I dag er eg 28 år! Om du har lest her i nokre år så veit du kanskje at dette med bursdagar har vore ein prosess i mitt liv, det har vore ein sånn ting som har vore oppbygd til tusen, og eg har vore sliten av forventning og press eingong før dagen min kom. Eit år me feira bursdagen min i Stockholm drøya Jostein det til klokka var kanskje ti minutt over midnatt før han innsåg at det var bursdagsdøgnet mitt, og da var eg heilt knust i typ tolv timar etterpå. Dei siste par åra, sidan eg vart gravid med Saga, har spetakkelet dabba av, og ein liten del av meg har følt på ei malplassert sorg over dette, at eg mista noko av identiteten min om eg ikkje skulle vera ho sinnsjuke bursdagspersonen, når kom det til å eksplodera i tårer?

Men då eg vakna i dag innsåg eg at ro av og til berre er ro. Og eg treng ikkje kake med lys på senga eller overraskingar eller eit strigla hus for å ha bursdag. Det går til og med fint at eg er himla forkjøla. I dag trong eg berre å få ligga lenge med hovudet på puta. Eg hadde Saga på armen, ho såg kanskje fem episodar med Peppa Gris på telefonen min, og bebisen i magen sparka vilt rundt der inne. Jostein laga cappucinos og speilegg til frukost, og eg reiste på gartneriet og kjøpte bursdagsblomar for 90 kroner. Saga hoppa i kvar sølepytt ho kunne finna. I ettermiddag kjem pappa og bestemor, og før den tid skal eg baka denne nydelege kaka etter Elsa si oppskrift. Eg har ei sånn ro i kroppen, og det er typ den beste bursdagsgåva eg kunne gi meg sjølv.

(Obs dette neste kan muligens reknast som eigenreklame?)

Til dykk som les her og som har vore sånne frikkin heltar av nokre støttespelarar dei siste typ ti åra, har eg laga ein rabattkode i nettbutikken min (heifredag.no <- link) som ei bursdagsgåve frå meg til deg. 28% rabatt, såklart! Rabattkoden er mariell28 ♥ 

It’s my 28th birthday today! I used to be such a crazy birthday person, but ever since my pregnancy with Saga I have calmed down a lot. Today is just that. Calm. And I don’t even mind having a cold on my birthday!

Akkurat no ser alle morgonar sånn ut. Og etter me kom heim frå Oslo i helga har Saga sove som ein stein om natta og er så lykkelig når ho kjem inn til oss om morgonen.

Right now all my mornings look like this. And after we got home from Oslo this weekend, Saga has slept like a rock at night and is so happy when she comes into our bed in the morning.

Jostein og eg har sett dei tre sesongane av Le Bureau som ligg på NRK nett-tv, og det er SÅ bra. Spennande utan å vera for voldelig og brutalt, og det er eit pluss no i denne gravidhjerna som spinn vidare på brutale bilder.

Jostein and I have watched three seasons of Le Bureau now, and it is soooo gooood. Exciting without being too violent or brutal, a big plus now that this pregnant brain takes images and runs with them.

I går kveld hadde eg ingen aning om kva me skulle eta til middag. Eit heilt skrapa kjøleskap og liksom ingen matglede. Så eg sjekka opp i lista mi over sånt ein kan laga ut av nesten ingenting, og kom på denne gryta med kokosmjølk. Eg laga den med kikerter istadenfor linser, men det vart innmari godt og gjekk kjapt!

Last night I had no idea what to make for dinner. An empty fridge and noooo want to cook. So I dug up my list of things to make out of nothing, and I remembered this magic of coconut milk. I made it with chick peas instead of lentils, but it was so good and went fast!

I Oslo forrige veke fekk Jostein og eg gå på afternoon tea, i bursdagsgåve frå søstra hans! På Å på Nasjonalbiblioteket. Der var alt godt! Så det er eit tips til alle som er i Oslo.

In Oslo last week, Jostein and I went to afternoon tea, as a birthday gift from his sister. At Å at the National Library. Everything was so good! A tip for everyone in Oslo.

I desse dagar tenkjer eg mykje på denne eine veggen vår i stova som er stor nok til å bli ein bildevegg. Vil gjerne ha større print blanda med familiebilder og kanskje eit par speglar. Siklar over desse kunstverka frå Caroline Popham, dei er så himla fine. Vil jo fylla huset mitt med rosa og fersken. To veker før termin får me ny sofa, så no planlegg eg utsikten♥

These days I’m thinking about a wall in our living room a lot, it’s big enough to host a lot of frames. I would like some bigger prints mixed with family photos and mirrors maybe? Droooooling over this artworks by Caroline Popham, they are so beautiful. I want to fill my house with pink and peach. Two weeks before my due date we’re getting a new sofa, so now I’m planning my view♥

Først må eg berre sei eit så stort takk for alle dei støttande og forståelsesfulle kommentarane som kom inn hit i forrige veke, ein kan jo bli emosjonell av sånt om ein ikkje er gravid óg. ♥ I går kom me heim frå Bergen og åtte fotograferingar, eit maraton for denne kroppen, og i dag pakkar me for ei veke i Oslo. Skal kosa med BABY, feira Jostein som blir 28 år og kvila når Saga kviler. Men no, til desse bildene.

