I går fekk eg ein bukett med blomar frå veslesyster mi, eukalyptus og nellik og bær (Marita på Blomsterbui her i Lærdal kjenner meg så vel). Så sjukt koseleg så det pirra i heile kroppen, ein blomsterbukett er så mykje meir enn berre stilkar i cellofan.

Den kjem til å setta gullkant på heile helga mi💗

No er eg i butikken, har sendt eit lass av møblar og varer til Årdal i dag. I neste veke opnar me, så spennande! Og no har eg fått inn sååå mykje meir varer som skal prisast og lagerførast. I morgon skal eg fotografera bryllaup, og det finaste er at det er bryllupet til Ragnhild og Pádhraic. Han teikna nyleg dei finaste plakatane for oss som me gler oss til å selga fram mot jul, de kan sjå dei her. 

På søndag fotograferer eg to sett med fine ungar, det er alltid så koseleg. Også, midt på søndagen, blir det HELG! Nokre timar med heilag fri før neste veka kjem og tek tak i oss ordentleg.

Håpar de har rofylte herlege førjulsveker. Snart er me der, tenk det. Med glitter og valnøtter og safran. Det skal bli saker, det.

Mi fine bedrift💓

Akkurat no handlar livet mykje om Fredag, så eg ville berre passa på å gi meg sjølv litt saftig eigenreklame no før jul og dela ein kollasj eg brukte to Friends-episodar på å laga. Egentlig er eg livredd for å driva reklame fordi eg har vore så redd for at bedrifta skal voksa og ta meir av tida mi. Men no har Jostein lova å hjelpa meg med nettbestillingar i november og desember, så no tør eg bannemeg!

I neste veke kjem eg til å dela mine eigne favorittar i norske nisjebutikkar på nett, min eigen vesle anti-Black Friday-protest. Men i mellomtiden lar eg dykk snusa på min eigen nettbutikk, kanskje finn de noko der til nokon de er glade i?Og om de vil ha gåver pakka inn og sendt rett dit dei skal vera til jul, gjer me det for dykk med glede. Då skriv de på i meldingsboksen ved bestilling, kva som skal stå på pakkelappen, og oppgir adressa dit den skal.

Me har fri frakt over 1000 kroner💓

Nettbutikken finn du HER.

Me har teke tre mus i huset den siste veka. Ein av oss går ned først for å sjekka fellene, så ikkje Saga skal snubla over daue dyr på veg til badet.

Det har vore så sprengkaldt at eg har drømt om å flytta til eit anna hus. Eg skrur opp ovnane, Jostein skrur dei ned att. Strømregninga blir trekt frå kontoen hass. Så istaden går me ilag og hentar ved, eg legg oppi bjørkeved når han ikkje ser det (det er den dyre veden, den som brenn lenge og godt).

Eg har fått varmepumpe i butikken. Og me har resirkulert papp. Sinnsjuke mengder papp. Og eg har ikkje eingong søppelavtale med kommunen. Så ein gong kanskje kvar tredje månad køyrer me eit lass med bos, eit bokstavleg lass, på dynga. 80 kroner kostar det.

Me passar hunden til svigers medan dei er i Italia, han er ein raring. Han vil ikkje eta og vil ikkje henta ball når dei er vekkreiste. Helst vil han ligga på varmekablane på badet eller i senga vår. Me har kjøpt kyllingfilet som me matar han og då et han.

Men no er det fredag. Eg er i butikken, det er travelt, det er godt, det er gøy. Eg pakkar bestillingar som ein gal, lagerfører som ein gal. No har me til og med toalett og kjøleskap her, eg har vore så kry når eg har handla eigen knekkebrødpakke, eige pålegg, oppvasksåpe, til kontoret.

Om eg orkar i kveld, skal eg pakka ut resten av kofferten frå turen til Bergen for to veker sidan. Hvis eg ikkje orkar skal eg fint klara å eta smågodt utan å tenka på den óg. Jostein og eg har éin episode att av Bodyguard på Netflix, og den har eg tenkt å sjå halvt bak ei pute. Og med mange episodar av Curb your enthusiasm som motvekt etterpå.

Nokre heilt utruleg travle veker er på veg til å komma til sin slutt, og eg kjenner at stresset som låg som murstein i hovudet slepper taket litt og litt. Den siste månaden har me vore på teaterfestivalen i Fjaler, hatt dåp for Edda, hatt haustmarknad i butikken, vore på Eid for operapremieren på La Boheme, vore i London på jobb, i Oslo og no i helga var me i Bergen og eg fotograferte søte babyar og koselege familiar. Men no. No vil eg vera heime. Det hadde ikkje gjort meg noko om me ikkje reiste nokon plass før til neste år, liksom.  I dag sit eg med innspurt på eit kokebokoppdrag som eg har jobba på i eit og eit halvt år som skal komma ut i haust, det skal bli så godt å få filene sendt også kan eg heller gleda meg til å få den i hendene! Har jo hatt både fotografering og layout, så føler verkeleg at den er ein liten ekstra baby me har hatt her i huset ei stund.

Men eg tenkte eg ville dela litt bilder frå London no! Me var der som sagt på jobb, på møter, til noko som er altfor tidlig å snakka noko om, typ eit år for tidlig, men me gjorde såklart andre ting enn å gå på møter óg!

We are leaving behind some absolutely crazy weeks, and I can feel the stress that has mounted on my head letting go little by little. The past month we’ve been on five different trips (all work related) and christened Edda and had a busy time in the shop as well. So I’m so ready to spend some time home. I don’t want to be this busy, I don’t like it. Today I am spending some time with my deadline on a book I have been working on for a year and a half, a cook book that I’ve both photographed and done the layout for. Going to feel so good to get the files sent off and then wait for the finished product.

I thought I’d share some photos of our trip to London! We were there for work, meetings, things way too early days to talk about, but we did other things too of course!

Det var Edda sin første flytur, og første tur til London. Ho takla det så fint, og me følte oss litt som superheltar som ikkje eingong hadde med vogn til E. Berre bar ho rundt i wrap overalt, og det funka perfekt.

It was Edda’s first time on a plane, and her first time in London. She was a trooper and we felt like superheroes who didn’t even bring her a buggy. Just carried her around in a wrap everywhere and it worked perfectly.

Saga levde sitt beste liv. Overalt skreik ho etter folk “HELLØU!”, ho drakk kanskje ti babyccinos på dei tre dagane me var der og reven var sjølvsagt med på det heile. Ho har til og med lært seg kva reven heiter på engelsk. “Shoxx”

Saga was living her best life. Everywhere she was screaming at people “HELLOU!” and she had maybe ten babyccinos in the three days we were there. The fox was always with us, of course. In english “Shoxx”.

Me åt frukost på Breakfast Club i Rufus Street og var så nostalgiske til alle gongar me har vore fulle på happy hour der.

We had breakfast at Breakfast Club in Rufus Street and reminisced about all the times we’ve been drunk at happy hour there.

Faktisk så åt me oss gjennom London.

We did actually eat our way through London.

Me var så mykje med Mariell som me kunne, det gjer så vondt og så godt å vera ilag, eg saknar ho så vanvittig heile tida. Då me skulle reisa og ikkje skulle sjå kvarandre igjen før flyet vårt gjekk, skundta me oss alle og sa hadet også gjekk me og grein på kvar vår kant. Det er så himla LIVET, det der. Liksom, å dra seg sjølv opp med rot og alt som skjer då.

We spent as much time with Mariell as we could, it hurts and is amazing to spend time together, I miss her so much all the time. When we were leaving and weren’t going to see eachother again before our trip back home, we all hurried to say good bye and cried our separate ways. It’s just too real, how we uprooted ourselves and all these residual emotions surfacing, again and again.

Også prøvde me å skvisa inn så mykje kos som det berre gjekk an. Det kan jo vera nådelaust når ein reiser rundt sånn med ungar, på dei vaksne sine premiss, ein stadig dårlig samvittighet i magen. Og då må ein kosa mykje óg. For alle sin del.

We tried to get in as many cuddles as we could. It can be a really bad thing travelling around so much with kids, doing grown-up things, with a gnawing guilt. You just have to cuddle as much as possible.

Etter tre dagar i vår beste by, pakka me saman greiene våre og reiste heim, med kofferten full av nye fine ting og mange notat frå fine møter.

After three days in our favorite city, we packed up our things and went home with our suitcase full of new things and a lot of notes from lovely meetings.

I helga som var hadde me marknadshelg i butikken. Me hadde bortimot 200 personar innom for å sjå Fredrik sin fire timar lange performance i andre etasje (der me no endeleg har vatn og straum og eit reint kontorrom!!), og så mange gode treff og samtalar med kundar. Det kan vera så frustrerande å driva butikk i ei lita bygd, men sånne dagar gir meg håp og pepp.

This weekend we had a market on in the shop and in the town. We had close to 200 people stop by for Fredrik’s performance (four hours long), and had so many lovely conversations with our customers. It’s really hard sometimes running a shop in a small town, but days like these give me hope.

Saga var så haustleg og tøysete, eg og ho gjekk åleine på loppemarknad også fekk eg ta bilder. Sånne bilder gir meg så mykje fotopepp. Eg er så glad for den evna eg har jobba meg opp, etter mange år som fotograf, å få born til å slappa av og ha det gøy når eg fotograferer dei. Då er det det gøyaste å fotografera ungar!

Me fekk besøk i butikken av ei av hennar beste venner frå barnehagen, og dei dansa til musikken i Fredrik sin performance. På berre eit par månader med barnehageunge har livet radikalt endra seg. Det har opna seg opp og plutseleg kjenner me så mange nye fjes.

Saga was so autumnal and goofy, she and I went to a flea market alone and then I took some photos of here. Photos like these get me really excited about photography. I love being able to get kids to relax and play, it makes it so much fun.

We were visited by one of her best friends from nursery in the shop, and they danced to the music of Fredrik’s performance. In only a few months we know so many more people in this town, it’s a new era.

Eg hadde lynfotografering som eit marknadstilbod, femten minutt per avtale! Eg fekk blant anna fotografere denne vesle, som hadde DET FINASTE åsynet. Eit fjes som opna seg i eit smil så snart ho fekk augekontakt. Så sjukt fint. Og tenk for ein timing me fekk med den buska rett bak butikklokalet, ein kan jo ikkje planlegga ein bedre backdrop.

I had a flash photo offer, fifteen minutes per appointment! I got to photograph this cutie that just was SO HAPPY. And I couldn’t have asked for a better timing with this bush behind my shop, you can’t plan for a better backdrop.

Det var ikkje berre marknadshelg heller, me var óg heime. Saga og bestefar køyrte eit lass med kompost ned mot elva, og me åt kyllingegg frå naboen som var så søte og små. Elskverdige egg. Også hadde me ein sein nydeleg kveld med Fredrik der me smelta ihop i samtalar om fortid og framtid som me alltid gjer.

Også prata me om Lovleg såklart som føles som om Kjersti (som me gjekk på Firda med og som har skapt serien) har skrive den om oss. Det har ho ikkje såklart, men kjensla er så himla spot on. Og det føles så weird å sjå seg sjølv på TV. I rom der eg sjølv har vore så full og messy. Dette er frå hybelhuset. Baby-Jostein med ein knust Kræsj Pink i hybelhuset. Oda og Fredrik sin bar, i hybelhuset. Utsikta frå min eigen hybel. Og å sjå ein skuleplass der eg har gått til og frå timar og ein gong sparka Jostein på leggen så han datt i bakken, fordi han ikkje ville reisa til Roma med meg.

It wasn’t just business and outings though, we spent some time at home too. Saga and her grandfather took some compost in the wheelbarrow, we had chicken eggs from our neighbor that were tiny and loveable. And we spent a late amazing evening with Fredrik where we melted together our pasts and futures as we always do.

Me reiste til Sunnfjord. Me pakka bilen full som ein berre kan gjera når ein veit at ein ikkje skal fly, heile bleiepakker og dyner, ei vogn, i bagasjerommet, lommene fulle av snacks. Halve turen sat eg med eine armen baki baksetet for å holda smukken inni munnen til Edda, Jostein måtte massere skuldra mi då me kom fram. Me reiste mot Fjaler, mot teaterfestivalen og Lillingstonheimen. Teaterfestivalen fekk eg ikkje med meg noko av, eg amma Edda rundt omkring i Fjaler medan Jostein gjekk på teater og jobba. Men det beste med turen var der me budde, nemlig Lillingstonheimen, eigd av Fortidsminneforeningen. Der me fekk vera testarar for ei helg. Og å, som me testa.

We went to Sunnfjord. We packed our car up so tightly, the way you can only really do when you know you’re not flying. Whole bags of diapers and duvets, a pram in the trunk, pockets full of snacks. Half the trip was spent with my arm in the back seat holding Edda’s dummy in her mouth, Jostein had to massage my sorry shoulder when we got there. We went to Fjaler and the theatre festival there, and an old english house called Lillingstonheimen (named after the brit, Lillingston, who lived there). I didn’t experience the theatre festival, my time was mostly spent nursing Edda all over Fjaler while Jostein went to plays and worked. But the best thing about the trip was the house.

Me la alle puslespela våre og såg på Brannmann Sam i alle sengene.

We laid all the puzzles and watched Fireman Sam in all the beds.

Me leikte gøymsel.

We played hide and seek.

Og av og til var me lette å finna.

Sometimes we were easier to find than others.

Me amma, hovudsakleg eg og Edda, da. Og eg var sminkefri som eg no alltid er med mindre me SKAL noko. Altså sminkepungen min ligg i bilen these days.

We nursed, mostly Edda and I. And I was makeup free which I always am these days unless I’m doing something. My makeup is in the car, I’m that mom now.

Favorittrommet var det blå rommet. Her hadde me eit lite teselskap laurdagen, omtrent her fant me ut, med så himla sterk FOMO, at me ikkje kom til å komma oss på Fredrik sitt DJ-sett den kvelden. At av og til må ein vera dei ansvarlige foreldrene som legg ungar i senger og ser på TV og et potetgull. Som opplever ting via instagram. Og trass FOMO så hadde me ein så fin kveld, så glade for at me ikkje hadde tatt med oss to trøytte ungar ut i regn og høg musikk.

My favorite room was the blue room. We had a little tea party on the saturday, and it was here that we found out, despite FOMO, that we wouldn’t be able to go back out to Fredrik’s DJ set that night. Sometimes we do have to be the responsible parents who put the kids in their beds and watch TV and eat crisps. Who experience things via instagram. And despite the FOMO we had a lovely night, so happy we hadn’t brought two tired kinds out into rain and loud music.

For me hadde det jo finast på Lillingstonheimen uansett. Me kler eit sånt hus, med store trapper og flotte hagar, med små stilleben uansett kor ein vender blikket.

Because this was the best part. We look good in a house like this, big stairs and pretty gardens. With little still life setups wherever you rest your eyes.

Inneheld eigenreklame

Denne veka er litt madness. Akkurat no er klokka halv elleve og eg sit og jobbar med ei sovande Edda i fanget. På søndag er det dåp, og det føles samtidig som det ikkje finst noko å stressa for oooog som at det straks skal slå meg, fjellet av oppgåver som skal utførast før den tid. Men me stressar ikkje egentlig for sånt, det er godt. Det blir som for Saga, pølsefest med våre nære og kjære og meir kake enn ein klarar å eta (ELSKAR kjøleskapskake).

No vil eg dela nokre ting som har oppteke hjerna mi i det siste. Plis del dine eigne current obsessions i kommentarfeltet, blir alltid så inspirert av det!

