tre grunnar til å shoppa vintage.

stockholm. day one
ein. det er slitsomt for miljøet å takla alle kleda som blir produsert kvar einaste dag. derfor er det fint å heller kjøpa vintage og hjelpa jorda å fordøya ting litt saktare. dessutan får ein bæra plagg som andre folk har eigd og som har historiar. magisk!

to. du slepp å møta opp på skuleballet i samme kjole som ti andre jenter. om ein kjøper vintage er ein garantert eit unikt plagg som ein får ha heilt for seg sjølv. og det får i alle fall meg til å føla meg veldig bra når nokon spør kvarhardufåttden!? også kan eg sei vintage. høyres ganske kult ut.

tre. det er gøy! det er som å gå på skattejakt som born, men som voksen! å rota gjennom øskjer med klede, også blant slitte skjerf og underkjolar kan ein dra fram ein kjole finare enn ein kunne forestilla seg.

har de fleire fine grunnar?


my reasons for shopping vintage: the environment, looking unique and it’s fun!

Skriv en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

  • Må bare si noe, ejg synes egentlig det er litt teit og si godt for miljøet for da høres det mer ut som om det bare er en slag trend eller mote eller man vet ikke helt hva det er. Jeg foretrekker nå og si bra for planeten eller jorda jeg, det høres mye bedre ut. Men skal ikke henge meg opp i det. Det er kjempebra å kjøpe vintage og det er helt utrolig hvor mye fint man kan finne om man leter. Som Nora sier: det er magisk.

  • Jeg kjøper gjerne second hand fordi det er billigere, og passformen er annerledes enn hos kleskjedene. Også kan man ofte få kvalitetstøy til mye mindre penger (det er en grunn til at klærne har kommet seg helskinnet til vintagebutikkene!). I tillegg er jeg veldig glad i skjørt og kjoler, og second hand-butikkene har så mye større utvalg der enn vanlige butikker!

  • eg har berre aldri anledning til å shoppe vintage eller second hand, når eg bur i ei lita bygd. men herremann, eg burde jo bruke internett meir, så kanskje kan eg også bli bitt av denne basillen! (:

  • Eg bruka å rote på loftet eg etter klær systene mine har hatt, da dei e en del eldre enn meg. Hærlig å finne gamle plagg som alle andre har kastet for lenge siden. Flanellskjorter, Dongeriskjorter og gamle Levis 501 bukse. :D Fant en gang en gammal grå kjole etter tante som har kvit krage og rød-og kvitprikkete sløyfe.

  • Kan du skrive om fine plasser å kjøpe vintage i Oslo eller på nett? Eventuelt gi en link hvis du alt har skrevet om det og jeg bare har gått glipp av det :P

  • det irriterer meg noe så grønt og blått, at den eneste second hand-butikken her, er så stusslig at det er til å bli kvalm av. det er en fretexbutikk, men det eneste de har er kjempegamle, ødelagte ting som folk har kvitta seg med fordi det kan kategoriseres som ubrukelig. ikke fordi de er lei av det eller bare synes det er stygt. jeg henger meg på dem som ønsker tips om de beste vintagebutikkene i oslo.

  • jeg er veldig enig! det er rart hvordan man får et helt annet syn på dette med shopping hvis man først kommer inn i dette med vintagekjøp. Jeg har hatt et år nå hvor jeg nærmest bare har kjøpt vintageplagg. Mest på ebay, men også mye i butikker… Jeg klarer ikke lenger å gå i vanlige klesbutikker! Jeg blir bare stressa. Det er noe med det å se et plagg som er fint.. Også ser du at det finnes ørten andre identiske plagg. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive det, men plagget får på en måte ingen personlighet. Alt er likt. Det er ingen jakt! Alt kan i teorien mikses til å bli bra, fordi det er så vanviiittig mainstream. Spesielt Gina Tricot er helt ille. Jeg blir bare stående midt på gulvet som en tufs og observere alle som kaster seg over alt og kjøper 4 forskjellige farger av den samme utrolig kjedelige toppen “fordi det er jo så kjekt å ha, kan brukes til alt!” ahh, kom igjen da! så unødvendig! Jeg liker, som du også nevner her, dette med skattejakten! At midt mellom masse rot og skrot så finner du det nydeligste lille plagget. Man får jo et forhold til plagget! Man blir glad i det på en annen måte enn bare som en bruksgjenstand.. og det er veldig koselig, synes jeg! Enkelte ganger har jeg opplevd at helt ukjente mennesker kommer bort til meg på byen eller på bussen eller på konsert og spør hvor jeg har kjøpt det jeg har på.. En del av meg elsker å se det litt småskuffa ansiktet deres når jeg sier.. “det er brukt. fra ebay. fra usa.” mihi.

  • Du har ikkje noko tips for oss som får litt avsmak av at plagga er brukt? Eg høyres sikkert fæl ut, men uansett kor mykje eg prøvar å tenkje at det gjer ingenting, det er jo miljøvennleg, eg får eit unikt plagg, etc, så er terskelen min for å kjøpe eit brukt plagg mykje høgare enn for eit nytt. Det er eit eller anna med lukta, og korleis stoffet kjennes ut…