om å vera eit menneske.

kvar veke får eg kommentarar om at eg forskjønnar verda, at eg er ein idiot som skapar illusjonar om at alt berre er bra heile tida. om at eg er egoistisk fordi eg ikkje bloggar om haiti eller om regine stokke. folk kommenterar og trur at eg virkelig berre er glad og tykkjer alt er fint heile tida. at eg ikkje tykkjer det er like kaldt som dei om vinteren, at eg ikkje får like vondt i hjartet av å sjå nyhetene. det virkar som folk har lyst til at eg skal skriva i full detalj om alt det fæle som skjer i livet mitt, om skolisser som ryk og koppar som knuser, som om dei ikkje får nok sosialpornografi fra før kvar einaste dag på internett. men ein liten anekdote: i natt, i eit hysterisk anfall etter å ha fått ein rekning på tre tusen kroner som eg ikkje visste om(tre tusen kroner er typ dobbelt av det eg brukar i månaden på mat og eg er ikkje så heldig at eg har ein bunker med pengar på lur utanom nitten,femti i kronestykke), tenkte eg at dette er så langt fra hjartesmil som eg kan bli så no slettar eg heile greia. eg grein til eg fekk prikkar i ansiktet og det er ingen vits, tenkte eg. det er ingen som egentlig bryr seg og eg øydelegg alt eg kjem borti og eg vil sova til mars og kor dum går det an å bli og no flyttar eg ut før eg øydelegg alt for han óg(de veit, den lange tankerekka som oppstår for kven som helst under personlige kriser(mamma, du treng ikkje å ringa meg, eg har det heilt fint)).

men eg stod opp i dag og eg blogga. for det er det denne bloggen handlar om, i bunn og grunn. å stå opp om morgonen fordi det finst fleire grunnar til å gjera det enn å ikkje gjera det. fordi det ordnar seg. og derfor slettar eg dei kommentarane. for eg vil heller mata folk med inspirasjon i kvardagen enn å vera eit talerøyr for negativitet og skepsis til livet som konsept. det fins nok av bloggarar der ute som seier det akkurat som det er og er seg sjølve på internett hundre prosent heile dagen, men sånn er ikkje eg. om eg får ein mulighet til å romantisera livet og å skriva om kjærleiken kvar einaste dag, så gjer eg heller det og skjuler dei mørke sidene bak eit teppe ein kan laga skuggedyr på. heldigvis er det eg som får bestemma. og kanskje får eg ikkje eta makronar kvar veke framover og kanskje blir det kjedelige middagar og mindre vin. men tre tusen kroner er tross alt ikkje like mykje som det kostar å leiga ein varmluftsballong.

Skriv en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

  • Er heilt enig med deg Mariell, kvifor blogge om det andre meinar du skal blogge om – eg synes du skriver ein knallbra og herleg blogg. Når ein les bloggen din kan ein flykta litt fra alt rundt ein, så at du forskjønnar verda passar i vertfall meg ypperleg:)

  • Jeg gidder ikke lese bloggen din vis du skal begynne å blogge om triste ting hele tiden. Selvfølgelig så finnes det forskjell. Jeg er innom blogg din for å et hjertesmil og det gjør jeg som regel. Noen ganger trenger jeg litt inspirasjon, eller glede, og da tenker jeg alltid på deg. Prøve å finne på noe kreeativt. Så takk.

  • Synes bloggen din er fin akkurat som den er! (Og det er også grunnen til at jeg les den; at den er optimistisk til livet!)

  • Blogg er jo til for at man skal kunne skrive om akkurat det man selv vil. Fint at du sletter ubehagelige kommentarer, det er bare mennesker som vet at de ikke klarer å produsere noe like fint og varmt som det du klarer her. De er det bare å glemme. Alle har det vanskelig til tider, og hva er vel bedre da enn å se på vakre bilder av rødhårete damer og koselige vennekvelder og makroner?

  • Jeg er så alt for evig takknemmelig for at du har en sånn flott blogg hvor du skriver om de vakre tingene i livet. Når jeg føler meg trist og lei er det ofte her jeg ender opp for å bli litt gladere inne i den lille kroppen min. Alle har problemer og er triste, men man må ikke dele det med hele verden:) Jeg synes du gjør en strålende jobb!! :D Fortsett å få hjertet mitt til å smile. Søte søte deg.

  • Det er jo ikke som om du fornekter alt det vonde som skjer i verden, eller har en fullstendig overfladisk holdning til det. Heller synes jeg det er fantastisk at du kan fremheve at det fortsatt finnes håp her i verden, og at vi her i Norge er så utrolig heldige for at vi har slike fine ting i livet som gjør at det er verdt å stå opp om morgenen.

