på tide.

ho hoppar over vegen, berre på dei kvite stripene, med ein krøllete hundrelapp i lomma. tenkjer at endelig, endelig, etter tolv år aleine skal ho endelig få vera litt med nokon som veit korleis ho pustar, som på film, som dei vaksne. ho veit ikkje kva dei vaksne gjer, ho er berre tolv små år, og tenkjer at dei voksne sikkert et selskapsblanding i festlige anledningar. juice er fint om ein blir tørst, eller kakao(kokesjokolade) om han får lov til å leika med komfyren. på reklamen kyssa dei etter å ha ete melkedrøm så da kjøper ho det óg. ho tenkjer at ho ikkje veit korleis han luktar heilt nære så det burde ho kanskje finna ut eller kanskje ho først vil vita korleis det føles å dra fingrane gjennom så krøllete hår. ho tenkjer at ho aldri har følt seg sånn, det må vera sånn dei føler seg, dei vaksne, og på film. som med tusen flodhestar marsjerande i magen, på veg mot noko rundt neste sving.

Skriv en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *