirasjon og girl power. Så takk for det! Jeg har sluttet å lese magasiner for lenge siden, det er bare klisjé på klisjé på klisjé, og gir meg ingenting uansett. Kjøper Vogue innimellom kun for å se på bildene, da.

    • takk, så glad eg blir for at du syns det! eg kjøper italienske eller franske vogue om det finst bildeseriar eg må ha. men veldig sjeldan, og da skjønnar eg uansett ikkje kva som står, haha!

  • Jeg har tenkt litt over det selv, kutte ut de unødvendige tingene som gir meg dårlig energi. Før pleide jeg å lese Ida Wulff ganske ofte, men det fikk meg rett og slett til å føle meg litt dårligere enn jeg ellers ville gjort. Det tilførte ingenting positivt i livet mitt, null inspirasjon fra den kanten. Derfor kuttet jeg det rett ut. Jeg vurderer også å kutte ut Fotballfrue fra bloglovin. Men hjartesmil får bestå!

  • Først må jeg si at jeg elsker bloggen din og leser den hele tiden, men jeg lurer på hva du tenker om ditt ansvar som en slags “rollemodell”? Jeg vet du ofte sier at det er opp til enhver om de vil lese bloggen din eller ikke (og selvfølgelig er det det), men likevel så sier vi ikke alltid det om kvinnemagasiner; vi vil at de skal bli bedre, ha jordnære artikler, og gi oss inspirasjon uten å få oss til å tenke dårlig om oss selv. Men poenget mitt var altså; jeg blir så fryktelig inspirert av deg, men samtidig føler jeg meg litt hjelpesløs også, for livet mitt er ikke fylt av ferskpresset juice hver morgen, ikke har jeg nok penger til å kjøpe meg kaleidoskop eller vintage blomsterkjoler, eller ha friske blomster på bordet hver dag. Og jeg er sikker på at livet ditt heller ikke ser helt sånn ut hele tiden, men det ser sånn ut fra min pc-skjerm. Jeg bryr meg ikke så fryktelig mye om de andre bloggerne med stilletthæler og dyre selvbruningskremer heller, men jeg skulle ønske mitt liv så litt mer ut som ditt, og det føles så uoppnåelig, på lik linje som med mange kvinnemagasiner.

    Forstod du? hehe. Det er ikke ment som kritikk, jeg bare synes det er en interessant ting å diskutere, siden det ikke er alle som føler at det kun er det “kvinnemagasinene” eller toppbloggerne skriver om som er uoppnåelig, men også bloggere som deg.

    • ja, eg tenkte absolutt på det då eg skreiv dette innlegget og eg skjønnar godt kva du meinar. fordi eg veit at det finst så mange der ute som skulle ønska dei hadde eit liv som mitt, og eg har ikkje lyst til å vera eit element som følast som press sjølv om eg veit at eg sjølvsagt kan vera det.

      eg vil ikkje at du skal føla deg hjelpeslaus. eg vil at du skal føla deg inspirert. for det er jo kun du som styrer ditt liv, og mange tenker ikkje over at eg har jobba veldig hardt for å ha det livet som eg har. det er dei ytterst få som får eit sånt liv levert i hendene utan å jobba for det. det handlar om å prioritera og å jobba hardt, noko eg gjer kvar einaste dag. eg veit at det kanskje høyres tøft ut, og det finst sjølvsagt unntak, men ofte når folk har det sånn så er det ein reality check ein treng.

      for å komma seg framover er det viktig å drømma og ha noko å jobba fram mot, noko å kjempa for. før drømte eg om ferskpressa juice og blomsterkjolar. no har eg det. så eg drømmer om eit slott i frankrike og ein oppvask som tar seg sjølv. eg har ikkje noko ekstravagant liv, men med denne bloggen vil eg at folk skal ha ein god følelse etter at dei har vore her. i dag då eg våkna fantes det ingen ledig overflate å laga frukost på fordi det var så mykje oppvask. i går var det så varmt at eg gjekk rundt i skjørt og bh heile dagen og ikkje orka å ta på meg mascara. det tok meg to timar å få støvsugd og skifta sengetøy. det finst ingen ferske blomar i denne leiligheten mens eg skriv dette. men eg vil at denne bloggen skal vera ein fin plass, ein plass der folk kan bli inspirerte. og eg personlig syns ikkje det er inspirerande å sjå på bilder av oppvask eller smular eller kjøttkaker med brun saus. eg håpar du forstår at eg skjønnar kva du meinar. men eg håpar at du forstår kva eg meinar óg. :)

      • Jeg må bare si takk for at du minner oss på at du er virkelig innimellom, jeg. Setter veldig stor pris på at du har det fokuset du har på bloggen og blir veldig inspirert av hva du har oppnådd, men jeg setter også veldig stor pris på en slik liten påminnelse om at livet ikke nødvendigvis er plettfritt døgnet rundt. :)

  • Bra! Vet du, jeg sluttet å kjøpe disse såkalte “kvinnemagasinene” for noen år siden selv, og har følt meg mye bedre. H&M-katalogen kaster jeg med en gang jeg får den i posten (eller gir den bort til familie/venner), for klærne der vises bare på modeller som har en HELT ANNEN kroppstype enn meg selv. Jeg har hofter, pupper, lår og rumpe, og finner best ut selv hva som kler meg i prøverommene og ikke i katalogene. Sminke og kropp leser jeg så og si ALDRI om.
    Man må omgi seg med det som gleder en, ikke det som forventes. Jeg velger bevisst å kjøpe magasiner om ting jeg liker å lese om, som interiør og reise, og velger bort alt annet. Jeg velger å lese blogger om brevskriving, kunst, kreativitet eller glade budskap :) Man blir det man spiser, sier Wasa. Jeg tror også man blir det man leser…

  • i think blogs/magazines are like life really (sorry for the platitude). you have to take the good out of it and ignore the bad. i see what you mean about mainstream magazines, but i still enjoy them, i dont read the articles unless i like the subject (im certainly not gonna be told what to do with my job, relationship, etc… so those i skip) and i dont see the expensive clothes or the thin bodies, i see colours and textures and inspiration, and store them in my head until i can think of a way to include them in my life without robbing a bank or losing 25 kgs. Feelings towards blogs are different because theyre ‘real people’, so its hard sometimes not to feel jealous or hopeless and compare your life with them. but i think its better to overcome those negative feeling and turn them into something positive, like if they inspire you to do better in your own ‘expertise’ area. They can give you energy in a way. I dont know if im clear.
    Can you explain why the blogs you listed at the end of your article make you feel good? I was just thinking looking at them that they could have that negative effect you’re talking about, making us feel ‘less’ compared to their creativity or smartness or their exciting life they lead. Why do you think we’re immune to certain blogs’ negative side effects?

    • i don’t think that we are immune, but i think it’s a lot easier to separate the good from the bad when it’s on on a one-person-perspective rather than “the media” telling you something. a blog is just one persons oppinion which i think makes it easier to deal with. i rarely found myself inspired by popular womens magazines, just defeated and confused. with blogs i feel like if one other person can do it then i can too.

      this might be because i’m very aware of myself and i’m very confident so it isn’t hard for me not to be jealous of someone in that respect. but i do see your point, and i have friends who get very jealous of bloggers. as i said, i think the effect we get from bloggers is maybe stronger than the magazines because it’s so very personal. and that can be both negative and positive, i guess.

      • oh i think i get you now (i hope?), its not so much the content that makes you feel bad, but its the way it is brought to you like theres only one way to be and that is how the magazine dictates it, like a thought control.

  • først tenkte jeg “amen”. så tenkte jeg mer, og da ble jeg provosert igjen. det er så viktig å snakke om det her, å tenke over det, bli bevisst det.

    • det er kjempeviktig å snakka om det! skriv gjerne litt om kvifor det provoserer deg, syns det er interessant å høyra om.

  • Det er lett å forstå hvorfor Jostein synes du er verdens vakreste.

    Er så glad i bloggen din. Den er så inspirerende. Har lest den siden før du flyttet til oslo :D (husker ikke hvor mange år det er)

  • I think that if you like yourself and if you know that you’re good looking, then anything can break you, neither magazines nor other people. i don’t think you must be selfish, but you must just know that you are beautiful.

  • Jeg har gjort det samme. Merket for et par år siden at det bare gjør meg misfornøyd med meg selv, og i tillegg fører det til at jeg hele tiden føler at jeg “MÅ” kjøpe noe. Det hadde jeg jo aldri følt dersom jeg ikke hadde lest de bladene eller bloggene, med mindre jeg faktisk så det i butikken. Men da kunne jeg vurdert om jeg faktisk ville ha det selv, prøvd det og sett om det passet meg, og deretter kjøpt det. Fungerer mye bedre både for meg og lommeboka.

  • I can really relate to your process of observing what works well in your life, and what doesn’t. In fact it dominates so much of my everyday life as well. I’ve never heard another person in the blog world make any mention of such a thing, so it’s refreshing to hear that! I certainly think being a woman is such a challenge when there is a perpetuated ideal in culture. It’s sadly inescapable and we’ve all dealt with it in one way or another.
    I’ve never really read magazines because I identified more with the protagonists in an existential novel, the kind that always questions things and people’s motives. I rarely see that reflected in glossy magazines, although I do appreciate them for their aesthetic contribution such as photographs and typography. I think it’s up to everyone to live their life as they please, and hopefully find the strength to disassociate with negative influences (as you have done) ! A lot of those things are fleeting anyhow, so it’s not worth it to be caught up in it x

  • Jeg blir kvalm av å tenke på alle fjortenårige jenter som leser Fotballfrue hver dag, og tror at lykke består i å veie 50kilo, og bruke mest mulig penger.

  • Kjempebra skrevet Mariell!!!:) Jeg er veldig enig angående de såkalte toppbloggerne i Norge og alt det kjedelige de blogger om! Heldigvis vet jeg med meg selv at kun jeg er meg og vil heller lese mer inspirernede og fine blogger(som for eksempe din), men hadde jeg vært tenåring i dag hadde det sikkert vært helt krise fordi jeg ikke ser ut som Fotballfrue!!!:P

  • Jeg elsker Everybody’s Free (to Wear Sunscreen)!
    Et viktig innlegg, dette. Jeg tror at mange trenger å få øynene opp for hva som hopper ned fra bladhyllene og hvilke følger det kan få. Jeg har vel egentlig alltid vært bevisst på hva jeg gjør og leser og omgir meg med. Jeg sier ikke at jeg ikke lar meg påvirke (for det gjør vi jo alle sammen, ganske ubevisst), men jeg har hele livet prøvd å sile ut slike ting som ikke er bra for meg, sånn rent personlig. Deriblant enkelte utgaver av visse medier (filmer, bøker, blader, blogger), og til og med mennesker – ikke alt påvirker meg på en positiv måte, ikke alle tilfører meg noe, og livet er fort kort til at man kan bruke det på å gjøre andre til lags, smile stivt og forsøke å bli en annen.
    Det er noe ekkelt og unaturlig ved at folk sitter bak skrivebord verden over og produserer slik-blir-du-vellykket-artikler. Velvære og lykke er så ekstremt subjektivt, og det står ikke med liten skrift noe sted at om man så følger de glansede bladenes oppskrifter til punkt og prikke, er det ikke sikkert det vil føles fint og riktig i det hele tatt. Hvor er variasjonen og valgmulighetene i de såkalte damebladenes evinnelige mas om Det gode liv?
    Jeg skrev en oppgave om slike blader i komparativ, kjønnsrettet medievitenskap for noen år siden. Konklusjonen var vel ikke overraskende at det er det samme mølet som selger på ulike steder, og at den hverdagen og virkeligheten man oppfordres til å etterstrebe, kan være både urealistisk og usunn og ulukkelig for den enkelte.
    Om vi ikke klarer å unngå å la oss påvirke litt i lengden, kan vi i det minste velge bort det vi helst ikke vil bli påvirket av, og det er et valg som jeg håper at flere og flere får øynene opp for og velger å ta.

  • Før jeg begynte på videregående tenkte jeg aldri over hva slags påvirkning blader og tv hadde på meg. Men på videregående hadde vi en lærer i media som lærte meg utrolig mye om for eksempel hvordan kvinner ble fremstilt i store deler av media (axe-reklamene er et fint eksempel…). Jeg merker det jo jeg også at når jeg ikke leser magasiner/blogger og ser på bilder av tynne jenter er jeg mer fornøyd med meg selv, så egentlig gjør ikke jeg det heller. Det hender jeg kjøper et blad når jeg skal på ferie, og det er jo ikke så ofte. Du har iallefall helt, helt rett i det du sier. Jeg trodde oppriktig talt at det eneste jeg kunne by på for en mann var av seksuell art og jeg er ganske sikker på at ingen av foreldrene mine gav meg det inntrykket… Det å vekke det motsatte kjønns interesse ble liksom den eneste måten jeg kunne føle meg skikkelig god på og jeg trodde ikke et sekund på at noen av de kunne få følelser for meg som kjærlighet. Jeg har verdens nydeligste prins nå da, som har lært meg ganske mye og vist meg ganske greit at det der var feil selv om jeg aldri har satt ord på det som det jeg gjorde nå. Poenget mitt er at medier kan trylle ganske mye rundt med hjernene våre selv om det kanskje ikke en gang er poenget.

  • I have this struggle within myself too. It came up even today, because there are times I feel really content with myself and the vision I have for my life and then I will look at a blog, or a pinterest board, or like you say – a magazine and feel a kind of sadness that maybe I’m a second rate somebody. I grew up in a culture that has more in common with the Amish so I didn’t have a lot of freedom as a young woman when it came to my appearance or career goals. I was too busy covering up my skin to even think about one day having a sex life! I’m not a part of that group in the same way now and have my own freedoms, but I wonder can I get to the best version of myself without some of these influences or do I need them to spur me on? I’ve really refrained when it comes to magazines lately, but I don’t have such clear boundaries when it comes to blogs yet. Even if it’s gray to me at times, I’m realizing more and more that things I think I struggle with from having a more sheltered upbringing are still things that women come across all the time anyway. There’s my novel about the topic!

  • selv om jeg aldri ville kjøpt et sånt blad, tar jeg meg ofte i å lese litt i f.eks cosmopolitan på tannlege- eller legekontoret, hos frisøren osv. med tanken om at, bare litt skader ikke, jeg leser det jo så sjelden. men jo, det gjør faktisk det. enhver tekst, hvor enn liten, som får deg til å føle deg dårlig, som tjener penger på at du føler deg dårlig, er ikke verdt det. tiden er så mye mer dyrebar enn det.

  • er alt for enig. Jeg brukte også alt for mye penger på blader netopp slik som du; for å få inspirasjon. Men så gikk jeg lei, og bruker heller pengene på ting jeg trenger som faktisk er med på å gjøre dagen bedre. Som kinobiletter eller tur på kafe<3

  • I published a similar blog post on Saturday, needless to say I agree (although I do still adore ELLE).

    I’m bored of feeling like my size 10 figure is unacceptable and repulsive to society.

    I’ve also unfollowed a lot of blogs – the ones with stick-thin, uber-rich, jet-setting girls who make me feel bad about myself. I’m honest enough to admit I get jealous of them, sad as that is, but I’m also proud I earn my own money and don’t live off daddy’s.

  • Jeg er så enig. Jeg sluttet å kjøpe dameblader for et års tid siden. Men man kommer jo alltid over dem i venterom, hos frisøren osv. Og når jeg en sjelden gang leser dem sitter jeg BARE igjen med en følelse av at det er noe jeg mangler som jeg må skaffe meg. Alt fra klær til et bedre liv til en annen kropp. Det er helt forferdelig hvor mye penger jeg brukte på å rett å slett føle meg utilstrekkelig og dårlig. Men jeg ble avhenging, fordi de selger seg som en slags medisin, som skal hjelpe deg, men i virkeligheten bare gjør deg vondt. Jeg håper fler og fler vil boikotte disse bladene, og at de sakte men sikkert vil dø ut. Og utifra hva du skriver og alle kommentarene, ser det lyst ut!

  • Det er ikke mer enn ei uke sida at samboeren min sa følgende til meg, etter at jeg hadde vist han nok et bilde av hvor tynn fotballfrua er og hvor lite hun spiser; “Hvorfor gidder du egentlig lese det der når det bare får deg til å føle deg ille?” Og jeg, som egentlig ikke LESTE disse bloggene, bare klikket meg innom toppostene på bloglovin, kikket opp og ble taus. For han hadde unektelig et poeng. Så da slutta jeg og. Jeg leser blogger som gjør meg glad og inspirert. Bokblogger, venners blogger, noen få interiørblogger og ikke minst; din. Takk for at du er med på å gjøre bloggverdenen til et litt bedre sted. Jeg prøver i grunn på det samme.

  • Måtte legge inn en kommentar til: ble bare slått av ironien i at fotballfrue la ut et innlegg i dag om supertilbud på Cosmopolitan. Tror det er på tide at jeg unfollower nå.

  • Flere ganger har jeg tatt meg sammen, sluttet å lese blogger og magasiner. Følte meg elendig og ensom. Leste ingen blogger på flere måneder. Så bra jeg følte meg?! Jeg hadde nok med mitt eget liv. Plutselig hadde jeg ikke de daglige oppdateringene fra andres “perfekte” hverdag. Jeg levde mer i mitt eget, uten press og forventninger.

    Nå leser jeg kun blogger som gir meg noe positivt i hverdagen; inspirasjon og leseglede. Det er mirajakobsen og HJARTESMIL. Du har en blogg med kvalitet.

  • Hurra for dette! Jeg leste også uttallige jenteblader før, men en dag slutta jeg bare. De får deg til å tro at du ikke er god nok, og at du aldri kommer til å bli det. Jeg tenkte at jeg kanskje burde gjøre noe med saken selv, og lage mitt eget blad, men jeg vet ikke. Tror kanskje jeg må.

  • Jeg er helt enig med deg! Jeg har sluttet å lese disse “kvinnemagasinene,” og leser nå heller de bloggene som gjør meg glad. Men jeg tror det er viktig å få sagt at du blit påvirket uansett hva du leser, men spørmsålet er bare hva slags påvirkning du ønsker å ha i livet ditt.

  • Jeg hater å handle klær. Får dårlig selvtillit av den prossessen. Og så blir jeg lei meg for at moten nå er at alle skjørt skal være så utrolig korte. Jeg fant veldig tidlig ut at jeg ikke gidder å lese slike kvinnemagasiner. Fordi det er så tomt og overflatisk blir jeg rett og slett provosert. At det er lavkarbo som gjelder, dagens outfit, de nye skoene, sånn må du sminke deg, sånn blir du perfekt mor, baking av muffins fulle av sukker (mens den som baker er like tynn, men sier de er kjempegode!).

    Jeg leste en artikkel om Kvinner og Klær for en tid tilbake, for de var et blad som hadde klær og slike tips, men i tillegg hadde de fokus på karriere, sterke kvinner og magasinreportasjer som folk flest kunne like å lese om. Men det solgte ikke. De hadde dårlige tall og måtte legge om bladet. De gikk for cupcakes og den perfekte middagen og ble akkurat slik som alle andre blader er, og begynte å selge i bøttevis igjen. Visstnok er det ikke et marked i Norge for å ha slike blader.

    Vel, da får vi vel lese A-magasinet og Time Magazine vi andre da. Og finne de bloggene som ikke tyner oss med treningstips og dyre vesker.

    Stå på!
    Nå skal jeg klikke meg rundt på bloggen din! :)

    • mm, det er interessant! eg og jostein har snakka om det denne veka, fordi eg les eit magasin som heiter frankie. det er eit magasin for unge kvinner som omfavnar kreativitet og entrepenørskap og glede. og i år har dei laga eit magasin for menn som heiter smith journal som er mykje meir intellektuelt med lengre artiklar om meir nisjete greier. eg syns det var veldig rart og litt fornærmande, men eg aksepterar jo at kvinner og menn konsumerar informasjon på forskjellige måtar. på ungdomsskulen innsåg eg at jentene høyrte på musikken mens gutane høyrte på musikken OG researcha masse om dei som var i bandet, om historia til bandet osb. at menn gjerne vil ha ein ekstra dimensjon der og da, kanskje? mens kvinner researchar meir sjølv etter å ha lese ein artikkel? eg veit ikkje, det er i alle fall veldig interessant.

  • vanvittig bra innlegg! jeg elsker at du skriver ting som mange tenker og kritiserer ting som ikke enda har fått den kritikken det fortjener. såkalte “kvinnemagasiner” har aldri fått meg til å slappe av, som jo myten tilsier. jeg orker ikke å lese om tre nye slanketips, fem nye “lette middager” og om fire perfekte liv i hver utgave. innerst inne vet vi jo alle at dette ikke er hele sannheten. det er ikke oppskrifta på den lette middagen som får deg til å føle deg bedre. jeg er så gled for at du skriver som du gjør! du inspirerer meg hver dag.

  • Tror kanskje det er med blogger og magasiner som det er med alle de øvrige aspektene i livet – at du selg må sørge for å velge hva du fyller livet ditt med og hvilke råd du velger å høre på. Alle blogger og alle magasiner ligger der som tilbud som vi kan velge om vi vil ta i mot og forholde oss til. Det viktige er kanskje å være seg bevisst de valgene man foretar og ikke minst være bevisst på AT man foretar et valg.

  • Jeg pleide å lese et visst kvinnemagasin ganske lenge, men jeg sluttet etter noen år fordi de begynnte å ha flere og flere bilder med nakne kvinner i magasinet. Noe som jeg synes ikke er nødvendig. Don´t get me wrong, jeg har ingenting mot nakenhet i seg selv. Men jeg trenger det ikke i et magasin som er egentlig lagt for kvinner. Hvem i hele hverden startet med å bruke kvinner som objekt i ett kvinnemagasin? Da blir jeg nesten sint. Kanskje det er fordi mange kvinnemagasiner jeg kjenner blir lagt av menn / menn er sjefsredaktørene?

    Nå kjøper jeg to magasiner som jeg liker veldig godt og jeg har valgt dem, fordi de ikke gir sextipps, det finns aldri diettoppskrifter i dem og artiklene ikke handler bare om hva slags sko forfatteren av teksten har kjøpst siste gang, men om for eksempel om Joumana Haddad.

    • faktisk er det aller, aller mest kvinner som er sjefsredaktørar i magasinbransjen i noreg. og det er jo heilt topp og fantastisk! om dei berre hadde prøvd litt hardare å laga eit produkt som faktisk er positivt.

  • Et viktig og velskrevet innlegg! kunne ikke du lage et slikt blad ? ;) Jeg melder meg som interessert abbonent! Jeg er helt enig i det du skriver, og merker selv at jeg blir altfor påvirket av blogger og magasiner som presenterer et urealistisk ideal. Jeg prøver å luke ut de verste, men opplever et dilemma fordi jeg er redd for å falle utenfor! det er helt latterlig, for de menneskene som legger merke til og forventer at man skal holde seg oppdatert på trender og alltid skaffe seg det nyeste, er jo mennesker jeg ikke vil være venn med. Alikevel bruker jeg masse tid på å imponere de..Forstå det den som kan. Jeg har en drøm om å leve helhjertet og kvalitetsbevisst, og å være tro mot meg selv, men det er alltid så fristende å prøve å passe inn i “formen”, desverre.
    jeg holder på å lese en bok som heter ” The gifts of imperfection, let go of who you think you’re supposed to be and embrace who you are” av Brenè Brown. den er verdt å sjekke ut! hun har også to veldig fine ted talks liggende ute. Inspirerende, med tips til hvordan man skal klare å takle skammen som all media-påvirkningen påfører oss. Denne ” jeg er ikke bra non”-skammen. det håper jeg at jeg skal klare etterhvert :)

    • eg har jo laga magasin, fra 2010 til 2011! :) du kan sjå ein liten gif av det siste her: http://www.hjartesmil.com/2011/04/29/1304103451_29apr2011/ har tenkt å legga ut ein liten salgsknapp seinare.

      for meg så har eg aldri prøvd å passa inn i formen, ikkje eingong som born. så det er enklare for meg å berre kutta noko ut, det har ingen konsekvensar for meg sånn sett. men eg skjønnar godt kva du meinar om at det er fristande å prøva å passa inn. det er jo eit menneskelig instinkt.

  • Kunne ikkje ha vore meir einig med deg, Mariell! Hatar dameblad, det er så mykje dobbelmoral i det at eg blir kvalm. Eg les heller ikkje dameblad, og er stornøgd med det :-)

  • Ja, jeg er utrooolig enig, akkurat som det forrige innlegget ditt ang samma sak. Jeg pleide alltid å kjøpe sånna damemagasiner før sjølv, særlig når jeg skulle på ferie. Og på sommeren fokuserer jo alle de bladene på slanking og bikinier…
    Jeg merker at jeg har blitt påvirka, er jo redd for å legge på meg om jeg spiser én sjokolade… det er jo tåpelig, når man spiser sjokolade sjeldent ellers.

    Så jeg har også kuttet ut. Leser heller aftenpostens Innsikt for alt i verden. Da lærer man faktisk noe.

  • Jeg er så enig jeg kan bli med deg, mariell! Det florerer jo nærmest i medier, som ikk gjør annet enn å slakte sunnhet og egenhet hos kvinnfolk, og gjøre oss veldig usikre og sette lykken på en pidestall bare barbie-eliten rekker opp til.. Og det gjør meg trist, for jeg vet selv hvor lett å brenne seg på medienes fantasy-lykke. For jeg har gjort det selv, -jeg har mista de ekstra kiloene som, så absolutt ikke var ekstra i det hele tatt, jeg har bladd sedler nok på brunkrem til å helt sikkert kjøpe meg noe skikkelig fint og jeg har levd på en diett som ikke en gang er nok næring til å mette en fugl. Og ingenting av dette gjorde lykken for meg, men kanskje heller det stikk motsatte. For brått så jeg heller for meg lykken i å smile bredt med oreo-biter mellom tennene og rødflekkede, friske kinn, og nå styrer jeg alt jeg kan unna disse magasinene med treningstips til å få infarkt av, redigerte mager og blåhvite tenner, for nå vet jeg så godt at jeg er finest med litt former, at jeg trives bedre enn best i slitte Beatles-trøyer og at det er desto mer glede å hnt på blogg- plattformer som din, niotillfem og mange fler

  • min beste venninne har det sånn. hun har følt seg dårlig målt opp mot de ekle idealene som dyttes på oss. men idag kom hun til meg og sa “vet du hva? for første gang i livet mitt har jeg funnet meg en jeg beundrer. en kvinne. mariell fra hjartesmil. fordi hun er flott, skaper glede, gjør sin greie på sine premisser, innbyr til refleksjon og er ekte.” hun så overrasket ut over seg selv, fordi hun alltid har sett opp til menn som har realisert seg selv uten å bli holdt tilbake av ting om litt ekstra mage (som hun føler hun har), mens kvinnene som skal være malen ikke har noe med hennes virkelighet å gjøre – de må inngå kompromisser. tenkte det var verdt å bruke et par minutter på å skrive ned til deg.

