15 questions about love & friendship.

drinking wine from plastic bags.

fortel om din første kjærleik.
min første kjærleik på ordentlig var jostein. og før det var eg ulykkelig forelska i egentlig heile mitt liv og trudde faktisk at eg aldri kom til å få nokon kjæreste. eg hadde til og med akseptert det. også vips kom jostein.

kva gjer du når du vil visa nokon at dei er spesielle?
eg sender ting i posten, lagar spelelister på spotify også er eg flink til å sei det til dei eg er glad i. at dei er bra og at eg er glad i dei. over facebook og sms, det er moderne kvardagskjærleik og det er himla viktig for meg.

kven er din aller aller beste venn og kvifor?
det er så vanskelig å sei, for eg har eit knippe få nære, nære venner. dei beste vennene eg har er sara, christine, fredrik, frøy og synne. og sjølvsagt jostein.

oslo.

fortel om den mest romantiske stunda i ditt liv.
eg er ingen fan av grandiose gestar, eg er mykje meir ein fan av kvardagsromantikk. som at jostein lagar frukost til meg nesten kvar dag. <3

korleis dumpar ein ein kjæreste?
det veit eg ikkje, for det har eg aldri gjort sånn på ordentlig. men i alle fall åleine med den personen i eit avstengt rom og ingen tidspress skulle eg sei var den mest okei måten å gjera det på.

om du skulle fri(eller allerede har gjort det), korleis skulle du gjera det(eller korleis gjorde du det)?
jostein fridde til meg i 2010 og det var magisk! det var i kubaparken, han hadde på seg sin finaste dress og mange av vennene våre var der for å feira med oss etterpå. det er ingenting som kan måla seg med korleis det føles å vita at den personen du set høgare enn nokon andre føler det samme tilbake, og å få den ringen på fingeren var berre ei stadfesting av noko me allereie visste.

oslo.

kven ringer du først om det har hendt noko veldig viktig i ditt liv?
jostein. også pappa og mamma. også sara.

har du skore inn initialar i eit hjarte på eit tre?
nei, men eg har skrive med tusj på toppen av eiffeltårnet.

fortel om ditt første kyss.
mitt første kyss var rart og hardt og i eit uthus, haha. mitt første kyss med jostein var óg veldig rart, og det som er enda rarare er at eg hugsar akkurat korleis han lukta den dagen.

london / paris.

kven er din nyaste gode venn?
haleigh. me møtte kvarandre for første gong i paris i oktober i fjor og berre ein månad etterpå reiste me for å bu hos ho ei helg. ho er ein av dei mest opne og smarte og ambisiøse personane eg nokon gong har møtt, og eg er så glad for at me er venner og for at ho opnar heimen sin for oss på våre ikkje så sjeldne turar til paris.

kva er ditt beste romantiske filmtips(ein bør grina når ein ser den)?
an affair to remember.

har du venner som du ikkje har kontakt med så ofte, men som du alltid veit at finst der?
få. for meg er det viktig å vera oppdatert på liva til folk, og eg syns magien i vennskap forsvinn om eg ikkje anar kva som foregår i liva deira.

drinking wine from plastic bags.

har du nokon gong slått opp med ein venn? kvifor?
mange, og av mange ulike grunnar. eg set høge krav til folk rundt meg, noko som er både bra og dårlig. nokon vennskap renn berre ut i sanden.

når sa du først “eg elskar deg” til nokon?
til jostein, over telefon, då eg var 14.

kva har du lært deg om kjærleik og vennskap det siste året?
det siste året har eg blitt ein meir tålmodig både kjæreste og venn, og eg kjenner meg sjølv veldig mykje bedre. det gjer at eg er meir open både generelt og når det kjem til å vera konstruktiv i forhold til venner og jostein. eg har lært å ta to steg tilbake og sei unnskyld. og det er noko av det viktigaste i både kjærleik og vennskap, syns eg. også har eg fått kjenna på kor vondt det kan vera å vera utan venner på ein daglig basis. folk er annleis her i england, det er vanskeligare å komma innpå folk og om ein ikkje garderar seg kan ein ganske lett bli skuffa.

spørsmål frå ratata.fi, omsett av meg.

translation:
tell us about your first love.
my first real love was jostein. before him i was unhappily in love for all my life and really didn’t think i’d ever have a boyfriend, even accepted it. and then jostein came along.

what do you do to show someone they’re special?
i send things in the mail, make playlists on spotify and i’m very good at telling people. that they are great and that i love them, over facebook and mails and text messages, it’s modern everyday love and that’s so important to me.

who is your very best friend and why?
it’s so hard to say, because i have a small group of very close friends. my best friends are sara, christine, fredrik, frøy and synne. and of course jostein.

tell us about the most romantic moment of your life.
i’m not a fan of grand gestures, i’m more a fan of everyday romance. like the fact that jostein makes me breakfast every day. <3

how do you dump someone?
i don’t know because i’ve never done that in any real way. but i would think in a closed space with unlimited time would be the best frame for something like that.

if you were to propose, how would you do it?
jostein proposed to me in 2010 and it was magical! it was in a parc in oslo, he had his best suit on and our friends were there to celebrate with us after. there is nothing that compares to the feeling of knowing that the person who you love more than anything feel the same about you too. that ring was just a symbol of something we already knew.

who do you call first if something important happens?
jostein. my dad and my mom. and then sara.

have you ever carved initials in a heart on to a tree?
no, but i have written our initials with a marker on the top of the eiffel tower.

tell us about your first kiss.
my first kiss was strange and hard and in an outhouse. my first kiss with jostein was very strange too, and even stranger is that i remember exactly how he smelled that day.

who is your newest good friend?
haleigh. we met eachother for the first time in paris in october last year and only a month later we went over again to stay with her for the weekend. she’s one of the most open and smart and ambitious people i’ve ever met, and i’m so happy she’s my friend and that she opens her home to us on our frequent trips to paris.

what is your most romantic film tip(should make you cry when you watch it)?
an affair to remember.

do you have friends who you don’t talk to that much but who you know will always be there?
few. to me it’s important to be updated about people’s lives, and i think some of the magic in friendships disappear when i don’t have a clue as to what’s going on in their lives.

have you ever broken up with a friend?
many, and for different reasons. i need to have people around me who are ambitious and creative. i have high standards for my friends, which is good and bad.

when did you first say i love you to someone?
to jostein, over the phone, when i was 14.

what have you learnt about love and friendship in the last year?
in the last year i’ve become a more patient both boyfriend and friend, and i know myself a lot better. that makes me more open both in general but also when it comes to being constructive with my friends and jostein. i’ve learnt to take two steps back and apologize, which i think is one of the most important things in both love and friendship. and i’ve also felt how hard it can be to not have friends on a day to day basis, since living in england. people are different here, it’s harder to approach people and get under their skin and if you don’t protect yourself you might get hurt.

Skriv en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

  • Jeg likte dette innlegget. Veldig godt. Og så håper jeg det kommer flere av de ærlige innleggene dine om gråt og angst og sånt som kan være vanskelig. Det er de beste innleggene, syns jeg. Klem<3

  • Så fin du er Mariell, du har så mange gode tanker om alt mulig. Du virker veldig “gjennomtenkt”.. eller hva jeg skal si. Helt enig med deg, det er supervanskelig å leve uten venner.. jeg vet faktisk ikke helt hva jeg skal gjøre, for det er ikke akkurat lett å finne seg venner her i Paris. Savner vennene mine fra Norge så innmari!! Æææ, I wanna cry!

  • Jeg blir 25 snart og for aller første gang kjenner jeg at jeg kanskje begynner å bli så smått forelska i en fyr som kanskje begynner å bli så smått forelska i meg også. Etter å ha lest utallige poster på bloggen din og andres der dere skildrer kjærligheten på en så sjukt bra og fin måte har jeg begynt å gå ut fra min tidligere kyniske tilstand (grunnet tre år i håpløs enveisforelskelse som er så vondt som bare helvete) og begynt å tro på at ikke alle er forblåste drittsekker, og at jeg ikke trenger å bry meg med de som er det heller.

    Jeg ville bare si takk for at du gjør som du gjør og skriver som du skriver, det er utrolig inspirerende for meg og det er det viktig at du vet. Kan ikke få sagt det for mange ganger.
    Takk!

  • jeg liker det du svarer om kjærlighet som tar slutt – at du ser for deg et lukket rom med ubegrenset tid.
    tusen takk for den fine bloggen din. kunne ikke kommet på et mer passende navn enn hjartesmil.

  • Syntes det var ubeskrivelig godt å lese det du skrev om England og om menneskene her. Bor i London selv, og har sånn vond dag idag hvor jeg føler at jeg lever i en by hvor alle er så utrolig hyggelige og fine, men bare på overflaten. Det er som om jeg har massevis av venner, men så er det en sånn usikker falskhet i det hele, som om de ser på alle som “love” og “darling” men som på innsiden er harde, lukkede mennesker som man må dra og rive i for å komme innpå. Er godt å kjenne at det er flere i denne store fantastiske byen som føler det litt på samme måten.. Kanskje du har noen tanker om hvordan man takler det?

    • ja, det har virkelig vore på grensa til grusomt. eg veit ikkje korleis å takla det på nokon god måte, egentlig. mange dagar har eg berre blitt verande i senga og ikkje orka å bevega meg for einsemda er for trykkande og tung i brystkassa. og dét er jo ikkje noko ein har lyst til å høyra om ein er i samme situasjon, men sånn har eg i alle fall hatt det. men eg har fått éin venn, også ballar det liksom på seg med fleire gjennom sosiale samanhengar på den kanten. ein må berre holda ut sjølv kor tøft det av og til er. og vita at it’s not you it’s them. og prøva å møta verda med eit opent sinn uansett, prøva med alt ein er å ikkje bli kynisk. for det er den ordentlige kampen, i alle fall for meg. lykke til! snart kjem du til å møta eit smil på den andre sida av eit folketomt rom også er det gjort.