kjærleiken.

no syns eg at me har snakka altfor lite om kjærleik her på bloggen i det siste. så eg vil at de skal dela, og skriva om den personen som de er mest glad i i heile verda, som de er forelska i eller ser opp til eller som de kanskje aldri kjem til å få møta eingong. eg vil høyra historiar om personar og om kjærleik.


tell me about someone you love, someone you’re in love with, someone you look up to or someone you might not even ever meet. i want to hear stories of people and of love!

Skriv en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

  • Personen jeg er glad i , er kjæresten min. Vi møttes på en sommerleir, og etter bare ei uke ble vi sammen. Selv om det er tre timers avstand så har vi holdt sammen i ni måneder, allerede. Og han er fantastisk, og hver gang jeg ser han får jeg sommerfugler i magen og slikt, og det er jo fint syntes jeg.

  • hei, mariell. jeg vil fortelle om verdens beste kjæreste. vi møttes på litteraturklubbens bookswap her i edinburgh, i september i fjor, og jeg ble interessert ved første blikk. det er veldig klisjé, men også veldig hyggelig. han er fantastisk koselig, og han sier “oh dear” om jeg er litt trist også klemmer han. og om jeg er ekstra glad og bare vil musse og klemme så sier han”oh darling” med sånn überfin britisk aksent. han synger bestanding, også når han han lager kjempegod mat. og han leser gode bøker, og danser som en helt. han har alltid gode argumenter i diskusjoner, han hører etter og han smiler stortsett hele dagen. vi har blitt veldig glade i hverandre på sinnsykt kort tid og det er både skremmende og spennende, men mest fint. nå kan jeg ikke huske hva jeg gjorde før vi ble sammen, og det føles helt riktig at vi er sammen. han gjør meg så vanvittig glad. DIGG!! <3

  • Jeg har fire gutter jeg er aller mest glad i, det er kjæresten min og våre tre fine sønner. Det er så herlig hvordan jeg får kjenne kjærligheten på kroppen hver e n e s t e dag! Mammahjertet vokser og vokser, og jeg er så ufattelig takknemlig for at vi har fått tre friske gutter, og at jeg har verdens snilleste kjæreste. For det har jeg nemlig :)

  • jeg er så håpløst glad og forelska i Harry Potter at det egentlig gjør litt vondt, men det går egentlig helt fint likevel, fordi jeg vet at han aldri kommer til å svikte med på noen måte og at selvom jeg griner og griner av både bøker og filmer så er jeg så lykkelig likevel.

  • Han som har fått hjertet mitt, han som elsker meg tilbake. Han som drar fra meg hver uke, kommer hjem etter to og så reiser igjen. Han som holder rundt meg når jeg gråter. Han som kiler meg til jeg hyler. Han som lager påskeegg jakt til meg, selv om jeg snart er tyve år gammel. Han som varmer føttene mine, selv om jeg synes de er ekle. Han som vet hva jeg liker best, hva som gjør meg glad. Han som ser på romantiske filmer med meg, selv om han ikke vil innrømme at han liker dem. Han som kjører meg til venninner midt på natten fordi de trenger meg, selv om han vil ha meg hos seg. Han som vil gjøre alt for meg, og som jeg til tider ikke føler at jeg fortjener. Jeg er så lykkelig, og jeg kan ikke tro at det endelig var min tur til å falle så dypt og hardt og voldsomt for noen. Som elsker meg tilbake. Lykke. <3

  • kjæresten min og jeg traff hverandre litt før jul i fjor. jeg har enda til gode å treffe et menneske som får meg til å smile så mye som han gjør. det er ikke alle de store tingene som betyr mest, som når han inviterer meg på middag eller introduserer meg til foreldrene sine som betyr mest, det er alle de små tingene. for noen måneder siden fant vi begge boken “please don’t promise me forever” som bare er verdens vakreste bok. noen uker etter, fikk jeg alvorlig ørebetennelse og ble sendt først på legevakten, og så på sykehuset. han kjørte meg og passet på meg hele veien. når vi kom hjem, var klokka nærmere to på natten. jeg var utmattet og sliten og hadde vondt, og måten han fikk meg til å glemme det på, var å plutselig ta den boken ut av lommen og gi den til meg. han masserer meg når jeg er sliten, holder rundt meg når jeg er redd, tørker tårene mine når jeg gråter og snakker med meg, hører på meg og forstår meg. jeg elsker kjæresten min. han gjør meg trygg.

  • Eg er ein av dei personane som ikkje heilt veit om eg trur på kjærleiken. Eller, eg trur på han, men kjem han nokon gong til å finne meg? Når eg skal sova, men ikkje får det til tenkjer eg ofte på korleis livet mitt skal bli eller korleis eg vil det skal bli. Eg vil bli motejournalist, ha ein kul stil, og bu i eit rekkjehus som eg har innreia heilt sjølv og sjølvsagt har eg funne kjærleiken. Han er høg, og ein mellomting mellom blondhåra og brunhåra. Han er muskuløs og sporty. Han liker å ha det morosamt, finne på andre ting enn å berre sitte framafor tv’en. Og sjølvsagt – han liker meg. Til nå er dette berre draumar, men kvar dag skal eg leite etter han.

  • Mannen min og jeg traff hverandre på musikklinjen på vgs :-).. vi ble kjærester og flyttet sammen, og visste allerede før kjæresteriet var offisielt at det kom til å bli oss to for alltid. Et år etter at vi ble sammen fridde han til meg, og nøyaktig et år etterpå giftet vi oss. 30. mai i år har vi vært gift i 2 år, så da kommer det et blogginnlegg med fine bilder :-)

  • I går, etter at vi hadde vært i en park og grilla, og vi fant ut begge to at vi ikke hadde nok tid sammen som bare oss to. Og da sa han at nå skulle jeg sette på en film også skulle vi hente dynene våre og sovne på sofaen, og ingen fikk lov å sette på noe vekkerklokke og vi skulle ikke vite hvor mye klokka var. Og det var superfint og jeg våknet på sofaen i dag tidlig med den fineste mannen ved siden av meg.

  • Kjæresten min har de fineste dreadsene i hele verden. Han sier at han savner meg når han har vært borte fra meg i en dag. Han blir sårbar med meg, og kun med meg. Han er der for meg, selv om jeg av og til ikke lar han. Han holder meg fast når jeg er sint på han, og slipper taket når jeg blir glad i igjen.

  • han jeg elsker viste meg at man kan ende opp med det fineste i hele verden hvis man bare tør å ta sjansen. jeg visste ikke at kjærlighet kunne være så enkelt.

  • den personen jeg er mest glad i i hele verden, er han som får hjertet mitt til å banke og tankene til å fly. han heter bjarte og har vært kjæresten min i litt over et år, og det føles skikkelig, skikkelig godt. det er ordentlig fint å ha noen å snakke med om alt mellom himmel og jord, en å ligge i armkroken til, en å stole på. dessuten er han den flinkeste jeg kjenner til å synge og lage sanger og om jeg kunne, ville jeg lyttet til det hele tiden. det er skikkelig fint å ha en person å tenke på og å bry seg om, og vite at han også føler det slik for meg. det er fint å bare være femten, men allikevel ha en kjæreste man ikke kunne klart seg uten og føle seg skikkelig bra bare på grunn av det. dessuten er det gøy å se ansiktene eldre folk når man forteller det, for i deres øyne er det ikke noe som heter ung kjærlighet. åh, det er fint å føle at ting er akkurat slik de burde og skal være!

  • Da jeg var fjorten var jeg helt bergtatt av en veldigveldigveldig fin gutt fra utlandet som jeg hadde truffet på nettet. Vi snakket hele natta, hver natt i hele sommerferien på Skype med webkamera og smiling konstant, men så plutselig fant han seg ei jente og tiden med oss var slutt og hjertet mitt var smadret i et helt år før jeg møtte kjæresten min som limte det sammen med meg. Om noen dager har vi vært sammen i ni måneder til tross for at jeg får se han annenhver helg hvis jeg er heldig for han er så tullete at han bor et stykke fra meg. Til høsten flytter jeg til byen hans for å gå på skole og det blir bra <3 han har rødt hår og det fineste i verden min, han susser meg på pannen og jeg får ligge på brystkassen hans hele dagen om jeg vil og snuse på parfymen hans.

  • Når jeg ser han i gangen på skola har vi nesten alltid blikkontakt og vi smiler nesten alltid til hverandre. Om han liker meg tilbake er vanskelig å si. Han er håpløs å kontakte på face eller mobil, men han holdt rundt meg sist jeg møtte han ute. Det kan jo bety at han liker meg tilbake. Jeg håper iallefall det. Han er kanskje den første jeg har vært ordentlig forelsket i, noe som gjør saken så mye vanskeligere. Å lengte etter at noen skal like deg tilbake er nesten like vondt som kjærlighetssorg. Jeg håper bare å treffe på han snart igjen.

  • Jeg har aldri bodd i samme by som kjæresten min. Det lengste jeg har sett ham i strekk noen gang er litt over en uke. Jeg pleier å se han kanskje en gang i måneden, et par dager hver gang. Noen ganger hører jeg ikke fra ham på flere dager, fordi han er i militæret, langt langt borte. Likevel har vi vært sammen i et år nå, og lukten av ham får det til å kile i magen min ennå. Fordi omnia vincit amor.

  • hver dag når jeg går hjem møter jeg en som jeg så gjerne vil si hei til, en som alltid smiler. og jeg gjemmer på det smilet til dager hvor jeg kanskje ikke vil møte blikket, dager hvor vi ikke lenger møtes på vei hjem i hver vår retning. og jeg lurer på hva som ville skje om vi en gang snakket sammen..

  • Jeg er håpløst forelsket i en som gir meg vondt helt ned til hjerteroten. han er fantastisk, han er nydelig. egentlig kjenner jeg han ikke så godt, men det er noe med han som alltid får meg til å ville grine hver eneste gang jeg ser han.

  • eg var forelska ein gong. eg får fortsatt sommarfuglar i magen når eg tenker på han, men så kjem eg på at det aldri vil verta oss to. Då gjer det vondt i hjarte, men samtidig veit eg at ein gong vil eg og han verta lukkeleg, ikkje med kvarandre, men med nåken andre.

  • Jeg har funnet en gutt som er så spesiell og unik at jeg blir helt stum. Jeg visste ikke at det fantes mennesker som han. Han har kjæreste. Og det er vondt. For vi hadde det så fint når vi ble kjent med hverandre. Jeg tenker så mye på han at det står i veien for andre ting jeg egentlig også burde tenkt på. Jeg har vanskeligheter med å beskrive han. Og siden han ikke er min, føler jeg meg dum.

  • Eg er utruleg, sinnssjukt, grusomt, med sukker på, forelska i ein. Han er berre heilt nydeleg. Han veit nok ikkje at eg er forelska i han, sjølv om me var ute saman i går (etter at eg hadde spurt om han ville), men endte opp på grilling og vors med felles venner. Eg har ikkje tenkt å gi meg så lett da. Kjærleiken er verd å dumme seg litt ut for. Hadde ein ikkje tatt sjangsar hadde nok ingen “funne” kvarandre her i verda. Så det er nettopp det eg skal gjere.

  • han har små trønder-hender som spiller fiolin og poker meg i sida, nesa hans er alt for stor og spiss for ansiktet og den kaller vi bare for skihoppet. vi later som om vi er ferdige med hverandre, men jeg vet han holder pusten et lite sekund hver gang han hører meg le, når jeg sover sitter han og teller føflekkene i ansiktet mitt om og om igjen, han lengter etter å nesekose meg og holde meg i hånden med de små trønderhendene. Begge to har sagt det slutt, men noen dager gir vi etter, og sene kvelder sitter vi og leker gamledager helt til vi kommer på at det ikke er oss to lenger… vi later ihvertfall som om det er slik det er, men jeg vet han tenker på meg sene kvelder.

  • Han er mørk i håret og har dype øyne, fulle av historier som venter på å bli fortalt. Han har en latter som kan høres fire hus unna og et smil som minner om en varm dag i Juli. Han er to hoder høyere enn meg og bøyer seg ned uten å bli bedt om det når han kysser meg, noen ganger står jeg oppå føttene hans slik de gjør på film. Han elsker familien sin og tar vare på de rundt seg, går tur med huden klokka 6 om morgenen i pysjen sin. Han hører på alt av musikk og nyter en god bok, han kan også lage mat. Han elsker meg for den jeg er fordi jeg er meg. Jeg har ikke møtt han enda, men jeg vet at han finnes. Jeg må bare lete litt til.

  • jeg har et godt øye til en vakker ire som jeg har kjent halve livet mitt. første gang jeg møtte ham tenkte jeg “en sånn mann vil jeg gifte meg med”. det synes jeg er fint. nå flytter jeg kanskje over til irland, og der skal vi bli bedre kjent fremover. om han er den rette er jeg ikke sikker på, men han er ganske nærme akkurat nå. også sa han “you look great” når jeg hadde på meg yndlingskjolen min. også sender han fine meldinger til meg når vi skal møtes. og han har det fineste smilet og den søteste latteren. og når han ler, til og med av seg selv, så sier han “oh, stop it!” <3

  • jeg er utrolig glad i storesøsteren min. sett bort i fra at vi begge er lave, har kraftige kjevebein og snakker høylytt på bussen (uten å være klare over det) er hun fullstendig motsatt av meg. når jeg synes synd på meg selv, ber hun meg ta meg sammen. hvis jeg gråter, er hun ubegripelig fattet. mens jeg er apatisk, skriker søsteren min sint. hun er rasjonell og fornøyd, jeg er dramatisk og søkende. vi utfyller hverandre på alle områder. vi er av samme kjøtt og blod. jeg sier til søsteren min at jeg er glad i henne. og hun svarer med å fylle opp kjøleskapet mitt og lage verdens beste thaisuppe til meg.

  • Jeg er kanskje for ung til å vite hva kjærlighet egentlig er. Men hvis jeg skal gjette, tror jeg det er veldig nær det jeg føler for en jeg har kjent hele livet. I barnehagen var vi kjærester (nå skal det jo sies at han hadde tre kjærester på det tidspunktet, men likevel), og på barneskolen var vi av-og-på-kjærester. Jeg husker vi pleide å sende lapper når vi skulle spør om noen ville bli sammen – noen av de lappene har jeg enda, i en liten trekiste. Jeg tar dem frem av og til, sammen med valentineskort og hjemmelagde smykker og tegninger, og tenker på alle årene som har flydd forbi…

  • Jeg tror min tidligere kjæreste er den viktigste personen i livet mitt. Vi ble sammen da jeg var i tenårne, og han var eldre enn meg, vi vokste sammen, vi formet hverandre, og han har utgjort så mye av den jeg er i dag. Da han døde 2 år inn i forholdet vårt var det som om verden falt sammen rundt meg, men jeg bevarer alt han har sagt til meg. Og ofte når jeg er alene kan jeg si en ting høyt, og det er som å høre han i bakgrunnen ler av at jeg gjør rare ting og noen ganger kjennes det ut som han er her, rett ved siden av meg, og jeg er så sikker på at han forteller meg at alt går bra. Jeg savner han, men han gjorde meg moden og fikk meg til å forstå verdien av livet som mange ikke forstår før alt for sent. Og han er viktigst, selv om andre mennesker er utrolig viktige for meg, så har han størst plass.

  • han sier jeg er den fineste i hele verden, og jeg vet at han mener det. han klarer alltid å få meg til å le. han får latterkrampe når han ser på bilder av morsomme og søte dyr. han kaller meg alt mulig rart, som “min kjære krokodill”, “min søte dafodill”, “min lille mu”, og når han er flink liker han at jeg sier “du er flink som en dink!”. han synes det er fint når jeg holder tett rundt armen hans når vi går sammen ute. han elsker når jeg snakker i søvne. han spiller trommer og har dreads. han drøyer alltid oppvasken så lenge som mulig når det er hans tur. han holder rundt meg når jeg gråter. han elsker meg, og viktigst av alt: han blir aldri lei av meg. vi har bodd sammen omtrent hele de 19 månedene vi har vært sammen, ble sammen på folkehøgskole og flyttet sammen høsten etter. vi skal gifte oss, få barn og bli gamle sammen. det vet jeg.

  • første skoledag på vgs satt en sjenert og søt gutt i klasserommet. jeg husker hvordan jeg observerte ham. pønsket ut en plan for å ta kontakt.jeg visste at vi var en himmelsk match. en hei-du-vi-kommer-til-å-være-bestevenner-for-resten-av-livet-match. han snakket ikke med noen i klassen. den mytiske tilværelsen hans tiltrukket meg på en veldig vakker og vennskapelig måte. nå har jeg kjent denne gutten i tre år. simen. vi har opplevd så mye. vi har reist: paris og london. han er fotograf. han elsker kate moss. åh! jeg kan fortsette en evighet. jeg er så lykkelig med han! vi skal bo sammen i paris – på den måten patti smith og robert mapplethorpe bodde. vi skal ligge i gresset og høre på rihanna som åttifemåringer. min fine venn.

  • Jeg er redd jeg ikke kommer til å forelske meg igjen, eller at jeg forelsker meg i noen som ikke er sunne for meg. Eller kanskje jeg lurer meg selv til å tro jeg er forelska når jeg ikke er det? Om jeg noen ganger finner han, så vil jeg at han skal være like glad i naturen som meg, men kanskje litt flinkere til å dra meg med ut. Da skal vi gå langt og sette opp telt ved et vann og grille mashmallows og bade nakne. Også skal han være tøff nok til å takle at jeg har arr i sjelen, og at det noen ganger blør.

  • Hun hadde herlig, lysebrun hud og små hender med lange fingre. Hun er det menneske som definerte forelskelse for meg. Jeg elsket alt ved henne – hver eneste bevegelse, lyden av stemmen hennes, håndskriften.. Det virket som om hun levde livet baklengs, og uansett hva hun gjorde så var det som om universe bare ventet på at det skulle skje. Min første forelskelse som søttenåring, turte aldri si et ord til henne. Men hun må ha skjønt det. Har aldri vært forelsket i ei jente siden, men hun var noe helt spesiellt.

  • han er så lik megselv og mammaen min sier vi er som et gammelt ektepar når vi er sammen. jeg synes det er så fantastisk fint å fortsatte kunne plutselig få sommerfugler i magen – selv etter 14 måneder sammen.

  • han eg er glad i likar bilar og eg likar bøker. og han har verdas største nase og skikkelig rare hender. men eg likar han uansett, fordi han held rundt meg og kviskrar fine ting i øyret mitt når han trur eg har sovna.

  • Hei Mariell! Jeg har dessverre ingen fin en jeg er forelsket i og det synes jeg er dumt og litt trist. Men jeg drømmer om den store kjærligheten, stadig vekk, og det er ganske så fint det og. Jeg drømmer meg bort i magi og kjærlighet og håper at en dag, en dag kommer en av disse drømmene til å gå i oppfyllelse. En dag finner jeg den store kjærligheten. Å, Mariell, du er så heldig. Og din han der fine er og heldig. Hold på hverandre. Kjærligheten er fin.

  • Jeg er hemmelig foreslska i en gutt ingen andre liker enn meg. Men jeg liker han. Og snart skal det ikke være hemmelig lenger, håper jeg. <3

  • eg er forelska i ein gut som eg studerer med. han veit det. og han er ikkje forelska i meg. eg trudde han likte meg litt meir enn som ein av tusen vener. gløymer ikkje dei gode samtalane vi hadde. eg ser han kvar einaste dag og sjølv om eg veit det aldri vert oss, så retter eg opp ryggen og lét som om eg arbeider når eg høyrer at han kjem. og håpar så inderleg at han skal finne ut at eg ikkje er så heilt galen likevel.

  • Eg tør aldri, aldri å seie eit ord til han, tør ikkje sjå på han. Det er nesten irriterande kor mykje eg tenkjer på han. Stemma hans er som stemma til ein kjekk 10-åring, berre mørkare, og han har fine hender. Veldig fine. Han har mellomrom mellom fortenna og auge klare som klinkekuler. Eg græt nesten kvar gong eg tenkjer på at han ein gong heldt meg i hendene og kyssa meg i håret. Neste gong får ikkje kjærleiken skuffe meg. men eg er jo berre 17 år, da.

