soul fuel.

har tenkt litt på det her med å ha tru på seg sjølv i det siste, spesielt etter eg las dette innlegget hos fine clara der ho skriv om at det berre er bra å ha tvil og ikkje vera heilt sikker, men berre køyra på likevel.

det fekk meg til å tenka på at det kanskje ofte på denne bloggen ser ut som at eg har all verdens tru på meg sjølv og alt eg gjer, når det egentlig ikkje er slik i det heile. eg tvilar óg på ting eg gjer og valg eg tar, og eg har mange dagar i senga der eg berre tenker “få deg ein ordentlig jobb!!!” liksom. for min del har det å vera usikker vore ein drivkraft i meg, noko av det viktigaste eg har lært er å lata som. fake it ’till you make it. både for min eigen del og for andre sin del. for når du skriv søknadar til store selskap som skal gjennom tusenvis av sider med draumar og håp så kjem dei mest sannsynlig til å bli usikre óg om ein skriv med ei skjelvande stemme, og prosjektet forblir ein draum. og for sin eigen del treng ein den lille stemma som seier at ein kan sjølv om ein er redd. den stemma som sa ja til spørsmålet om eg ville skriva roman for samlaget sjølv om eg aldri har skrive profesjonelt før.

då eg flytta til paris i fjor hadde eg virkelig ikkje lyst til å flytta til paris. tenk kor mykje meir komfortabelt det var å berre vera i oslo med alle vennene mine og jostein og varmekablar på badet. men eg hoppa i det likevel og det var det hardaste eg har gjort men óg det viktigaste eg nokon gong har gjort for meg sjølv. då eg starta magasinet mitt tenkte eg at sikkert ingen kom til å kjøpa det, eller at de berre kom til å kjøpa det for å støtta meg og ikkje fordi det i seg sjølv var eit bra produkt. og det er noko av det morsommaste eg har gjort og eg fant ut at eg var flink til det.

det er under press at eg har utvikla meg, gjennom ubehag og sveitte handflater at eg har blitt sterkare og meir som meg sjølv. uansett kor mange idéar eg har, har eg meir tvil og fleire tankestraumar om kva som kan gå gale. og det er lov å vera redd og usikker, så lenge ein ikkje lar seg kvela av det. så lenge ein tør å bevisa for seg sjølv at ein tek feil. redsle er gjødsel for sjela: det er ubehagelig og stinkar, men får graset til å gro.

translation:
lately i’ve been thinking about believing in oneself, especially after reading this blog entry(in swedish, i’m afraid). she writes about how good it is to have doubts and not be sure of things but doing them anyway.

it made me think that maybe on this blog it looks like i have it all figured out, like i believe 100% in everything i do and myself, when it’s really not the case at all. i also have doubts about things i do and choices i make, and spend days in bed thinking “get a real job!!!”. for me, being insecure has been like fuel, and one of the most important things i’ve learned is to fake it ’till you make it. mostly to trick myself into doing things but also when it comes to writing applications for big companies to give you money. if you come across as insecure and afraid, chances are they’re going to pick someone else to support and your dreams stay just that. for your own sake, you need that little voice telling you that you can even though you’re afraid. the voice that said yes when being asked to write a novel even though i’ve never written professionally before.

when i moved to paris last year i really didn’t want to move. just think of how much more comfortable it would have ben for me to stay in oslo with jostein and all my friends and our warm bathroom floor. but i did it anyway and it was the hardest thing i’ve done but also one of the most important things i’ve done for myself. when i started my magazine, i thought that noone would buy it or that they would just buy it out of pity and not because it was a great product. but it’s one of the most amazing things i’ve done and i found out i’m really good at it too.

it’s under pressure that i’ve developed, through being uncomfortable and having sweaty palms that i’ve grown to be stronger and more like myself. no matter how many ideas i have there are more doubts and thoughts about what can go wrong. it’s ok to be afraid and insecure, as long as you don’t let it suffocate you. as long as you’re not afraid to prove yourself wrong. fear is like a fertilizer for the soul: it’s uncomfortable and it stinks but it makes the grass grow.

Skriv en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

  • Viktig innlegg. Man må tørre å satse. Det er det jeg prøver å fortelle meg her jeg er og skal bli fotograf, helt på ordentlig. Jeg kan ikke la være, kan ikke ignorere drømmen og lidenskapen. Men jeg vet det er og blir hardt, utrolig hardt. Takk for at du deler, Mariell.

  • Det här kan jag verkligen relatera till. Förr levde jag att jag var tvungen att ha massor av erfarenhet och vara redo när jag gjorde något nytt. Men när min pappa dog för två år sedan hamnade allt i perspektiv och idag kastar jag mig in saker jag kanske inte har full kontroll över. Jag tar vara på alla chanser jag får inom mitt fotograferande och fake it till you make it är mitt ledord.

    Men Ragna som skrev ovan en kommentar gör mig arg. Det om någonting att man startat en egen tidning som säljer att du driver eget företag och vågar är bland det största en arbetsgivare kan leta efter. Det finns för få människor som faktiskt vågar leva sina drömmar och tänka själv. Och är det inte en liten ton av bitterhet jag hör när jag läser Ragnas kommentar?

