new york, i love you

eg var litt redd for å sjå new york, i love you fordi paris je t’aime var så himla himla himla fin, men eg gjorde det likevel. bestilte den fra amazon og den kom dumpande ned i postkassen og det kitla litt i magen når eg trykte på play. sånn føles den:

new york, i love younew york, i love younew york, i love younew york, i love younew york, i love younew york, i love younew york, i love younew york, i love younew york, i love younew york, i love younew york, i love younew york, i love younew york, i love younew york, i love younew york, i love younew york, i love you

når andre filmar er romanar og det er mykje større rom for feil, er new york, i love you(og paris je t’aime) som novellesamlingar, der nokre av novellene varmar hjartet, nokre får ein til å hylgrina og nokre forstår ein ikkje heilt, men det gjer ingenting for dei står heilt for seg sjølv og med dei finaste skuespelarane og historiar så fine at ein aldri hadde kunna funne på dei sjølv.


i saw new york, i love you last week and it was like a book of short stories; some good, some amazing and some hard to understand. but still a masterpiece.

Skriv en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *