om å ikkje jobba i sommar

eg hadde aldri trudd at eg skulle fullføra vidaregåande med ståkarakterar i alle fag. i løpet av dei tre siste åra har eg vore gjennom nok til eit heilt liv. til å byrje med mista eg alle vennene eg hadde hatt heile livet i første klasse og stod på bar bakke på ein heilt ny stad. vel, nesten i alle fall. i andre klasse fekk mamma eit hjarteinfarkt og holdt på å dø, eg var så lenge vekke frå skulen at eg var sikker på at eg kom til å stryka(heldigvis fantest det fine lærarar og ein rektor med forståelse for situasjonen. takk, charlotte). onkelen til han der fine døydde av kreft, så hunden hans, så hunden min(berre ein hund, kan ein tenka, men då har ein aldri hatt ein sjølv). me reiste til london og wales i vinterferien for å kopla av, finna tilbake til oss sjølve. på veg heim til sandane velta bussen vår. eg kjente kroppen min gå gjennom vindauget og måtte holda meg fast for å ikkje skli under bussen medan den velta, eg er framleis redd for å køyra buss. i sommarferien i fjor jobba eg på hydro og tjente skammeleg mykje pengar, men eg var ikkje meg sjølv, eg skapte nesten ingenting heile sommarferien og det tok altfor lang tid før eg fant tilbake. i desember datt min bestefar i ei steintrapp i kyrkja og døydde, ei veke før purstagen sin. og i tillegg er det mykje som er altfor personlig for meg å dela her på bloggen, men de skjønnar. eg håpar de forstår at dette ikkje er ein medlidenhetsappell.

det gjekk bra, alt gjekk bra, eg takla det sjølv med ti timar norsk i veka. men når eksamenane kom var eg så sliten at eg våkna kvar dag og visste ikkje om eg kunne klara å stå opp. ein lege sa til meg at eg var på veg til å bli utbrent i ein alder av nitten år. eg vart sjukmeldt eit par dagar, og eg klarte meg fint på eksamenane, men etterpå var det full kollaps. for sånn går det når ein berre køyrer på og ikkje tenker på at hovudet ditt har ein kropp som trenger å bli tatt hensyn til. eg fekk tilbod om sommarjobbar, men eg orka rett og slett berre ikkje tanken på å gjera noko som helst. kva vil du gjera, mariell? å, ingenting. ingenting ville vore heilt perfekt. og difor jobbar eg ikkje i sommar, som svar til dei mange som har spurt. om de vil unnskylda meg, eg må ut å ligga i regnet.

Skriv en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

  • Åå, jeg vet det ikke er et medlidenhetsapell, men jeg synes skikkelig synd på deg! Selv har jeg mistet hunden min og morfaren min de siste 3åra, men det blir BARE i forhold til deg! Å, seriøst, stakkar deg! Jeg kan jo ikke gjøre noe for å få deg til å se lysere på ting, men jeg kan lage et innlegg til deg på bloggen min ;-D Håper det går bedre for deg i nærmeste fremtid! Når du er på bånn kan det jo bare gå oppover, ikke sant? :-)

  • helder med bleia :) og syns det er fantastisk bra gjort å gå ut av vidaregåande med flotte karakterar når du har vore gjønom så mykje lite kosle som fort kan styra ein ut av kurs. flinke jenta!skjønna godt at du ikkje orka tanken på å jobbe i sommar, men du har jo hatt kjempemasse å gjere likevel. og av og til treng ein den sommaren da ein berre kan sleppe å tenke på jobb og dei fæle tinga i livet, og berre vere med gode venner og kjære, ta søte bilder, og lade batteria :) -ja, eg har sneke meg rundt og lest bloggen din ei stund(den er så koseleg, må vite!), men har liksom ikkje kommentert noko før i dag :) soooor klem til deg, og håpa at hausten din blir mykje finare enn dei siste åra har vert tilsaman!store tekoppar, deilig musikk i bakgrunnen,kos i stolen,venner i sofaen,diktbøker på bordet, og regn på glaset….

  • Synes det var et fint innlegg å dele med oss :) Jeg tror vi alle skjønner litt mer hvordan du har det, og derfor hvorfor du heller vil være hjemme og være kreativ og avslappet :)

  • Eg vil bere fortejle deg at til tross for alt du har vore igjenom har du verdas aller aller finaste blogg. Eg har vore på ferie i to veker utan internett, og det var rett og slett særs fantastisk kome heim til to veker med ulest hjartesmil.

  • ÅÅÅÅÅÅ det er so vannvittig godt å vera på ferie utan internett å då blir det ekstra kjekt å kome heim å lese tuuuusen nye innlegg i bloggen din!! Mariell, du er ein vaskeekte søting!!!!

  • Du er en flott person, Mariell! Den egenskapen til å reise seg igjen skulle jeg ønske jeg hadde. Kanskje jeg har den innerst inne et sted? Jeg håper det :) Håper du har det flott i Oslo! Ps: Kjærestene våre skal visst gå det samme studiet :)

  • du er så fin. tenk å se det fine i det lille, når man mister oversikten over det store. jeg vil poste deg noe, om du vil/kan/har-hjerterom til å sende meg en adresse :)

  • full forståelse for at du ikke vil gjøre noe i sommer. du er uansett utrolig tøff! dette er den første sommeren jeg har hatt tid og lyst til å jobbe, mest fordi jeg trenger penger for jeg skal reise til italia neste år (jeg skal gå på united world college, som venninnen din).

  • Jeg skal ikke si at jeg vet hvordan du har det, for det vet jeg ikke, men jeg kjenner følelsen av at livet bare deler ut slag på slag på slag og at man bare står der igjen og hiver etter pusten og lurer på når neste slag kommer. Godt å høre at du har kommet helskinnet gjennom det hele og at du nå får sjansen til å slappe av! Du virker som en super jente :) Jeg står og hiver litt etter puset selv akkurat nå, men det holder på å ordne seg..

  • forstår deg altfor godt i dette innlegget. jeg er bare 16, men var sykemeldt i nesten to uker dette året fordi alt tærte sånn på kroppen min at jeg ikke lenger klarte å stå opp fra sengen. derfor gjør jeg heller ingenting denne sommeren. håper du får en fin sommer før du flytter til oslo :))

  • Wow, du har jammen hatt uflaks og opplevd mykje trist! Men kvifor mista du nesten alle vennane dine i 1.klasse? Eller meinte du at du måtte flytte vekk frå dei? :(Stakkars besten din då. Det må ha vore grusomt!

  • Jeg skjønner ikke at det er noe å måtte unnskylde seg for. Selv om jeg gjør jeg det selv. Men jeg klarte aldri videregående da. Det er ganske vanskelig å gjøre den minste ting, ja, selv det å stå opp og dusje, når man har sluttet å spise.Jeg tenker ofte på at det var dumt det ble sånn, men det var nok det beste at jeg sluttet. Hvis ikke hadde jeg kollapset før eller siden.

  • Du er utrolig, utrolig flink til å finne vakre og lyse ting. Hvis jeg hadde vært igjennom så mye på kort tid, ville jeg nok hatt vanskeligere for å ta meg sammen og finne det vakre som gjør meg glad. Jeg beundrer deg.

  • du har mye kreativitet og ressurser, så jeg forstår at det lett kan bli mye du vil gjøre. Ta vare på deg selv. Og hør på når kjæresten din sier at du må roe ned. ;) klem !

  • En skal lytte til hjertet sitt. Ditt har bedt deg om ro og du gir hjertet ditt ro. Det er slett ikke alle som er så flink til å lytte til sitt eget hjerte.Blir gøy å følge med dere i Oslo-tilværelsen :)