  • Det er jo nettopp derfor det er så fint å lese bloggen din, Mariell! Etter en lang og trist og strevsom dag kan denne bloggen være det eneste som får én til å smile, for du skriver så enkelt og fint, og da føler man seg bra igjen etterpå. Det er ikke så ille liksom, det går greit. Og selvfølgelig forstår jeg at du ikke har et perfekt rosenrødt sukkerspinn-liv, men jeg elsker at det virker sånn og jeg elsker at jeg kan leve meg inn i din verden.

  • det er fint at du klarer fremheve alt det fine som finnes i en ellers så trist verden. så er det bra at du skriver om det du selv vil, og ikke det “alle andre” vil at du skal skive om. så må jeg få sakt at bloggen din gjør meg skikkelig glad innvendig.

  • Jaaaa! så utrolig bra at du står midt i vinden og fortsetter med ditt, okke som:) Det er jo akkurat det du lager som er Hjartesmil, er ikke bare tittelen nok for dem som klager? Jeg synes bloggen din er helt fantastisk nydelig, inspirerende og kjempekreativ, rørende helt inn til hjertet, mitt smiler når jeg leser det du skriver;D Så lykke til fremover og til verdens avkroker med de stygge ordene. Stå på! Jeg heier på deg!

  • jeg forstår meg ikke på menneskene som kommenterer at du er egoistisk. jeg synes det er fint, jeg. at du kan mate oss lesere med informasjon og motivasjon. at man kan se ting på den lyse siden, for å få en bedre dag. du får mange mennesker til å smile, mariell. fortsett med det.

  • Jeg syns du skal skrive akkurat som du gjør, gjøre livet akkurat så fint. For man trenger små virkelighets-ut-flukter for å overleve, også som leser, spesielt når man våkner med håret i floker fordi man lå søvnløs og vred seg i bekymring halve natten.. Så takk for det.

  • Det må da være lov å spre litt glede i en ellers så kjip verden. Man må få lov å se det positive av det som har skjedd i løpet av en dag. Alltid lurt på hvem disse menneskene er, de som skal forsure andres liv hele tiden.

  • Eg synes da er så flott og komma inn på din blogg, og sleppa og lesa om slike fæle ting som Haiti, sjukdommar, nyheite som ikkje er glade, Regine Stokke osv.. Vel, du veit kva eg meiner. Og ingen er perfekte :)

  • ånei så drit! jeg hater uforutsette regninger og tull! Heldigvis har jeg deltidsjobb så om noe dukker opp kan jeg bare jobbe litt ekstra eller tappe sparekontoen litt. Er det krise då får du jo sikkert hjelp hjemmefra også selv om det er surt å måtte spørre..

  • vakre vene. jeg elsker å flykte inn i bloggen din, og jeg forstår at du er mer enn det jeg leser. du viser oss en flik av noe vidunderlig, og vi må velge hva vi bruker den til. jeg vil bruke den til å lete etter andre vidunder. er glad for at du hjelper meg å se ting i et varmere lys.

  • mariell! eg syns du har verdas finaste blogg. om alle skulle ha blogga om haiti og regine stokke ville eg ha vore så lei. nær ved å kaste opp i fanget. lukke til. <3

  • “vakre vene. jeg elsker å flykte inn i bloggen din, og jeg forstår at du er mer enn det jeg leser. du viser oss en flik av noe vidunderlig, og vi må velge hva vi bruker den til. jeg vil bruke den til å lete etter andre vidunder. er glad for at du hjelper meg å se ting i et varmere lys.”

  • Kjære, søte deg! Jeg har lest bloggen din i kanskje over ett år nå. Jeg husker fortsatt første gangen jeg var innom her. Min beste venninne viste meg bloggen og hadde lenge snakket om hvor fantastisk og herlig den var. Hvor fantastisk kan en blogg bli liksom, tenkte jeg. Hun skrev inn hjartesmil og jeg satt spent og ventet. Da jeg så den, fikk lese litt, se bilder og ikke minst se deg, ble jeg helt forelsket! jeg elsker måten du skrive om livet generelt om og at du ikke syter og slikt. Det herlige med bloggen er at du fremstiller verden og hverdagen fin og fantastisk! slike den kan være hvis man bare vil, selvfølgelig ikke hele tiden, men man kan prøve:) Liker bloggen din jeg, og deg. hehe

  • jeg elsker bloggen din! selvom jeg ikke kommenterer, er jeg innom den hver dag, og noen ganger flere ganger på dagen. når jeg går inn på bloglovin, ser jeg alltid etter hjartesmil først. for hver gang jeg leser på bloggen din blir jeg så glad, og inspirert. hvis du hadde slettet bloggen din hadde jeg blitt veldig lei meg.

  • Hald fram som du stemner. Dette er hyggeleg å lesa for gammal og ung (sjølv er eg blant dei gamle). Ikkje bry deg om dei negative, du har funne din stil. Etter å ha lese om deg i BT, vart eg inspirert til å gjera alvor av tanken om å laga eigen blogg som du kan sjå på

  • Eg tykkjer det du skriv er vakkert, og me treng det! Du inspirerar og gjer meg glad. Eg har somme gonger tenkt at; Mariell må no ha vonde dagar ho òg, som alle andre, men sjølvsagt er det ikkje det du har lyst til å dele med oss andre på verdsveven ;) Eg håpar du fortset med det du gjer, for om ikkje, så kjem eg til å sakne dei fine tekstane og dei nydelege fotografia dine i kvardagen min. Takk for alt det fine! Eg heiar på deg :)

  • Eg elskar deg og bloggen din Og hadde eg ikkje elska deg, hadde eg lese bloggen din likevel. For den er den finaste bloggen eg veit om.

  • Jeg tror det er ganske mange som ikke helt har forstått konseptet med temablogger. Da jeg drev en blogg om dyrs rettigheter var det ofte jeg ble kritisert for å bare skrive om akkurat det. Folk spurte meg om jeg bare tenkte på én ting, og det gjorde jeg jo ikke, men det var det jeg hadde valgt å skrive om.

  • det er så fantastisk bra at du ikke skriver om alt det negative i hverdagen! bare så du vet det. for hvis du hadde gjort det, hadde alt det vonde blitt enda vondere. jeg er helt enig i det du skriver. made my day!

  • Dette er den beste bloggen jeg vet om. Å lese det du skriver, å se på bildene dine, det gjør meg så glad! Og jeg føler at hei, livet er jammen fint hvis jeg bare vil. Selvfølgelig, bloggen din er bare en del av deg. Du er mye, mye mer. Men jeg er glad for at du velger å dele med oss akkurat det du velger å dele. At folk kritiserer det du gjør er bare fryktelig trist. Hvis man ikke har noe fint å si kan man holde kjeft, tenker jeg. Du er skjønn, og du hjelper meg til å oppdage mye nytt og vakkert i verden hver dag. Takk for at du er så god.

  • du er heilt fantastisk og du må love oss at du ikkje høyrer på det tøyset som alle dei negative og sjalu lesarane skriv til deg. Akkurat no sat eg og var ganske lei meg og slikt, men etter å ha lest eit par linjer av mine favorittinnlegg her på hjartesmil så blei eg glad att. Du anar nok ikkje kor mykje du påverkar oss ved å skrive positivt om alt(nesten) og ved å få oss til å drøyme oss vekk av og til.

  • Du skriver den mest inspirerende bloggen jeg vet om, og jeg kan med hånda på hjertet si at du har hjulpet meg til å bli flinkere til å se det positive i livet; alle de små tingene man kanskje egentlig ikke tenker over, men som likevel bidrar til å gjøre hverdagen mye, mye bedre.

  • fortsett akkurat slik som du gjer, mariell. ingen grunn til å høyre på dei du nemner, alt det kan vi lese og høyre om alle andre plassar. det er nettopp derfor eg likar bloggen din så godt, den er ikkje som alle andre. den er knallfin. eg er heilt sikker på du bryr deg om haiti-ofra og regine stokke like mykje som alle andre uansett.

  • jeg synes faktisk at det at du tar det valget, å se på det positive og vise generelt positive ting til oss, er en herlig ting. bloggen din er et lyspunkt i ellers mørke dager, og det er jeg kjempetakknemlig for <3

  • Du er fantastisk, takk. Jeg respekterer deg veldig for å velge å gjøre som du gjør, og håper du ikke lar deg knekke (noe du har bevist at du ikke kommer til å gjøre) av alle de negative folkene som klager over deg. Du har en fantastisk blogg, den er nydelig. Å lese bloggen din, gir nok mer enn mitt hjerte et smil. :) Stå på!

  • Fengslet, det er det æ e…. helt fengslet av hjartesmilbloggen din! Du skriver å fint om mangt og meget og har en sånn positivitet at æ bare blir glad av å lese. Er ganske fersk i blogg-verden, og uten forkleinelse for noen, du har den hjerteligste bloggen! Ja, det e like før æ begynner å skrive på nynorsk også, for det e så poetisk :)

  • Eg oppdaga bloggen din for nokre veker sidan, men har ikkje somla meg til å kommentere – før no. No må eg nemleg berre seie takk for alt det vakre og positive du deler!

  • Nei vet du hva, jeg synes bloggen din er en av de fineste bloggene jeg vet om! Det er så deilig å få et smil om munnen, bare fordi du skriver så herlig, om makroner, ostekakeøredobber, livet og andre ting som gjør hverdagen litt mindre grå. Positiviteten din gjør meg og de fleste andre glade og lykkelige, og det er da virkelig ikke egoistisk å muntre opp andre!

  • Jeg skjønner ikke hvordan det går ann å ikke like bloggen din jeg, nettopp fordi den bare er søt og romantisk. Det er ikke å komme vekk fra at verden er et jævlig sted til tider, men det betyr ikke at man må fokusere på det hele tiden! Jeg vil heller lese en blogg som muntrer meg opp, enn en som minner meg om hvor grusomt urettferdig verden er, når jeg vet at alt jeg kan gjøre for å forandre det er å donere et par kroner (som mest sannsynlig aldri kommer frem til riktige personer).

  • Du må ikke slutte å skrive om fine ting. Om du så romantiserer, så gjør det meg glad :) Mennesker tenker generelt alt for negativt, og vi trenger litt positivitet

  • De kommer ikke til å gi seg før du legger ut om menssmertene dine, Mariell. Så rare de er! Du forteller jo om brent mat, migrene og at du har merkelige ting på gang i kneet? Herre jemini, det får de jammen meg nøye seg med. Go Mariell, go. Hilsen fornøyd stamgjest.

  • Så bra at du ikke slettet bloggen. Det hadde vært veldig trist. Hjartesmil gir meg veldig, veldig mye verdifullt. Inspirasjon, ideer, godt humør- og ikke minst: smil i hjertet.

  • det er nettopp fordi du skriver som du gjør at din er en av få blogger jeg leser gjevnlig. Ikke slutt med å fange det fine. Da jeg oppdaga hjartesmil var det en lettelse å se bilder av folk som ikke bare er krumbøyde og mørke under øynene, og tekster som er vise, tunge og lette på samme tid. stå på, jente:)

  • Vet du? Bloggen din er et lyspunkt og et fristed i hverdagen. Så jeg håper virkelig at du fortsetter som før, for det er det som er hjartesmil, og det er det jeg liker så godt!

  • Hadde du sletta bloggen din så hadde eg blitt heilt knust og vore kjempebekymra. Eg er veldig glad for at du ikkje gjorde det. Ver den du er, det er du best til, og det er ingen som er like flinke til det som du.

  • du aner ikke! du har forandra meg som menneske. jeg vet ikke hvor jeg hadde vært uten deg og bloggen din. du har lært meg så mye og inspirert mer enn noen andre. jeg har lært å se det magiske i regn og det forunderlige fantastiske i helt vanlige kopper!

  • du er fantastisk, og jeg skjønner ikke hvordan noen kan si noe sånt. bloggen din får meg til å smile. alltid. selv om det er mye fælt som skjer i verden, synes jeg det er så fint at du legger vekt på alt det fine som skjer. vi må ta vare på de fine øyeblikkene, slik at de kan veie opp for de vonde.

  • Det er derfor jeg leser bloggen din. Fordi du er interessert i folk. Og ting. Og moro. Man er omgitt av selvsentrerte mennesker hver eneste dag, de sitter i sofaen på frokosttv, passerer deg på fortauet på vei til universitetet og ler i kantina under lunsjpausen. De sladrer bak setet ditt på bussen, sukker foran deg i kassa på rema, tramper inn i bakgården før deg. Noen ganger sitter de i sofaen når du kommer inn døra. Noen ganger er de deg selv. Jeg får nok. Og du gir meg noe helt annet. Takk :)

  • Jeg syns det skinner gjennom bloggingen din at du følger med på verden og at ikke alt alltid er bra, men at du gjør det du kan for å gjøre din verden bra (og det er det beste man kan gjøre, synes jeg):)

  • Så utrolig utrolig sant! Jeg kommer innom bloggen din hver dag, nettopp fordi du alltid skriver så positivt og gir inspirasjon. Det finnes som du sier, altfor mange blogger der ute som deler hver eneste detalje av livet sitt på en ufattelig negativ måte. Selvfølgelig har du også dårlige dager, det er jo menneskelig. Fortsett sånn som du alltid har gjort, det er fantastisk at du heller legger vekt på alt det fine som skjer, enn å fokusere på det vonde.

  • åå. jeg er så hjertens enig! man trenger litt romantisering i hverdagen. man trenger å vite at verden også er litt fin, midt oppi alt det stygge. jeg tror du hjelper flere ved å være full av kjærlighet og optimisme (merk: jeg kaller deg ikke naiv!) enn å spre budskap om elendighet og faenskap.

  • du er typ den eneste bloggen eg leser fast. eg gruer meg aldri til å gå inn her og tenke at nei no etter eg har lest her vil eg føle meg forferdelig. fordi mitt liv ikkje måler opp til deres. men det er jo ikkje slikt det fungerer. det e noe eg tror du forstår veldig godt.

  • For meg er det akkurat det at du velger å legge vekt på det fine i livet som gjør at jeg kommer innom igjen og igjen. Du viser at du er menneskelig, men at det ikke betyr at man må dyrke det negative og vanskelige (det har en tendens til å være dominerende nok av seg selv av og til), at det til en såpass stor grad allikevel er mulig å velge hvordan man vil ha det og hvordan man vil se på livet sitt. Og det, det er inspirerende, det!

  • Eg synes det er utruleg koseleg at du skriv bare om søte og fine ting i kvardagen. Synes det er teit at folk klagar på at du ikkje skriv om negative og triste ting i livet ditt. Er altfor monge som bloggar bare for å klage på livet. Mens du bring ut alt det fine. Og det er ein av grunnane til at du er favoritt bloggaren min :)

  • Dette er den varmeste og luneste og godeste bloggen jeg vet om. Å slippe og lese om all verdens elendighet overalt er en bra ting, og noen ganger er makroner og kjoler det man trenger!

  • Hver gang jeg leser bloggen din blir jeg glad. Du skriver på en søt og herlig måte, som inspirerer i hverdagen og gjør meg glad. Alltid når jeg leser innleggene dine om for eksempel makroner og kjærlighet sitter jeg og smiler for meg selv. Stå på, du gjør hverdagen lysere for mange, håper at du fortsetter som du gjør nå. Ikke la de som er misunnelige dra deg ned.

  • du har den aller beste bloggen i hele verden <3 og grunnen til at jeg kommer innom her hver eneste dag er for å få et lite avbrekk, glemme alt det vonde i verden, bare for noen minutter. bloggen din gjør meg varm, glad, inspirert, myk og full av kjærlighet og glede over livet og alle dets små finurligheter som kanskje er uviktige bagateller for mange, men som jeg synes er så viktige å huske på for de gir så mye glede. små detaljer, som de aller fleste ikke tenker over, eller setter pris på. og det er du flink til å minne meg på hver eneste dag!

  • Eg berre henger meg på resten her, for eg er også ei av dei som Hjartesmil gleder. Sjølv kor grå og fæl verda kan vere elles, er denne bloggen eit putetelt med iskremlamper og vakre fargar der det går an å puste litt ut før ein møter verda att. Og dei aller fleste av oss forstår at Mariell er meir enn Hjartesmil. Men vi er glade for at du held blogg-teltet slik det er.

  • Det er så sant som du sier det, det er nok av elendighet i verden. Jeg tror man trenger et sted der man kan gjemme seg bort i fine kjoler, makroner og nydelige nynorske setninger, og det er jo her, det.

  • Du minner meg på om å tenkte positivt på livet, å fokusere på de gode tingene og ikke de negative, derfor leser jeg bloggen din:)

  • Du er fin, modig og sterk som har mot til å hver dag våkne og bestemme deg for at du skal fokusere på det som er vakkert i verden. Det er det mange som ikke tør. Noen fordi de ikke tror de fortjener det, andre fordi de aldri har lært hvordan og noen fordi det bare virker skummelt å la verden slippe så langt inn i hjertet. For det er det nemlig. Skummelt. Å møte verden med et smil istedenfor en stram munn, å fryde seg over det vakre samtidig som man er klar over hvor forgjengelig alt er. Du er så fin og jeg håper du finner inspirasjon til å fortsette som du gjør fordi vi er så mange som liker det. Som er takknemlige for at du minner alle som tar seg tid om hvor godt det er å leve. Selv om det innimellom kan være vanskelig.

  • Anonym: denne bloggen forskjønnar verda. eg som ein person gjer ikkje det. eg taklar det aller meste og berre mikroskopiske partiklar av mitt indre følelsesliv kjem ut på denne bloggen. nokre har problem med å forstå at dette berre er ein blogg. så, nei. det er ikkje akkurat det.