the story about the table.

the story about the table.

vårt førsteintrykk av leiligheten var som følger: semi-furnished betyr egentlig not-so-furnished. med berre ein sofa, ei seng og ei bokhylle var det plutselig veldig mykje som skulle skaffast. dei første vekene åt me middag frå flightcasen til jostein sin mac, altså ein stor smal boks. når derek var her brukte han ein isoporklump som stol. og second hand-møbel-london er ei vanskeleg verd. å finna porselen som er billig og bra er ganske så enkelt, men når ein bevegar seg inn i møblar blir det plutselig heilt grusomt dyrt og utplukka.

me ville ha eit laminatbord, som det norske respatex eller meir internasjonale formica. og akkurat idet me nesten hadde bestemt oss for å kjøpa eit tusenkronersbord så vips plutselig var det der. blått formica med blomar på. som ei gamal dame hadde eigd før oss. så me tok toget i ein og ein halv time ut til the middle of nowhere, betalte 25 pund og plukka fra kvarandre bordet før me tok det med oss på toget igjen. rett utanfor togstasjonen her heime fann me ei handlekorg frå tesco som me heiv bordet oppi og rulla heilt inn i stova. karma. no har me eit bord som er perfekt for oss, og det var den fine historia om bordet. snart kan me sitta ved det óg.

boblar i fingrane av å tenka på alle måltid me skal ha rundt det bordet. croque madame på treige søndagar og dusinvis av flaskeøl + nachos i oktober.


our first impression of the apartment was that semi-furnished really meant not-so-furnished. with a couch, a bed and a bookshelf we had some work to do. the first few weeks, we used j’s flightcase as a table. when derek came from paris he used a styrofoam piece as a chair. second hand furniture-london is a tricky place to be, things are so expensive and it’s difficult to find what you want(i don’t want to pay 2000 pounds for a table).

we wanted a laminate table, like the norwegian respatex or more international formica. and just as we had almost decided to buy a hundred-pound-table, this one suddenly appeared off of gumtree. and we took the train out to the middle of nowhere, paid 25 pounds and picked it apart before getting back on the train with all the pieces. just outside the train station here, we found a tesco shopping cart. karma! we threw everything into it and rolled it right into the living room. and now we have the perfect table for us, and that was the story about the table. soon we’ll even be able to sit at it.

can just feel my fingers tingling from thinking of all the meals still to happen around that table. croque madames on lazy sundays and dozens of bottled beer + nachos in october.

Skriv en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *