dette er meg utan deg.

drikk ei flaske med raudvin, dansar til chemical brothers før me går ut, går på revolver og snakkar altfor mykje med blogglesarar som skremmer meg litt, snakkar med sigrid om kjærleiken, snakkar med daniel om folk som vil drepa han, drikk øl med synne og skrik ting til joachim som eg ikkje høyrer sjølv eingong og når don’t stop believin’ kjem på så dansar eg sjølv om eg ikkje dansar for det er min favorittsong akkurat no og heidi har camel i veska og caroline dansar med ein ho ikkje kjenner og ikkje har håndhilsa på eingong og om sju timar har eg ein photoshoot og om du hadde vore her hadde du sagt at me måtte legga oss for mange timar sidan, før øl og før eg reiste på nach på tøyen hos benedicte som studerar russisk, før eg spelte sjakk med tobias og tapte og før eg sa marselis’ gt 24 til taxisjåføren. dette er meg utan deg, hjelpeslaus og destruktiv utan å eingong vite det og neste torsdag blir den beste dagen i mitt liv.

Skriv en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

  • i går laget vi lammekjøttboller à la hjartesmil til middag, og jeg tror det er de beste kjøttbollene jeg noen gang har smakt. virkelig gode!

  • Jeg drømte at jeg møtte deg i går, du og han fine. Men jeg sa ikke noe til deg, bare smilte og du smilte tilbake. Og da jeg våknet i dag var jeg litt ekstra glad :)

  • Beklager at jeg lar meg engasjere (kanskje på en negativ måte) av dette innlegget og det forrige. Jeg blir bare så frustrert når noen kaller seg hjelpeløs og selvdestruktiv uten kjæresten sin. Du sier dere er sterkere enn sement, men du blir jo bare svakere og svakere når du er borte fra han. Det er ikke bra å være avhengig av noen, det kan være dårlig gjort mot den man er sammen med også, fordi den andre kan føle et slags press på at han/hun alltid må være tilstede eller så er det fare for at det går galt med den andre. Synes det er litt sytete..

  • Men Christine, skal ein moderere blogginnlegga sine sånn at dei er politisk korrekte? Mariell skal jo heilt aleine til Paris, sikkert for å bli flinkare til å vere aleine.

  • en av de tingene jeg liker minst, er når fremmede prøver å gi kjærlighetsråd og samlivstips over internett, til par de ikke kjenner. jeg sier ikke at Christines hensikter er vonde, for hun vil helt sikkert bare hjelpe til i en situasjon hvor hun føler hjelp er nødvendig.

  • Christine: men herregud, kva veit vel du om kor svak eller sterk eg er? sjølvsagt er eg avhengig av han, folk som skal gifta seg er gjerne det. om ein er for uavhengig i eit par er det absolutt ikkje ein bra ting. sånn fungerar vår dynamikk, han saknar meg like mykje fra palestina, det kan eg lova. om du syns det er sytete kan du berre la vera å lesa bloggen min. takk.

  • Alle par er ulike. Sånn skal det være – og det er det fine med å ha sitt eget lille kjæresteunivers. Er så enig med nilla her. Kjærestetips fra fremmede = Hell to the no!

  • noen: vel, jo, eg tyr litt lett til fest og alkohol når han ikkje er her. men eg har det fint, eg er ute i verda og fyller tida utan han med fine folk og latter. og det er jo bra.

  • Altså, jeg må si meg enig med Christine her, og jeg syns ikke hun fortjener å få så mye refs. Jeg skjønner godt at hun blir frustrert når hun leser ting som dette, at ei jente som er separert fra kjæresten sin en kort stund, blir ei destruktiv og hjelpesløs jente. Jeg blir også frustrert når jeg leser det.

  • Helene: nei, eg syns faktisk det er heilt utan poeng å kommentera ein situasjon ut ifra noko som ein les på ein blogg. eg er kunstnar, eg brukar alle kjensler i heile kroppen, og spesielt det vonde, for å formidla. eg syns det er vanskelig å vera aleine når eg har vore i par i seks år, sjølvsagt gjer eg det. det blir ikkje det samme, men ein seksåring syns ikkje det er kult om bestevennen reiser på ferie i ei veke, for ein har kanskje berre éin bestevenn og da føler ein seg litt tom utan, litt utan tiltak og rutine. sånn er det berre. ingenting kjem til å endra seg ved å legga igjen sånne kommentarar på ein blogg. det eg reagerte mest på var måten kommentaren var skriven på, kvifor i alle dagar dra afrika inn i det? kva har det med saken å gjera? eg følte virkelig ikkje at den kommentaren var meint til å støtta meg på nokon måte.

  • kjære hjartesmil. du er fin. og han er fin. og det er vondt å savne, men det er så utrolig fint å møtes igjen etterpå! jeg møtte min herr k idag, etter nesten en måned, og hjertet mitt er fullt av blomsterenger og makroner og kaleidoskop og alle fine ting fordi han er her ved siden av meg. jeg håper for din del at torsdag kommer fort. og at min ferieuke på ni dager går saaaakte. (og jeg har ikke lest hele diskusjonen, men du er sterk. veldig sterk. jeg heier på deg. det går helt fint an å være verdens sterkeste, men om man ikke kan elske og savne spiller det ingen rolle. å føle bidrar til styrke. og dette ble kanskje veldig uklart, men jeg mener det på en positiv måte. jeg er glad for at du deler følelser med oss lesere, og for at du ikke sensurerer deg selv etter hva enkelte ønsker/ikke ønsker å lese om. det er din blogg, ditt hjartesmilunivers. jeg heier på deg, alltid.)

  • Du er så ufattelig flink, Mariell! Du får selv forferdelige ting, som å savne kjæresten sin så mye som du gjør, til å virke helt vidunderlig og vakkert, på sin egen spesielle måte! Du virker på ingen måte selvdestruktiv og svak, tvert i mot! Takk for at du blogger, bloggen din er alltid dagens høydepunkt, uansett om det er makroner, franske filmer, bryllup eller savn du skriver om!

  • Kjærleik er ikkje det same for nokon. Ein elskar på forskjellege vis, og slik er det berre! Min og kjærasten min sin kjærleik er vår, og om nokon skal byrje å “rette” på den, er dei ikkje verd mi tid.

  • Det går fint an å kombinere det å være en sterk person, men samtidig være menneskelig nok til å savne kjæresten sin som Hjartesmil gjør. Faktisk er det ganske STERKT gjort å gjøre seg så sårbar som det Hjartesmil gjør her, åpner hjertet sitt for bloggleserne og viser hvordan hun føler det i en slik situasjon. Når jeg er langt unna min kjæreste, synes jeg det er et sunnhetstegn å kjenne litt på savnet og tristheten av å ikke være nær han. Å klare seg utmerket alene er også en del av dette, noe Hjartesmil ganske sikkert gjør også. Å ville moderere hennes følelser fordi dere oppfatter dem som sytete vitner om trangsynthet, etter mitt skjønn. Keep going, Hjartesmil <3