eventyr.

eit sug i magen kvar gong nokon nevnar paris, blir transformert til den verste grinejenta kvar gong eg høyrer ein song om paris, kvar gong nokon må reise fra kjæresten sin på tv. det er ikkje lenge til eg reiser no, til paris, til min favorittby, for å laga magasin og for å læra meg å vera aleine.

men eg gler meg óg, det er ikkje berre vondt og trist. gler meg til å gå heile dagar i parken og sitta heile dagen på kafé og eta makronar fra masse ulike plassar berre så eg kan sei kva som er best. å ta trappene opp til toppen av eiffeltårnet, å synga med på intimkonsert utanfor sacrè coeur. å sleppa snøfebruar, å få kirsebærblomane i mars, å få massevis av fine folk dit som kan sova på golvet mitt eller i senga mi også eta frukost ute .creme brulee på le cafè des 2 moulins, sykla gjennom byen på ein lånt sykkel, finna gater og plasser i hjartet mitt som ingen har funne enda. og å skriva om det vonde heilt usensurert og for første gong kanskje publisera det.

tenk kor bra livet faktisk kan vera om ein berre tør å hoppa i det. om ein berre tør å laga noko nytt til middag, å sei hei til ein ny person, å gå på ein fest ein egentlig ikkje har lyst til å gå på fordi ein kan bli overraska, å høyra på ny musikk, å la seg sjølv utvikla og ikkje alltid tenka at ein veit best eller at ein ikkje kan komma lenger. ein set opp blokkeringar for seg sjølv men ein treng ikkje gjera det om ein ikkje vil.

berre sånt som eg tenkjer på i dag.


i’m thinking about paris a lot. on the first of february i’m moving there for a couple of months and i’m really not ready to do it. but i’m also looking forward to it as i’m going to have the time of my life and learn so much about myself in a new environment, alone.

Skriv en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

  • Jeg bare lurte på en ting, håper du svarer! :) Hva skal du hete etter at du har giftet deg? :D Skal du ta navnet hans, eller beholde ditt og plusse på hans, eller bare ha ditt eget? :) Elsker bloggen din!

  • eg har også veldig, veldig lyst til å reise til paris:) gjere alt du nettopp sa og meir! men sidan eg bare er 15 og ikkje ha begynt på videregåande enda er det nok ein stund til. eg gledar meg på dine vegne:) elsker bloggen din:)

  • Jeg vet hvordan det føles, fordi jeg skulle være au-pair i ett helt år etter jeg var ferdig med skolen. Men det var bare skummelt til jeg var der. No vet jeg at det var det beste som kunne skje til meg.

  • Du er så fantastisk fin! Dette her er noe jeg selv har tenkt ganske mye på i det siste selv. Tankene mine er i andre byer, i andre land. Jeg vil bare reise bort. Være tøff, pakke sekken, ha kameraet slengende rundt halsen og ikke vite hvor man skal, men bare reise. Oppleve nye eventyr, møte nye mennesker, se eksotiske dyr.

  • Jeg gleder meg til å lese alt om det! Til endelig å høre om det triste og vonde, til å lese om og se bilder av menneskene du møter og som kommer til å inspirere deg og glede deg. Til å høre om hvor modig du er. Og til å få masse tips til når jeg selv skal til Paris i fire dager for å møte den fineste personen i mitt liv, min bestevenninne. Det blir så bra, alt sammen!

  • Heilt einig! Eg har for første gong på fleire år byrja å rive ned mine eigne begrensingar. Det fine er at det har vore så fokusert på ting omkring han, at det er ikkje mykje som skal til lenger. Bare eg er ute med venar, uten å ønske at eg eigentleg var med han er nok for at ei ny verd har opna seg :)

  • jeg skulle ønske jeg var så tøff. kjæresten min har akkurat dratt hjem igjen for våren og jeg blir helt ødelagt hver gang det skjer. egoistisk som det høres ut så gleder jeg meg til å fortsette å lese her når vi er i en enda likere situasjon.

  • masse lukke til á Paris! det vert sikkert kjempe fint og tusen takk for at du set ord på svirrande tankar og draumer som her. det er så fint og motiverande for andre óg :)

  • Takk for magasin 2 som kom i postkassen i går! Men jeg lurer på en ting, hvorfor var det bare ett eksemplar, ikke to? Du skrev på mail til meg før jul at du kunne se på paypal-kvitteringen min at jeg visst hadde bestilt to eksemplar.

  • du mangler virkelighetsfølelse. det er ikke hardt å være borte fra kjæresten sin i to måneder. det er ikke hardt å leve livet i paris slik du beskriver det. paris er en kald by og det virker som om du tror livet er en dans på røde roser. ikke har du arbeid heller. du tenker bare å gå rundt og spise makroner dagen lang i prikkete kjoler og late som om du er amelie. jeg forstår ikke hvordan du kan beskrive et liv som vanskelig, i alle fall ikke etter hvordan du beskriver det harde livet for oss.

  • Herreminhatt. Når jeg leste kommentaren til Amalie fikk jeg en veldig trang til å hacke den bort før du fikk lest den. Men, det går jo ikke. Ikke for meg, iallefall.

  • Herreminhatt. Når jeg leste kommentaren til “Amelie” fikk jeg en veldig trang til å hacke den bort før du fikk lest den. Men, det går jo ikke. Ikke for meg, iallefall.

  • oi. det kan godt være ting er vanskelig, det er det for alle, men jeg tror ikke det vanskeligste i verden er å ha en kjæreste hjemme i norge som elsker deg av hele sitt hjerte og bare venter på å gifte seg med deg når du kommer tilbake etter et par måneder. besøk får du nok også. jeg tror det er værre å ikke ha noen som er glad i seg, og å VIRKELIG være alene i en stor by. jeg tror de fleste trenger en realitycheck. jeg reagerer bare når man er nordmann (!) med (åpenbart) en del penger – for å kunne bo i oslo et år uten å ha ordentlig arbeid – de fleste må kombinere studier, skole OG det å være kunstner, så du er jaggu heldig – skriver om det slik du gjør. jeg leser vanligvis ikke din blogg, så nei, jeg har ikke satt meg inn i prosjektet, men for meg virker det hele bare litt lettbeint. å legge ut om hele sitt liv, oppturer og nedturer, til hver minste detalj, til hva du spiser til middag og hvilke kopper du drikker av, slik at “hele verden” kan ta del i det er ganske sprøtt og utleverende. da må du tåle at noen reagerer også. men lykke til i paris. måtte det bli en fantastisk opplevelse, og forhåpentligvis kommer du tilbake sterkere og lykkeligere enn før.

  • Amelie: eg er ikkje rik, eg jobbar hardt for alt eg har og da er det frustrerande at nokon trur at eg berre flyg gjennom livet på magiske pengesekkar. sjølv om eg ikkje har ein kjedelig jobb fra ni til fire så betyr ikkje det at eg ikkje jobbar?

  • ok. unnskyld. jeg ser at jeg var for krass og slem. jeg leser det gjerne, magasinet ditt. dårlig start på året for min del, å skrive ett sånt tøysete innlegg. unnskyld. og lykke til.

  • ingrid: du tar det ut av sammenheng og prøver å få det til å sjå ut som om dette er noko eg praktiserar mot alt i heile verda, når det faktisk handlar om eitt einaste blogginnlegg.

  • Hei, Mariell! Jeg bare lurer på om du har funnet leilighet eller boplass i Paris? Du skjønner, jeg tenker selv på å reise til Paris til høsten og bli der en stund, men vet på en måte ikke helt hvor jeg skal begynne å leite etter et sted å bo? Har du noen tips?

  • gled deg, du kommer aldri til å angre! det er fantastisk at du bestemmer deg for å gjøre noe selv om du vet det vil være utfordrende, og at du bevisst går inn for å ikke gå den enkleste vei, men den du tror er riktig for deg.

  • ah, norge og janteloven altså… Hva om du bare hadde tenkt å sose rundt i paris uten å jobbe? Ingenting galt med det! Det du har har du oppnådd selv og da har du jammenmeg rett til å leve som du selv vil! (btw, forstår at det ikke er planen altså) :)