learning to love you more.

richmond park.

eg og jostein gjer mange små ting kvar dag for å gjera kvardagen bedre, krydra den med opne auge og fletta fingrar. for me seier takk og ver så snill og versågod sjølv etter snart åtte år saman. me seier kan eg ver så snill få litt vatn eller tusen takk for mat eller takk for at du gjekk ut med boset eller hurra for nye sengeklede, så fin du er også seier me versågod. då me først flytta inn ilag var eg egentlig veldig sånn “bitch, please” når jostein prøvde å forklara kor viktig det var med desse gestane. kvifor skulle eg sei kan eg ver så snill få vatn når eg hadde stått på kjøkenet i ein og ein halv time og laga mat? jo. fordi eg ikkje vil leva livet mitt som martyr. eg vil heller bruka kvar sjanse eg har til å visa han kor takknemlig eg er for at han er min og for alle dei små tinga han gjer som gjer livet mitt bedre. som å ta ut bosset eller å laga frukost til meg kvar dag(!) eller når han går og handlar på butikken. og han gjer det samme med meg. i eit forhold er det så viktig å bekrefta kvarandre og å få kvarandre til å føla seg verdsatt og sett. og det føles bra å sei takk og ver så snill, å visa basic barnehagehøflighet. å gi seg sjølv eit lite støt av positivitet samtidig er jo berre ein god bivirkning.

translation:
j and i do lots of small things every day to make our lives better, spicing it up with open eyes and braided fingers. we say thank you and please and you’re welcome after eight years together. we say can i please have some water or thank you after a meal or thanks for taking the trash out or yay, new sheets! and then we say you’re welcome. when we first moved in together, i had a pretty stinky attitude about all of this, and i would do my “bitch, please” face when j tried to explain the importance of being polite. why should i have to say “may i have some water” when i’d spent an hour and a half cooking a meal for us? well, because i didn’t want to spend my life as a martyr. i would rather spend each chance i get to show him how grateful i am that he’s mine and for all the things he does for me that make my life better. like taking out the trash or making breakfast for me every day(!) or when he goes grocery shopping. and he does the same with me. in a relationship it’s so important to affirmate eachother and make eachother feel appreciated and seen. it feels good to say thank you and please, showing basic kindergarden politeness. giving yourself a jolt of positivity at the same time is just a great side effect.

Skriv en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *