Permisjon. I alle appane står det at det er no det er tid for kvile og ro. Og det er jo vel og bra, sånn utanom kor absolutt ikkje avslappa og rolig eg er. De veit korleis ein av og til kan bli faktisk sprø av stress? Som om hjerna faktisk smeltar? Sånn har eg det no.

Dei neste tre vekene, dei siste tre vekene av denne graviditeten, er eg åleine. Eg skreiv jo for nokre veker sidan om dette, om korleis det er i heimen når det er produksjon på gang, og no er det produksjon på gang. Og min fine mann er aldri avlogga, han sluttar å snakka midt i setningar og tråkkar på duploklossar, stress er som ein hjerneskade. Og eg visste kor hardt det kom til å bli, å føla seg åleine og vera så gravid samtidig. Det er kanskje sånt som skjer når ein har vore saman sidan ein var fjorten år og er SÅ emosjonelt avhengige av kvarandre. Det er stressgråt og hormonell gråt og eg veit ikkje lenger skilnaden. Og det kunne eg såklart latt vera å skriva, men eg veit ikkje. Det er viktig for meg at det som står her er nokonlunde representativt, liksom. Sjølv i harde tider.

Men me prøver vårt beste, alle saman. Og prioriteten er Saga. Som er i ein sånn fase av utvikling, som er så utfordrande som toåringar er, me lærer om kompromiss og grenser og å vita når å gi seg, kvar einaste dag. Føler meg verkeleg som ein forelder no.

Ho var med meg på do i formiddag og satte seg på ein stol der inne, ho stirra intenst og håpefullt på meg og sa “kom tiss, mamma?” også klappa ho. Og meir enn noko følte eg at me er så søte foreldre, for ein luksus å sjå seg sjølv spegla i noko så søtt som eit sånt krøllefjes.

Pluss-saker:

Jostein som dei siste vekene har redd opp senga meir enn dei siste ti åra til saman. Me er ikkje folk som rer opp senga, men eg elskar ei oppredd seng, så det er toppen av romantikk for meg. Etter ein hard dag kan jo halvparten få meg til å gråta.

Eg trudde kroppen hadde takka for seg denne graviditeten og kunne såvidt gå og henta posten, men så plutselig vart det bedre? Denne passe på seg sjølv-greia er så vanskeleg, men det er i sånne fasar eg skjønnar kor viktig det er.

Svigerforeldre som kjem heim halv fem kvar dag og tek Saga, som dullar og leikar med ho så ho er heilt oppfylt av livet når kvelden kjem.

Eit spisskammers fullt av tacos (pga tilbud på Coop Extra oh yeah).

Nye plagg eg føler meg fin i, som magen føler seg fin i.

Den nye Farris Bris med jordbær og kiwi. Drikk typ ei stor flaske bris for dagen.

Sengeklede som får tørka på snora.

At eg har brukt sovetiden hennar i dag på å laga fem liter granola (tenkjer at det er godt å ha når bebisen er her) og rabarbrakompott som eg hadde tenkt me skulle ha på havregraut når ho vaknar.

Frosne druer i frysen. Som er min totale obsession akkurat no. Biletet over er frå beste @sofia_wood

Maternity leave. In all the apps it says «this is the time for calm and quiet». Which is awesome! Except nothing is calm and quiet around here. You know how sometimes you can actually go crazy from stress? Like your brain is actually melting? That’s how I feel right now.

The next three weeks, the last three weeks of this pregnancy, I’m alone. I wrote about this a few weeks ago, how in times of productions things change around here. And this is that time. And my lovely husband is never offline, he stops talking mid-sentence and steps on duplo. Stress is like brain damage. And I knew it would be really hard, feeling alone and being this pregnant at the same time. It’s maybe what happens when you found the love of your life at fourteen years old and are so emotionally needy with one another. Between stress tears and hormonal tears, I can’t really tell the difference anymore. And I could have chosen not to write about that, but I don’t know. It’s important to me that what is on here is somewhat representative. Even when times are really tough.

But we are all really trying our best. And Saga is our priority. She’s in such a developmental phase right now, challenging as two year olds are. Every day we learn something new about compromise and boundaries and knowing when to let go. I really feel like a parent now.

She came with me into the bathroom today and sat down on a chair. She looked really focused and hopeful, and then she asked me «any pee, mamma?» and then she clapped for me. More than anything I felt like we are such cute parents, such a luxury to be mirrored in something so cute as that curly face.

Plus:

Jostein has been making the bed the past few weeks, more times than in our ten years of living together. We are not bed making people, but I really love a made bed, so it’s very romantic for me. After a long day I’ll start crying for less than that.

I thought my body had just let go, I couldn’t even go get the mail. But then suddenly it’s slightly improved? This taking care of yourself-thing is so hard, but it’s times like this I actually get the point.

My in-laws who come home at four thirty every day and take Saga to their house, and play with her and spend time with here and she’s so full of life at the end of the day.

A pantry full of taco ingredients.

New clothing that I feel somewhat presentable in, that the belly looks good in too.

Sparkling water with strawberry and kiwi. I have a big bottle a day now.

Bedding drying outside, so crisp.

That I spent her nap time today making five liters of granola (I have an inkling we’ll not want to be making breakfast when the baby comes) and a rhubarb compote I thought we’d eat with some porridge when she wakes up.

Frozen grapes in my freezer. My total obsession right now. The photo is by lovely @sofia_wood

17.mai var ein skikkelig dårlig dag for meg, som det av og til blir når ein er så gravid og hormonell og ein i tillegg har ein toåring med tenner som kjem gjennom og forkjølelse og ja. Det første eg gjorde den dagen var å grina fordi eg hadde så vondt i hoftene. Altfor intenst. Me åt hamburgerar med foreldrene mine, og eg laga is inspirert av denne oppskrifta. Eg laga dei to karamellelementa i oppskrifta, som eg så blanda ihop med heimelaga vaniljeis og knuste Gjende-kjeks. Vil kalla det for ein smakssensasjon!

My national day (may 17th) was a pretty blah day for me this year, which is sometimes what will happen when you’re just so pregnant and hormonal and your two year old has teeth coming through and a cold. Too intense. We had hamburgers with my parents and I made ice cream inspired by this recipe. I made the two kinds of caramel, and mixed them together with homemade vanilla ice cream and cookies. A success!

Denne kvite balsamicoen som seriøst er heilt utruleg, med fersken og aprikos, frå Olivenlunden1830. Den får bli med på alle salatar i sommar. Me hadde den nyleg på ein kyllingsalat med avokado, pinjekjerner og fetaost. Eg gler meg til å bruka den i søtmat óg, typ fruktsalat!

Om du likevel skal handla frå Olivenlunden, anbefalar eg STERKT pistasjkremen og makronane med sitron i. Jesus så godt. Elskar å kjøpa sånt på internettet. Denne veka står det på lista mi å handla frå Vinmonopolet, kom gjerne med tips på rosé og kvitvin. Snart byrjar det livet igjen, og eg er såååååå klar.

I’m slightly obsessed with this white balsamic with peach and apricot, from Olivenlunden1830 (not sure if they do international shipping). I’m going to use this with all my salads this summer! But also very excited to try it out on sweet foods.

Jostein og eg er heilt besatt av denne serien på HBO, Killing Eve. Me sit liksom benka kvar måndag for ei ny episode. Det handlar om ei kvinnelig psykopatisk leiemordar, men det er noko så sjeldan som ein MORSOM krimserie, veldig typisk britisk. Og så bra balansert, for det er utrulig intenst sjølv om det er morsomt. I går og i dag har eg sett på intervju på youtube av dei som spelar Villanelle og Eve, er såååå glad dei har fått ein andre sesong allereie.

Jostein and I are obessed with this show on HBO, Killing Eve. We are ready every monday night for a new episode. It’s about a female psycopathic assassin, but it’s something as rare as a FUNNY crime show, very british. But at the same time so intense, it’s so balanced. Yesterday and today I’ve been watching interviews on youtube of the two playing Villanelle and Eve, I’m so glad they have already got a second season.

Eg prøver å bli klar i huset og i hjerna før dette bornet skal komma. No er det under ein månad til, det er så altfor spennande og herleg at me snart skal finna ut korleis det nyaste familiemedlemmet vårt ser ut. På mange måtar kan ein jo aldri bli heilt klar. Men eg kjøper ting, vaskar ting, fiksar ting. Og for kvar vesle ting eg krysser av lista mi blir eg roligare over det som skal skje.

Fleire muslinklutar stod på lista mi, så då gjekk eg liksågodt for dei finaste eg kunne finna, i nye design frå Liewood. Og eit babyteppe frå Konges Sløjd som eg ikkje klarte å ikkje kjøpa, synd at ein ikkje kan skylda på ammetåka enda.

I’m trying to get the house and myself ready for this baby. It’s less than a month from now, it’s far too exciting and lovely that in a short while we’ll know what the new member of our family looks like. In a lot of ways you can’t really ever get ready. But I buy things, wash things, fix things. And for every little thing I check off my list, I become calmer about what is about to happen.

More muslin cloths were on my list, so I got the prettiest ones I could find, in new designs from Liewood. And a baby blanket from Konges Sløjd that I couldn’t not get, too bad I can’t blame the nursing haze for my spending just yet.

Denne bamsen frå norske Spring Verksted skal Saga få gi til babyen. Ho er nokså pepp på det, og legg den på magen min kvar sjanse ho får. “BABY KOMMA UT”, seier ho.

This little teddy from norwegian Spring Verksted will be Saga’s gift to the baby. She is pretty excited about it, and puts it on my belly every chance she gets. She says “BABY COME OUT”.

Eg har funne fram kassa med dei minste babykleda, som svigermor skal vaska og gjera klare. Det er verkeleg så sprøtt at Saga har gått i desse kleda.

I’ve gotten the tiniest baby clothes out of storage, my mother in law is going to wash them for me. It’s crazy to me that Saga has actually worn these clothes.

Huset får seg ein gjennomgang óg! Me bygger nytt stellebord i dag, eg har handla masse fine greier i min eigen butikk: ein uro, ein vimpel til over vogga også fine puter som er så gode å ha når ein skal amma og treng å finna rett vinkel. Med innerputer på ♥ 50%-salg ♥ på Kid.

The house is getting it too! We are building a new changing table today, and I’ve shopped in my own store: a mobile, bunting for over the crib, and lots of new pillows that are so nice to have when you’re nursing and need to get the right angle. And the cushions inside were ♥ 50% off ♥.

Eg har óg fått fiksa klede til Saga sin sommar, for no har eg jo enda tid til å gjera det. Så ho har fått litt plagg frå H&M sin exclusive-kolleksjon, i økologisk bomull. Som denne kjolen med trompetarm som var den første av tre kjolar ho hadde på seg på 17.mai i går!

I got some new clothes for Saga too, because I still have the time! So she’s gotten some items from H&M’s exclusive collection in organic cotton. Like this dress with a trumpet sleeve that she wore yesterday.

Ho har óg fått eit hengelskjørt, ein romper og to blusar (samme sort, men i begge fargar). Og i dag kom det sandalar i posten óg. Ho skal bli så fin, vesle storesøstra.

Also a skirt and a romper, and two shirts (the same, but in both colors). And today she got sandals in the mail too. She’s going to be such a beautiful summery big sister.

Hei, de fine folk. Håpar de er ute og nyt sola, det prøver i alle fall me å gjera! Neste veke går eg ut i permisjon, som om det betyr noko som helst i dette frilanslivet. Men det er jo eit signal om at no, snaaaaart, snart skjer det. Eg er så heavy i nesting akkurat no at de vil ikkje tru det eingong. No i dag reiste me med ferja for å henta eit skap me fant ut at ikkje eingong passa i bilen vår. Får så lyst til å dunka hovudet hardt i eit bord når sånt skjer, som om Jostein ikkje har anna å gjera enn å køyra bomturar. GAH.

Men, me har inngått ein ny livsmodell i desse vekene der Jostein er så travel: eg har kasta meg med på laget og gjer oppgåver for teaterproduksjonen som han driv med. På den måten er me likevel stressa, men eit stressa team ihvertfall!

På instagram ser ting litt roligare ut. Her er 12 fine bilder som eg har lagra i det siste:

1. Ein kunstnarcrush eg har, @kristinehellesoe . Ho legg opp maleri som faktisk er til salgs, drøymer om å kjøpa eit.

2. Ei jakke som eg hadde strikka til meg sjølv om eg hadde tålmod til å strikka meir enn to cm, frå @loucph. Sååå fin.

3. @hannastefansson la ut dette bildet av det som seriøst er min drømmehage. Tenk å sitta her med ein kaffikopp og eit magasin, ungar som flyg rundt og planar om boccia og ein lur i skuggen seinare.

4. Ei illustratør som eg vil laga bøker med pga kul, @blameusforourmusictaste

5. Me har mange store tre på garden, men me har liksom ikkje heilt eit som egnar seg til ei huske. Men det blir min livsplan, å få installert ei sånn pallehuske som ein kan ha fort på og lesa bøker i medan den svaiar sakte i solsteiken. Frå @tell.mariasabbah

6. Frå ein av butikkane eg følger mest med på på instagram, @papershophelsinki i Helsinki.

7. Ein annan illustratør som eg har vore oppteken av i det siste, @madelinekloepper. Eg er heilt klart i barneboktankar, og eg likar så godt denne estetikken som er så fin balanse mellom mine barndomsbøker og moderne polert estetikk.

8. Ei oppskrift på kjøttbollar som eg av ein eller annan grunn vart besatt av, frå @zeinaskitchen. Nokre dagar før me fekk Saga trilla eg ei heilt sinnsjuk mengd med kjøttbollar, det er kanskje det som gjer det. Eg kan få ein sånn desperasjon etter å fylla huset og frysen med mat til den kaotiske første tiden med baby, også kjem eg på at me no har både bil og lappen i hus. Det tenker eg på ofte, kor rart og kult det er at me levde nesten eit år med baby utan å kunna køyra nokon plass. Alt går an, liksom.

9. Ein haug med dyner og puter til små små kompisar. Elskar sånt smått. Frå @limonadeshop

10. Kanelbollestenger frå @fabrique, fekk vatn i munnen av desse også er dei jo ein så god idé!

11. Restekake til frukost hjå @linnheimtun. Akkurat som det skal vera desse maidagane.

12. Av ein eller annan grunn har eg ein ekstra fascinasjon for heilt nyklekte personar akkurat no, hm hm hm. Lurer på kva det kjem av? Bildet frå @sannaviolaa

For to år sidan var me i Oslo, framleis i eit slags sjokk etter flyttinga frå London.

Dei siste dagane var så fine og rare. Me såg alle vennene våre og ingen ville reisa frå leiligheten vår, toga slutta å gå og alle måtte ta Uber heim. Mariell skreiv babynavn på ein papirpose og strauk dei ut etter kvart som ho tolka kroppspråket vårt til eit nei. Det kom fulle flyttarar som ikkje snakka engelsk og dei var så himla sure, og me tenkte: hadet, alle greiene våre! Me ser dykk aldri igjen! Eg hulka meg inn i drosjen på den siste dagen, så klar over at eg aldri skulle setta fot i den leiligheten igjen.

Der Jostein og eg hadde skrive ferdig boka vår, planlagt bryllaupet vårt, skrive takkekort, feira bursdagar, hatt venner på besøk, krangla og blitt venner igjen. Saga. Eg hugsar kvar minste lille bit av den leiligheten. Hakket i golvlista inn til soverommet, den nøyaktige fargen på flisene på badet, korleis det klirra i glasskapet når me gjekk over golvet, hasjlukta som sveva inn soveromsvindauget kvar laurdagskveld. Frysen som alltid var full av surdeigsbrød frå Fabrique. Musene me prøvde å utrydda, som til slutt vart arrogante og gjekk over golvet som om dei ikkje brydde seg om oss.

Og når eg ser på desse bildene så skjønnar eg kor isolert me lever no, kor lite me ser venner og likesinna. Dei siste to åra har det vore så lett å fokusera på kva me fekk, og det er det jo. Det var aldri aktuelt for oss å leva med ungar i London. Eg hadde tatt det same valget ti av ti gonger. Men me mista óg mykje. Det var det ikkje emosjonelt overskudd til å tenka over da, med graviditet og flytting og husrenovering, men eg ser det på ein annan måte no, to år etterpå. Det føles meir som ti.

Det har eit lite slør av sorg over seg. Nokre av våre næraste vennskap vart født der. Friheitskjensla det fører med seg å bu i ein så gigantisk by, anonymiteten som tok sjølvmord så snart me flytta på bygda. Den intense straumen av overfladisk inspirasjon, konstant konstant konstant.

Heldigvis er ikkje livet statisk, og for kvar nye sorg ein får oppleva får ein eit nytt trinn på stigen, inn i seg sjølv og ut mot verda. Akkurat no er hjartet så fullt av reiselyst, med ein kvardag som låser oss her. Men det kjem ikkje til å vara evig heller. Ikkje eingang spesielt lenge. Og eg gler meg så intenst til å få oppleva verda gjennom ungane våre. Amma på ein parkbenk i Roma, piknikka på Place des Vosges med såpebobler, afternoon tea på Wolseley. Å peika og fortelja når me tek bussar gjennom byane som forma oss.

Hei, Fredag! Eg sit i butikken og drøymer om sommaren. Eg har prisa nye varer (blant anna nokre puter som er så hiiiiimla fine -> link), og det luktar vanilje i heile butikken fordi eg bakte solbærgrotter i dag tidlig, som ligg på det splitter nye Sognefjord-brettet og ser så himla fristande ut.

I går var me på ultralyd og fekk sjå babyen, så utrulig fint å få kjenna seg så nære. Og sjølv om eg kjenner rørsler typ heile dagen no er det så godt å sjå det óg, det er lettare å tru på det da.

Eg lengtar sånn mot sommaren. Me skal jo berre vera heime, me har ingen planar i det heile tatt. I midten av juni kjem det eit born, og det er liksom det.

Eg laga ein liten kollasj over sånn eg drøymer at det skal bli:

– Lavendel overalt, eg vil planta busker og også ha lavendel på trappa. Passa på å tørka den óg og laga lavendelposar til undertøysskuffa. Sånn er min drømmehage, forresten. Som ein episode av Miss Marple, der hagen er delt opp i ulike sitteområde og busker å søka tilflukt under. Bildet herifrå.
– Eit fint stoff, dette frå Liberty, til å laga ei fin pute til benken vår. Noko som passar til marmorbordet.
– Denne kjolen frå Mango er på veg heim til meg no, håpar den er ammevennlig.
– To puter til vår nye sofa som skal komma forhåpentligvis før barnet: ei frå Stockholm Design House og ei frå Svenskt Tenn.
– Til Saga vil eg kjøpa nokre nye plagg som er fine å springa rundt på garden med, lause deilige klede som tørkar på eit blunk når ho uunngåeleg blir blaut (ho har lært seg å skru på utekrana sjølv). Kjole frå Boden, selebukse frå Gray Label.
– I det store treet i tunet har eg så lyst til å laga ei slik pallehuske, nær bakken, der Saga kan chilla og lesa bøker og ha oversikt over oss vaksne. Emma har til og med laga ein DIY så det er heilt overkommeleg å laga den sjølv!
– Krokket. Elskar krokket. Eg er jo ein uteleikens venn, og tenkjer at Boccia og Krokket passar fint med eit glas vin i andre handa (og óg nokså apropos Miss Marple!). Bildekjelde.
– Gin & tonic. Ønskar meg ei fin flaske gin, og spisskammerset fullt av god tonic. Måtte me aldri gå tomme for lime og isbitar. Bildet kjem herifrå.
– Og, til all den herlege kvitvinen me skal servera, ønskar eg meg ei champagnebøtte. Som denne frå Fransk Bazar (som er ein av favorittbutikkane mine i Oslo).

Hi, Friday! I’m in my shop dreaming about summer. I’ve put tags on so many new things in the shop (like some pillow cases that are sooooo pretty -> link), and the entire shop smells like vanilla because I baked blackcurrant cookies this morning, and they’re spreading all the joy.

We went to an ultrasound yesterday and got to see the baby, I love SEEING it for myself. Even though I feel movement all day every day (pretty much), it’s good to see it too, easier to believe this is actually happening.

I’m really longing for summer. We’re going to just stay home, no plans at all. In the middle of june, a baby is coming. That is all.

I made a little collage of how I want it to be:

– Lavender everywhere. I want to plant bushes and also have some plants on our stairs. And dry some too to make lavender bags for our underwear drawers. This is my dream garden by the way, like an episode of Miss Marple where the garden is split up into different stations of leisurely hanging out. Photo from here.
– A pretty fabric, like this one from Liberty, to make a cushion for our bench. Something that will look nice with the marble.
– This dress I just ordered from Mango, I hope it will be nursing friendly.
– Two cushions for our new sofa that will be arriving hopefully before the baby: one from Stockholm Design House and one from Svenskt Tenn.
– For Saga I want to get some new clothes that she can run around on the farm in, loose clothes that will dry in the sun in no time when she inevitably gets wet (she now knows how to turn the outside faucets on). The dress is from Boden, the trousers from Gray Label.
– From the big tree I want to make one of these big swings, close to the ground, where Saga can relax and read books and still know where everyone is. Emma even made a DIY so it would be pretty simple to make this ourselves!
– Croquet. I love croquet. I’m a friend of the outside games, and I think boccia and croquet is perfect with a glass of wine in the other hand (also very apropos of Miss Marple!)). Image source.
– Gin & tonic. I want a pretty bottle of gin and our pantry full of good tonic. May we never run out of lime and ice cubes. Photo from here.
– And, with all the lovely white wine we’ll be serving, I want a champagne bucket. Like this one from Fransk Bazar (one of my favorite shops in Oslo).

For å bevara vettet på nettet har eg dei siste månadane slutta å bruka Bloglovin. Typ sidan eg starta å blogga har eg brukt det som måten å holda styr på alle bloggane eg skulle lesa, men eg innsåg at det var eit stressmoment med eit tal uleste innlegg å forholda seg til, og i eit sånt volum som ikkje var realistisk og ikkje gav meg glede. Så, eg logga ut. Dei første vekene etterpå hoppa eg inn dit kvar dag, mange gongar for dagen, av rein vane. Og det vart meir og meir tydelig at det var ein god ting for meg.

Men! Eg elskar jo framleis bloggar, og akkurat no føles det så fint å “stikka innom” for å sjekka etter oppdateringar, det føles som the good old days av blogglivet. Her er fem som eg sjekkar på bloggrunda mi:

To stay sane online I’ve stopped using Bloglovin the past few months. Ever since I started blogging that has been my tool, but I’ve recently realized just how anxious it was making me trying to stay on top of it, having a number of unread posts. It wasn’t giving me any joy, so I logged out. And the first few weeks had me checking in multiple times a day, only to find I was logged out, and remembered why I needed this.

