alone day at the v&a.

på fredag hadde eg ein uvanlig tung dag. ein sånn dag når alt berre virkar litt feil og ingenting føles rett. ein sånn dag som ingen hadde hugsa om eg berre hadde blitt liggande i senga og stirra i taket. det ville vore litt mindre frukostblanding i boksen, ein mindre sminkeserviett i pakken, men det var det. det hadde vore ei sånn veke, egentlig. og på eit eller anna tidspunkt må ein berre stoppa det før det går for langt, før det blir ein vane å ikkje skifta fra pysjamas eller å sjå etter matkombinasjonar i kjøleskapet fordi å gå ut virkar som det vanskeligaste i verda. jostein seier til meg at nokon dagar får ein lov til å berre streka over i kalenderen, gløyma at dei skjedde. fredag kunne ha blitt ein sånn dag. men så satte eg på krølltanga. tok på solkrem, pudder, mascara, eyeliner, prikk. akkurat nok mengde leppestift til at det såg ut som at eg hadde vore i parken og klint heile dagen. også tok eg toget til cannon street og vidare til south kensington, for ein dag på museum heilt aleine var akkurat det eg trong.

v&a alone day.v&a alone day.v&a alone day.
eg såg på fantastiske klede, inkludert ein utstilling om ballkjolar frå 1950-talet til i dag som eg ikkje fekk fotografera.

v&a alone day.
og meg sjølv i ein spegel.

v&a alone day.
og fotografi som eg aldri før har sett på museum. her av diane arbus og irving penn.

v&a alone day.
nydelege plakatar.

v&a alone day.
og kylie minogue sitt dressing room.

v&a alone day.v&a alone day.v&a alone day.v&a alone day.
og små rom som set designarar har laga med lys og personar og alt. vart heilt blown away.

v&a alone day.
eg satt meg i hagen med blåbærmuffins og appelsinbrus og såg på alle som hoppa i fontena.

v&a alone day.v&a alone day.
og tenkte at ein sånn hage vil eg ha ein dag, med tusenvis av hortensia som kan gjera kva dag som helst til ein bedre dag.

og når eg gjekk fra museet til tubestasjonen kjente eg den mjuke vinden i sekstitalshåret mitt og eg møtte alle blikk som kom min veg.

translation:
friday was an unusually difficult day, one of those days when everything seems a bit off and nothing is the way that it should be. one of those days that noone would remember if i had stayed in bed and stared at the ceiling. there would have been less cereal in the box, one less make up removal wipe, but that is all. to be honest, it’s been that kind of a week really. and at some point you have to stop it before it gets too far, before it turns normal to not change from your pyjamas or looking for food combinations in the fridge because leaving the house is too hard. jostein says that it’s ok to have some days that you just erase form the calender, forget that they happened. friday could have been one of those days.  but then i put my curl iron on. put on sun lotion, powder, mascara, eyeliner, dot. enough lipstick for it to look like i’d been making out all afternoon. and then i took the train to cannon street and to south kensington, because a day alone at the museum was just what i needed.

i looked at amazingly beautiful clothes, including an exhibition with ball gowns from the 1950’s until today that i wasn’t allowed to photograph.

and i looked at myself in the mirror.

photographs that i hadn’t seen before in a museum, here by diane arbus and irving penn.

amazing posters.

kylie minogue’s dressing room.

teeny tiny rooms made by set designers, made with lights and people and all. i was blown away.

then i went and sat in the garden with a blueberry muffin and an orange soda.

some day i want a garden like this, with thousands of hydrangeas, that can make any day a better day.

and when i walked from the museum to the tube, i felt the soft wind in my sixties hair do and i met every set of eyes walking towards me.

Skriv en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

  • Jeg er enig med Jostein, en gang i blant har man lov til å bare gi opp, og bli værende under dyna. Det hører med til livet at det kommer noen sånne dager, og det er helt greit. Men som du viser her er det helt utrolig hvor mye det kan hjelpe å bare late som man føler seg bra, selv om man ikke gjør det. Det var en ganske berømt psykologiprofessor som hadde perioder med depresjon, en dag bestemte han seg for at når han gikk over universitetsplassen skulle han møte blikkene og smile til alle han møtte. Angivelig begynte han etterhvert å føle seg på innsiden som han så ut på utsiden. Fake it till you make it – it just works.

  • Dit vil jeg. Museer er alltid best alene, når ingen gjesper og skal dra deg videre. Når man kan gå tilbake til favorittkjolen/bildet/skulpturen/annet og se på den så mange ganger man vil før det stenger for dagen. Bruker ti minutter på en ting, ti sekunder på en annen.

    Glad du fikk noe ut av dagen, og at den ble så mye bedre enn den kunne ha blitt.

  • Du skriver så vakkert og bildene dine er så bra! Elsker det blikket du har og formidler videre til oss her. Får så lyst til å flytte til London hver gang du viser oss stedene dine.

  • For en flott måte å gjøre dagen til din egen på! Jeg er enig i at man kan tillate seg noen slike denne-datoen-finnes-egentlig-ikke-dager, men det føles alltid best hvis man får noe ut av dem likevel, om det så bare er å sende et brev eller snekre sammen en god lunsj eller rusle rundt kvartalet. Synes jeg, i hvert fall. Dessuten liker jeg å gjøre ting på egenhånd, og slike turer på museum er en favoritt! Så fine bilder du tok!

  • Du har en sånn blogg som får deg til og sette pris på ting, og som man noen ganger bare blar gjennom fine bilder. Også noen ganger så kan jeg bla igjennom matinnleggene dine og bli skikkelig inspirert og så alt for sulten. Det vil si: perfekt på søndager :-) takk!

  • Å, tøffing! Jeg blir så inspirert, og jeg øver stadig på å ta tak i slike dager og bestemme at de skal bli ålreite allikevel. Og for et fantastisk sted det ser ut som! :)

  • Oh, I’ve had that same kind of week! Of being in limbo and not much direction. It feels kind of odd, especially if you’re the type of person that’s always on the move or trying out a new project, which I sense you are! :) It’s always amazing when you do something just for yourself, it takes you to a new place that you might not have imagined. The photos are so lovely! x

  • Sukk.. Du er så flott du! Du er en sånn person som jeg skulle ønske jeg kjente, ikke bare visste hvem var, men virkelig kjente godt! Du er så utrolig flink og inspirerende. Selv om du og jeg nok er to vidt forskjellige mennesker, tar jeg meg stadig i å drømme meg selv bort i ” din verden”.
    Med en liten gutt på 15 mnd, hus, bil, samboer og jobb er det ikke lenger tid til å være meg. Bare gjøre som jeg vil, uten å føle skyld for at jeg skulle ha gjort noe annet.. Likevel er det sånn det alltid er. Jeg blir sittende å surfe på nett, eller bare se på tv. Og føler en enorm skyld. Burde ha rydda, vaska, gått ut å lekt me gutten.. Finner stadig unnskyldninger til å ikke gjøre ting. Jeg burde da heller i det minste ha gjort noe for meg selv med den tiden jeg kaster bort! Pynta meg ekstra fin på håret, prøvd en ny sminkerutine.. Huff nei, dette ble bare tull.. :p uansett, du er fantastisk!
    Huff, nei dette ble bare tull.. :p Anyway, du er fantastisk!

  • Pingback: hjartesmil
  • Det är så otroligt bra att du gick ut den dagen och gjorde något fint istället för att bara vara hemma. Jag har själv gått i kognitiv beteendeterapi för en depression jag hade förut och det som jag lärde mig då, mer än något annat, är hur viktigt det är att komma ut, vara aktiv och så när amn inte mår bra. Fint att du gick till V&A som är mitt favoritmuseum i hela världen. Att sitta på deras innegård och äta glass, att gå omkring och titta på smycken och William Morris-möbler… Kan tipsa om att de alltid har små utställningar med Beatrix Potters konst.