  • eg fall for ein som kanskje fall for meg og. Vi trivast saman og han er skikkelig fin. Kvalitetsgut. Men han flytter frå meg og då er det best å berre legge det på is. Sjølv om det gjer maks vondt.

  • jeg har ingen sånn i livet mitt. men det er allikevel fint å tenke på at en gang så treffer jeg en og så gifter man seg og alt sammen. jeg gleder meg.

  • Noen ganger vil jeg bare ha han som er der for meg. Som liker meg. Noen dager er det så innmari tungt for det kjennes ut som jeg aldri kommer til å få noen som er så rar som meg. Også tenker jeg at det er vel ingen som vil ha ei guttejente med dårlege manerar og som snakkar litt for mye fra levra. Men om han finst så skal han være høy og glad. Han skal få meg til å le, og trøste meg når jeg er lei meg. Han skal være glad i meg, og like meg så godt som jeg skal like han og noen ganger skal det være ekkelt for andre å være i nærheten fordi vi er så utrolig oppslukt av hverandre. Han skal like å lese i bøker og diskutere. Han må kunne bli med på ting, like å utforske og reise. Være nysgjerrig og gld i å gjøre nye ting. Han skal like at jeg har litt annerledes klesstil og smile hver gang jeg kommer med en kjole som ellers hadde passa seg i et bestemorskap. Så skal han være sosial og ville arrangere grillfest sammen med meg. Han trenger ikke være så spinkel og jeg sier heller ikke nei takk til brunt hår. Jeg vil ha noen som er der. Sammen med meg.

  • Er utrooolig forelska i en gutt som heter Øystein<3 Han har det fineste smilet og den søteste latteren og er verdens kjekkeste gutt! Håper han føler det samme for meg. Kryss fingrene og ønsk meg lykke til<3

  • Bestevenninnen min er den fineste for meg. Vi ble kjent da vi var fire, og har vært bestevenner siden. Nå er vi atten, og har plutselig flere rettigheter og flere plikter, og jobber begge to, og føler oss veldig voksne. Allikevel sees vi og snakkes nesten hver dag. Vi tøyser og finner på rare ting. Jeg er lettrørt, hun gråter aldri. Men i attenårsdagen min holdt hun tale, og begynte å gråte. Gjennom disse fjorten årene har jeg sett henne gråte to ganger, og den ene var fordi hun er så glad i meg. Tenk å være så heldig å ha en sånn i livet sitt. En jeg dag etter dag tenker at jeg vil snakke med eller gå tur med eller reise bort med. Jeg er så fryktelig fryktelig glad i henne!

  • Han jeg liker så utrolig mye heter Martin. Han er så ufattelig fin, jeg dør inni meg hver gang jeg ser han. Desverre tror jeg ikke at han er interessert i meg, men jeg blir bestandig å være forelsket i han. Jeg vet ikke egentlig hva kjærlighet er, eller om jeg liker den. Noen ganger kanskje og noen ganger ikke.

  • jeg var ikke forelska. Så plutselig ble jeg kjempe forelska. Så ble vi sammen. Så fikk jeg vite at han fine som jeg var blitt sammen med skulle flytte langt vekk. Men jeg var så forelska, og han var så forelska. Så vi er ennå sammen og like forelska nå to år etter. Snart skal vi flytte sammen. Og da kan han endelig pjuske meg håret mitt når som helst. Og jeg trenger aldri å logge meg på skype igjen. Og vi kan musse og klemme hver dag. Å drikke champagne å feire at han er han er han og jeg er jeg og vi er oss.

  • kjærlighet er skikkelig dust. hver gang jeg får litt forhåpninger blir de smadret til tusen biter. derfor tør jeg ikke tro mer på det, for det fører aldri noe godt med seg uansett. Men i går da gikk jeg brisen og fin hjem med den søteste gutten, med de fineste øynene. en gå tur som skal ta maks 20 min, men som ble to fine timer. men vet ikke om jeg tør å håpe noe enda. nei nå lyver jeg. jeg håper, veldig, men jeg later som jeg ikke bryr meg for jeg vil ikke gi noen den gleden over at jeg misslykker enda en gang…

  • kjærlighet var ikveld, selvom det var ulovlig håndholding og små, skjulte kyss med han jeg kaller min ekskjæreste. Vi er begge fortsatt der for hverandre, og følelsene ligger der. Dessverre er timingen veldig, veldig feil. Jeg håper det bare funker en dag. Imens får det heller bli litt småkyss her og der

  • jeg og min aller beste venninne var lesbiske sammen i flere år. så dumpa hun meg til fordel for en annen. hun er syk i hodet som sender elskverdige meldinger til meg helt fram til et par dager før hun ble sammen med den nye hora si. sykt i hode å hemmeliggjøre meg på den måten, ikke vedkjenne seg oss og det vi hadde. men så er hun kristen da, så hun leser i Bibelen at alt er greit og alt kan tilgis av Gud bare man mener det inni hjertet sitt. Bullshit…

  • Jeg elsker ingen mann eller kvinne kanskje unntatt familien min. Jeg elsker kjærlighet, jeg elsker min nye veskehenger fra calvin klein, jeg elsker mine nye doc martens, jeg elsker min nye maskara fra mac. Jeg elsker fint papir og jeg elsker fotografi. Jeg er femten år, kjærlighet er noe tull og det skal jeg si til LOVE kommer og slår meg i trynet.

  • kjærleik er mr darcy og gerry frå p.s i love you. kjærleik er dårleg swingdans med ein framand kjekking på fest i fylla. kjærleik er franskmenn som spør “do you want a real french kiss?” kjærleik er gamle bilete av bestemor og bestefar når dei var unge, i gamle fotoalbum. <3

  • Eg har vore forelska i ein gut i to år no. Han var først singel og vi holdt på litt, men så vart han i lag med ei anna. Medan dei var i lag hadde vi fortsatt mykje kontakt og no er han singel igjen. Eg tenkjer så utruleg mykje på han og veit han tenkjer på meg og. Men syns det er så vanskelig, for eg trur ikkje han tenkjer like mykje på meg som eg gjer på han. Ikkje har vi møtt kverandre så mykje i det siste heller. Åå, eg vil berre ha han!!

  • Jag är så kär i en kille sen några år tillbaka, och han är kär i mig. Det jag gillar mest i världen är att göra utflykter till antikcaféer ute i skogen, långa söndagsfrukostar med söndagstv och att gå flera timmar i mataffärer med honom.

  • Once upon a time, I was in love with a big-hearted girl who lived halfway around the world. We met online, somehow finding each other amongst the billions of people on here. We shared a unique connection, a once in a lifetime kind of thing. I really let her down, and it is something I will never forgive myself for. I hurt her, and it’s difficult to admit – mostly because that means I’ve had to face some very brutal possibilities, the worst one being that she probably never thinks of me or wants to hear from me again. She’s strong and proud, and I admire her for that, so I would never expect to be given the opportunity to hear from her again. But I would like her to know that I think of her often, and I find solace in the fact that she seems to be so happy, and doing so well. If I could talk to her again, I would want her to know I’ve grown up a lot and figured some things out about myself. I would also congratulate her on her engagement and the success of her beautiful magazine. There’s a million things I would say, unfortunately I’m not sure she would want to listen. But I figure, we only live once, so why not give it a shot, right? Maybe there’s a happily ever after in our future, after all…

  • Jeg ser sånn opp til mamman min jeg – ikke bare er hun en fantastisk sykepleier og medmenneske, men hun er så flink til å spre glede. Hun sender meg kort fra hver minste lille tur hun foretar seg. Til påske sendte hun meg en stor påskepakke. Ikke bare fikk jeg et påskeegg overfylt med smågodt og norsk sjokolade, men hun sendte meg også verdens fineste gule, blomstrede 70-talls duk som mormor brukte hver påske før hun døde i fjor. Også hadde hun skrevet en haug med søte lapper. Hun er så flink til å overraske, noe som gleder en utenlandsstudent med hjemlengsel. jeg kunne sikkert skrive en hel bok om hvor mye mamma betyr for meg, men jeg tror disse ordene får holde :)

  • Da mormoren min døde for et par måneder siden var det helt umulig for meg å sovne om kvelden. Jeg lå våken og gråt og gråt. Da gjorde kjæresten min noe av det fineste jeg vet om, -han leste høyt fra boka si for meg helt til jeg sovna. Og dette har han igrunnen fortsatt med helt siden da! Han begynner med å fortelle om hva han leste om kvelden i forveien, siden jeg som regel ikke har fått med meg halvparten ettersom jeg har vært i halvsøvne, og så leser han helt til han tror jeg sover. Så hvisker han “sover du”, før han slukker lyset, hvisker “god natt”, og legger seg til å sove.<3 Åå, det er virkelig noe av det fineste han gjør for meg! Nå er han bortreist en uke, og jeg lurer veldig på hvordan jeg skal klare å sovne helt alene..

  • Vi lå tett. Nærmere og nærmere, helt til vi pustet i takt og jeg kunne kjenne hjertet hans banke mot mitt. Så lå vi der. Pustet. Helt til vi ble enige. Enige om å glemme alt som hindret oss, og gi det et forsøk. Vi var nær hverandre – helt nært – og det var sånn det skulle være.

  • det fins en gutt som jeg har kjent i mange år. og vi blir aldri ferdig med hverandre, vi. av og på. for vi vil, men får det ikke helt til. og det er litt vondt og litt fint. for kanskje det skal bli oss til slutt? kanskje timingen bare ikke har vært riktig? jeg vet ikke. vet bare at det kribler intenst i magen min når han kommer inn i rommet. og jeg ser opp til han og syns han er helt fantastisk, men tør ikke innrømme det overfor han og andre fordi jeg er redd for å bli såra. men snart skal vi kysse igjen og jeg gleder meg så jeg nesten sprekker!

  • akkurat idag er jeg forelsket. akkurat nå. jeg var egentlig på vei til loppekassa, men så plutselig havnet jeg her. heldigvis. idag trenger jeg å lette hjertet mitt til ukjente folk der ute i verden. jeg var på stevne, og som på stevner flest er det mye folk. det er den følelsen av og spotte noen i folkemengden.

  • jeg vil ha en kjæreste som forteller meg små historier og fakta om alt mulig rart, som jeg kan reise bort med og som viser meg rundt om i verden, som kjærtegner meg ømt og som nesten aldri slutter å snakke, som har en så dyp bassrøst at jeg ikke alltid hører hva han sier for jeg hører litt dårlig og han mumler men jeg vet at det er noe fint så jeg bare smiler og nikker likevel. som blir litt sjalu men bare litt. som jeg kan sovne inntil. som synes jeg er fin sånn som jeg er.

  • jeg er forelsket i min beste venn. vi møttes da jeg flyttet til hong kong for to år siden, og for omtrent en eller to måneder siden lå jeg i sengen hans og gråt fordi jeg var lei meg, tenkte at jeg ikke kunne og ikke hadde evnene til. han holdt rundt meg til jeg sovnet. da jeg halvveis våknet hadde jeg bare én tanke i hodet mitt, og det var at jeg ville kysse ham. hjertet mitt banket og banket og banket og jeg tenkte skal jeg si det til ham? skal jeg gjøre det jeg er mest redd for? da jeg hvisket det inn i øret hans, jeg. tenkte. på. hvordan. det. ville. være. å. kysse. deg. nå., sa jeg det ord for ord. han svarte, også sakte, med pauser, at det tenkte han også på.

  • Kjæresten min gjør meg mer lykkelig enn jeg noen gang trodde var mulig å bli. Jeg elsker han. Vi vet begge at “for alltid” er en lang tid, og at tiden ofte endrer ting, men vi skal være sammen for alltid. På ordentlig. Det vet vi begge to. Jeg elsker deg Christer <3

  • Jeg tror ikke jeg har den vakreste eller beste kjæresten i verden. Han har fei. Jeg har feil, det kan være vanskelig. Men jeg tror han er viktigst for meg i hele verden, og han er rett og slett den eneste som har gitt meg de ekte sommerfuglene i magen. Han er den jeg kunne tenkt meg at ble far til mine barn, om det ble aktuelt å få barn. Før kunne jeg aldri giftet meg, men jeg vet at en dag, vil det være svært naturlig for meg å si Ja til ham jeg elsker mest i denne verden.

  • jeg har en kjæreste som jeg synes er den snilleste i hele verden. han hjelper meg når jeg har det vondt og lar meg gråte så mye jeg vil når jeg trenger det, og han er uendelig tålmodig. han pleier å kjøpe roser til meg uten noen spesiell grunn og det føles utrolig herlig! han har fine blå øyne og verdens lengste øyevipper. han er den søteste i hele verden når han blir litt syk og tror at han kommer til å dø og må legge seg på sofaen før det blir værre. da får jeg trøste og kose ekstra mye, og det er ganske godt egentlig. jeg er kjempeliten og han er kjempelang så jeg må stå på tå når vi kysser og jeg får alltid litt vondt i nakken men det gjør ikke noe! vi har vært sammen i snart tre år og nå bor vi sammen og jeg er veldig glad for at jeg får se det bustete blonde håret hans hver morgen :-)

  • Kjæresten min. Hun er melkeveiens fineste. Hun reiser med tog i over 14 timer for å se meg. Hun har verdens mykeste hender, og verdens fineste hud.

  • det fine med ekte kjærlighet er at det fremdeles kiler etter 5 år. Fint å tenke på at han fine virkelig gir meg sommerfugler og at alt er ekte. Minst like fint som pioner!

  • Kjærasten min er den finaste i verda. Det seier dei vel alle, men han er den finaste for meg. Han kjenner meg som ingen andre og han held rundt meg og slepp meg aldri og kysser meg og er berre heilt utruleg. Me er sjukt like og veldig ulike på ein gong, og det er skikkeleg fint. Innerst inne veit eg at eg ikkje kan leve utan. Og det beste er at eg veit han kjenner det same.

  • hej mariell. jeg har en kjæreste som jeg er så fantastisk glad i at det gjør meg redd for at en dag vil det ta slutt. det gjør nesten vondt… jeg har hatt et tidligere forhold hvor vi trodde det skulle vare livet ut, men likevel etter 7 år så ble det slutt, følelsene døde rett og slett. hvordan kan jeg være sikker på at denne gangen vil det være annerledes? det forrige forholdet har nok rystet litt på mitt syn på kjærligheten. vil det noen gang egentlig vare? følelsene jeg har er så intense for kjæresten min nå at jeg frykter at en dag, uansett om det er om noen måneder eller flere år, at en dag så svinner følelsene hans for meg. og kan jeg være sikker på at mine følelser også holder?

  • just i detta nu ligger jag i min säng och maj-solstrålar strömmar in över mitt rum. medan jag skriver ligger min fina grabb bredvid mig och sover. vi har bara varit tillsammans i 2,5 månad men det känns som en halv evighet. han är så mycket vackrare än vad han tror och fyller mig med så oändligt mycket glädje och ger mig styrka. vi är väldigt väldigt olika om många saker, men vi har en grym personkemi. det känns så himla bra. jag vet inte vart vår kärlek kommer att leda till, men det är inget jag vill spekulera kring heller. jag lever här och nu, och det enda jag vet är att han är den finaste i mitt universum just nu. och jag kan bara hoppas på att jag får vakna upp bredvid hans vackra hud tusen miljoner gånger till.

  • Oi, så mange kommentarer, folk liker visst kjærlighet! Det gjør ikke egentlig jeg, for jeg synes det er skummelt, og vil helst ende opp alene. Enklest slik. Jeg er likevel så heldig å ha en kjæreste, og han er den flotteste jeg vet om, og i dag har vi vært hverandres i 22 måneder, og når det blir 24 måneder, er det jo det samme som to år, så da drar vi til New Yokr sammen for å feire. Hurra for slikt! Er man modig nok, og tar man én dag av gangen, så kan man få det fint!

  • han med kjempelangt skjegg. han som reiser til kina et år når jeg reiser til tyskland. han som får like vondt av å tenke på det som jeg gjør. han som er min rake motsetning. han som liker at jeg er altfor følsom og har altfor mange tanker og alltid må fikse alt og alle. han som er så himla smart. han som endelig sa at jeg er det fineste han har og vet om. vi er seks måneder gamle, og jeg har aldri hatt det så fint.

  • og jeg vil bare si, til alle jenter som tror de ikke finner kjærligheten, som har mistet håpet litt, som forelsker seg men aldri føler de får noe tilbake for det – det er håp. jeg tenkte sånn, og akkurat da jeg ble tjue – vips! det viste seg at kjærligheten var der hele tiden, den lå bare i hi. den kommer til slutt.

  • det var en gang ei jente med hjertesorg. hun hadde det ikke bra, og hun hadde ikke hatt det på lenge. det var rundt ett år siden hun ble forlatt og sakte men sikkert måtte hun lære seg å være glad helt alene. det tok tid, men til slutt fikk hun det faktisk til. det var en god følelse; å kunne sove alene og sette pris på søvnen. å kunne tenke på ham uten å gråte. å kunne innse at det som skjedde ikke hadde vært hennes skyld. men den vanskeligste delen var å innrømme at hun kunne ha følelser for noen andre enn han hun hadde trodd var sitt livs kjærlighet de siste fem årene. en fjerdedel av livet trodde hun at hun hadde møtt sin make, men nå hadde han fløyet sin vei fra henne og hun måtte lage plass i hjertet sitt for andre.

  • Kenneth er bestekompisen til bestevennen/samboeren min. Jeg møtte ham for første gang for halvannet år siden, og jeg ble helt wow-et over hvor kjekk han var. Og nå skal det sies at jeg ikke lett faller for noen. Han hadde kjæreste på den tida, og siden jeg ble kjent med ham har han byttet kjæreste to ganger. Jeg har alltid vært for sjenert til å kapre ham når han har vært singel, men neste gang da.

  • Jeg er aller mest glad i søsteren min i hele verden. Selv om jeg har en fantastisk fin gutt til kjæreste og mange gode venner, så er søsteren min aller best! Hun og jeg hører sammen, vi kan snakke om alt, og med henne er det lov å være ti år og tøysete igjen, det er lov å leke igjen, det er lov å drikke seg fnisefulle på vin og løpe fort gjennom gresset uten sko uten å tenke på ormer, vepser og skarpe stikkende pinner. Vi er som tvillinger, alt mitt er hennes og alt hennes er mitt, bare vi får kranglet litt fra oss først, og vi har lært alle ting sammen, og vi skal alltid passe på hverandre og trøste når gutter er dumme og juble når gutter er fine. Når jeg ser på henne, tenker jeg at hun er helt perfekt og nydelig og at jeg er heldig som får være søsteren hennes, og det beste er at jeg ikke må bekymre meg for om hun syns det samme om meg; for det vet jeg hun gjør.

  • han som har hjertet mitt er den fineste jeg vet i hele universet. jeg er sikker på at det alltid var ment at vi skulle finne hverandre, noe som er så utrolig godt.

  • Jeg har bare vært forelsket en gang. I bestekompisen min. Vi ble sammen, og var det i ni måneder. Jeg var lykkelig. Så fikk jeg en melding. En sms. Og det var slutt. Brått og uten forklaring. Nå har det gått to år, og jeg skjønner fortsatt ingenting. Og jeg prøver hver dag å finne alle bitene som kan gjøre hjertet mitt komplett igjen, men jeg finner de ikke..

  • Jeg har en veldig fin kjæreste som jeg er veldig gla i. Vi har oppturer og nedturer, men alt i alt er det så og si sus og dus. vi har vært sammen i nesten ett år og jeg har aldri vært så glad i noen før. Jeg vet ikke om jeg elsker han, men jeg tror jeg gjør det. Men jeg er redd. Fordi han er Engelsk og bor i England og jeg har bodd her siden i fjor sommer men skal flytte tilbake og ta 3. vgs i Norge. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre og det gjør så vondt. Fordi jeg er 18 blir jeg fortalt at jeg ikke vet hva ordentlig kjærlighet er og at det går over, at jeg glemmer han. Men han er alt, han er grunnen til at jeg står opp om morningen og til at jeg smiler. Det er så bra men så vondt samtidig. Jeg vet ikke hva som skjer når jeg drar hjem. Selv er jeg villig til å dra tilbake hit annerhver helg og flytte hit og studere etter vgs. Men tenk om han glemmer meg? Om han ikke gir svar fra seg når jeg er i Norge igjen. Han er det beste og det værste som her hendt meg. Jeg vet det ikke er noen fasit svar på dette, men alle gode råd trenger jeg virkelig.

  • Eg va egentlig forelska i ein aen ein. Men det va kompisen eg hang med. Me skreiv meldingar fram og tebake på facebook. Han følgte meg alltid hjem fra byn når me va ute på festligheter. Og ein kveld så spurte han meg om han konne få kyssa meg. Eg vva usikker, men eg hadde blitt ltit betatt av han så eg sa ja. Sommarfuglane dansa samba i magen og eg tenkte koffår i all verden har eg ikje latt han kyssa meg tidligare? To dager ittepå sko eg bli med han på Jimmy Eat World konsert. Han holdt håndå mi onna heile konserten. Så spurte han om han konne få kyssa meg, igjen, og mens me kyssa sang vokalisten “can you still feel the butterflies”. Nå har det gått 3 år, og sommarfuglane danse fremdeles samba i magen når han kysse meg ;)

  • ååh, du?!?! jeg er så himla forelska i en gutt akkurat nå, en som spiller piano. han går på musikklinja og har lyst hår som er litt halvlangt, sånn at det faller litt ned i øynene på en måten alle elsker, han spiller i et band, også er han verdens snilleste. jeg har lyst til å fortelle det til alle, men det tør jeg ikke. ikke ennå. jeg gleder meg til torsdag, fordi da skal jeg treffe ham. herregud! jeg er en sånn som forelsker meg hele tiden, og hver gang tenker jeg at “nå er det på ordentlig altså!”, men nei. men nå er det faktisk på ordentlig, jeg mener det.

  • jeg savner søsteren min så forferdelig. hu er i SørAfrika og har det toppers. tror jeg. vet hun kjeder seg litt. jeg savner å skravle med henne om alt mulig dumt, å le sammen, å gråte sammen. søsteren min er verdens beste, og jeg er evig takknemlig for at jeg faktisk har et så godt forhold til henne. det er ikke alle som har!

  • Han jeg er forelska i har rødt hår, men ikke fregner. Han spiller piano (og gitar og bass og saxofon og litt fiolin) og han tenker musikk hele tiden. Han har en drøm om å bli rockestjerne, men er mer enn fornøyd hvis han får leve av musikk. Han er den smarteste jeg kjenner og han husker alt han syns er spennende. Sånn som periodesystemet og mattematiske formler. Og han vil helst vite hvordan alt i hele verden fungerer. Når han har funnet ut av det forteller han det til meg, og da blir jeg glad. Også er han snill og flink og fornuftig og morsom og like lat som meg. Det beste er at han er bare min og at han har vært det i to og et halvt år. Og forhåpentligvis vil han være det for alltid, men man kan faktisk aldri vite sånt helt sikkert. Til neste år flytter han nemlig til et annet land og blir der ganske lenge. Men vi skal gjøre alt for at det skal gå bra. For vi er så sjukt bra sammen. Rett og slett.

  • Jeg har en mamma som betyr alt for meg. En mamma som vet hvordan hun setter folk på plass, som kommer med sterke argumenter i alle slags diskusjoner, som er smart og dyp. Jeg har en mamma som vet nøyaktig hva jeg trenger når jeg trenger det. Hun plukker opp alle slags hint jeg ikke vet at jeg gir engang, og kan komme og overraske meg med såpebobler eller blondehansker når jeg ikke er klar over at det er nettop det som skal til for å lysne opp grådagen. Hun er en mamma jeg kan støtte meg til, en mamma jeg kan gråte med. Hun er en mamma som har sett meg på mitt værste og mitt beste, og som alltid sier hvor stolt og fornøyd hun er uansett hva jeg presterer. Hun er en mamma som har verdier og moral på plass, og som arbeider hardt for å holde ekteskapet i sjakk, og det klarer hun. Hun er en mamma med et stort, stort hjerte. Hun kan gå på butikken for å finne klær til seg selv, og komme hjem med klær til resten av familien, og ikke et eneste plagg til seg selv. Hun baker de beste bollene, og gir de varmeste klemmene. Hun er rettferdig og respektfull, og hun har en latter som kan høres i hele huset. Hun er morsom og hun har et nydelig smil. Hun ser ikke hvor vakker hun er, men hun er virkelig vakker! Hun gråter av bryllup og filmer og bøker, og hun reiser seg opp ved frokosten for å “holde en tale” når det er noe hun brenner for. Vi har hatt et par år med “mye grus i maskineriet” som hun kalte det, men nå har “grusen blitt malt til sandkorn, og blitt silt bort”. Hun er virkelig mitt største forbilde, og jeg går alltid til henne når jeg trenger råd. Jeg kan ikke se for meg å leve uten henne.

  • Hun jeg er aller mest glad i bar jeg i magen min. Hun smiler når hun våkner, og smiler før hun sovner. Hun kryper inn i armkroken for kos, klamrer seg fast til beina mine når hun blir redd, tar tak i kinnene mine for å gi meg “nesekos”, og når hun merker at jeg blir lei meg eller frustrert sier hun “det går bra mamma, det går bra – du er flink”. Hun vekker meg ved å dra opp øyelokkene mine, spiser brødskivene opp ned, og rister på rumpa og hopper når hun hører på musikk. Hun synger høyt, og snakker enda høyere. Hun blir så forferdelig stolt når hun klarer nye ting. Hun dikter lange historier for seg selv og for kosekaninen. Når hun sovner drar hun seg i høyre øre og sutter på venstre tommel. Hun er 3 år, men eier hjertet mitt.

  • I går kveld da jeg gikk hjem fra jobb og skulle låse meg inn hjemme så lå det en kvikklunsj ved døren min, med et bilde av favorittkatten min limt på seg. Og jeg ble så glad og skjønte med en gang hvem den var fra, for sånn er besteveninnen min. <3

  • han er den fineste musikermannen, med enorme hender som druknet kaffekoppen han fiklet sånn med. en gud bak trommesettet, og vi konverserer med blikket.

  • Vi var begge ukysset. Vi var begge alene. Vi ville begge være alene. Vi snakket på nett. Om alt mulig. Så kom en konsert. Mono skulle spille på Mono i Oslo, der han bodde. Men jeg måtte legges inn på psykiatrisk. Jeg var borte en hel uke. Han visste ikke hva som skjedde med meg. Jeg fikk en melding. “Jeg elsker deg”. Han gråt da han fikk vite at jeg hadde kommet hjem igjen. Vi møttes hos meg. Vi hadde kattunger i fanget. Men så fikk jeg problemer igjen, og vi så hverandre ikke på lenge. Men så, etter mange innleggelser for meg, dro jeg til ham i Kristiansand. Vi var begge veldig nervøse, og det første kysset vårt var også nervøst, i mørket. Men herregud det var fint.

  • Når han klemmer meg hardt, hardt inntil seg så glemmer jeg verden og kjenner bare lukta av ham og armene hans rundt meg.

  • Kjærligheten tar form i den vakreste gutten jeg noen sinne har møtt, med et smil som gjorde at jeg ikke tenkte på noe annet i en måned. Bare smilet hans, hele tiden. Han fikk meg til å se alt som jeg ikke kunne se før, og fikk meg for første gang til å føle meg hjemme en plass. Han er en av de menneskene som inspirerer meg mest, og på gitar og piano og bass og trommer lager han magi med hendene. Han har fått meg til å le så mye at jeg gråter. Men jeg har grått av andre ting også. Kjærligheten gjør meg litt redd. Og sjalu. Og av og til litt usikker. Og så lurer jeg på om det går an å bli så lykkelig at du ikke er lykkelig lenger, og derfor tror jeg det er bra at kjærligheten gjør litt vondt også. Men bare litt, og på en god måte. For hvis jeg er litt sjalu så er han det også, så kan vi le og kysse i en time etterpå og elske hverandre enda mer enn før. Og av og til når jeg ser på ham så innser jeg plutselig at han er min, og da får jeg 10 000 sommerfugler i magen. Og jeg kommer av og til litt sent hjem på hverdager, og dropper litt lekser, fordi jeg heller vil ut å spise is og høre musikk så man blir full i ørene, og komme hjem og danse foran speilet fordi jeg er så glad. Og så går det fint likevel, fordi livet er fint og jeg er så heldig som har funnet ham.

  • Kjæresten min. Samboeren min. Forloveden min. Han som alltid er der. Alltid passer på meg. Vi møttes i januar for to år siden. Før det hadde vi pratet sammen litt på telefon. Så sånn egentlig har jeg kjent han siden desember ’08. Han er min aller første kjæreste, og jeg kommer aldri til å få noen annen. For jeg elsker han. Mer enn jeg trodde man kunne elske noe annet menneske. Han gjør meg glad. Sint. Trist. Lykkelig. Aller mest lykkelig, og alle de andre gode følelsene. Han kan mye, og lærer det gjerne bort til meg. Matte, så jeg bestod eksamen. Å skru bil, så jeg kan hjelpe meg selv, og andre. Reparere datamaskin, fordi det er gøy. Om hund, fordi jeg egentlig er en hestejente og ikke kunne så mye om dem. Matlaging, fordi jeg liker best å bake. Skru på sykkel, så jeg kan fikse opp. Også er han snill, kjekk, hyggelig, omgjengelig, morsom, gledesspredende og god å ha rundt seg.

  • Da jeg var i Spania med klassen, hadde vi en guide som alle jentene på merkelig vis ble mer eller mindre forelsket i. Han var ikke så veldig spesiell, og egentlig ganske gammel, men det var måten han smilte på og hadde omsorg for oss tror jeg.

  • kjæresten min, tommy, er verdens beste mann. jeg husker fortsatt første gang jeg møtte han. det var i sentrum her jeg bor, han sto på en scene utenfor en cafe med rødrutete flanellskjorte, motorhead t-skjorte, sneipen i munnviken og gitarkassa ved siden av seg. han er bare fantastisk.

  • Akkurat nå synes jeg kjærlighet er veldig vanskelig. Livet mitt er i forandring, om en måned er videregående over og alle jeg er glad i reiser til hver sin kant av landet.

  • Så jeg er ikke alene! Jeg er også fortapt i den magiske verdenen om dagen og kan ikke hjelpe for at jeg også, på et vis, forelsker meg i Harry Potter. Han virker bare som en veldig godhjertet person. Om han bare fantes!

  • Jeg og kjæresten gjorde det slutt, for sikkert to måneder siden, datoen brydde jeg meg aldri om. Han prøvde å date andre og jeg hørte på sint musikk og dro meg i håret, helt til jeg kom hjem igjen fra England og vi møttes igjen, og nå har jeg aldri vært så varm og forelsket noen gang og han sier han føler seg beruset når vi kysser. Beste break up noensinne.

  • ein som er så fin at eg berre må smile når eg ser på han. og når han smiler er det nesten som om verda stoppar opp rundt meg, og eg og han er dei einaste der. alle dei fantastiske tinga me har opplevd saman, og alle dei fine tankane eg har delt med han. den fine latteren. den nydelege augene. alt. og korleis han alltid får meg i bedre humør. at eg har kjent han heile livet, men fyrst no innsett kor fantastisk han er. verdas beste ven. eg trur eg er forelska.

  • min fine møtte jeg via et felles vennepar, da jeg var i det mørkeste av alle de mørke hullene jeg har vært i. aldri har jeg følt meg verre, og jeg følte at jeg bare var til bry for alle andre. en januarmorgen sto han på bussholdeplassen for å ta i mot meg, og jeg fikk verdens fineste sommerfuglkyss. livet mitt er nå en romantisk komedie, og jeg har den beste samboeren og kjæresten jeg noensinne kunne ha ønsket meg. han har reddet meg fra så mye vondt bare ved å være seg selv. akk, så herlig det er å være forelsket!

  • På søndag sa kjæresten min “Alle har ups and downs hele tiden, Ragne, og jeg vet at du har en down nå selvom du ikke vil si det” så klemte han meg og så lenge på meg. “Jeg ser at du har lyst til å grine” sa han. Og så gråt jeg i armene hans.

  • Noen mennesker er vakre. Ikke bare å se på, men vakre på mange måter. Noen er snille, noen gjør deg til et vakrere menneske, og noen er bare en naturlig del av livet ditt. Jeg er så heldig som har så mange vakre mennesker i livet mitt. Og jeg elsker dem alle! Kjærlighet fins over alt, bare ikke alltid i form av “verdens beste kjæreste”! Og at jeg har alle disse vakre menneskene rundt meg gjør at jeg ikke føler jeg må ha noen kjæreste heller, jeg er bra som jeg er fordi de er bre som de er! Elsker dere, folkens!

  • Jeg vet ikke om det går an å kalle det kjærlighet, men min aller beste venn er uansett hunden min. Jo, forresten, det er klart det går an å kalle deg kjærlighet. Det synes hvertfall jeg. Jeg har bare hatt ham i et og et halvt år, men det gjør ikke noe, for jeg vil bare at han skal følge etter meg for alltid. Når han våkner klokken fire om morgenen fordi han er syk og må ut, har det liksom aldri slått meg at det er ikke noe jeg ikke vil gjøre. Han betyr alt for meg, og er den eneste som er trofast hele tiden. Han gjør meg aldri flau eller utilpass eller lei meg. Og det er fint, men kanskje litt teit for mange fordi de ikke skjønner at et dyr kan bety like mye som en kjæreste, venn eller familiemedlem.

  • eg er ei av dei jentene som fell for flotte gutar, som ikkje er heilt lik dei typiske gutane alle jenter fell for. denne guten som går på same skule som meg, er blond, kraftig bygd kropp, har eit nydeleg smil, er svært macho og kjekk, og ei nydeleg personlegheit. hjartet mitt gjer eit superhopp kvar gong eg snakkar med han, er med han, ja, stort sett heile tida. hadde eg berre tort å ta steget. diverre er han avgangselev på den vidaregåande skulen eg går på. tida byrjar å renne ut. eg er så betatt.

  • Tror jeg fortsatt er betatt av en som heter Sam ,selvom vi ikke har snakket sammen siden 24.desember. Jeg har blitt den tradisjonelle facebookstalkeren, og i går fikk jeg panikk da jeg så at man kunne finne ut hvem som stalker andre. Men jeg klarer ikke la være, for har det fineste smilet på denne vakre jord, norges fineste dialekt (bergensk dialekt) og hele han er vakker og jeg vet at han egentlig synes jeg også er fin. Bare måtte få det ut.

  • Jeg ser det at alle her har skrevet om kjærlighet til sine kjærester, men jeg vil skrive om min kjærlighet til noe helt annent.. Jeg vil skrive om kjærligheten jeg har til mine to storebrødre.

  • Kjæresten min får meg til å føle meg best i verden; at jeg er fin og at jeg kan klare absolutt alt jeg vil. Etter nesten et år sammen blir vi bare mer og mer forelsket. Vi er mer “nyforelsket” nå enn da vi ble sammen. Vi savner hverandre etter 2 timer, og en hel dag borte fra hverandre er tortur. Han holder rundt meg hele natten og sier at han sover bedre slik. Han overrasker meg med turer til Praha og Italia, men det aller fineste han gir meg er kjærlighet. Jeg får gåsehud når jeg ser han naken og sommerfugler i magen hver gang jeg får en tekstmelding av han, selv om det kanskje bare står “middag rundt 4ish?”. Jeg kan ikke se for meg et liv uten han, noensinne.

  • Jeg har akkurat forelsket meg på nytt. Helt og fullstendig, kanskje. Og selv om han kanskje bare bruker meg for å komme over sin forhenværende, og selv om vi kanskje har begynt i helt feil ende, selv om vi nesten ikke kjenner hverandre men allerede har ligget sammen, så håper jeg, håper jeg virkelig, at det ender fint. For jeg liker å se på at han røyker – hvordan han holder sigaretten mellom fingrene og trekker inn og puster ut og slår av aske i askebegeret. Jeg liker at han smaker godt og lukter godt og har så fin stemme når jeg ligger tett inntil ham, mørk og helt ulik min egen. Og mer enn noe annet liker jeg at han er snill mot meg. Akkurat dét føles veldig bra.

  • Jeg er skikkelig forelska. Hver gang jeg ser han, hver gang jeg kommer nær han og kjenner lukten av han blir jeg svimmel. Virkelig, ordentlig svimmel. Aldri har noen hatt den påvirkningen på meg før; jeg blir så full av energi hver gang jeg ser han. Helt hyper. Han har tatt over tankene mine, han eier dem. Det skremmer meg litt; jeg har latt meg gi bort. Med ett lite dytt kan han knuse hjertet mitt fullstendig. Så man kan si jeg er stormende forelsket og lykkelig og redd på en gang. Men innerst inne vet jeg at jeg ikke trenger å være redd fordi han kan jeg stole på. Kanskje jeg er naiv; jeg har vært det før, og jeg fikk hjertet knust. Men han leget det og ga meg noe enda finere. Han gjør de fineste ting som å sende meldinger med bare hjerter i, kjøpe ypghurt is med jordbær smak til oss eller bare kysse pannen min. Han sier alltid det jeg vil han skal si. Vi har så mye til felles og det er så gøy. Han tåler ikke kritikk så bra og blir veldig fort bekymret for meg, eller oss. Men det gjør ikke noe, for selv når han irriterer, så gjær det egentlig ingen ting fordi det er han. Og han passer perfekt i hjertet mitt. Uansett. :-)

  • Jeg er så forelsket i kjæresten min at det egentlig gjør mest vondt. Vi har vært sammen i over ett år, vært igjennom en del og han kjenner meg som ingen andre. Likevel klarer jeg ikke slappe av og stole på at han elsker meg. Jeg er redd forholdet drukner i min usikkerhet på hans kjærlighet til meg, og på kjærligheten for seg selv. Hver dag sier jeg til meg selv at jeg må stole på han, på meg og på det fantastisk fine som er mellom oss. Vi har det søtere enn jeg kunne forestilt meg at man kunne ha det før vi traff hverandre. Likevel føles hver dag som en bittersøt tragedie, hvor jeg ikke får nok. Jeg har blitt glupsk og avhengig av en kjærlighet som jeg prøver å frikjenne meg fra fordi den må få stå for seg selv for å vokse og bli slik den kan være.

  • eg er sånn nesten saman med ein kar som er ni år eldre enn meg. Han er ikkje slik eg trudde min type er, men han er likevel så perfekt. Han høyrer ikkje, han lytter. Når eg er sliten av skule, jobb og tankar, ber han meg om å halde kjeft og så klemmer han meg til eg har det fint. Alt er bra – fordi han er der. I tillegg går me rundt og skjuler forholdet vårt grunna felles kjente og det at det er så tidleg i forholdet. Det er spanande og fint og skikkelig klisjé!

  • Jeg tror jeg er litt betatt av en av mine nærmeste venner. vi har en fantastisk kommunikasjon og har hatt det i over ett år. han er superfin fordi han sier “im here for you.” når jeg sier at hele verden sier det bare for å imponere, men når det virkelig kommer til saken så er de aldri der når du trenger det mest. han forteller at han ikke er hele verden, men jeg forteller ham at han er mer enn han tror. han har kjæreste og jeg tør ikke fortelle at jeg er betatt av han fordi han er for bra til å fortjene usikkerhet. han har svart, mykt hår og brune, dype øyne. han er egentlig alt jeg trenger i bunn og grunn.

  • jeg er lykkelig for jeg fikk melding av ekskjæresten min i går. han satt på toget til oslo og sa at han savnet meg. har ikke snakket med han på 2 år. det var så fint.

  • Det var under en festival i hjembyen jeg først møtte kjærsten min. Så snart den var over dro jeg på ferie og var borte i en måned. Når jeg kom hjem hadde han ventet resten av sommeren på meg, selv om det var kun tre dagen med uskyldig festivalmoro med øl og fin musikk.

  • Eg draumer om ein eventyrprins. Ein vakker dag seier eg til meg sjølv. Men tenk, tenk om eg ikkje finn han, og om han ikkje finn meg. Tenk om han blir borte i mengden, forsvinner ut i intet. Så sitjer me der, to einsamme tomme sjelar, på kvar vår ende av jordakloda.

  • Kjeresten min er den fineste i hele verden. Og jeg er den teiteste i hele verden, som fortsatt, et halvt år etterpå, er bitter og fortapt fordi jeg vil ha den GAMLE kjæresten, som dumpet meg med et “det er ikke deg, det er meg” – så gikk det en lite uke, og den nye gutten i klassen/nåværende typen, snek seg innpå og trøstet mens jeg satt nedbrutt og mesket meg i fyll og vin og sorg.

  • Kjærsten min reiser snart fra meg, LangtAvGårde og VeldigLenge, og hjertet mitt blir fullt av sorg og savn bare jeg tenker på det, men det går fint, sånn egentlig, for vi skal fortsatt være kjærster, han sender meg meldinger midt på natta for å si at det bare er meg han vil ha. Og det er jo bare han jeg vil ha, så da får vi bare ha det så godt, når vi ikke vil være kjærster med andre. Han kommer jo hjem igjen!

  • Jeg tror jeg er en av de yngste som leser bloggen din. Jeg er bare 13 år, å begynte å lese bloggen din når du var i Paris fordi jeg selv skulle dit like etter. Jeg må innrømme at Paris er den vakreste byen i verden. Lovin it! Uansett, hvem jeg er glad i …

  • Jeg er endelig fri fra kjærligheten, den har omringet meg som veggene i en dyp brønn i lang tid nå. Kjærlighetssorg. Og endelig er jeg alene og lykkelig.

  • mammaen min forlot pappaen min, meg, og mine syskjen, fordi ho har funne kjærleiken på nytt. ein annan stad. det gjorde vondt. det gjer vondt. mammaen min <3

  • Jeg er vilt forelska i en venn av meg. Han har verdens nydeligste hår, lukten av ham får meg til å glemme tid og sted, og når vi klemmer hverandre føler jeg at jeg letter fra bakken. Jeg kan snakke med ham i timevis, er helt gal etter ham… Problemet er bare at han er en god del eldre enn meg. Og alt vi kan gjøre er å vente 2-3 år, men hver gang noen nevner aldersforskjellen får jeg så vondt at jeg begynner å grine, for framtida er uviss og om 2-3 år er kanskje alt tapt. Men jeg er glad i ham uansett.

  • Kjæresten min sier jeg er vakker, selv om jeg vet at det ikke er sant. Han lager mat til meg når jeg er syk og stryker meg i håret når jeg er lei meg. Man kan fortelle ham de største hemmelighetene i verden og han forteller dem aldri videre. Han sier aldri nei når noen ber om hjelp, selv om han egentlig ikke har tid. Vi har vært kjærester siden vi var 13, det er snart ti år siden. Kjærsten min vil fortsatt være sammen med meg, selv om jeg er for syk til at vi kan ligge sammen. Han forteller meg at jeg er pen, selv om andre alltid har sagt det motsatte. Alle syns kjæresten min er kjempekjekk og pen, og de skjønner nok ikke hvorfor han er sammen med meg. Jeg er heldig som har en så fin kjæreste, men en vakker dag tror jeg han får nok av meg, av min syke kropp og mitt syke sinn. Jeg elsker kjæresten min.

  • han er den einaste eg har elska og den eg aldri fekk. for ikkje så lenge sidan, heile to år etter at han sa at han ikkje ville vere kjærasten min, låg eg på nytt og såg på han sove i morgonsola og eg var så lukkeleg at det gjorde vondt. no bur vi i ulike land og det går veker mellom kvar gong eg høyrer frå han, så på nytt kyssar eg andre og prøvar å gløyme kor vakkert alt kunne ha vore om ting berre hadde blitt litt annleis. men eg lengtar, saknar og elskar.

  • Mannen min er verdens herligste amerikaner, med et smil som smelter meg hver eneste gang jeg ser på ham, og jeg får gåsehud bare av å tenke på at jeg faktisk er gift, og kan kalle ham mannen min for resten av livet. Han behandler meg bedre enn noen har gjort før, og jeg føler meg rett og slett som en bedre person når jeg er sammen med ham. Jeg hadde aldri trodd på kjærlighet ved første blikk, men jeg hadde heller aldri trodd jeg skulle ende opp gift etter bare ti herlige måneder sammen med noen. Aldri si aldri!:)

  • Jeg traff kjæresten min på Spasibar bak Slottsparken, som ikke finnes lenger. Vi brukte ganske lang tid på å bli kjærester, men da vi ble kjærester, flytta vi sammen i en liten leilighet på Sofienberg ganske så fort. Nå er det tre år siden. Han er den fineste og tryggeste jeg vet, han stryker meg på ryggen til jeg sovner hver kveld, han er så utrolig rar og det liker jeg så utrolig godt. Hvis det er et instrument i et rom, må han spille på det, og han leser nesten aldri ut bøker, han leser bare halve. Nå skal vi kjøpe leilighet sammen, og det er så fint!

  • han jeg er mest glad i heter daniel. om en måned og tjue dager skal jeg møte ham for aller første gang. det er det skumleste og viktigste og beste i verden.

  • Hei, jeg er et busketroll, altså en person som ikke får seg en kjæreste for man blir 18 år. Det gjør litt vondt, og jeg lurer på hva som er galt med meg. Hvorfor skjer ikke slike fine ting med meg? Tror noen ganger ikke at jeg fortjener det eller at jeg er så grusomt stygg at ingen kan like meg

  • Jeg har en kjæreste. Når vi fant hverandre ble det festet en slags strikk mellom hjertene våre. Ja, det tror jeg. Nå er han ute i verden uten meg, og som hver gang han drar gjør hjertet mitt vondt. Jeg tror det er strikken som tøyes. Jo lenger han drar, og jo lenger han blir borte..dess lenger strekkes strikken og den blir strammere og strammere. Derfor gjør det vondt i hjertet mitt. Det gjør vondt når jeg våkner og han ikke er der og holder rundt meg, det gjør vondt når det ikke spiller noen rolle hva slags truse jeg velger, for han skal ikke se den uansett, og det gjør vondt når jeg lukter på jakka hans. Han sprayer alltid litt parfyme på en genser eller jakke når han drar. Den ligger i senga mi, og blir det for tungt lukter jeg på den og gråter litt. Det høres kanskje ut som han er veldig lenge borte, men det er han ikke. ti dager. Men for meg er det ti lange døgn uten min beste venn. Min beste person. Vi er så fine sammen. Han er så fin. Jeg gleder meg til å legge nesa mi inn i halsgropa hans og snuse på fin kjærestelukt. Ingen lukter bedre enn han.

  • Eg har vore forelska i så vanvittig mange på dei nokså få åra eg har levd. Det verkar kanskje useriøst, og for den einskilde kanskje ikkje ein kjempekompliment. Men sånn er det berre. I haust banka hjartet mitt hardt for min aller beste venn. Eg fortalte han det, og han fekk meg ei stund til å tru eg hadde sjangs. På midnattsslaget på nyttår sa han at han nok ikkje hadde dei rette følelsene likevel. Eg tenkte at no har eg fått nok. Jakta på kjærleiken er berre slitsam, og eg er lei av å mislukkast. Men så er eg jo den eg er – håplaus romantikar – og då er det vanskeleg å unngå kjærleiken. Kort tid seinare starta ein flørt som berre gjekk av seg sjølv. Ingen av oss “prøvde seg” eller hadde forhåpningar. Me berre fann tonen, so to speak. Eg veit ikkje kor dette går hen, men det gjer ikkje så mykje, for det er veldig hyggeleg slik det er no :) det var min lille to-be-continued kjærleikshistorie.

  • Jeg har vært forelsket to ganger. Begge guttene er historie nå, men det er fint å tenke på nå mens jeg venter på å bli bergtatt igjen. Jeg er fremdeles forelsket – i noe jeg alltid har vært hodestups forelsket i. Det er et sted som alltid får sommerfuglene til å gå bananas i magen min. Mitt hemmelige paradis langt opp i fjellheimen. Der får jeg forelskelsesfølelsen igjen. Neste gang jeg blir forelsket, skal han kanskje få være med dit. Hvem vet?

  • den eg elskar høgast og som elskar meg er bror min. Han er 8 år. Han seier “eg elske deg” heile tida og gjer meg varm om hjarta uansett kva som skjer i livet! Han seier at eg får lov til å kyssa på han til han vart hundre, og det skal eg seie i konfirmasjonen hans vis han vil ha det. Eg hadde gjort alt for han.

  • min beste venn er alt for meg, han betyr mer enn noe annet. vi er oss, det er han og meg. jeg elsker han, virkelig. jeg trenger han mer enn noe, og han trenger meg. han forteller meg hele tiden hvor glad i meg han er, hvor mye jeg betyr for han… han er virkelig verdens fineste, og jeg vet ikke hva jeg hadde gjort uten han. vi tuller og ler, men samtidig er alt så ekte. alle smil, alle tårer, vi er der for hverandre uansett hva. jeg kan ikke si jeg vet hva kjærlighet er, fordi jeg har aldri opplevd å elske noen så høyt. men hvis jeg skulle gjette hva kjærlighet er, vil jeg tippe at det vi har er omtrent så nærme det går an å komme. men jeg er redd, og han er redd.

  • eg blir forelska i illusjonar. eg møter nokon og kan forelske meg i ei framtid eg ikkje veit om eksisterar. men det er berre illusjonar. eg tør aldri å satse, fordi eg er redd for å bli avvist, for å ikkje vere bra nok. men eg saknar at nokon saknar meg.

  • vi krangler sånn at det gjør vondt, og sånn at jeg har lyst til å gå min vei, ta bussen så langt jeg kan og bare sitte der til han finner meg og sier unnskyld. han sier aldri unnskyld først. jeg hadde ikke hatt ring på fingeren hvis alt hadde vært perfekt. tror jeg hadde kjeda meg etter en stund. vi er ikke perfekte, men han trøster meg når jeg er lei meg og lager kjempegod mat. han smiler alltid når han ser meg selv om vi bor sammen, og hver gang han ser på meg og smiler det lure smilet sitt bobler jeg over av glede og føler meg nyforelska. tenk det. to år har vi vært sammen, og hver gang jeg prøver å snakke om det avbryter han meg og sier; “wendy, vi skal være sammen resten av livet, slapp av. vi trenger ikke å feire for hver måned vi har holdt ut med hverandre” så ser jeg på han og later som jeg er skuffa. da kysser han meg på kinnet og sier “ok da. så feirer vi 1år og 11mnd. hva vil du ha til middag?” har ikke ord for hvor mye jeg elsker han. og jeg elsker at han elsker meg tilbake.

  • Kjæresten min og jeg skulle egentlig ikke bli kjærester. Ingen av oss hadde lyst til å forplikte oss, så vi skulle bare ha det litt gøy. Den tredje gangen sa han: “Fittekjerring. Jeg skulle jo ikke ha kjæreste, men så kommer du her og skviser hjertet mitt som en appelsin!”. Han er tålmodig og jeg er gal. Når han reiser bort, spør jeg: “Hvor mange ganger kan jeg klikke mens du er borte?”, og da svarer han: “Så mange ganger du vil”. :)

  • Jeg har vært i forhold før og vært forlovet før, men det har aldri vært som dette. Vi bor femti mil unna hverandre og jeg savner han så mye at jeg ikke får puste og drømmer bare om han, men når vi møtes er det som å komme hjem. Det er som om alt kommer til å være bra, alltid. Jeg har sagt at jeg elsker han, selv om jeg vet at han ikke greier å si det tilbake enda, for han har blitt såret, men det gjør ingenting fordi jeg mener det uforbeholdent. Jeg elsker at han har fregner på kroppen og at han spiller piano og leser nesten like fort som meg og vi var kjærester på barnehagen og nesten på ungdomsskolen, men vi turte ikke helt, og så møttes vi fem år senere og det var fullstendig klaff og jeg kommer aldri til å ønske meg noen andre.

  • kjæresten min har vært kjæresten min i to og et halvt år nå. og jeg er så skrekkelig glad i han at det gjør nesten vondt. nå har vi snart bodd sammen i ett år, og det går så bra så bra! selv om han maser om at jeg roter og må rydde, og jeg bare “jada, tar det senere”, så er han likevel den snille koselige krølltoppen. jeg vil påstå at han er verdens snilleste snilleste kjæreste, jeg kunne ikke fått noen bedre enn han. derfor er jeg så gruelig redd for at han vil slutte å være glad i meg, det er det som gjør vondt, for jeg er så forelska.

  • Han som har vært min i atten måneder. Han som holder meg fast når jeg er sint, og holder rundt meg når jeg er lei meg. Han som sover irriterende lenge, men som veier opp for det med å lage god mat til meg når jeg ikke orker og vil. Han som ga meg en finfin ring, og jeg gleder meg til neste ring, for den ringen er en stor ting. Han jeg ikke klarer å sove uten, og om jeg må det lukker jeg øynene og later som han holder rundt meg for å få sove. Han som gir meg nussesuss på nesen og sier jeg er den fineste i hele verden, selv om jeg ikke ser sånn ut. Han som kjøper sko til meg når jeg ikke har penger selv. Han jeg deler røyk med. Han jeg deler alltid deler glass med. Han som har blitt så komfortabel hos min pappa at det første han gjør når han kommer hjem midt på natten etter jobb, er å ta av seg buksen og sulle rundt i undertøy. Han som er min og som alltid skal være min. Han som skal være far til mine barn.

  • Litt seint ute, men kjæresten min fortjener også en plass her. Nå har jeg nettopp fått ti kyss av ham, etter at han leste bok og før han henta to vannglass, for jeg sa at det finnes en regel om at man skal kysse hverandre minst ti ganger mellom hver ting man gjør. Men egentlig trenger vi ikke en sånn regel, for vi kysser uansett ti tusen ganger om dagen. Før jeg ble sammen med ham var det ingen som kjente meg helt ordentlig, ikke en gang meg selv, men nå gjør vi to det. Jeg tør nesten ikke å tenke på hvor fint jeg har det med ham, for da begynner jeg bare å gråte. Men de tankene er verdens beste medisin mot bekymringer og dårlige dager. Jeg ble veldig glad av å lese de andre kommentarene her, og skjønne at jeg overhodet ikke er alene om å ha verdens fineste kjæreste. Vi er så utrolig heldige! Skål for det:)

  • Han bor litt her og litt der, men tiden går fort uansett hvor man er, så han er alltid snart hos meg igjen. Han er min første (og jeg håper han blir min siste). Han får meg til å tro på livet og på meg selv. Han har verdens fineste smil og store, brune øyne. Han er snill mot alle og kjempeglad i dyr. Han er verdens søteste når han skriver dikt til meg på sms. Han snakker om oss som om vi skal være sammen for alltid og jeg håper virkelig det blir sånn. Av og til har jeg lyst å gråte fordi jeg er så glad i ham og redd for å miste ham. Jeg håper kjærligheten vår er sterk nok til at vi holder sammen til vi dør.

  • Jeg flyttet til Paris alene som 17 åring inn i en familie som jeg ikke kjente fra før. Så ble jeg forelsket med han som egentlig skulle vært vertsbroren min. Nå kysser vi i skjul og jeg sitter på sykkelstyret hans mens vi sykler gjennom Paris i duskregnet:)

  • I går da jeg var innom hos frisøren for å høre etter noe, fikk magen min et skikkelig slag. Der satt det en helt utrolig skjønn gutt og så på meg og smilte. Der og da tenkte jeg på om han kunne bli min like her i verden. Han så så snill og god ut, en som mann vil bare skal holde rundt deg og aldri slippe. Da jeg gikk så han etter meg og smilte. Men den sjansen ble nok med blikket.

  • Det høres så klisjé ut, og tusenvis -millionervis- av andre jenter/gutter både føler og sier nok det samme; men enkelt og greit, han gjør meg glad. Han får meg til å se livet på en annen måte. Jeg hadde egentlig trodd jeg kom til å forbli ukysset flere år framover, i og med at det var så mange andre penere, tynnere og mer normal enn rare meg, som er noe for meg selv og har former og både arr og strekkmerker. Men så kysset han meg. Og ga meg håp. Og for første gang kan jeg stole på noen av det motsatte kjønn etter overgrepet. Og det gjør meg så glad å tenke på, og jeg tror jeg elsker han. Noe som er skummelt å innrømme for meg selv, for vi har ikke sagt ordene til hverandre, enda jeg føler det på måten han kysser meg, måten han holder hånden min, som om han aldri vil gi slipp og måten han ser på meg som om jeg er verdens fineste, selv når jeg gråter.

  • han er så himla fantastisk, med sitt store krøllehår. og så er han så eineståande flink til alt han foretek seg, det er så herleg å sjå. vi har vore naboar heile livet, og spelt pikkolo og ledd og vore kloke saman sidan barneskulen. no er vi store, og ein dag kjem vi til å gifta oss. og så skal vi leve lykkeleg på luft og kjærleik i ei sjølvsnikra trehytte. Det veit eg.

  • det passer jo litt bra. jeg har nettopp blitt sammen med en fyr jeg har snakket med i snart to år på msn. han er ett år eldre og vi har likt hverandre ganske lenge, men har ikke tort noe som helst, men da jeg kom hjem fra konfirmasjonsleir i sverige hadde han skrevet en laang tekst på msn om hvor mye han likte meg og om vi kunne prøve å møtes, siden vi ikke bor så langt unna hverandre, og jeg kom på besøk noen dager etter og da var det gjort. nå kommer han i konfirmasjonen min som er på søndag og jeg er så kjempeglad og lykkelig! (og ps du har verdens beste blogg mariell)

  • eg blei singel for snart eit år sidan, noko som er heilt utruleg å tenkje på, for eg kjenner meg framleis nysingel. forskjellen på då eg faktisk var nysingel og no, er at eg skulle vere singel lenge, lenge, lenge. no er det ingenting anna eg vil enn å vere nyforelska att. det er noko med det. ein kan nesten kjenne at ein ser lukkeleg ut. det saknar eg, det.

  • mannen. hjertet mitt.som tilbringer timer med og trøste for ting som ikke eksisterer, ting som har skjedd, og ting som aldri kommer til å skje. han som sier “havet og himmelen”. blekket på kroppen hans. kragebenene. tryggheten. som sier han dedikerer hjertet sitt til meg. som forlengst har fått mitt.

  • Det beste jeg vet er å ligge med hodet på brystet hans, fordi det å kjenne at hjertet hans slår er verdens deiligste bekreftelse før jeg sovner.

  • I natt drøymde eg om gamlekjærasten min. Me bada i havet. Det var ikkje iskaldt, sjølv om det var langt, langt nord. I røynda ville det vore is på vatnet. Men det var det ikkje. Me prata og tulla og snurra armar og bein inn i kvarandre. Kjende huda gli silkemjukt. Eg tenkte “me kan ikkje kyssa, me er jo ikkje kjærastar lengre”. Så kyste me. Det var like herleg som det pleidde å vere. I gamledagar.

  • Eg forelska meg fleire gonger då eg kom til denne byen, vart kjæreste med to av dei. Naturleg nok ikkje samstundes.

  • Kjæresten min i et og halvt år er den beste i hele verden. Du bare vet når du finner den du vil dele resten med livet med, og det har jeg. Når det er så mange dumme og slemme gutter der ute, så er det bra med slike kjærester som min. Det er vel alt jeg trenger å si.

  • Jeg vil fortelle om det vakreste i verden. Kjærestenmin. Ingenting er like fantastisk som de blå øynene hans, de lyse krøllene og den herlige latteren hans. Fortsatt, etter 1 år og tre måneder, får jeg sommerfugler i magen bare ved å tenke på han og det vi to har sammen. Jeg er den lykkeligste som finnes, for han er min.

  • Personen jeg er gald i er min fine kjæreste! :) vi har slitt mye, og vegen har vært humpete, men jeg håper at alt blir fint snart og at vi finner ut av det, for jeg elsker han veldigveldig mye! <3