hjarteformørking.

shades of pink and purple

denne veka har vore så ufattelig tung. eg har ikkje stoppa å oppdatera nyhetene, har vore besatt av å lesa kvart einaste lille ord og latt mørket smyga seg inn i hjartet til det til slutt vart for mykje og lamma meg, tvinga meg i seng med ansiktet ned i puta. denne enorme sorga skygga over meg, eg som trudde at eg var klar. eg kjenner på kor vanskelig det er å vera norsk i eit anna land, vita at dei som står i kø med meg ikkje kjøper appelsinene sine for å prøva å tenka på noko anna. vanskelig fordi ingen andre kan forstå kor råka me alle er, me som er norske. sjølv om me ikkje kjente nokon, sjølv om me var på andre sida av landet. me har alle opne sår, store eller små, men det er lov til å ha det vondt.

i dag tok eg tak i meg sjølv. bestemte at sånn får det ikkje lov til å vera. bestemte at eg ikkje får lov til å lesa nrk sin newsfeed på bussen, på butikken, mens eg går, mens eg står, i senga, når eg står opp, i badekaret. det er viktig at me følger med, at me les, at me prosesserer det som skjer og på den måten kan vera ein del av det som skjer og komma oss gjennom det. men det er óg ufattelig viktig å ta pause. passa på seg sjølv og ikkje la mørket smyga seg inn og ta over. passa på kvarandre, dra kvarandre ut av det. for det er så enkelt å lesa alle ord som står, det er så tilgjengelig.

mine metodar passar nok ikkje like bra for alle, men framover kjem eg til å laga middag lenge, høyra på musikk frå lenge lenge sidan mens eg les eit magasin, gå lange turar og prata om andre ting men óg prata om rettsaken, ta bilder av kirsebærtrea og spara dei til seinare. sitta på kafé og le. klemma masse. læra meg nye oppskrifter, gå på farmers market og lukta på tomatene. rydda i skuffene mine og på harddisken. planlegga sommaren, sova ein halvtime ekstra, lesa murakami og spara på solstrålar. gå på museum, lesa søndagsmagasina i avisene, bli raud på fingertuppane av ferske rødbetar. pressa blomster, bruka hendene meir og hovudet mindre. det blir lange veker framover og me treng alt lyset me kan få.

translation:
to all my norwegian readers who, as myself, need to be reminded to silence the constant feed of news about the terror trial once in a while. we need to go out of the house, hug eachother, talk, laugh. clean our drawers and learn something new. use our hands more and our heads less, because the next nine weeks are going to be so incomprehensibly difficult for every norwegian person, wounded a lot or a little.

Skriv en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

  • Jeg er så glad for at du skrev dette. I går fikk jeg sammenbrudd, bare helt plutselig satt jeg på toalettet og hylgråt. Det ble rett og slett for mye. Det er så ufattelig, alt sammen. Selv om det er forferdelig, er det godt å vite at jeg ikke er den eneste som har det sånn. At jeg neppe er den eneste som av og til får dårlig samvittighet fordi alle mine kom jo hjem igjen, hvorfor skal jeg være trist? Det er godt å vite at jeg har lov til å være trist.

  • Det er som de sier. Den vanskeligste tida er nå. Der vi må finne oss i å bli påmint det som skjedde fordi media jobber så tett oppå det. Alle vil vite, men samtidig ikke. Man må bare klare å tenke på andre ting innimellom. Og å gi seg selv lov til å smile.

  • Jeg var heller ikke direkte berørt, men føler meg berørt likevel. Finnes det noen i Norge som ikke gjør det? Jeg vet ikke…
    Har fått med meg mye av rettsaken den uka som gikk, har lest kommentarer, sett pressekonferanser og nyhetssendinger. Men innimellom tar jeg pauser, gjør hyggelige og fine ting, ser på meningsløs underholdning og tenker det er helt ok.

    Det gjør i hvert fall godt å se at det ikke bare er meg som følger med, som blir satt ut og lei seg.

    Og så føler jeg uendelig med dem som ikke kan “skru av”, som bærer på dette hver time, hver dag, og skal gjøre det i lange tider fremover.

  • Fint skrevet. Jeg bor i Buenos Aires, og kjenner meg igjen i hva du sier. Heldigvis er det flere norske her, så det er ikke bare jeg som følger med. Og det gjør så vondt å lese. Jeg er heller ikke direkte berørt, men som alle andre nordmenn har jeg grått for det fine landet mitt. Jeg prøver å begrense meg til å lese et par saker hver ettermiddag, og tenker at jeg strengt tatt ikke trenger å vite alt som skjer i den rettssalen.

  • Det gjør godt å være flere. Det er faktisk nå, i disse tider vi burde stå sammen, nå vi skal holde hverandre, og virkelig vise samhold. Det du skrev over Mariell, så tatt på kornet, og takk skal du ha for det.

  • Tusen hjarteleg takk for at du skreiv dette, Mariell. Du anar ikkje kor godt det var at nokon sette ord på akkurat dette akkurat no. Det er så mange kjensler, og så mange kjensler om at ein ikkje skal ha rett på dei mange kjenslene. Eg, som du, kom til eit punkt, og måtte ha nyheitsforbod eit par dagar. No ligg fokuset i å pøse på med ting som gjer meg godt, samtidig som eg følgjer med så langt eg toler (den grensa er så lett å trakke over, så den må voktast som gull).

    Takk for at du fins! <3

  • det er godt å vite at jeg ikke er alene om dette, så tusen, tusen takk for at du skrev dette innlegget, mariell. da jeg så nyhetene i går klarte jeg ikke mer, og måtte legge meg under dyna for å gråte. det er fint å vite at jeg har lov til å være trist selv om jeg ikke mistet noen. <3

  • So godt at nokon set ord på akkurat det eg tenker og føler. Eg har ikkje vorte direkte truffen av dette – men truffen som ein del av det norske folk. Det trillar tårer og det gjer så vondt å følge med og få alt så tett på seg att. Tok ein skikkeleg avkopling i går fra alt – noko som var ufatteleg godt.

    Klem fra Irlin

  • Takk. Takk for at du skrev dette. Takk for at du også bor i et annet land. Takk for at du også vet hvor grusomt det er å se hva som skjer i landet vårt. Takk for at du også sier at det er greit å le.

    Den siste uka har jeg hatt mareritt om ham. Jeg har grått over den minste ting. Jeg gråt over en trailer om en hund som ble venn med en mann. Jeg har sovet trygt noen timer ved siden av en som gjør at jeg føler meg trygg, selvom det ikke var spesielt sosialt der og da. Jeg har gått alene rundt i den nye byen min og ikke tenkt på rettsaken en hel dag.

    Takk, Mariell, for at du er til og kan gjøre en litt mørk hverdag så utrolig lys og varm. Uansett hvor mye det hagler ute og i hjertet.

  • Hei. Ja vi har lov til å være triste. Det er grusomt og vondt og forferdelig! Og slik du beskriver det kjente jeg og på det og skrev om på bloggen min. Jeg hadde på et tidspunkt behov for å lete etter noe å være glad for fordi jeg følte den tven og alle nyhetene ville sluke meg helt! Så derfor synes jeg vi skal minne hverandre på hva vi blir glade av! Det er lov, og det er sunt! Takk for alle dine fine blogginnlegg! Jeg blir glad av vårlukten, solen ute, nyvaskeg

  • Kanskje skulle det ikke så mye til etter ei tung uke med de tankene og følelsene du beskriver over, men du fikk fram noen tårer her hos meg. Du sier det så godt og viktig. Vi er alle en del av dette, sammen. Det skal vi også fortsette å være! Det som foregår nå har gått og går fortsatt mer innpå meg enn jeg tenkte på forhånd. Da er det fint å se at noen setter ord på det. Sterke ord. Takk!

  • Jeg vet godt hvordan du har det. Burde ikke lese nyheter, men gjør det likevel, det går så innmari inn på meg. Fredag kveld ble det for mye (litt fordi jeg så extremely loud and incredible close også, og den var så trist), og jeg begynte å gråte, masse. Heldigvis har jeg en fin kjæreste som trøster, og da blir alt litt lettere.

  • Jeg hadde folk på øya. Ei kom aldri hjem. Jeg greier ikke å følge rettsaken i de store avisene, så jeg leser kun det lokalavisa mi publiserer. Da slipper jeg alle spekulasjonene, og får kun akkurat det jeg trenger å vite.
    Det er aldri feil å ha det fint, selv i vonde tider. Fortsett å ta bilder av kirsebærtrær, og drikk kaffe til latteren aldri stopper.

  • Fint skrevet. tror mange føler det sånn. Viktig å ta vare på hverandre i disse tider. Jeg tenker ofte på de pårørende,og de som opplevde dette på nært hold.

  • Jeg prøver å ikke lese aviser mer enn to ganger om dagen. Det er ingen ting jeg kan gjøre for å endre på noe, slik ting er nå og det å følge med hele tiden spiser meg opp fra innsiden, så det å la være og tenke på andre ting i stedet hjelper.

  • Fantastisk skrevet, tror nok at alle nordmenn føler det på samme måte! Det gjør hvertfall jeg. Vi må vise kjærlighet til hverandre under denne tunge tiden, det er det viktigste!!

  • Dette var godt å lese. Jeg har hatt det på samme måten, men vært veldig glad for å ha hatt en del å gjøre denne uka som har gjort at jeg ikke kunne følge med på tv og nett og mobil hele tiden, men jeg har fortsatt endt opp med å lese og se mer enn jeg tror jeg har godt av – som så mange andre. Takk for at du minner oss på at det er lov og viktig å ta pause! Føler med deg som ikke er i Norge, skjønner godt at du savner følelsen av å kunne dele sorgen med alle rundt, samtidig ser jeg for meg det kan være godt å kunne ta pause sammen med mennesker som ikke er like berørt. Håper du får så fine uker som absolutt mulig framover!

  • Åh Mariell, du har så rett! Jeg bor selv i utlandet og føler et stort behov for å følge med. Det er bare så tungt, og man skal passe på å komme seg ut, rope og skrike og være så himla snill mot seg selv og de rundt en!