Påska var så travel i hovudet, så kameraet fekk komma fram i dei stundene der eg kunne slappa av, nemlig då me var ute. Me hadde ein så himla fin ettermiddag med familien min i Årdal, me grilla pølser og sprang etter Saga i skogen. Ho oppdaga verkeleg dette med ei pølse i hånda, og eg fekk bli sentimental over min eigen type påske, min barndoms påske, som ofte var så heilt avslappa og med små utflukter som denne.

På bildet over viser Saga invertert gøymsel: ho er både den som gøymer seg og den som leitar.

Easter was so mentally busy, so my camera only really came out at times when I was relaxed, namely outside. We had such a wonderful afternoon with my family in Årdal, we made a fire and grilled some hot dogs, ran after Saga in the forest. She really got to discover the thing of grilling hot dogs, and I got to be sentimental about my own childhood easters, often very relaxed with small excursions like this.

On the photo over here is Saga’s inverted hide and seek: she is both the person hiding and seeking.

Det er noko så innmari fint og logisk over det, å få oppdaga sin eigen barndom gjennom ungane sine. Og eg følte meg så oppfylt av bjørkeskog og ettermiddagssol då me sat oss i bilen og køyrte heim.

There is something so nice and logical about it, experiencing ones own childhood through ones children. And I felt so full of birch trees and afternoon sun when we got in the car and drove home.

Ein annan dag, tung i hjartet over kor einsam ein kan bli når det er så mykje jobb på gang, bestemte eg at NO skulle me ta med oss ei pølsepakke ned til elva, og der skulle me grilla. Det var hiiiimla kaldt, men den timen var det herlegaste heile den veka. Me var åleine på garden, me klarte å gløyma den o så store deadlinen som låg over livet som eit lokk, og grilla pølser på ein grill laga med hønsenetting. Me såg sola gå ned der nede, også trilla me heim og inn i vårt varme hus.

On another day, when my heart was heavy because the house was heavy with work, I decided NOW is the time to take another pack of hot dogs down to the river. It was soooo cold, but that hour was the best thing that week. We were alone on the farm, and managed somehow to forget about the looming deadline that had its hand closed around us. So we grilled some hot dogs, watched the sun set, and wheeled back home into our warm little house.

Klokka fem i dag, når me stenger, tek Jostein og eg med oss det me har att av påskesnop i hyllene med to stopp på lista: gamleheimen og barselavdelingen på sjukehuset. Å selga påskegreier på halv pris etter påske er så sjukt depp, så da pakkar me alle dei deilige påskeegga i bilen og gir dei heller vekk til folk som kan ha glede av det.

Så reiser me heim for å laga ein gigantisk chili! Med bønner og selleri og gulrot og rømme og nachochips til. Trur Saga kjem til å elska det.

I dusjen i dag tidlig hadde eg liksom begge ungane på plass: Saga sat utanfor døra og song «mamma dusja mamma dusja mamma tissa doooo» medan ho sendte appelsinskal under dørsprekken, medan dette innandørs vesenet sparka og sprella. Ifølge appen min er vedkommande no 35 cm lang og 1350 gram tung! Sprøtt. Då eg kom ut i gangen spurte eg Saga kvar pappa var og da sa ho «pappa jobba litt». Ah, skjebnen til eit frilansbarn.

Saga hadde ein seks ord lang setning i dag ved frukostbordet: «Saga har baby i magen sin». Rein løgn, såklart, men seks ord er det jo. Jostein har óg lært ho å «knirka», så da lagar ho ein klagande lyd og seier med knekk i stemma «Saga trist. Mamma trøsta».

Etter ein turbulent start på graviditeten virkar det no som at hjerna har stabilisert seg litt, er så takksam for alle desse dagane eg får ha utan å vera overvelda.

Eg er i ein sånn produktutviklingsstim no, berre den siste veka er to nye produkt ferdigstilte. Det er våren, den kjem no. Sjølv om det er minusgrader her i dag! Framleis er lista lang over sånt som må gjerast før denne ungen kjem ut, men eg klarar faktisk å kryssa ting av lista.

Neste veke blir så travel og fin, med viktige møter heile veka også noko så herleg som ei helg i Bergen. Skal jobba SÅ mykje, har jo booka inn mange fotograferingar, men eg trur det blir på den aller beste måten for meg som er gravid: alt på éin plass og ingen reising til og frå. Me skal bu på eit herleg stort hotellrom og pressa inn så mykje kos det berre går.

Snart er det april! Bursdagsmånaden! Me blir 28, føler meg allereie som 30 så no er eg i ein sånn «kvart år er ei gåve»-modus. Ønskar meg TV-kanne og lavendelposar, så de ser jo at alderen har komme for å innhenta meg.

No er det helg igjen! Og Johanne er i butikken i morgon, så me skal faktisk ha fri og kosa oss. Vil gjera alvor av bålplanane mine, lengtar mot svartgrilla pølser.

Forrige helg, derimot. Da var det jobb. Men først, kos. Saga vil jo gjerne ha sju-åtte kosedyr med seg opp i senga vår kvar morgon, og denne morgonen var ingen unntak. Favorittane er Nina (kanina), I-I (reven) og MJAO (katten).

It’s the weekend again! Johanne is minding the shop tomorrow, so we’re actually taking the day off. I want to do a fire and grill hot dogs!

Last weekend. Was all work. But first, cuddles. Saga wants to bring seven or eight stuffed animals with her to bed every morning, and this morning was no exception. Her faves are the rabbit, the fox and the cat.

Fast forward til frukostbordet og Saga sin viktigaste jobb: å dela egg. Ho tek det på høgste alvor.

Fast forward to the breakfast table and Saga’s most important job: using the egg slicer. She takes it very seriously.

Så reiste me ned i butikken, alle saman! Prøv å ha med ein 20 månader gamal person inn i ein butikk der typ 60% kan knusast. Prøv! Ho er som Dennis the Menace.

Then we went to the shop, all of us. Try bringing a 20 month old to a shop where 60% of the things in it are breakable. Try! She’s like Dennis the Menace.

Så reiste Jostein og Saga heim, og eg jobba vidare. Eg las bloggar og drakk kaffi med Tone. Hadde så vilt mykje varer å pakka ut, det er den delen av jobben som har overraska meg mest, kor mykje papp ein får i hus og kor mykje tid det tek. Men etter eg var ferdig såg det nokså påskete ut her! Og eg fekk óg pakka nokre dynetrekk.

Then Jostein and Saga went home, and I kept working. I read blogs, had coffee with Tone, had a mountain of things to unpack and orders to send.

Etter butikken var stengt vandra eg gjennom gamle-gata og såg på vindauga til folk. Folka som bur her brukar vindauga sine som utstillingsglas, det er så himla sjenerøst og fint, syns eg.

After the shop had closed I wandered through the old street, looking at people’s windows. I love how people put things facing outwards, so generous.

Eg vandra rett bort på gamle Telegrafen, for der var det workshop med Scott Wilson. Scott er ein fantastisk smykkedesigner, og dei dreiv no med eit kapittel av Typisk Lærdal-designprosessen som tek for seg flugebindingsteknikk. Så dei laga brosjer og pins til 17.mai, og eg var rett og slett der som innkjøpar! Kjøpte mange!

I wandered over to the old Telegraph building, where Scott Wilson was doing a workshop. He’s an amazing jewelry designer and is now doing workshops for the Typisk Lærdal project, using the skills of fish fly techniques to make brooches and pins for our celebration on may 17th. I was there as a buyer, and I bought quite a lot of them!

Passa på å ta bilder saman med bornet på vegen ut. Saga elskar workshops og å helsa på alle, spesielt om det finst kjeks midt på bordet og ingen som stoppar ho.

I made Jostein take some photos of me and Saga on our way out. Saga loves workshops and talking to everyone, especially if there are cookies on the table and noone there to stop her.

Så handla me! For det gjer jo normale folk. Og det er det siste eg hugsar av laurdagen.

Then we did grocery shopping! Because normal people do that. And that’s the last of saturday.

Søndag laga me mat heile dagen, eg og Jostein. Altså, heile dagen. Men eg rakk óg å vatna og flytta på planter.

Sunday we spent the whole day cooking. Really, all day. But I also had time to water and move my plants around.

Gjera pianoet fint på sin nye location. Akkurat no er eg i budkrig på eit maleri eg vil ha over pianoet.

Make the piano look pretty in its new location. I’m right now in a bidding war for a painting I want above the piano.

Og her er ein sniktitt på den nye hylla vår óg! Den er så fin, eg elskar den.

And here’s a sneak peak at our new shelf. I love it.

Saga var med bestemor og bestefar nesten heile dagen, så kom dei heim til oss og hang litt på leikerommet.

Saga spent the day with her grandparents, and then they came to ours to hang out in the play room.

Også var det endelig tid for mat! Det var ein ordentlig sunday roast, oksesteik med roast potatoes, saus og yorkshire puddings. Til dessert hadde eg laga ei kake med oppskrift frå Violet Bakery som eg forgudar.

Then, finally, came the time to eat! It was a proper sunday roast with a beef roast, roast potatoes, gravy and yorkshire puddings. For dessert I had made a cake with a recipe from Violet Bakery that I love.

Og Saga Ingebjørg, ho åt flest yorkshires av alle.

And Saga Ingebjørg, she had the most yorkshires out of everyone.