  • For eit fantastisk innlegg! Er veldig glad for at du, ein stor blogg med mange lesarar, set fokus på dobbeltmoralen i såkalte “kvinnemagasin”. Det er noko som har irritert meg lenge. Pleide sjølv å bruke mykje tid (og pengar… dei er jo svin dyre i forhold til at utbyttet er negativt) på glansa kvinnemagasin som praktisk talt fortel deg at du ikkje er god nok som du er, og at du aldri kjem til å bli det fordi draumen me sel deg er uoppnåeleg, men dersom du gjer dette og kjøper dette så får du kanskje eit plaster på såret. For det er ganske sårt når ein blir hjernevaska til å tru at for å vere suksessful som kvinne så må ein passe inn i den malen som kvinnemagasina skisserer. Og kva for ein mal er det dei skisserer? Jo, ein skal iallefall trene og ha eit sunt kosthold, noko som er fint nok i seg sjølv, men det gjer fallgruva ytterlegare større når trening med personleg trenar og lågkarbodiett vert framstilt som normalen. Og kvifor skal ein trene og ete sunt? Jo, for å få den perfekte bikinikroppen/julebordskroppen i den perfekte bikini/kjole. Og gud forby å bruke same bikini/kjole 2 år på rad. Overkonsumet lenge leve. Og denne livsløgnen betaler altså jenter og kvinner for å bli servert.

    Eg såg at ein hadde kommentert tidlegare at KK hadde prøvd med meir seriøs journalistikk, men det hadde ført til reduserte salstal, og at dei derfor gjekk tilbake til tradisjonell kvinnejournalistikk. Det er så trist. Kvifor skal det ikkje gå an å lage eit kvinnemagasin med meir djupnad som faktisk blir kjøpt? Kva er det som gjer at kvinner ikkje kjøper slikt? Jo visst, ein kan alltids kjøpe seriøse kjønnsnøytrale tidsskrift som Innsikt, Aftenposten K osv, men det er ikkje det debatten handlar om. Det handlar om at 1) kvinnemagasin sel draumen om eit uoppnåeleg liv som vil få lesaren til å skamme seg over si eiga utilstrekkelegheit i den glansa verda og 2) at det er dette mange kvinner faktisk ønskjer å kjøpe når dei får eit alternativ om meir seriøs journalistikk retta mot kvinner.

    Også var det det med bloggar då. Det er klart at eit image er lettare å selje når det er ein faktisk person som har skrive personlege tekstar framfor eit magasin med meir redaksjonelt preg over seg. Det har jo kosmetikk/klesbransjen skjønt for lenge sidan, derav alle dei sponsa innlegga blant toppbloggarane. Eg har ingenting imot nokre av bloggarane direkte, men er svært skeptisk til mykje av blogginnhaldet. Eg reknar meg sjølv for å vere veldig kjeldekritisk og nøye med kva eg tar for god fisk, men eg merkar jo at eg og blir påverka dersom eg les gjennom nokre av toppbloggane. Korleis er det då for ei usikker 15årig jente å lese titalls blogginnlegg dagleg der det “perfekte” liv er skissert. For all del, folk får velje sjølv kva dei vil ha som fokus på bloggane sine, og ingen kritiserer dei for å utelate å fortelje om livet sine mørkare sider. Det er ikkje kriminelt å ha det bra og så fortelje om det etterpå. Problemet er at altfor mange unge lesarar trur at det er slik livet må vere, plettfritt, moteriktig, glansa, standardisert individualisme. I staden for å bli inspirert til å tenkje sjølv og vere nøgd med eigne val og prioriteringar i livet.

    Akk, dette vart ein lang kommentar, men som sagt, det er eit tema som har provosert meg over lengre tid.

  • Er så einig! Har forandra meg veldig mykje som person det siste halvåret, og har innsett at eg berre vil vera meg sjølv. Slike magasin interesserar meg difor rett og slett ikkje lengre, og eg merkar at eg er “better off without it” uansett. No hender det at eg opnar eit blad og vert kvalm av det eg les.

  • Etter at jeg leste dette innlegget og alle de flotte kommentarene, slettet jeg halvparten av bloggene jeg har fulgt fra bloglovin. For du har så rett. Jeg har ikke lest kvinnemagasin på mange år, nettopp fordi det kun gav meg en idé om at jeg måtte kjøpe det og det produktet før jeg kunne bli fornøyd. Og når det produktet var kjøpt inn, og jeg fortsatt ikke var fornøyd, var det ett nytt produkt jeg måtte kjøpe. Men jeg har likevel fortsatt å lese blogger. Selvom jeg har vært helt uinteressert i deres interesser, har jeg lest kun for å ha noe å lese, og lurt meg selv til å tro at jeg ikke lar meg påvirke av det. Men når jeg tenker over det, har jeg såklart blitt det. Det går ikke an å lese blogginnlegg på blogginnlegg om flotte og tynne jenter som kjøper og kjøper og kjøper og stråler når de gjør det. Jeg er dritt lei av å føle at mitt liv og min kropp ikke er bra nok. Så jeg slettet alle bloggene som ikke gir meg inspirasjon til det jeg faktisk vil. Og det var utrolig befriende. Tusen takk for at du fikk meg til å innse det.

  • Jeg leser ikke kvinneblader. Fra jeg var liten av, lærte pappa meg å lese tegneserier, og den dag i dag kjøper jeg Nemi og Fantomet og Pondus og Conan, og aldri Elle, Cosmopolitan, Det Nye, og slike blader. Jeg prøvde en periode å lese Cosmopolitan. Men det holdt ikke lenge.

    Dette med å være misfornøyd med utseende sitt, har jeg opplevd på nært hold. Både jeg og venninner har vært gjennom dette, og jeg er overbevist om at det er media, tv og kvinneblader og blogger, som har skylden. Det er så utrolig unødvendig, og jeg blir helt kvalm av det.

    Jeg leser kun èn blogg, og det er din. Av og til er jeg innom Elsa Billgren, Underbara Clara og slike. Men din har jeg lest siden jeg var femten år og veldig usikker på meg selv. Grunnen til at jeg leser din blogg enda, mens jeg ikke en gang skjenker topplisten en tanke, er den samme som at jeg leser Fantomet. Det er ekte, det er interessant, og jeg trenger ikke å bla over alt det jeg ikke vil se.

  • Jeg er helt enig med deg i at man kan, og bør, ta kontroll over de impulsene man utsetter seg selv for. Jeg kjøper heller aldri motemagasiner. For det første gjør de meg superirritert på grunn av at de på den ene siden, som du skriver, kommer med belærende (og ikke minst banale) råd og tips for hvordan du skal lykkes med det ene og det andre, og på den andre siden motsier seg selv på en hårreisende gjennomskuelig måte. MEN jeg blir aldri så misfornøyd med livet mitt og tingenes tilstand (dessverre) som når jeg for eksempel leser underbara clara. Jeg vil også bo på landet. Jeg vil også jobbe selvstendig. Jeg vil også diske opp med gode retter med ingredienser dyrket og plukket i egen hage. Jeg vil også skrive bok. Og selvfølgelig kan jeg jo forsøke å gjøre alt det, men det er jo ikke sånn livet mitt ser ut i det hele tatt! Så blir jeg litt misfornøyd og drar på en lokal skoleloppis og kommer hjem med et eggeglass som ligner på et eggeglass jeg så på et av de fine frokostbildene til clara, men ærlig talt, det blir jo nesten bare komisk for det passer ikke inn med noe av det jeg ellers har, og jeg skjønner at dette kanskje ikke er helt meg likevel, og at jeg ikke blir så lykkelig av å lese at noen andre har det sånn. Men det finnes jo blogger som passer for meg også. Blogger som er upretensiøse og humoristiske, og ikke er skrevet for å inspirere til noen ting som helst, men bare for gjenkjennelse og en god latter. For meg er det mye helse i akkurat det, og derfor elsker jeg bloggen til for eksempel breddefotballfrue. Poenget er vel kanskje bare at det varierer hvilken informasjon og inspirasjon som styrker eller svekker hver og ens selvbilde og hva man blir glad eller ulykkelig av å lese. Du blir ikke glad av å lese om brødsmuler, solbrenthet og rørleggersprekker, men jeg elsker det! Samtidig blir jeg litt oppgitt av å lese om “sterke, selvstendig og selvsikre” kvinner som forteller at “du kan hvis du vil”, det er bare å kaste bylivet på båten, flytte på landet og leve den romantiske husmordrømmen der. Nei, jeg føler meg rett og slett aller best, når jeg klarer å omfavne det livet jeg har, og som jeg faktisk elsker, til tross for at det ikke ligner på noen andre sitt liv :-) Takk for at du gir meg innblikk i ditt!

  • Det er så godt å lese, så godt å høre at det finnes andre enn meg som ikke aksepterer malen samfunnet skaper for unge kvinner. Det er utrolig tungt å stå opp om morgenen og ikke være sikker på om en selv er bra nok. Jeg heier på alle som våkner og tenker: JA. Jeg er god nok til å leve livet mitt. Livet mitt er bra nok for meg. Jeg har lov til å ta styringen i det. Det er greit om det dukker opp problemer likevel, fordi det gjør det alltid. Og ja, jeg kan faktisk spise sjokolade uten å dø!

  • Åh, eg er så glad for at eg ikkje er den einaste som redigerar det eg brukar tida mi på slik:) Eg likar ikkje chick-flicks, jenteblader eller motebloggar som vinklar ting ubevisst negativt. Har ikkje interesse for det (heldigvis) og som deg så gjer det meg ein uggen følelse i kroppen og i psjuka… Er ganske streng, det handlar tross alt om livet mitt då!

  • Flott innlegg! Er veldig enig i det som kommer til bloggere. Ett magasin må man jo faktisk kjøpe for penger, men en blogg koster jo “ingenting” å besøke. Dermed er det så lett åndelige seg inn. Bekymrer meg stort at unge jenter vokser opp med fotballfrue som forbilde, da hun helt klart distanserer seg for ALL kritikk som går mot hennes rolle som forbilde. Altså, hallo? Ja, hun vil ha pengene, kjærlighetsærkleringene i kommentarfeltet, sponsorgaver, you namn it. Men å ta ansvar?

    Det burde vært mer reflekterte bloggere, blogger som din. Du viser til inspirasjon, skriveglede, pene og kreative blogger, god mat, vakre bilder og også tekster som man

  • jeg tror at alle bør lese dette innlegget og fylle livene og bloggene sine med do it yourself-artikler, oppskrifter og inspirasjon. jeg elsker inspirasjon. jeg lever for inspirasjon. diy er et fantastisk konsept fordi det (som oftest) likestiller alle, og er en måte å dele de fine tingene. jeg må innrømme at jeg noen ganger synes livet virker for rosenrødt selv på gode blogger som denne, men samtidig har jeg enorm respekt for folk som klarer å utelate negativitet og innhold som drar en ned fra bloggene sine. det er ikke ofte jeg kommenterer, men jeg ble mer engasjert enn jeg hadde trodd.

  • takk for fint blogginnlegg! det er noe jeg har tenkt på ofte. før kjøpte jeg himla mange sånne blader selv, men innså at for det første var det et stort pengesluk, for det andre kjøpte jeg dem for å finne ut av “hvordan det var å være perfekt denne uka”, hvilke produkter som var “må-ha” osv. det er ikke sunt, og jeg sluttet for en stund tilbake! takk for at du tar opp sånt, mariell. det er kanskje mange der ute som ikke helt vet selv hvordan de blir påvirket av slike blader! :)

  • Dette innlegget sank langt inn i hjerterota, utrolig fint/sårt/rart hvordan man på ren autopilot går med “standarder” man måler seg selv i, uten å faktisk ta refleksjonsdelen over hvorfor i nøtteland det ultimate skal være å være 50 kg, plettfri, fantastisk, belest, maratonløper, A-student eller hva enn man underbevisst føler man stanger hodet i veggen for.

    Først i en alder av 23 begynner jeg sakte og forundret å innse at alle selvkritiske greier faktisk stammer fra innprenta idealer man aktivt kan luke ut, ikke fra en slags holy grail.Sårt og forbaska at man kan se en mental film av seg selv i årene som har gått, og innse at hvis man hadde turt å stole litt mer på egen lykkefølelse og styrke, kunne man ha spist en is i sola uten svart samvittighet, hatt på flagrende skjørt til tross for store lår, hatt regnbue-neglelakk, trukket på skuldrene og smilt over en C på eksamen, sagt mye fint til fremmede, gått i fjellet framfor dødd på en tredemølle, og spart seg for mye faenskap.

    Hurra for å begynne å ta steg faen så langt unna å være en mottaker av alt slags mål om påvirkning. Hurra for å kun omgi seg med ting, folk og kanaler som faktisk gir en noe. Å ha kun fine, sprudlende vin-drikkende venner, få masse stempel i passet når du egentlig skulle sittet på lesesalen, ta på lebestift på en tirsdag, nusse på fremmede hunder, spise nystekt brød og smule i senga, snik-tattovere fugler selv om kjæresten ikke synes det er fint og alt mulig annet. Gud, for en verden som egentlig, og som jo har vært der hele tiden, finnes.
    Tusen takk for fine og finurlige ord, bilder og farger som er et nydelig fristed fra overfladisk platt, og som inspirerer meg hver dag. Du er fin!

  • I stopped buying those kind of magazines about two years ago for two reasons. The first was they made me want more stuff, to go shopping all the time, I think I have enough and don’t need to be urged on to consume, consume, consume. The other reason was because I don’t like the celebrity bashing. I don’t admire any celebrities really but I don’t approve of people being harassed, stalked and criticized for the amusement of the public so I won’t put my euros into that industry.

  • Masse gode poeng i innlegget og alle kommentarene som er her! Har aldri lest kvinnemagasin ofte, det var et år jeg hadde abonnement på ett blad, men ble irritert av dårlige artikler og den endeløse rekken parfymereklame. Det er ikke noen vits i å betale for å bli irritert og gjerne å føle seg dårlig også.

    Jeg velger heller å lese blogger og nettmagasin som ikke bare er gratis, men hvor det er mye lettere å velge bort det innholdet man ikke vil ha. Ellers vil jeg nevne http://xojane.com/ som et alternativ til kvinnebladene man finner i butikken. Temaene er mye de samme, men jeg føler ikke at jeg må forsvare livet mitt når jeg leser der/blir oppfordret til å leve et kjipt liv som “perfekt kvinne”.

  • Det er lenge siden jeg kjøpte et ukeblad nå , har skrevet litt om det jeg også. Jeg syns de fleste ukebladene er elendige på innhold og holdninger. Alt handler om mat, slanking, perfekt liv etc.

    Jeg opplevde at jeg måtte ta mitt eget liv tilbake, for å finne friheten jeg søkte til å leve det livet jeg ville ha. Og nå er jeg på god vei :)

  • hei. jeg synes det er fint du tar opp dette problemet! jeg sluttet selv å lese kvinneblader og rosablogger for flere år siden, de sugde liksom all inspirasjon og verdsetting av mangfoldet av begrepet “vakker” ut av meg. nå leser jeg kun blogger som gir meg noe (som denne fine du skriver), også liker jeg egentlig best blader som illustrert vitenskap og national geographics uansett – blader jeg kan lære noe nytt av og som viser hvor utrolig fin verden kan være. jeg har mange vakre og sterke venner og nære som kommer i alle former og farger, og et liv som langt i fra ville passet til “malen” på det perfekte i et typisk kvinneblad – men jeg er fortsatt lykkelig. livet er så mye mer enn siste mote fra catwalken og kiloene man kan greie å miste! jeg sier kjør din egen stil og kast ikke bort tid på tull, for livet er så altfor kort og man burde glede seg over alt det vakre man har i det. man blir jo ikke lykkelig av å ha de siste rosa stilettene og i hvertfall ikke av å være “flinkis” som skal greie alt. man skal følge drømmene sine og omgi seg med de man er glad i:, så kommer lykken av seg selv:) takk for en fin blogg mariell