I want to share some of the things I have been into lately, PLEASE do so in the comments, it makes me so happy!

Denne blomsterbutikken får meg til å ønska at eg budde i Trondheim, Bakklandet Blomster. Så himla inspirerande å sjå norske bedrifter som gjer ALT på eit så vanvittig høgt nivå estetisk, som legg lista høgt og gjer at eg har lyst til å pusha meg sjølv til å bli bedre, gjera bedre. Eg sat i typ ein time i går og gjekk gjennom alt på instagram og heile bloggen deira, ehe. Og skreiv notatar til mi eiga bedrift undervegs, ganske så fint spør du meg. Om du bur i Trondheim og ikkje handlar der er du ein gal person!

Slightly obsessed with this flower shop in Trondheim (Norway), Bakklandet Blomster. It’s so inspiring seeing norwegian women-run businesses that do everything on such a high level aesthetically, that make me want to push myself to be and do better. I spent an hour yesterday going through their entire instagram and blog, writing notes for my own business underway, pretty nice if you ask me.

Me har mykje deilige varer i butikken no som gjer meg så glad, er liksom saaaakte på veg til å bli kjent med butikken min igjen etter å ha vore off sidan før Edda vart født. Iiingen andre enn meg får lov å bestilla varer, men det er godt å vita kvar ting er og kva ting kostar og alt sånt, herleg. Akkurat no er eg glad for at me har såååå mykje bøker og sjokolade. Det er jo den helgedraumen me ber på.

Nettbutikken er HER, og me har fri frakt på kjøp over 800♥

We have a lot of deliciousness in the shop right now that makes me veeeery happy, I’m slowly familiarizing myself back into it since before Edda was born. Noone but me will ever be allowed to do the buying for the shop, but it’s really nice knowing where things are and cost and all of that. I’m very happy about the amount of books and chocolate we currently have in stock. Weekend fodder.

Edda fekk ein nydeleg bluse i lin i gåve av mormor, og den var frå eit norskt merke som heiter Minilin, dei har mykje fint igrunn. Ønskar meg ein sånn romper til E, eit seleskjørt til S.

Edda got a beautiful linen blouse from her grandmother, and it was from a norwegian brand called Minilin. I love linen for kids. I am craving a romper for E and a skirt for S.

Denne serien rakk eg aaaakkurat å sjå alle episodar av før eg fekk ei forbigåande sjuke av dødsangst for eit par veker sidan og no berre kan sjå sit-coms. Men den er veldig bra, det er to sesongar med true crime der kvar sesong baserar seg på éi uoppklara gamal drapssak og går ordentlig i djubden på den via ein nokså erfaren krimjournalist.

I just about watched all the episodes of this show before I had a passing intake of anxiety a couple of weeks ago and now I can only watch sit-coms. But it’s very good, two seasons of true crime where every season is based on a cold case and goes really deep into it via a very experienced crime journalist.

@gollestrikk på insta gir meg desperat lyst til å orka handarbeid. For eg gav ifrå meg ein desperat lyd då eg såg desse heimestrikka kleda med freestylebroderi på.

@gollestrikk on instagram makes me desperate to be able to do any kind of knitting or embroidery. Because my mouth made a desperate sound when I saw these knitted clothes with freestyle embroideries on them.

Her er mine haustfavorittar kva gjeld smak! Vinen er ein heilt utruleg aromatisk raudvin som minte meg litt om ein libanesisk (langt dyrare) favoritt (Chateau Musar), det er haust på flaske. Og isen, omg. Sakte kjærna med salt karamell og pekan. Den har me ete bøttevis av i sommar, den gjer meg stolt av å vera norsk liksom, så god er den.

Here are my autumnal taste favorites! This wine is a very aromatic red wine, that reminded me of a lebanese (more expensive) favorite (Chateau Musar), it’s like autumn in a bottle. And this ice cream is amazing too, it’s a slowly churned very full-fat full-everything ice cream with salted caramel and pecans. I think it’s better than Haagen Dazs!