din fine sommar.

no har eg lest gjennom alle hundreogfemti sommarminner, eg har grine av meg all sminken og ledd og skrike på jostein at han måtte komma for de skriv så mykje fint at eg vil at han óg skal lesa. her kjem eit lite utval av dei som fekk meg til å smila størst eller grina mest. men dei er alle fantastiske. de er alle fantastiske.


biletet er linka.
♥ da jeg møtte en gutt som nesten får hjertet mitt til å hoppe ut av brystet på festival, og da han tok meg med til købehavn, holdt hånden min og kysset meg på kyssebenken i rundetårnet.

♥ da jeg var i dublin og så på glee-konsert og tenkte “herlighet, de finnes faktisk i virkeligheten!

♥ i sommer ble jeg fridd til, på meget romantisk vis. kjæresten og jeg rodde båt på en liten innsjø beliggende i en svær park. eneste vitner til frieriet var en and og en skilpadde. fabelaktig!

♥ alle de gangen vi bare lå i senga hans. du vet, bare ligge der og være oss to, mens vi holdt hender og prata om ingenting, eller bare så på hverandre, eller diskuterte hva slags sofa vi skal kjøpe. eller så må det være sykkelturen vår på den lange øya, da jeg turte å sole meg toppløs bare fordi han var der og han får meg til å gjøre sånne teite ting men det er helt greit.

♥ da jeg stod på rådhusplassen og holdt en rose i hånda sammen med tohundreogfemtitusen mennesker, og at jeg og bestevennen min var så triste og stolte på samme tid at vi dro hjem og lå sammen etterpå.

♥ jeg står på toppen av verden. eller, egentlig er det salzburg by jeg står å skuer utover. men det er fint og været er enda finere. jeg puster inn frisk luft og jeg ser på de fine pastellbygningene og jeg kjenner at jeg lever, kjenner jeg føler lykke og fred. jeg setter solhatten på plass og roper “jada, jeg kommer nå” også puster jeg fort inn et bilde av byen under meg med alle spirene, butikkene, turistene – alt i miniatyr fra mitt ståsted. lagrer bildet langt inne i hjernen. så snur jeg meg og går inn på en sti i skogen og livet smiler.

♥ det fineste sommerminnet i sommer var å flytte inn i leilighet med kjæresten min i oslo. første uka, sol hver dag, kveldsbad og bringebærkyss. fordi vi har bringebærbusker i hagen. å sykle til butikken, han foran, jeg på bagasjebrettet. å føle at livet er en ferie og at det er oss to for alltid. det var det fineste. er det fineste.

♥ mitt fineste sommerminne (og tristeste) var da kjæresten min skulle dra inn i militæret. jeg hadde pyntet meg med min fineste prikkete kjole og sminket meg så fint jeg kunne og tok på meg mine flotte brune boots med lisser. han skulle huske meg som det fineste i hele verden. når kvelden kom småløp vi ned gågatene i bergen for å rekke toget så jeg kastet av meg skoene mine og bar dem etter lissene i hendene mine. vi snakket om hvor mye vi skulle klare dette, hvor mye vi betydde for hverandre og hvor mye vi kom til å savne hverandre på bare 5 minutter. og når vi kom til togstasjonen brøt tårene seg ut. jeg kysset han så mye jeg kunne før toget gikk, klemte han, holdt han og smilte til han. til jeg etterhvert kom på at jeg hadde jo en liten gave til han. jeg plukket opp en pingvin fra vesken min og sa til han “hvis pingviner klarer å holde sammen for alltid, så skal vi klare militæret for jeg elsker deg og det vet du.” toget ble ropt opp på høytaleren og han gikk inn på toget og holdt hånden min helt til døren lukket seg. og jeg gråt. jeg gikk tilbake til de andre gjennom bergens gågater med skoene i hånden min og følte jeg var en del av en film. og de fleste filmer ender jo med en lykkelig slutt så da kunne jeg ikke la være å smile.

