eva.

av og til som fotograf møter ein på bilder og personar som er så forstyrrande men samtidig så fascinerande at ein ikkje veit kvar ein skal gjera av seg, og ein føler seg hemma av kor lada bildene er og kor grusom historia bak er og av å ikkje vita. då eg først falt pladask for bildene til sally mann knuste det hjartet mitt å lesa om bråket ho fekk med fbi på grunn av bildene av borna sine og debatten om å seksualisera born i kunstfotografi. eg var aldri i tvil då, for eg veit kva eg ser i bildene og det er ingenting vondt i dei.


my little princess

men så. forrige veke fant eg eit bilde som var så mesmerizing at eg omtrent ikkje fekk pusta. fotografiet av eva ionesco var tatt av mora hennar, irina ionesco, og etter kvart som eg tok eit djupdykk inn i deira familie og historie så fekk eg berre så himla vondt. eva ionesco har nylig skrive og regissert ein film som heiter my little princess som handlar om livet hennar mellom fem og elleve år, då mora hennar(som vanligvis fotograferte erotiske bilder av voksne kvinner) poserte dattera si på same måte som dei voksne objekta sine. eva har saksøkt mora si fire gongar for å få tilbake bildene av seg sjølv som born. eva ionesco er den yngste personen i historia som har vore i playboy magazine, som elleveåring poserte ho framfor mora og fekk desse bildene av seg sjølv publiserte i det største mannemagasinet i verda. på same måte som mange av dei ikkje-erotiske bileta av eva er nydelige ser óg filmen heilt fantastisk vakker ut, men med ein så kraftig bismak at ein ikkje veit om ein orkar å sjå på eller ikkje.

irina ionesco

 

har de tankar om dette? klarar de å sjå at bileta over er vakre? det er veldig interessant for meg som fotograf om de har tankar. eller, det veit eg jo at de har. og eg vil gjerne høyra dei.

desse bileta er ikkje representative for bileta som var publiserte i playboy og som laga oppstyr i media. eg har sjølvsagt berre publisert bilder der ho er påkledd, og eg ville ikkje gjort det om det ikkje hadde vore for at eva ionesco sjølv tek opp barndommen sin i den nye filmen.

translation:
sometimes, as a photographer,  you stumble across pictures and people who are so disturbing but so fascinating at the same time, that you don’t know what to do with them and you feel paralyzed by how charged the pictuers are and the gruesome story behind them. when i first fell in love with sally mann’s pictures it broke my heart to read about the controversy around her imagemaking, and her contact with the fbi regarding her alleged sexualization of her children in her art photography. i never doubted her, because i know what i can see and they are nothing but a loving mother photographing her children.

but then, last week, i found a picture so mesmerizing i found it hard to breathe. the photograph was of eva ionesco by her mother, irina ionesco, and as i dived into their family and history it made my chest hurt. eva recently wrote and directed a film about her life between the ages of five and eleven, when her mother(who normally shot erotic photos of adult models) posed her daughter in the same manner as her adult objects. eva has sued her mother four times to get hold of the pictures of herself as a child, and she is the youngest person ever to be featured in playboy magazine, as eleven years old, photographed by none other than her mother. in the same way that many of the non-erotic images of eva are beautiful the film also looks fantastically beautiful, but not without a sour feeling attached.

what are your thoughts around this? can you see the beauty in these shots? it’s very interesting for me as a photographer if you have thoughts. or, i know you have them, but i would really love to hear about them.

i of course just published images where she is dressed and i wouldn’t think that this was something ok to write about if it hadn’t been for eva ionesco’s own new film about her childhood.

Skriv en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

  • Jeg synes det er vanskelig å reagere på det seksuelle elementet fordi det er sex, sex, sex overalt rundt oss. For meg er det mest skremmende at jeg er så vant til sex at jeg ikke legger merke til at det er en nydlig ung jente som poserer. Jeg hadde nok reagert hvis jeg så bildene i Playboy, for for meg virker de ikke pornografiske. Jeg synes de er fantastisk vakre! Forferdelig at det er en så grusom historie bak dem.

    • desse bildene som eg publiserar er virkelig ingenting. det øverste bildet var det bildet eg såg som berre bergtok meg. så begynte eg å googla og fant ein veldig masse forferdelige bilder. eg må sjølv stå til ansvar for bilder eg publiserer her og har derfor gjort det på ein ekstremt(!) snill måte.

      • Ai ai ai! Skjønner hva du mener. Helt feil å gjøre noe sånt mot en vakker ung jente, men det kunne vært noen fantastiske bilder dersom de var gjort litt annerledes. For ikke nok med at hun tok disse bildene av datteren sin, men hun fikk dem publisert i Playboy og plasserte dem dermed i en pornografisk kontekst. Helt, helt feil og urettferdig at folk gjør sånt! Skjønner veldig godt bismaken du snakker om. En ting er voksne modeller, en annen er ungjenter som blir utnyttet av foreldrene sine.

  • Estetisk vakre, sårbare og godt kunstnerisk arbeid. Det høres ut som en kamp mellom estetikk og etikk. Hva er riktig å gjøre? Å sette bilder av et barn i Playboy, tar jeg som person avstand fra. Men om vi diskuterer dette kommer hele debatten om kunst som provokasjon inn i bildet. Hadde vært interessant å finne ut mer. Hvorfor synes moren dette var greit? Og hva ville hun formidle? Det synes jeg er interessante spørsmål.

    • mora var veldig psykisk sjuk på den tida, og er nok det framleis, så det er vanskelig å sei om ho egentlig ville formidla noko i heile tatt. det er óg rykter om at irina ionesco sjølv hadde ein rar barndom. om det er sant eller ei veit eg ikkje, men det ville jo forklart litt om problema med å setja grenser. også vart det ein mediestorm rundt det heile, så da var det vanskelig å stoppa så ho holdt fram med å pressa grensene for kva som var akseptabelt og for å sjå kor langt ho kunne ta det.

      • Det ville forklart en del av det ja. Googla nettopp bildene. Grusomt og sårbart. Det vekker noe moderlig i meg, det må jeg si, jeg føler at jeg skulle ønske jeg kunne beskytte henne. Det er virkelig verdener unna Sally Mann sitt arbeid.

        • mm, det tenkjer eg óg. og tenkte nettopp på at eg sikkert vil få ein meir definitiv følelse i magen av sånne bilder etter eg blir mor.

  • synes bare de er vakre, jeg. men huff, elleve år og playboy? ugh.
    sally mann er min absolutte favorittfotograf i hele verden. vi har en film om henne, jeg elsker elsker elsker den.

  • Hm. De bildene du viser her er vakre, ingen tvil om det.. Men jeg googlet bare litt og fant noen bilder jeg reagerte ganske sterkt på.

    Jeg er ingen fan av playboy i utgangspunktet, og mener vel at det generellt sett er for mye seksualisering i samfunnet vårt – men det er selvfølgelig subjektivt, og jeg vet om mange som ikke plages stort av det.

    Når man publiserer bilder av en lite påkledd elleveåring i et manneblad, derimot, da bør de fleste forstå at noe har gått fryktelig galt.

  • Enig med deg i det du sier om Sally Mann. Jeg ser bare barnelek og “vanlig” barneoppførsel (selv godterisigaretten) i hennes bilder, samt en kjærlig mor som dokumenterer barna sine og deres oppvekst.

    Jeg tør ikke google bilder av Eva, for jeg orker ikke se på seksualiserte bilder av et barn, men synes selv de du har lagt ut her bærer veldig preg av at de skal være forførende og erotiske med sminken og settingen. Klarer ikke synes disse bildene er vakre, jeg synes bare de er ekle og litt skremmende. Og nå tror jeg at jeg må se den filmen.

