learning to love you more.
eg og jostein gjer mange små ting kvar dag for å gjera kvardagen bedre, krydra den med opne auge og fletta fingrar. for me seier takk og ver så snill og versågod sjølv etter snart åtte år saman. me seier kan eg ver så snill få litt vatn eller tusen takk for mat eller takk for at du gjekk ut med boset eller hurra for nye sengeklede, så fin du er også seier me versågod. då me først flytta inn ilag var eg egentlig veldig sånn “bitch, please” når jostein prøvde å forklara kor viktig det var med desse gestane. kvifor skulle eg sei kan eg ver så snill få vatn når eg hadde stått på kjøkenet i ein og ein halv time og laga mat? jo. fordi eg ikkje vil leva livet mitt som martyr. eg vil heller bruka kvar sjanse eg har til å visa han kor takknemlig eg er for at han er min og for alle dei små tinga han gjer som gjer livet mitt bedre. som å ta ut bosset eller å laga frukost til meg kvar dag(!) eller når han går og handlar på butikken. og han gjer det samme med meg. i eit forhold er det så viktig å bekrefta kvarandre og å få kvarandre til å føla seg verdsatt og sett. og det føles bra å sei takk og ver så snill, å visa basic barnehagehøflighet. å gi seg sjølv eit lite støt av positivitet samtidig er jo berre ein god bivirkning.
translation:
j and i do lots of small things every day to make our lives better, spicing it up with open eyes and braided fingers. we say thank you and please and you’re welcome after eight years together. we say can i please have some water or thank you after a meal or thanks for taking the trash out or yay, new sheets! and then we say you’re welcome. when we first moved in together, i had a pretty stinky attitude about all of this, and i would do my “bitch, please” face when j tried to explain the importance of being polite. why should i have to say “may i have some water” when i’d spent an hour and a half cooking a meal for us? well, because i didn’t want to spend my life as a martyr. i would rather spend each chance i get to show him how grateful i am that he’s mine and for all the things he does for me that make my life better. like taking out the trash or making breakfast for me every day(!) or when he goes grocery shopping. and he does the same with me. in a relationship it’s so important to affirmate eachother and make eachother feel appreciated and seen. it feels good to say thank you and please, showing basic kindergarden politeness. giving yourself a jolt of positivity at the same time is just a great side effect.

























Dere er, typ, de fineste jeg veit om.
Dette var veldig fint å lese. Og det får meg til å tenke på hvordan jeg vil ha det selv.
Så herlige! :)
Dere ser så søte sammen:) Viktig med de små gestene i livet:)
Dette var veldig fint.
Helt enig :) dere er så søte.
ja’a, nemlig. :))
takk for dette innlegget :) <3
Åååh, dere må være verdens søteste par! Og er veldig enig i det du skriver :)
Dere er det fineste paret jeg vet om! Den kjærligheten dere viser til hverandre (i alle fall som du viser at dere viser her på bloggen) er noe helt spesielt. Jeg håper at dere får mange, mange fine år sammen, og at dere fortsatt holder hender og sier værsågod og vær så snill når dere er 80!
dere virker så superfine
For et koselig innlegg! Jeg og kjæresten min ligner faktisk veldig på dere her, vi sier alltid takk og værsåsnill, og gir hverandre komplimenter og ros mangemange ganger om dagen. Jeg synes det er kjempeviktig å vise at man setter pris på hverandre ofte. Da blir hverdagslivet mye finere :)
Jaaa! Det er så viktig å vise at man setter pris på hverandre, og aldri, aldri ta hverandre for gitt. Man kan vise mye kjærlighet med de små tingene, slik som å lage en kopp kaffe til den andre, si “du er så fin” kjøpe med favorittosten til kjæresten hjem, slike ting.
Ha en god dag, Mariell!
PS: Det er litt vanskelig å lese hva man skriver mens man skriver kommentar, i alle fall på min 13″ Mac-skjerm.
Enig! Rett og slett. Så fint at du skriver om det. :)
Slike små, grunnleggende ting er viktig, jeg er helt enig! Jeg blir alltid satt ut når par (enten det er vennepar, kjærestepar, en mor og en datter eller hvilken som helst annen sammenstening) er uhøflige mot hverandre, som om det ikke er naturlig å være snill og ydmyk når man kjenner hverandre godt. Hvis man begynner å behandle den andre som om vedkommende ikke betyr noe, kan det jo skje at vedkommende begynner å tro at de ikke gjør nettopp det – betyr noe for den andre, når han eller hun i realiteten er noe av det kjæreste man har. Dette ble litt rotete, ser jeg, men poenget er i hvert fall at jeg gjør hva jeg kan for å vise at jeg setter pris på dem jeg er glad i, jeg også.
Ni är så fina tillsammans!
Dere to altså, så søte dere er!
Great to read your post. Actually, it’s been great to read your blog since i first saw it.
Im brazilian in love with a norwegian and I am soon moving to Oslo to live with him. We both have the same atitudes you described. I just feel so good when I do anything to make his days better, easier, smoothier. Cause all I can think is that he deserves the best of me, everyday.
BTW: you make such a beautiful couple, wish you a great life overall. <3
Dette var fint å lese. Dersom vi hadde hatt en sånn tone i hjemmet mitt tror jeg at vi hadde vært lykkeligere mennesker idag. Prøver å starte et nytt, høfligere og lykkeligere liv i dette øyeblikk.
for et fantastisk bilde av dere! og hurra for en høflig hverdag!
Nyyyydelig innlegg. Dette skal bokmerkes og leses med jevne mellomrom.
barnehagehøflighet var et fint uttrykk!
så utrolig sant og viktig. (og for min del, et bra tips.. takk!)