    • takk for fin kommentar, fine jeanette. det er så flott når folk klarar å ta sånne traumatiske hendingar og gjera det til noko positivt. at ein lar dei ein har mista forma livet sitt på den måten óg. min mamma hadde eit hjarteinfarkt då eg var 17 og min pappa hadde kreft(cancer) då eg var 20. det har heilt klart lært meg å ta tak i ting og skapa, finna på ting, vera positiv og ikkje kasta bort tid på negativite følelsar ein kan unngå.

      (jo, ragna er openbart bitter og kun ute etter å såra. derfor sletta eg den kommentaren.)

  • du er fantastisk. DU er fantastisk. du aner ikke hva disse ordene gir meg; motivasjon, styrke, energi, vilje og bare det at jeg får en påminnelse om at jeg kan bare jeg vil nok. du er så utrolig bra.

  • Fint! Takk.
    “redsle er gjødsel for sjela: det er ubehagelig og stinkar, men får graset til å gro.” <3
    …jeg hopper ut i skumle ting for tida. Men det blir fint.

  • Ja! Det er akkurat sånn det er- rett før jeg skal reise et nytt sted eller gjøre noe uvant får jeg ofte lyst til å snu i døra, men det er stort sett hvis jeg gjør det i stede for å gå gjennom den at jeg angrer. Supert at flere har det sånn! Et utrolig bra innlegg fra Clara óg!

  • Very good post Mariell, and I agree. I think a bit of fear helps for sure in motivating oneself, but also having a high expectation goes a long way in achieving unbelievable things. I can never understand those who do not take risks or don’t want to “rock the boat”. It’s in those decisions that real growth occurs! It sounds like you’ve made some big leaps and it really shows! x

  • Thank you for this beautiful post. Love this quote of yours : fear is like a fertilizer for the soul: it’s uncomfortable and it stinks but it makes the grass grow.

  • Jeg synes du er en inspirasjon! Nettopp fordi du ikke framstår som perfekt, men som ei herlig jente, som er vakker både på innsida og på utsida, men som likevel tviler av og til, som reflekterer over sine valg, og deler dette med oss lesere. Jeg er imponert hva du har fått til, og samtidig kan jeg identifisere meg med deg, fordi du framstår som et menneske av kjøtt og blod, og ikke en slags bloggdukke som lever i en sånn “alt er perfekt og bra-boble”. Noen ganger tror jeg det å tvile på seg selv gjør at man jobber hardere og kanskje blir litt mer ydmyk. Litt tvil er bra, så lenge den ikke tar overhånd!

  • Hei! Jeg leste en gang et innlegg der du fortalte om et sted man kunne framkalle bilder i Oslo :) Vet du noe om hvor mye det koster å framkalle 120 mm film? Her hjemme vil de ha 50 for negativene og så 25 kr per bilde :/

    Du har en awesome blogg og er en forbilde, fyi!

  • Kunne ikke passet bedre å lese dette enn akkurat idag. La oss holde foran øynene, snike mellom fingrene, være redd, falle og finne ut at man like gjerne kan holde øynene åpne. Falle og reise oss, det skjer uansett. Vi kan like gjerne ta del i det hele. Livet skjer og så finner man ut at den redselen som fikk hjertet til å pumpe har tatt deg akkurat, på det fantastiske stedet du er den dag idag. Takk.

  • Kjenner meg igjen. Etter å ha utgitt min første roman tenker jeg fortsatt “det er sikkert bare vennene mine som vil lese den for å støtte meg”. Tvil og tro henger sammen. Man må bare kjøre på. Alt annet fører til ingenting. Det å tro på drømmen sin er en mektig ting! Svært få mennesker våger. Glad du skriver om det.

  • åh, fint.
    jeg er en sånn person som er litt redd kanskje. men etter videregående drar jeg, mest sannsynlig, til Australia, andre siden av jorda, aleine. det blir skummelt og ensomt, men en del av meg elsker tanken på det og jeg vet at jeg trenger det.

  • Du er så bra, Mariell. Både for alt det du tør, og alt det bra du skaper og gjer, og fordi du formidlar viktigheita av å tørre, og å ha tru på seg sjølv, til andre.

  • Tusen takk. Det innlegget her trengte eg i dag. Av og til må ein identifisere at det faktisk er redd ein er og så presse seg sjølv til å gjere noko med det. Du er modig. (og ps: på generell basis veldig fin blogg, ekstra fin fordi den er på nynorsk:)

  • Vad bra skrivet. Det är precis sådana funderingar som har rört sig i mitt huvud den senaste tiden. Att jag måste våga mer, ta fler risker. Det är så lätt att bara luta sig mot det som är bekvämt och bekant.

  • Pingback: hjartesmil
  • Å, fantastisk. For meg osar denne “nye” bloggen av inspirasjon og kreativitet, føles som å gå ut når det endeleg har regna fyrste gong på lenge. SÅ glad på dine vegner og TAKK for det pusteholet bloggen din gjev meg kvar dag.

  • å, dette var fint! jeg er selv fryktelig fryktelig flink til å surre meg inn i usikkerhet og frykt for alt som kan gå galt, men gjennom erfaring har jeg også forstått at man som regel kommer sterkere ut på den andre siden. dette igjen er lett og glemme, så noen ganger må man ta seg en liten ferie bare for å glemme, og så blir det lettere å se ting i perspektiv. har gjort dette nå, og nå går jeg inn i leilighetssøk, jobbsøk og skolestart med ny iver!

  • Pingback: hjartesmil