i love paris in the winter when it drizzles, i love paris in the summer when it sizzles.

saturday with the in-laws.museum.parisfredag.parisfredag.paris paris paris.jardin du luxembourg.friday.last day sunday.last day sunday.friday.friday.
i dag er det akkurat eitt år sidan eg tok med meg alt av nødvendigheiter(sprettballar og kjolar med store skjørt) i to koffertar og reiste til paris. med jostein si hånd i mi, og eg visste at fem dagar frå då skulle han reisa på eit fly tilbake igjen og eg skulle ligga att i den hotellsenga og vita at dei neste to månadane var det meg og ikkje oss.

idéen om paris starta omtrent rett etter frieriet. for i grunn har eg alltid vore ein eg-person. så bastant sjølvstendig, heilt frå eg var liten. og den ringen på fingeren var 99% fantastisk og 1% “eg treng å vita at eg klarar ein kvardag åleine”. og den eine prosenten åt meg opp innvendig og eg bestemte at eg trengte å vita meir. også bestemte eg at eg skulle reisa. også sa eg det til jostein og det fekk vera ei potteplante som me vatna litt no og då og til slutt var den ferdig. det var ikkje noko meir å snakka om, å tenka på.

eg fant eit fint rom med balkong i nittende arrondissement, ved kanalen, med badekar og internett og eg ringte og dei sa ja, kom, her skal du bu. og når eg tenkjer på det no, er det heilt rart. stemma til derrick i intercomen når han spurte om eg kunne venta ti minutt til før eg kom opp, for dei trengte litt meir tid. og eg sat på place de bitche(ja, for det heitte det faktisk) og skreiv tekstar om alle dei andre som sat der for å prøva å ikkje tenka på mine sveitte håndflater og prikkingen i ansiktet for eg var så himla nervøs for å møta dei. og nokre dagar etter det flytta eg inn. den første helga var eg heilt åleine, for d besøkte kjæresten sin i ein anna del av frankrike. og eg kjøpte rosévin og blomster og fekk tiden til å gå med å skriva og prøva å ikkje ringa jostein på skype. åt kyllingsalat til middag nesten kvar dag, stod på balkongen ut mot kanalen og snakka med derrick om kjærleiken og kunsten og innsåg at det var heilt okei å vera berre meg. og litt etter litt vart det greit. jostein kom og reiste igjen og kvar gong vart det enklare. færre tårer og mindre desperate kjensler i magen om å bestilla nye flybillettar umiddelbart etter han hadde gått over plassen og over brua og ned til metroen og heim til norge.

og eg fotograferte og drakk meg full og gjekk timar på timar langs kanalane, åt thaimat og makronar og låg under kirsebærtrea i botanisk hage og åt frukost på kafé og såg heile sex og singelliv og fekk fine folk på besøk som sov i senga mi og lærte å kjenna kentaro og derrick og vips så var det over. og jostein møtte meg på flytogterminalen og oslo var så himla kaldt med snø og før me gjekk inn ytterdøra i siloen på grünerløkka fiska han ut ein boks ben&jerry’s frå snøen.

eg veit ikkje når det skjedde eller akkurat kvifor men paris forandra noko inni meg. og installerte ein usynlig tråd som alltid dreg meg tilbake dit og gjer at eg ser for meg at ungane våre snakkar bedre fransk enn engelsk. på laurdag reiser me tilbake, for å feira det fantastiske året me har hatt og oss sjølve. det er jo det me er best på, tross alt.

translation:
today it’s been one year since i packed all my necessities(bouncing balls and circle skirt dresses) in two suitcases and left for paris. with j’s hand in mine, and knowing that five days from then he’d be leaving on a plane back for norway and i’d be left in that hotel bed and know that the next two months would be me and not us.

the idea of paris started out right after the proposal. because i’ve always been such a me-person, so independent ever since i was little. so that ring on my finger was 99% amazing and 1% “i need to know i can manage on my own”. and that one percent kept eating at me until i decided that i needed to know more. so i decided to go. and then i told jostein and we let it be this little house plant for us to water now and again until it was done. there wasn’t anything more to talk about, think of.

i found a nice room with a balcony in the 19th arr., by the canal, with a bathtub and internet and i called them and they said yes, come, you’ll live here. and when i think about it now, it’s so weird. derrick’s voice in the intercom when he asked me to come back in ten minutes because they needed to tidy up the place. and i sat on a bench at place de bitche(yes, that’s a real name) and wrote in my book about the people around me, trying not to think about my sweaty palms and the prickling sensation in my face. a few days after that i moved in. the first weekend i was all alone, d was visiting his girlfriend in another part of france. i bought rose wine and flowers and tried to make the time fly by writing and not calling jostein on skype. i ate chicken salad for dinner almost every day, stood on the balcony watching the canal and talked to derrick about love and art and somewhere i realized being alone wasn’t so bad, i was doing ok. jostein came and left again and every time it was easier. fewer tears and less desperate attempts to subdue my urge to order new plane tickets the second he had left and walked over the place and over the bridge and down into the metro and home for norway.

i photographed and got drunk and walked hours and hours by the canal. ate thai food and macarons and lay under the cherry trees in the botanical garden and ate breakfast in cafés and watched all of sex and the city. i had my friends over who slept in my bed and got to know kentaro and derrick and all of the sudden it was over. jostein met me at the train station and oslo was so cold with snow and before we walked into the door of our building jostein reached into the snow and pulled out a box of ben&jerry’s.

i don’t know when it happened or even why but paris changed something inside me. and installed an invisible thread that always pulls me back and makes me think my children will be better in french than english. on saturday we’re going back, to celebrate the amazing year we’ve had and ourselves. it’s what we do best, after all.

 

Skriv en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

  • Jeg har alltid lengtet etter Paris. Og i år ser det endelig ut som den drømmen kan bli noe av! Jeg har fått fast følge men en nynorsk mann som også synes grønne makroner og gamle menn med alpeluer er fine ting. Lykke!

  • Du er kjempeflink. Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen, du inspirerer meg med hvert innlegg du skriver. Du skriver bra, det virker som det kommer rett fra hjertet. Så ærlig, innsiktsfull og oppriktig. Du skriver at du har vært redd for å være alene og at du gradvis har blitt bedre. Dette hjelper meg, jeg er redd for meg selv i blant og bloggen din gir meg håp. Takk.

  • Your photography is so inspiring! I loved reading your experience in Paris – it is such a magical place. ^^
    I’m only in the beginning of married life, but to me even there you need a sense of independence. We’re always being prepared in one journey for the next. <3

  • det føles lå lenge siden, så rart. du er flink å skrive, og jeg liker så å si alt du poster her på bloggen din, mariell. elsker alle bildene her, får meg til å se veldig fram til neste gang jeg skal til frankrike.

  • That’s a wonderful memory to share. I went to Paris alone as well, which I thought would be full of roses, but it was definitely tough and makes you feel incredibly independent. It helps that the surroundings are so beautiful x

    • it really does, and also that you can walk everywhere. i walked for hours almost every day, it was like therapy for me. it’s a cold city if you don’t know where to look for warmth.

    • me lærte ganske mykje om oss. han har latt dei månadane vera mine, og det er det finaste nokon har gjort for meg nokon gong. det gjekk bra med oss begge. : )

  • en venninne og jeg har tenkt oss til paris første uka i mars, er det en fin tid å reise på synes du? selv har jeg aldri vært i paris, og kjenner at det nå kribler litt i magen bare ved tanken på at vi nå skal reise dit. jeg har lest litt om paris og dine tips her på bloggen, og gleder meg til å ta et dypere dykk i arkivet. i mellomtiden lurer jeg på om du vet om et billig (men ok-bra) sted å bo? bare for et par-tre netter? og ok beliggenhet? vi er som sagt ikke så kjente og skal dit bare noen dager for å være unge og flotte, puste inn luften av en annen storby, fotografere, oppleve, vandre, spise gode fristelser og drikke god vin, smile og le : )

    • audrey hepburn sa ein gong “paris is always a good idea” og det er eg enig i. paris er ein ganske liten by, så ein kan godt bu kvar som helst egentlig, eg har budd ein del på hotell rundt gare du nord og gjennom hotels.com. ha det fint i paris, da!

  • Elsket paris utg av hjartemagasinet! Du er så flink og modig;) Forutenom fantastiske fotografier er du utrolig god på å skrive! Gleder meg til det blir bok:) Og til jeg skal tilbake til paris, d ble roma på meg, men er igunn fornøyd m det;)

  • Kjenner igjen det at man må klare seg helt alene. Det er viktig å føle seg alene en gang i livet. Det er viktig å ha en sånn opplevelse. Og en ting til: det bildet av ballerinaskoene er helt fabelaktig!

  • Jeg ble nervøs selv når jeg leste om ventetiden på Place de Bitche, haha! Så koselig at dere reiser tilbake for å feire byen og oppholdet og alenetiden og sammenheten (ja, det ble nettopp et ord).
    Gratulerer så mye med finaleplassen i bloggkåringen, forresten. Vel fortjent, flinka.

  • åh. min jomfrutur blir til sommeren, med to fine brødre og en fin far på slep. roadtrip i europa med ekstra lang stopp nettopp i paris. det må jo bli fint. særlig med hjartesmilguiden i veska!

  • ååh, Paris! Misunner deg og hadde vært mega kult hvis ungene deres hadde vokst opp i Pariis :D hvor mange barn vil du ha? :D

  • Åh, så enormt fint! Eg har og veldig lyst til å pakka kofferten og berre reisa! Mannen eg trudde skulle vera min for alltid gjorde det slutt med meg og no vil eg berre vekk frå den kalde Oslovinteren og bu i London i ein rar liten hybel for meg sjølv. Forstår ikkje korleis du fant motet til det, var det ikkje skummelt å koma dit utan å kjenna nokon?

  • Hi, I just discovered your blog and I’m speachless! It’s gorgeus, so beautiful pictures and storys! I’ll keep on reading you.
    I leave in Paris. Soon I’ll be writing a lot about it and in english also.
    Check it out!
    xoxo
    Anita

  • hei! jeg lurer på om man må inn her og se etter replies hvis man får det, eller om man får det på e-post eller noe? fordi det er så mange innlegg jeg vil kommentere, men så er jeg så redd for at det ender opp med at jeg ser gjennom 100 innlegg hver dag for å se om du har svart og det vet jeg at jeg kommer til å bli så sliten av. du er så flink. jeg blir så glad av å lese. dyktige mariell, du er et lyspunkt i et liv som allerede er gjennomsyret av lykke. :)