But! I still love blogs, and right now it feels so nice popping by to check for updates, it feels like the good old days of blogging. Here are five I stop by on my rounds:

Johanna Bradford

Nanna Van Berlekom

Elsa Billgren

Cup of Jo

Krickelin

I dag er eg 28 år! Om du har lest her i nokre år så veit du kanskje at dette med bursdagar har vore ein prosess i mitt liv, det har vore ein sånn ting som har vore oppbygd til tusen, og eg har vore sliten av forventning og press eingong før dagen min kom. Eit år me feira bursdagen min i Stockholm drøya Jostein det til klokka var kanskje ti minutt over midnatt før han innsåg at det var bursdagsdøgnet mitt, og da var eg heilt knust i typ tolv timar etterpå. Dei siste par åra, sidan eg vart gravid med Saga, har spetakkelet dabba av, og ein liten del av meg har følt på ei malplassert sorg over dette, at eg mista noko av identiteten min om eg ikkje skulle vera ho sinnsjuke bursdagspersonen, når kom det til å eksplodera i tårer?

Men då eg vakna i dag innsåg eg at ro av og til berre er ro. Og eg treng ikkje kake med lys på senga eller overraskingar eller eit strigla hus for å ha bursdag. Det går til og med fint at eg er himla forkjøla. I dag trong eg berre å få ligga lenge med hovudet på puta. Eg hadde Saga på armen, ho såg kanskje fem episodar med Peppa Gris på telefonen min, og bebisen i magen sparka vilt rundt der inne. Jostein laga cappucinos og speilegg til frukost, og eg reiste på gartneriet og kjøpte bursdagsblomar for 90 kroner. Saga hoppa i kvar sølepytt ho kunne finna. I ettermiddag kjem pappa og bestemor, og før den tid skal eg baka denne nydelege kaka etter Elsa si oppskrift. Eg har ei sånn ro i kroppen, og det er typ den beste bursdagsgåva eg kunne gi meg sjølv.

(Obs dette neste kan muligens reknast som eigenreklame?)

Til dykk som les her og som har vore sånne frikkin heltar av nokre støttespelarar dei siste typ ti åra, har eg laga ein rabattkode i nettbutikken min (heifredag.no <- link) som ei bursdagsgåve frå meg til deg. 28% rabatt, såklart! Rabattkoden er mariell28 ♥ 

It’s my 28th birthday today! I used to be such a crazy birthday person, but ever since my pregnancy with Saga I have calmed down a lot. Today is just that. Calm. And I don’t even mind having a cold on my birthday!

Akkurat no ser alle morgonar sånn ut. Og etter me kom heim frå Oslo i helga har Saga sove som ein stein om natta og er så lykkelig når ho kjem inn til oss om morgonen.

Right now all my mornings look like this. And after we got home from Oslo this weekend, Saga has slept like a rock at night and is so happy when she comes into our bed in the morning.

Jostein og eg har sett dei tre sesongane av Le Bureau som ligg på NRK nett-tv, og det er SÅ bra. Spennande utan å vera for voldelig og brutalt, og det er eit pluss no i denne gravidhjerna som spinn vidare på brutale bilder.

Jostein and I have watched three seasons of Le Bureau now, and it is soooo gooood. Exciting without being too violent or brutal, a big plus now that this pregnant brain takes images and runs with them.

I går kveld hadde eg ingen aning om kva me skulle eta til middag. Eit heilt skrapa kjøleskap og liksom ingen matglede. Så eg sjekka opp i lista mi over sånt ein kan laga ut av nesten ingenting, og kom på denne gryta med kokosmjølk. Eg laga den med kikerter istadenfor linser, men det vart innmari godt og gjekk kjapt!

Last night I had no idea what to make for dinner. An empty fridge and noooo want to cook. So I dug up my list of things to make out of nothing, and I remembered this magic of coconut milk. I made it with chick peas instead of lentils, but it was so good and went fast!

I Oslo forrige veke fekk Jostein og eg gå på afternoon tea, i bursdagsgåve frå søstra hans! På Å på Nasjonalbiblioteket. Der var alt godt! Så det er eit tips til alle som er i Oslo.

In Oslo last week, Jostein and I went to afternoon tea, as a birthday gift from his sister. At Å at the National Library. Everything was so good! A tip for everyone in Oslo.