the more you love your decisions, the less you need others to love them.

det siste halvåret har eg jobba på eit nytt prosjekt, eit stort og ambisiøst prosjekt som eg har gitt mesteparten av energien min til utanom bloggen og romanen eg skriv på med jostein. det har satt andre prosjekt på pause, deriblant andre skriveprosjekt og hjartemagasinet.

å utvikla noko nytt og stort tar ressursar. det tar tid og kreativitet og pengar. ein må skriva søknadar og finna ut kven ein skal senda dei til, utarbeida målgrupper og skriva ned på papir kva ein vil med det ein gjer. ein må skjæra det ut før det er ferdig og legga det på bordet framfor folk med pengar, bankar, kulturrådet, organisasjonar som frifond og trafo, andre relevante organisasjonar for det ein driv med. også må ein gjera hjartet klar for at ikkje alle kjem til å elska idéen så mykje som deg. av og til er det den vanskeligaste biten av alt.

denne teksten skulle egentlig handla om at det av og til er skikkelig vanskelig å gjera det eg gjer, å jobba kreativt utan sikkerhetsnett. og kor skuffa ein kan bli når ein får avslag på desse søknadane, når andre ikkje ser det du ser, når andre ikkje ser potensialet du veit at du har. når dei ikkje tør å ta sjansen på talentet ditt. det var det som skjedde for nokre veker sidan, då eg berre sa takk og farvel til bloggen ei heil veke og reiste på ferie og låg i senga og stirra i taket eller las femten sider i ei bok opp att tre gonger for å få med meg kva det handla om.

men det blir ikkje ein tekst om det. det er viktig for meg at de veit at eg óg støter på problem, det er langt ifra knirkefritt å ha så store draumar og ambisjonar. men det er like viktig at de veit at eg sjeldan gir opp når eg har bestemt meg for noko. me sendte fleire søknadar, til fleire plassar. og forrige veke fekk eg telefon fra ein liten fin bank som sa ja, me vil gi deg pengar, det er eit bra prosjekt. ikkje fullfinansiering, men ein start. også vart det heile snudd på hovudet. den siste veka har eg jobba med ein mockup til korleis det skal sjå ut, snudd det opp ned og sett på det frå alle vinklar. og plutselig er det så veldig, veldig ekte. det er på veg til å skje, og det går fort. forhåpentligvis vil de få vita kva det er i haust ein gong, fram til da skal eg bli fantastisk skuffa og hysterisk lykkelig kanskje tjue gonger.

først er det mange timar med arbeid som står att. mange vurderingar, mange søknadar, mange avslag, eit par som ringer med gode nyhende, hundre tårer og fem glas prosecco. for sånn er det av og til, det viktigaste er at eg trur på det eg driv med. og om eg trur nok på det, elskar det nok, finpussar det, så kjem andre til å forstå, til slutt. ein må berre vera så god at ein ikkje lar seg ignorera.

translation:
the past six months i’ve been working on a new project, a big and ambitious project that i’ve devoted most of my energy too, with the blog and the novel i’m writing with jostein. it’s put other projects on pause, like other writing projects and my magazine.

to develop something new and big takes resources like time and creativity and money. you have to write applications and find out where to send them, define target groups and write down what you want to do with what you do. you have to cut it out before it’s done and put it on the table in front of people with money, banks, youth organizations, other organizations relevant to the project. and then you have to prepare for the heartbreak when someone doesn’t love the idea as much as you do. sometimes that’s the hardest part of all.

this text was supposed to be about it sometimes being hard to do what i do, working creatively without a safety net. and how crushed you can feel when you don’t get the outcome you’ve been working so hard on. when the people with the money don’t see what you see, when they don’t see the potential you know that you have. when they don’t have the courage to go all in and trust your talent. that’s what happened a couple of weeks ago, when i packed up my stuff and left the blog for a week, went on holiday and lay in bed staring at the ceiling or read fifteen pages from a book three times before understanding what they were about.

but it’s not going to be about that. it’s important to me that you know that i sometimes find myself staring at a wall too, that it’s far from easy having dreams this big and being ambitious. but it’s as important that you know that i rarely give up when i set my mind to something. we sent more applications to other places, and last week a nice little bank called me to say yes, we want to give you money, we think it’s a good project. not financing the whole thing, but it’s a start. and then everything turned for the better. the last week i’ve worked on a mockup for the project, planned how it’s going to look, seen it from all angles. and all of the suden it’s so very very real. it’s happening, happening fast. hopefully i can let you know what it is some time this fall, until then i’ll be devastatingly dissapointed and heartbreakingly happy maybe twenty times.

first there are many, many hours of work to be done. a lot of things to decide and applications. a lot of them declined, a couple calling with good news. a hundred tears and five glasses of prosecco. sometimes it’s like that, the most important thing is that i believe in what i do. and if i believe in it enough, love it enough, polish it, other people will understand, in the end. you just have to be so good you can’t be ignored.

Skriv en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

  • Dette høres jo kjempespennende ut! Gleder meg til å høre. Jeg synes du er utrolig tøff som tør å drive på med det du elsker mest, at du tør å tro på idéene dine. Jeg har flere i familien som er kunstnere og som lever fra hånd til munn, så jeg vet hvor vanskelig (men også fantastisk) det kan være. Heia Mariell!

    Jeg lurer på hvilken nettside/hvilket agentur du leide leilighet i Paris gjennom?

  • One of the reasons I like to read your blog is because you are real and driven. It’s inspiring for me to see your journey even though you’re not in the place you want to be fully – at least you’re in the right direction. We often see the glamorous sides to everything and not the 100 times of failing beforehand. I have a secret project too and it is so much my mountain and valley. It must be what comes with dreams, but reading your words I don’t feel so alone <3

  • I like this post. I agree that you must work so hard if you want to achieve great results. I admire that kind of resilience and never giving up. I’m excited about your project, I’m sure it will be wonderful x

  • Å, du er så awesome! Jeg kjenner jeg blir stolt på dine vegne, og jeg er så GLAD for at du ikke gir deg. Gleder meg veldig til å høre mer!

  • No vart eg spent! og dette var fantastisk lesnad, eg føler meg hakket fullare av håp. og det er ikkje noko eg berre skriv!

  • Det er så sant; tilbakeslag må man bare takle iblant, for de er lærerike hindere på veien mot å realisere drømmer. Du er flink, og det blir spennende å se hva som er neste kapittel i historien din!

  • Du er så flink og nydelig og ekte. Du klarer å sette ord på det som er vanskelig på en måte som får meg til å tenke at de vanskelige dagene er like viktige, for det er de som gjør at man virkelig setter pris på de gode. Og gjennom ordene dine gir du andre tro og mulighet til å jobbe med sine egne drømmer, som kanskje bare ligger i magen som små frø og enda ikke har spira. Akkurat nå er jeg i eksamensperioden, og det er det eneste livet mitt dreier seg om er å lese, spise sove og lese igjen. Men det er også en drøm og et håp og man må jobbe hardt, felle noen tårer og drikke noen glass vin for å klare det også. Du er fantastisk og ustoppelig. <3

  • Stå på Mariell, sjølv om eg ikkje veit noko om prosjektet, så har eg trua på deg! Og takk, eg trengte ein slik post i dag!

  • Åh, så utrolig spennende! Ønsker deg alt godt med dette prosjektet (som har fått meg skikkelig nysgjerrig,kan ikke vente med å få høre om det!) og masse lykke til.

  • Åååh.. Dette var.. Hva skal jeg si? Fantastisk.. Måten du ordlegger deg på, det er så inspirerende! Lykke til med prosjektet! :)

  • I really agree with your quote “the more you love your decisions, the less you need others to love them”. I believe there will always be investors out there who will see your talent and driven spirit and believe in your project. Can’t wait for you to share with us the happy news. until then, keep fighting!!

  • Leste denne teksten mens jeg hørte på Chocolates & Cigarettes av Angus & Julia Stone. Takk for at du fikk meg til å våkne fra redselen om å drømme. For jeg har nemlg ikke våget å gjøre det den siste tiden.

  • Dette var så utrolig virkelig og ærlig og inspirerende at jeg fikk gåsehud!

    Vær så snill og fortsett med å jobbe for det du tror på, du inspirerer så utrolig mange med din fantastiske tankemåte!

  • Thank you for this text.. this blog of yours always makes me smile on a down day, being at crossroads and new beginnings is never easy. Let’s just hope and strive for the best ;)

  • Du er knalltøff Mariell!
    Here’s to the crazy ones. The misfits. The rebels. The troublemakers. The round pegs in the square holes. The ones who see things differently. They’re not fond of rules. And they have no respect for the status quo. You can quote them, disagree with them, glorify or vilify them. About the only thing you can’t do is ignore them. Because they change things. They push the human race forward. While some may see them as the crazy ones, we see genius. Because the people who are crazy enough to think they can change the world, are the ones who do. – Apple Inc.

  • Har det på samme måten akkurat nå. Folk liker det jeg gjør, men ikke NOK. Det var virkelig fint med en oppmuntrende tekst, så jeg ikke gir opp:)

  • Jeg syntes dette var veldig fint og ærlig skrevet. Traff meg også i hjertet! Håper at en dag mine planer om å åpne et litt anderledes galleri vil bli mulig, og at jeg ikke gir opp! Vet det vil bli mange avslag.

    Masse <3 til deg!

  • Gleder meg til å finne ut hva dette dreier seg om! Jeg er sikker på det blir like fantastisk som alt annet du produserer. Du er en sann inspirasjonskilde, lykke lykke til!