♥ å være 17 år og være med mammaen sin og hennes vennine på byen var en spesiell opplevelse. å se sin egen mamma flørte og skravle med en mann med søtt lykketroll-fjes hele natten lang. time etter time. å vite at dette er så bra. mamma som nesten aldri tenker på seg selv og har oppdratt to barn alene kan kose seg og le og etter hvert glemme å kikke etter meg. hun vet jo at jeg klarer meg selv nå. jeg danser fnisende til Beatles sammen med mammas bestevennine, mens mammaen min veksler telefonnummer med lykketroll-fjeset.

♥ då eg møtte ein gutt som alle kalla frodo, og då eg spurde om kvifor dei kalla han frodo sa han at det var fordi han elska ringenes herre. og då eg sa eg og elskar ringenes herre, sa han: då kan du vere galadriel. suger i magen berre eg tenkjer på det.

♥ da kjæresten min og jeg gikk gjennom kongeskogen, solvarme på ryggen og med saltvann i håret. vi tulla og lo og kyssa og prata, holdt hender og skulle ta bussen hjem. plutselig slapp han alt han hadde i hendene, rota litt i veska si, gikk ned på et kne og holdt verdens fineste ring opp ned og spurte om jeg ville gifte meg med ham. ja, ja, ja, svarte jeg.

♥ mitt beste sommarminne er at eg har klint så mykje at eg ikkje veit om eg får levert masteroppgåva når eg skal.

♥ midsommer i london. det havde regnet og regnet, men pludselig var der blå himmel, og man kunne slentre rundt i gaderne med solbriller og bare ben og slå sig ned på en trappesten ved borough market i southwark med indisk curry og wine spritzers i plasticglas med sugerør. åh frihed og sol og ferie!

♥ jeg og kjæresten er veldig glade i vin, og sammen har vi reist rundt på et tyvetalls besøk hos ulike vinprodusenter. i sommer var vi i toscana, og svigerforeldrene mine skulle være med på ett av besøkene, hos legenden paolo di marchi hos produsenten isole e olena i chianti. etter nærmere fire intense timer i vinmarkene, i vineriet, i kjellerne og på smaking sammens med den utrolig hyggelige og rause paolo fikk vi flere gaver med oss hjem, klemte og vinket og satte oss i bilen på parkeringsplassen. jeg og kjæresten er “vant” til generøsiteten, stoltheten og de sterke inntrykkene det er å møte mennesker som brenner for det de gjør og som lever i takt med naturen. men min svigermor sto for sommerens fineste øyeblikk i det hun begynner å storgråte. hun var overveldet av alle inntrykkene! det var så fint. :)

♥ mitt beste sommarminne er då eg for første gong på nesten eit år kjente at alt kjem til å ordne seg. eg var på veg heim frå jobb, det var så vidt litt sol igjen i lufta, eg hadde bringebær i veska og tok meg sjølv i å smile for meg sjølv mens eg gjekk over brua.

paragliding fra ulriken i bergen i utdrkkningslaget mitt!! kilte sånn i magen :) enda bedre blir nok brullupet i morgen. er litt stresset nå, men gleder meg sånn til å si “ja” til han jeg elsker!

♥ se at kjæresten stakk fra oss kaffedrikkere på terassen for å utforske en lekekassse sammen med en utrolig begeistret jente på 4.

♥ jeg skjønte at jeg snart skal be kjæresten min om å bli kona mi.

♥ på telttur med min kjære, i vakre lofoten.. plutselig ville han ha med meg ut, og vi gikk ut mot havet, satte oss på en stein. så utover det krystallblå havet, og den fantastiske naturen. plutselig setter han seg på kne foran meg, og spør på sin (verdens søteste, litt klumsete og nervøs) måte om jeg vil være hans. for bestandig. et stort ja kom frem mellom latter, tårer, hikst og gledeshyl!

♥ hovefestivalen 2011. the strokes, småregn, halvfulle likesinnede, klamme kropper og dansing med folk du ikke skjenner. den peneste gutten jeg har sett i mitt liv, han sto rett foram meg. gikk litt nærmere kun for the heck of it, uten noen intensjoner, men da han så meg kom han bare nærmere og hvisket meg i øret og spurte om han kunne kysse meg. vi klinte the sanger through out through, før han måtte gå. plasserte begge hendene rundt ansiktet mitt, så meg inn i øyene og kysset meg en siste gang. så han aldri igjen. fikk aldri vite navnet hans.

♥ då eg reiste til alanya med ei god venninne tidleg i sommar. me hadde vore ute, dansa og ledd mykje. då me kom tilbake til hotellet var me fulle, glade og slettes ikkje klar for seng. det store bassenget virka med eitt kjempefreistande, og me heiv av oss alle kleda og hoppa i det. venninna mi forsvann under hotellbaren, og eg klarte ikkje gjer anna enn å le. dei hotelltilsette leita etter ho medan eg låg på kanten og skratta. ho gjorde heile veka til ein samanhengane latter-ferie. eit minne, og ein ferie eg ikkje ville vore forutan.

♥ mitt beste sommerminne hendte i år. dette skoleåret har jeg vært utvekslingsstudent på den vakreste øya i england og da jeg kom hjem igjen, var det første jeg gjorde å bestille flybilletter tilbake, fordi jeg savnet det så mye. jeg fortalte ingen at jeg skulle tilbake. først overrasket jeg kjæresten min, men på kvelden tok jeg bussen til min bestevenninne, gikk barbeint i kveldssola bort til huset hennes og foreldrene hennes slapp meg inn. jeg skypet henne fra stua hennes (uten kamera), og mens hun fortalte meg at hun ikke hadde det noe bra om dagen og savnet meg veldig, gikk jeg opp trappen mot rommet hennes, banket på døren og gikk inn. hun stormet mot meg, to hylende og gråtende jenter som ikke klarte å slutte å ta på hverandre, vi løp ned til stranden og gikk langs der vi pleide å gå, mens hun fortsatte å ta på meg for å være sikker på at hun ikke drømte.

♥ å være pårørende og få lov til å hjelpe og være masse sammen med min aller beste venninne, som overlevde utøya.

♥ hør da: når det finnes en båt fra 70-tallet, der det er fest en sommerkveld, og det er tjue stk ute på dekk. og du har håpet i 2 timer at det skal bli par-dans, for det har du sett for deg inni hodet ditt. og du har sett på han som eier båten i hele dag. og når du tar ut hånden, så danser dere swing, og det gjør dere hele kvelden, og du vil ikke engang kysse han fordi da blir det for mye kjærlighet. fordi kjærligheten lyste like sterkt som sol-refleksen på bølgene tidligere på dagen, og når dere så på hverandre var det som ansiktet revnet for du smilte sånn. og når du tenker tilbake på når han knep deg i kinnet, og tilogmed i dobbelthaken på en romantiske måte, skjønner du at akkurat da var livet ditt var perfekt.

♥ jeg giftet meg!!!!!


my favorites of your favorite summer memories. i cried and laughed all the way through.

 

Skriv en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

  • skulle ønske at jeg også møtte fine gutter på festival og forelsket meg og kysset og at han likte ringenes herre og at jeg også kunne skrive det her, men det skjer ikke og har ikke skjedd, men min tid kommer sikkert den også. håper jeg.

  • jeg sto å så på lukestar som spilte på rauma sammen med en fremmed. den fineste fremmeden i hele verden. men svart hår og de fineste brune øynene jeg noen gang har sett. vi sto og digga, han skumpet borti meg og smile til meg og jeg smilte til bake og jeg kjente lufta dirre. og jeg bestemte meg neste kveld (da jeg hadde drukket nok vin) for at når jeg så han igjen skulle jeg gå rett bort til han og kysse han mitt på den pierca trauten. men han var ikke der. og hvor jeg angrer på at jeg ikke gjorde det første kvelden, åh, hvor jeg ser for meg de fine øynene hans med de tykkeste øyevippene i hele vide verden. men mens jeg dusjet av meg all festivalskiten tenkte jeg at “finst det en så finst det flera”. det var og et minne til

