.

believe

eg veit ikkje heilt når det blir greit igjen. når det føles okei igjen å blogga. om bøker, om musikk, om bursdagsfest. fram til da så veit eg ikkje heilt kva eg gjer, eller når. kanskje det blir i morgon, kanskje neste veke. eg føler berre at det blir så meiningslaust akkurat no. håpar de har det bra, alle saman. hugs at klemmar hjelper.

 


i don’t know when i’ll be back to being ok again. when it will feel ok to blog. about books and music and birthday parties. i don’t know what i’ll do. or when. maybe tomorrow, maybe next week. i feel like it’s too meaningless right now. i hope you are all allright. remember that hugs help.

Leave a Reply to Varg Cancel reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

  • Det som har hjulpet meg veldig de siste dagene er at det er så mange som bryr seg. Venner over hele verden har kontaktet meg og familien. De vil vite om vi lever, om vi har det bra, hvordan vi føler oss. I dag ringte min utenlandske “crush” og ville vite om jeg hadde det bra. Tenk det, hele verden bryr seg. Det gjør sorgen litt enklere å takle.

  • Fantastisk, mariell. setter utrolig stor pris på å slippe å lese om outfits og neseoperasjoner i dag. Ingenting er relevant i en tid som dette. det som har skjedd har lagt seg som en tung klump i magen, og det føles som om det aldri kommer til å forsvinne. Det vil ta lang tid før alt blir som før, hvis det noen gang blir det samme. Nå er det livet alt handler om – det skjøre og sårbare. Alt annet er meningsløst.

  • Jeg tenker at det er bedre å blogge om klær og kaker. Hvis vi gjør det har han tapt, hvis vi fortsetter livene våre uten forandring har han tapt. Vi skal selvsagt minnes de døde, sørge og forsikre oss om at slikt ikke skjer igjen, men om vi stopper opp for lenge, om vi blir redde for å være trivielle og trygge, har terror vunnet. Så… jeg etterlyser makronbilder (:

  • Sondre: ja, du har rett i det. eg tenkjer egentlig mest på at eg må blogga sånn at eg kan stå for det og vera stolt. trur ikkje eg hadde vore noko stolt om eg hadde blogga om noko trivielt no, og derfor gjer eg ikkje det. men det er jo opp til ein kvar. håpar det går over snart og at hjartet blir litt lettare.

  • Jeg kjenner litt på det samme. Det føles liksom så meningsløst å skulle fortelle om “gjør det selv” prosjekter, kaker og gamle klær. Klemmer hjelper. Stor klem til deg!

  • Han har ikke vunnet selv om man har det stille og vondt i en periode. Stillhet og vonde kommer fra hjertet, og ikke fra det hatet og frykten som han hadde håpe på å spre.

  • jeg klarer ikke lese trivielle blogginnlegg for øyeblikket, som du sier virker det meningsløst. å dra på jobb for å selge klær virker enda mer feil. jeg får lyst til å rope til kundene “hva gjør dere her?!? hvordan kan dere dra på shopping når dette har skjedd?! dra hjem til de dere er glade i, vær sammen!” men samtidig vet jeg at verden må gå videre. det føles bare ikke slik akkurat nå.

  • han har ikke vunnet! for en stund vil verden stå stille, men han har faen ikke vunnet! vi skal stå sammen sterkere en noen gang. vi skal holde hender, rette oss opp og smile. om jeg får tingene mine tilbake er det første jeg skal gjøre og ta på meg auf-genseren min. for vi skal vise verden at hat ikke overvinner kjærlighet og håp. vi skal vise verden at det er ikke så lett og ta knekken på en nasjon som står sammen.

  • jeg er enig, det kjennes meningsløst. det er lov å ta seg tid til å sørge, det betyr ikke at han har vunnet. det betyr at man er menneske.

  • Alle reagerer ulikt, og bruker ulik tid på å bearbeide sorg og sjokk. Kom tilbake når du føler for det – du sprer mye glede, i hvert fall, og det trenger vi jo nå. Varme tanker og klemmer til deg og dine!

  • <3 Eg skjønar deg godt og kjenner på dei same kjenslene sjølv. Ting vil ikkje bli heilt dei same etter dette, men vi veit òg at livet vil gå vidare. Vi må vere sterke og stå i saman!