  • På en måte er bildene vakre, men de mangler noe. Jeg så gjennom bildene før jeg leste teksten, og allerede kjente jeg dysterheten som følger. Det er som om noe mangler, gleden eller livligheten som vanligvis er hos barn som blir fotograferte er helt ikke-eksisterende.
    Nysgjerrig som jeg er googlet jeg, og jeg angrer. Skjønner ikke at en gang Playboy ville utgi bilder som dette selv den gang da. Jeg får vondt i meg.

  • Jeg synes de påkledde bildene av henne er fine, men når jeg vet om de andre bildene klarer jeg ikke å like de fullt ut på en måte, om du forstår.
    Jeg googlet Eva etter jeg hadde lest dette innlegget ditt, og finner det svært svært forstyrrende at bildene av henne uten klær fremdeles er tilgjengelig. Og om hun var 11 år da disse ble tatt, som du skriver, så er det faktisk barneporno, og det er jo, som vi alle vet ulovlig…….

  • oi. så spennende, dog trist å grave seg inn i sånne historier. synes at bildene absolutt er vanvittig vakre. Det er noe mystisk, gripende og nesten litt skummelt ved dem. Man kan på en måte ikke slutte å se. Forferdelig at hun ble utnyttet av sin egen mor, utenkelig. akk. Og det er på en måte vanskelig å tenke bare fine tanker, når du vet at det finnes bilder av henne som er mye værre. huff. Likevel, bildene er fine, triste og fine.

  • Hvorfor er det ikke mulig å legge til bloggen din i Google Reader? Når jeg kopierer adressen grayzine.no/hjartesmil / legger den seg i Reader som “Jostein Wålengen”. Det er fryktelig dumt, for jeg glemmer å komme innom bloggen her hver dag.

  • Dette er bare jævlig feil på alle måter! Kunst er ikke en unnskyldning for å gjøre dette mot et barn. Ingenting kan rettferdiggjøre at voksne menn sitter og ser på barn på en seksuell måte!

    Jeg synes også det er altfor mye seksualisering av barn i samfunnet generelt. På motebilder av barn (jenter) er det altfor ofte lolitablikk og herming etter voksne modellers poseringer. Gutter på disse bildene leker ofte, og har røffe funksjonelle klær, mens jentene står passivt og gjør seg til i kopier av dameklær det er vanskelig å leke i. Det burde vel ikke overraske meg at det er den veien samfunnet går når jeg leser i Dagbladet i dag at 70.000 daglig leser en blogg som handler om en god gammeldags husfrue med holdninger fra 50-tallet.

    • det er vel ikkje berre menn som kan sitta og sjå på born på ein seksuell måte?

      eg syns det blir for dumt å sei at caroline berg eriksen er ei gamaldags husfrue med holdningar frå 50-talet. ho driv to eigne selskap og har utdanning som journalist. ho er openbart ein oppegåande person som veit kva ho vil her i livet, og som jobbar hardt for å leva som ho gjer.

      • Unnskyld, ingenting kan rettferdiggjøre at voksne mennesker sitter og ser på barn på en seksuell måte! Å hylle det som kunst er bare en av de mange små måtene som er med på å legitimere det på.

        Dama er sikkert flink og oppegående, som jeg også tror de fleste husfruer på 50-tallet var. At en WAG har Norges mest populære blogg sier noe om hvilke idealer som er på vei opp i samfunnet, enten dama er smart eller ikke.

        Jeg innser at dette kanskje ikke var det riktige forumet å ta opp dette i, selvom jeg synes temaene henger klart sammen. Det kan jeg ta på min egen kappe.

        • det eg syns er meir forstyrrande er at du og mange andre ikkje kan anerkjenna ho for noko anna ein ei WAG(forøvrig eit ekstremt fordomsfullt uttrykk). eg jobbar óg heimefrå med mitt eige selskap, og ryddar mest heime. er eg da ei husmor? i beg to differ. caroline berg eriksen er ei forretningskvinne, og eg syns det er synd kor mykje dritt ho får berre fordi ho jobbar heimefrå. situasjonen hadde vore så totalt annleis om ho hadde jobba på kontor sjølv om ho hadde gjort akkurat det samme. med éin gong ei kvinne jobbar frå heimen er ho ei husmor, og det er ikkje rettferdig.

          så om du med det meinar at dei ideala som er på veg i samfunnet er at kvinner får ta meir plass og skapa sin eigen kvardag, så er eg enig.

          • må bare uttrykke min enighet når det kommer til caroline berg. hun jobber drithardt og tjener bøttevis med penger, men fordi hun i tillegg baker boller skal det overskygge alt annet og definere hele hennes person? det blir for dumt.

          • Barn er ikke i stand til å ta voksne og ansvarlige beslutninger, det er derfor foreldre fins (dessverre ikke for alle barn) Når foreldre velger å avbilde barna på en måte som går over grensen til det utleverende, synes jeg det går mot grensen på hva som er godt foreldrearbeid. Jeg vil si at dette er utnytting av barn. Akkurat som foreldre som utleverer barnas privatliv i blogger, på facebook eller i sånne vulgære realityinnlegg. Om en mor bruker sitt barn for å “lage kunst”, og dette innebærer en seksualisering av barnet som åpenbart ikke er naturlig for et barn, vitner det om utnytting.

            Foreldre skal beskytte sine barn mot dårlige valg som kan skape konsekvenser for barnas ve og vel senere i livet. Det gjør de ikke ved å ta bilder av barna i positurer som f.eks er direkte seksuelle (etter min mening.). Jeg har ikke problemer med barn og seksualitet, men det er noe barna skal få utvikle i eget tempo og på egne premisser, og ikke noe de skal vise fram på f.eks et fotografi, til voksnes interesse eller forlystelse. For meg er det da uinteressant hvor kunstnerisk det skal oppfattes.

            Selv om foreldrene ikke “mente det sånn” osv. kan barna som voksne mennesker oppfatte det helt annerledes. De har ikke valgt å få sine bilder eller sitt privatliv offentliggjort, det er et valg foreldrene tok for dem, kanskje uten å bry seg videre med konsekvensene.

            Hva Caroline Berg angår, så skjønner jeg ikke helt relevansen her. Hun har sine prosjekter, og tjener nok penger, men hun velger også å framstille seg som fotballfrue, altså konen til en fotballspiller. Det er klart at når en velger et sånt image, uttaler til media “at kvinner og menn er forskjellige og ikke kan gjøre alt på lik linje” (hva nå enn det skulle bety), samt at hun i stor grad blogger om hva hun skal ha på seg og hva hun har bakt, så er det ikke rart at noen får inntrykk av hennes som husmor. Selv om det ikke er rettferdig med tanke på hvor mye denne dama faktisk jobber.

  • jeg synes også det er interessant at eva ionesco selv tar bilder av sine egne barn, bilder som vekker samme assosiasjoner. hun publiserer dem ikke i playboy, men tar heller ikke tydlig avstand fra det hennes egen mor gjorde (eller? har ikke sett filmen).

    det pragmatiske svaret er at holdninger og moral endrer seg. det som er ekkelt og umoralsk i dag, er det ikke om noen tiår. ofte bryter jo nettopp kunsten ned slike konvensjoner. jeg synes ikke man bør forsøke å gjemme eller unngå å avbilde det umoralske. slike bilder kan jo vekke både ubehag og forståelse, uansett om de er vakre eller ikke. jeg mener, det å mene at noe er vakkert er ikke det samme som å si at noe er riktig. jeg synes gatebarn i india er vakre for eksempel.

    • oi, dette visste eg ikkje. har du linkar til bilder ho har tatt? så interessant. og forstyrrande.

      det som er så rart er at dette berre var på søttitalet. eg vart sjokkert over det, at det ikkje er lenger sidan, at playboy midt på søttitalet faktisk publiserte desse bildene. forøvrig ein veldig smart kommentar. a pleasure, as always.

    • Det er jo den klassiske situasjonen hvor den som blir slått som barn slår sine barn igjen. Veldig mange overgripere har selv hatt overgrep gjort mot seg.
      Jeg sier ikke at alle gjør det, men det er dessverre veldig vanlig.

      • Fint at du stigmatiserer folk som har blitt slått som barn da. Jeg synes ikke slike uttalelser som ‘det er veldig vanlig’ blir så konstruktive.

        • eg syns ikkje det var stigmatiserande sagt. eg er veldig interessert i kriminologi, og det er sant at mange overgriparar sjølv har blitt utsatt for overgrep. men det er ikkje det samme som å sei at folk som blir misbrukt blir overgriparar. uttrykket “den klassiske situasjonen” var dog kanskje litt uncalled for.

          • Om det hadde stått ‘overgripere har ofte selv vært utsatt for overgrep som barn’ hadde jeg ikke batted an eyelid. Men det at det sto omvendt, synes jeg er rett og slett provoserende. Mulig jeg er mest følsom til det siden jeg selv har en personlig erfaring med saka.

  • Jeg synes de er grusomme og provoserende (men ikke på en bra måte). Det overrasker meg egentlig litt at jeg reagerer så sterkt, men bildene ga meg instinktibvt en vond, vond følelse.

  • Jeg er imot seksualisering av barn, spesiellt når foreldrene selv er det som gjør det.
    Men ellers er det den gamle spørsmålen, tror jeg: kunst eller lovbrudd.

    Minner litt om da Ellen von Unwerth tok et bildet av Miley Cyrus noen år siden til Vanity Fair, da var det også bråk og diskusjon.

    Men det her, som skjedde med Eva Ionesco og bildene – at bildene ble tatt som de ble tatt – er below the belt.

    Ps.: Det var ganske kult at spør noe sånt.

  • Jeg syns bildene over som du har postet var utrolig vakre og facinerende. Men jeg gjorde et googlesøk og de bildene jeg fant var jo forsåvidt vakre, men groteske og på ingen måte passende for en så utrolig ung modell. Heller ikke et mor og datter forhold. Stakkars jente.

    • endra det synet ditt på dei bildene eg har posta? eller syns du framleis dei er like vakre? dette er altfor interessant for meg å diskutera, merkar eg. vil høyra kva de har å sei heile dagen lang.

  • jeg er helt i enig i den kommentaren at det vakre ikke trenger å være det riktige. ofte er det selve kontrasten mellom som gjer det vakkert. det vonde og stygge og fæle kan være skammelig vakkert, både i virkeligheten og i kunsten.

  • Bildene du har lagt ut syns jeg er utrolig fine. Men bare historien gav meg en helt fæl følelse inni meg, og etter å ha googlet litt fikk jeg fullstendig avsmak. Det er ikke greit. Du kan ikke kalle det kunst og late som om det er greit. For det er det ikke. Er man gammel nok til å kunne gi samtykke til slike bilder og være fullstendig klar over hva det innebærer så er det jo noe helt annet. Men en 11-åring som på en sånn måte blir brukt av sin mor, det er helt forferdelig. Har overhodet ikke lyst til å se denne filmen, selv om det sikkert er utrolig interessant. Men det gjør vondt inni meg. Liker det ikke.

  • Synes de bildene som du la ut, er utrolig vakre. Fantastiske faktisk, men som du sier, så er det jo en historie bak. Noe så forferdelig, hun kunne jo ikke ta egen avgjørelse som liten, visste sikkert ikke helt hva som foregikk heller? Hvor fant du filmen forresten, har utrolig lyst til å se den. Huff, bare Ienesco hadde fotografert dattera på en annen måte, hadde det funket utrolig bra. Så vakker som hun var som barn..

  • Dette er feil, feil, feil. Jeg får helt vondt i magen av det. Hovedsakelig fordi jeg er veldig i mot seksualisering av barn. Å fremstille barn som små voksne, uten klær, i utfordrende positurer synes jeg rett og slett er overgrep. Ei jente på 11 år har ingen måte å verge seg mot å bli brukt på denne måten.

    Jeg synes det er flott at Eva Ionesco lager en film om hvordan hun opplevde det. Jeg har liksom ikke lyst til å forholde meg til disse bildene på annet enn hennes egne premisser. Jeg tenker at ved å lage en film om det, kan hun endelig ta kontrollen over noe hun ikke kunne kontrollere som barn.

    • mm, eg veit. det var vanskelig å bestemma meg for om eg skulle blogga om dette eller ikkje, sidan ho faktisk har prøvd å saksøka mora fire gongar og vil ha kontroll over bildene sjølv. men så tenkte eg at no tek ho det opp sjølv. da er det okei å ta ein debatt rundt det.

  • Jeg synes bildene er helt nydelige i seg selv. Fotografisk sett er de utrolig vakre, og jeg synes seksualisering av barn/unge jenter er et viktig tema også – og å bruke kunst som samfunnskritikken er bra.

    Men kunst (eller noe annet som helst) kan aldri vurderes bare i seg selv, det er uløselig knyttet til sin kontekst! Og det er her Ionesco ikke klarer å skille mellom grensene for hva som er kunst og hva som er barnepornografi.

    Personlig synes jeg Sally Manns fotografier er enda drøyere enn Ionescos (jeg har sett den fulle serien), men nettopp fordi hun presenterer dem som hun gjør blir resultatet skikkelig god fotokunst, og ikke pervers eksponering av egne barn.

    Mener nå jeg.

    • ein annan STOR skilnad vil eg sei er at sally mann aldri faktisk prøvde å framstilla ungane sine som noko anna enn ungar. ionesco gjekk aktivt inn for å ta dei bildene ho gjorde, og visste at det ho gjorde var feil. sally mann tok berre bilder av ungane sine i leikne situasjonar. ein kan sjå kjærleiken der. eg ser ingenting drøyt med dei bildene what so ever. om det var det du meinte, syns det var litt vanskelig å skjønna kva du faktisk meinte med at dei var drøyare.

  • Og en ting til:

    “Huff, bare Ienesco hadde fotografert dattera på en annen måte, hadde det funket utrolig bra. Så vakker som hun var som barn.” (sitat fra K her over)

    Jeg mener at en slik objektivisering av småjenter og seksualisering av dem er to sider av samme sak, og begge er like forkastelig. Fra vi er små av blir vi tidlig gjort oppmerksom på hvor “fine vi ser ut” eller “pen kjole vi har på.”

    Det interessante ved menneskene er jo faktisk ikke hvordan vi ser ut, men hva vi er. Dessverre er det kommentarer som den “K” serverer som lærer småjentene våre at de er objekter som kan vurderes slik vi vurderer hvilken blomst vi vil pynte stua med eller hvilken babe som skal pynte en ny Mercedes.

  • Jag får ont magen av det här. Det som skrämmer mig att det inte fanns nån på playboy magazine som satte ner foten och tänkte till. Nån måste ha tänkt” hon ser väldigt ung ut…” Att som mamma inte tänka ett steg längre förvånar mig, speciellt när det har tyvärr gjort ett bestående men på flickan.

  • At ei mor fotograferer dotter si på 11 og publiserer bileta i eit blad som er til for å pirre seksuelt, krev ingen estetisk diskusjon. At bileta er vakre gjer det berre lettare for betraktaren å “akseptere” overgrepet. Viss Ionesco hadde vore amatørfotograf og mann, hadde ho blitt bura inne. Bileta er fine, men tablåaktige og fulle av innestengd luft (heilt ulikt dine bilete, Mariell). Publiseringsstad bestemmer nesten meir enn motivet kva som er eit seksualisert bilete. To barn på stranda i glas og ramme på hytta er noko anna enn to barn på stranda på feil nettstad. Bilete av barn med vaksenfetisjistisk kameravinkel eller “lugubre” assesoarar er uansett over streken. Ein verkeleg god fotograf kunne kanskje greie å få også slike motiv til å fungere kritisk til seksualisering, men uansett ville den “rette, altså galne, betraktaren ikkje oppfatte kritikken.

  • Skjønner utrolig godt hva du mener! Synes bildene er utrolig vakre, men historien er så utrolig vond. Det er helt sykt at ei mor kan gjøre det med dattera si, fotografere henne og sende bildene til et blad som er skapt for at menn skal bli opphisset. Synes ikke det er noen unnskyldning for mora at bildene er vakre, kjenner at jeg får vondt i hjertet. Det er et så utrolig grovt overgrep mot sin egen datter!

  • og så må jeg si at det at folkene i playboy magazine kunne publisere bildene er helt forkastelig! Noen av dem må jo ha tenkt at hun så utrolig ung ut eller i allefall ha reagert litt når de så bildene! Kan ikke si hvordan dette påvirker meg, jeg kan ikke skjønne at noen begå slike overgrep for dette er et overgrep…

  • Sally Mann bildene er preget av uskyldig barnslighet, og jeg finner ihvertfall ikke disse spesielt provoserende. Bildene av Ionesco som blir postet her, er overseksualiserte med tanke på at modellen er 11 år. Men jeg må innrømme at jeg ikke reagerer så veldig på akkurat disse bildene. De gir en viss bismak, men den er ikke så sterk. Gjør man et enkelt googlesøk derimot, finner man bilder som så absolutt krysser en grense. Det er barnepornografi! For halvannet år siden kjøpte jeg Vogue Paris, med bladet kom et ekstra bilag som handlet om barnemote. Moteserier med barn som modeller. Mye var helt uskyldig, og de fleste bildene var av uskyldig kaliber. Kontrasten ble plutselig så stor da det var bilder av småjenter i bikini. Disse jentene så ikke ut som om de hadde det gøy, de hadde blitt instruert til å se alvorlig og utfordrende inn i kamera. It made me shiver. I dette bilaget var det også en editorial med Thylane Blondeau. En ti år gammel jente som ser ut som en liten Brigitte Bardot. At Vogue Paris elsker henne, kommer ikke som noe sjokk. Det finnes mange relativt uskyldige bilder av henne også, men jeg merker jeg reagerer når jeg ser henne sitte med bena i kors, sminket og overøst av dyre smykker, som hun gjør i årets august utgave av Vogue Paris. Som ida nevner her, vil hva som provoserer endre seg. Da jeg først så bildene av thylane i barnebilaget tenkte jeg OJOJOJ UFF, dette var seksualisering av barn. Når jeg ser disse bildene igjen, synes jeg ikke de er så ille. Hvorfor synes jeg ikke de er så sjokkerende lenger? Har mengden lignende bilder gjort meg mer tolerant? Dette har jeg ikke noe svar på, men jeg synes det er betenkelig at hjernen min kan gå fra å tenke at noe er sjokkerende til å bli hverdagskost så fort. Et annet litt interessant aspekt, er at både ionesco og vogue paris har tilknytning til Frankrike. Etter å ha bodd i Paris i to år, har jeg ikke sett en eneste jente i barnehagealder ikledd noe som likner på hverken parkdress eller allværsjakke. De går med små kåper, ballerinasko, skjørt og strømpebukser. Det er ingenting galt eller sjokkerende ved dette i seg selv, men kan det tenkes at det er hemmende for barns utfoldelse? Jeg tror kanskje at man har en tendens til å se på barna sine som små avspeilninger av seg selv, og i Frankrike er barna kanskje i overkant voksne i forhold til deres alder. Man kan kanskje se den samme tendensen i Norge? Jeg vet ikke. Dette er en svært subjektiv mening, og den har overhodet ikke rot i noenting annet enn mine egne observasjoner. Jeg tenker vel som sådan, la barn være barn. Ta gjerne bilder av dem, men ikke still dem opp i unaturlige posisjoner og få dem til å se ut som voksne. Bildene blir kanskje vakre, men om de blir tatt på bekostning av noens barndom, er det ikke greit.

    • ja, så bra at nokon tek opp dette. eg likte ikkje dei bildene av thylane alls. ho er påkledd, men det er så tydelig at dei som står bak shooten er ute etter å provosera. når du puttar ein djup utringning og superhøge hælar på ein tiåring… not the smartest move. men det er typisk franske vogue, dei pressar grensene for kva som er ok heile tida. nakne modellar, anorektiske modellar, tjukke modellar, gamle modellar og no unge modellar. lurer på kva som blir neste.

  • Dette er ingen vanskelig debatt i det hele tatt. Det er ikke kunst, det er utnytting av barn. Jeg får vondt i magen når jeg ser disse bildene. Som mor har man ingen rett til å publisere nakenbilder av barnet sitt. Det er ingen forskjell på dette og å ta de samme bildene av barnet sitt og spre de så pedofile menn kan runke til dem.

    Et hvert barn, uansett hvor ungt har en egenverdig som er ukrenkelig. Med en gang man mister det av synet er man på vei ned en slippery slope.

    At en mor vil sette barnet sitt i en slik seksualisert posisjon, og til og med å det publisert i Playboy og Penthouse er forstyrret og trist, men desverre ikke unikt. Jeg får assosiasjoner til Alvdal saken.

    Det høres ut som en ensom og dysfunksjonell mor som ikke klarte å se at hun var voksen og barnet hennes et barn. Det finnes mange slike.

    Forståelig at hun mistet foreldreretten. Fullstendig mangel på dømmekraft av redaktørene å publisere.

    Jeg er veldig glad i bloggen din, Mariell, og blir vanligvis i veldig godt humør av å gå inn her. Nå fikk jeg vondt i magen. Jeg synes desverre det er problematisk at du velger å spre bildene, selv om du velger de minst forstyrrende, særlig etter at barnet selv uttrykkelig har bedt om å få bildene destruert. Som alle skriver over her gikk de fleste (og jeg og) inn på Google og søkte opp bilder av henne og fikk med en gang opp bildene av en jente med gledesløst blikk, nakent underliv og nakne bryster. På den måten er vi alle med på å fortsette overgrepet av barnet hun en gang var.

  • Sally Mann og facebook bilder av barn halvnakne på stranda er derimot en interessant debatt. Hvor går grensa?

    Bildene av Eva er derimot bare glamorisert barneporno.

  • Eg hadde hissa meg akkurat passeleg opp og var klar til å skriva ein lang kommentar, men så såg eg at LH har skrive nøyaktig det eg hadde tenkt å seia.

    Dette er barneporno, verken meir eller mindre. Det viser forøvrig óg kor banalt og lite gjennomtenkt flåsete sitat som “estetikk for etikk” faktisk er.

    Når det gjeld Sally Mann, slår det meg at det er for meg likegyldig kva hennar såkalla uskuldige intensjonar har vore i det ho har fotografert sine nakne born. I det desse vert publisert og delt med ålmenta, kan dei brukast som barneporno. Tatt med kjærleik eller ei, bilete av ei bar lita jente mellom sin fars nakne lår vekker assosiasjonar som den vesle jentungen burde bli spart for.

    • Eg meinte sjølvsagt LK, ikkje LH (slik kan det gå når ein les for mykje psykologipensum og ser luteinizing hormone overalt).

    • sjølvsagt er det det, men det var ikkje temaet eg ville ta opp. eg ville meir snakka om det er for distraherande med konteksten for å synast at desse bildene(som ikkje er direkte erotisk lada) er vakre. kva folk tykkjer om det, kva folk føler. og eg har syns det har vore ekstremt interessant å sjå så mange reaksjonar frå mange forskjellige hold og synspunkt.

      og angåande sally mann er eg så himla, himla uenig.

  • De er vakre i sin vonde dysterhet, synes jeg. Det er ingen barnlig livaktighet eller sårbarhet tilstede i bildene. Det kjennes unaturlig ut. Det er som om selve settingen skal overskygge det forferdelig triste ved henne. Alt jeg ser er de tomme, triste øynene hennes. Og så tenker jeg bare på den psykisk ustabile moren som drar datteren sin inn i verden som hun ikke kan bestemme selv om hun vil være med i, eller ikke. Og det gjør vondt. For det er rett og slett omsorgssvikt. Kunst eller ei.