  • Å reise heilt aleine til Stavanger for å jobbe i heile seks veker. Å gå i gatene og vere litt nervøs for at eg ikkje skal finne tilbake. Å vere stolt når eg har lært meg byen utenat. Det å føle seg heilt uavhengig av alle andre, å tørre å masjere inn i studioet og tatovere seg for fyrste gong. Å bruke altfor mykje peng på shopping slik at koffertane ikkje går att. Å sakne broren so masse at det verker i hjartet og eg får klump i halsen, og alt eg vil er å klemme han hardt. Å sitje på bussen tilbake til Eid, og kjenne at dette har eg klart! Eg er uavhengig, men litt avhengig likavel.

  • Åh, åh, åh! Jeg glemte helt og fortelle mitt sommerminne, for jeg tror liksom det er helt din stil. Jeg har vært nesten-kjæreste med en gutt i 3 måneder nå, men forrige lørdag ble vi endelig sammen, sånn på ordentlig! Vi hadde vært på konsert, og så kjørte han meg hjem. Men så ble vi sittende og kline i 3 timer istedet. Klokken var vel nærmere 5 da jeg endelig kom meg hjem. Selv om jeg skulle opp klokken 6 igjen, følte jeg at det var så sinnsykt verdt det.

  • Det er rart å si det, men det var når kjæresten min og jeg sto i sikkerhet, vekk fra øya. Vi var sammen, og jeg visste at vi hadde klart oss fordi fremtiden vår venta på oss. Fordi vi skal leve hele livet sammen. Kjærlighet overvinner mer en vi tror. Midt i jævelskapen var jeg lykkelig.

  • det e så typisk at eg har gått glipp av detta, men åh så fint. falt noen tårer når eg leste gjennom det. kanskje eg kan dela mitt beste sommerminne med deg for det?

  • Beste sommerminnet mitt er når kjæresten og jeg drar på deLillos konsert. Plutselig så spiller de “du er min supermodell” – som er min og han sin sang, så går kjæresten ned på kne og frir til meg, med verdens fineste ring med inngravert “Borgers <3 Rusten" utenvendig og "du er min supermodell". Og det skjedde dagen etter 1 års dagen våres. Og at vi videre dro til nydelig Stavanger, bare koser oss med god mat, øl, vin og hverandre.

  • han sa han velger meg fremfor alle andre. vi kyssa hele kvelden og jeg greide ikke å slutte å smile selv om vi likosm skulle kysse. vi kyssa og jeg smilte og vi kyssa og jeg smilte. og han fortalte hva han var redd for og jeg fortalte hva jeg var redd for. jeg har aldri hatt kjærste før, men nå har jeg det. jeg greier ikke å slutte å smile. I dag ble han like gammel som meg. gratulerer guttenmin!

  • Mariell. Du er magisk. Du klarer alltid å bringe menneskers historier videre. Du er som en fantastisk sukekopp med filter. Alt fint kommer til deg, og alt fint kommer ut av deg. Husker dette med hjartepost også. For ikke å snakke om magasinet. Du er fantastisk, og det er alle menneskene som leser bloggen din og <3

  • Da vi sto utafor leiligheten min i natta. Tett, tett. Med den fine sykkelen hans mellom oss så det verka i foten. Men jeg klamra meg fast. Å spørre om å få kysse han igjen. For siste gang. Folk gikk forbi. Mens vi sto i lyset fra lyktene og så bare på hverandre. Klemte hardt. Han måtte gå. Jeg klemte enda hardere. Han tok hånda før han sykla nedover bakken. Det var så fint, men så trist. Å la ham gå er det vanskeligste.

  • kjæresten min dro akkurat i militæret og jeg er så fryktelig fryktelig trist og redd og frustrert på en gang. Og på samme tid vet jeg at han er den eneste for meg, og det aller beste; det vet han og