Først i august

Fredrik kom på besøk. Det føles som å få ei øskje konfekt i fanget, berre så spesielt og høgtidsstemt. Han jobba i butikken, me åt middag seint, seint på kveld. Me såg Bridget Jones og åt pistasjis, eg lærte han å sy hårstrikkar. Ein av dagane fekk eg sitta nede i butikken, i andre etasje, der me no har innlagt vatn (!!! så lykkelig for dette) og jobba med admin-greier til butikken. Eg følte meg så plutseleg tilstrekkeleg i den fine bedrifta mi, som har lidd under tidsnød dei siste månadane. Og eg følte meg FRI. Så kom dei og henta meg, alle tre, og det var heilt nydeleg det óg.

Av ein eller annan grunn hadde me så god tid desse dagane. Me åt croissantar til frukost og eg sminka meg, la fram Saga sin nye garderobe for hausten, tok portrett av Fredrik med Hasselblad (nesten ti år sidan første gong eg gjorde det).

Då Jostein og Saga hadde køyrt han til bussen heim til Oslo, sukka ho i baksetet og sa “Fredrik vår”Om ein månads tid er det dåp for Edda, og framme ved døypefonten saman med oss skal Fredrik stå. 

Fredrik came to visit. It feels like getting a box of chocolates in your lap, just so special and lovely. He worked in my shop, we had dinner late, late at night. We watched Bridget Jones and had pistacchio ice cream, I taught him how to sew scrunchies. One of the days I got to spend in the shop with him, on the second floor, where we now have running water (!!! so happy about this) and worked on admin things for the shop. It felt nice caring for my lovely business which has not been properly taken care of in the past few months. And I felt FREE. Then they came to pick me up, all three of them, and that was lovely too.

For some reason I felt like I had so much time during these days. We had croissants for breakfast and I put makeup on, laid out Saga’s fall wardrobe, shot portraits of Fredrik with my Hasselblad (almost ten years since the first time I shot him).

When Jostein and Saga had taken him to the bus back to Oslo, she sighed in the back seat and said “our Fredrik”  In a month Edda is getting baptised and Fredrik will be right up there with us, as Edda’s guardian.

thank god it’s monday

God måndag, ønskar eg og Edda Margrete!

Denne veka skjer det store ting. Storesøster startar nemlig i barnehage! Eg har frysen full av innbakte pølser, me har nyinnkjøpte tynne ullsokkar til støvlane. No skjer det.

Happy monday from me and Edda Margrete!

This week is a big one. Saga starts kindergarten! My freezer is full of pigs in a blanket, we’ve bought think wool socks for her wellies. This is it.

Juli

Kor går dagane? Kvar forsvann juli? Jo. I barbeint forsiktig gange over grusen i tunet, i kaffikoppar og skummetid (Saga som får kaffiskum og utbryt «SKUMMETID! DET ER SKUMMETID, MAMMA!»), kveldar med kortskalle og ostepop i utestova hjå naboen (søstra til Jostein har budd i tunet heile juli med sine tre små, litt av eit eventyr), i moreller og bringebær. Hormonelle svingningar og latterkramper.

Og amming. SÅ mykje amming. Eg har innsett at å vedlikeholda veksten til ein så stor baby (jenta var jo fem kilo), det er ikkje rett fram. No er ho seks og ein halv kilo, eg gir kroppen min cred. Men eg blir slått av ein svolt frå ei anna verd, minst eit par gonger for dagen, eg drikk vatn frå eit litermål for me har ikkje store nok glas.

Eg skriv på fødselshistoria hennar litt og litt, de skal få sjå den snart. Eg skriv til tårene tek meg, og det er så fint. Fødselen i seg sjølv var ikkje så emosjonell, veldig kontrollert og avslappa, så det er så fint å kjenna på at det er store kjensler i sving. Veslesøster. Akkurat i denne stund ligg me i senga, eg ammar ho i søvn og ho held eit fast grep rundt langefingeren min.

Utanfor rasar den første hauststormen, i kveld blir det raudvin og film. August er her jo.

Where did july go? In barefoot walks across the property, in cups of coffee and foam time (Saga gets coffee foam when we have our coffees and is not not excited about it), nights of playing games and eating cheese pops in the outside living room in the neighbouring house (Jostein’s sister spent the whole month of july here with her three kids, so amazing), in cherries and raspberries. Hormones and laughing.

And nursing. So much nursing. I have realized it takes a lot to upkeep a big baby like that (the little lady was five kilos when she was born). I give my body a lot of cred for that, she’s 6,5 kilos now. But I also get hit by waves of hunger at least a couple of times a day, I drink my water out of a measuring jug because our glasses just aren’t big enough.

I’m writing her birth story little by little, you’re going to get to read it soon. I write until the tears get me, which is nice. The birth itself was so controlled and relaxed, so I like getting in touch with the craziness that is becoming a mother again. Little sister. Right this second we are in bed, I’m nursing her to sleep and she has a tight grip around my finger.

Outside, a storm is raging. The first one this fall. Tonight it’s red wine and a movie. August is here.

Saga Ingebjørg, 2

Saga vart to år den 20 juli, på éin måte føles det heilt overveldande og på ei annan føles det heilt naturlig. Me har jo tenkt på ho som ein toåring så lenge, vår store vesle fine jente. Kvelden før, då eg la ho og ho sova, kom det over meg som ei bølge av kjensler. Det vakre fjeset innramma av krøller. Eg føler meg som verdens heldigaste mamma, som har fått formast av ein sånn fin og lur unge.

Eg tok desse bildene på halvøya som høyrer til eigedommen vår, me såg på små fiskar i ein dam og prisa det magiske lyset der nede. Ho fekta med pinnar og eg kasta blåbær på ho for å få ho til å le.

Ho søv i stor seng no, den eldgamle voksesenga me såvidt fekk opp trappa, og kjem inn til oss sjølv kvar morgon. Eg høyrer ho trippa over golvet der inne også to dørhåndtak som går ned. Det første ho vil gjera er å kosa med Edda, “veslesyster mi”, me kallar ho for Eddie når me skal vera morsomme. Om to veker startar ho i barnehage for fyrste gong.

Ho seier ting som “mamma, eg lurer på om me kan gå ut?” og “eg har litt lyst på ei brødskive med ost” og “mamma, kan du fortella ei historie?”. Plutseleg vart ho ein person som snakka i lange setningar, som skjønnar så mykje og definitivt har lange øyre. Ho kan tella til ti på engelsk óg, takka vere Peppa Pig på netflix. Ein dag sat me og åt middag også sa ho “mmm, DELICIOUSSSSS” og eg holdt på å le meg av stolen. Om nokon spør kva ho heiter svarar ho “Saga Ingebjørg”. På butikken i dag fekk ho eigen lita korg og sa hei til alle ho møtte på.

I kveld sovna ho i armane mine medan eg song Chet Baker til ho, ho er så lang og likevel så liten då. Me har den finaste sommaren i heile livet, både eg og ho. Kvar dag er eit nytt eventyr.

Saga was two years old on the 20th of july. In one way it feels completely overwhelming, and inn another way it feels completely natural. We have thought of her as a two year old for so log, our big little amazing girl. On the night before, when I put her to bed, it came over me like a wave of emotion. That beautiful face framed by curls. I feel so lucky to have my motherhood shaped by such a great kid.

I took these photos on the part of our property near the river, we looked at little fishes and praised the amazing light we get there. She waved some sticks around and I threw blueberries at her to make her laugh.

She sleeps in a big bed now, the very old one we could barely get up the stairs, and comes into our room herself every morning. I hear her little steps across the floor in there and two doorhandles opening. The first thing she wants to do is to cuddle Edda, “baby sister”. We call her Eddie when we’re being funny. In two weeks she starts nursery for the first time.

She says things like “mum, I’m wondering if we can go out?” and “I kind of want a slice of bread with cheese” and “mum, can you tell me a story?”. All of a sudden she became this little person that talked in complete sentences who understands so much and hears everything. She can count to ten in english too, thanks to Peppa Pig on Netflix. One day at dinner she said “mmm, DELICIOUSSSS” and I laughed so hard I almost fell off my chair.

Tonight she fell asleep inn my arms while I sung Chet Baker to her, she’s so long and still so little then. We are having the best summer ever, both she and I. Every day is a new adventure.

Gras og kjærleik

For eit par veker sidan såg livet slik ut. Frøy og Sara kom på besøk og fekk treffa Edda for første gong. Me vandra gjennom brunbrent gras og besøkte butikken. Og no er det så lenge sidan at eg nesten ikkje hugsar at leggetid tok fleire timar den helga. Eg elskar alle bilder av Frøy og Saga saman, dei har ein sånn kjærleik for kvarandre

A couple of weeks ago life looked like this. Frøy and Sara came to visit and meet Edda for the first time. We wandered through brown burnt grass and visited my shop. And now it’s been so long I can hardly remember that bedtime took several hours that weekend. I love all photos of Frøy and Saga together, they have such a love for eachother

Livet, akkurat no

No har eg femten minutt. Eg tek dei femten minutta eg får til å jobba då og då, og bestiller varer til ein butikk som blir tømt for varer i beundringsverdig fart – det er det gøyaste eg har vore med på. Og slitsomt er det óg, å vera så påkobla jobb så tidlig i Edda sitt liv. Men om eg hadde vore det med Saga hadde eg noia som ein gal over tilknytningen, obsessa over konstant fokus på ho. Men eg føler meg så trygg som mamma no, det er godt.

I helga fekk me besøk av herlege Christina Skreiberg, som intervjua meg til podcasten sin, Frilanslivet. Det vart ein veldig fin samtale, eg skal lova å sei ifrå når den kjem ut. Det er alltid så interessant å snakka med andre frilansarar om balansen eller mangelen på den, om økonomien som eg aldri blir klok på og spesielt å prata med andre fotografar om korleis ein møter menneske framfor kameraet. Eg har tatt nokre rullar med mitt nye (!!) Hasselblad-kamera desse vekene, lengtar så mot å få dei framkalla.

I dag har eg fotografert kusina mi, ho vart konfirmert i år og tok med seg bunaden sin heilt frå Trøndelag. Så fint å sjåast og bruka eit hav av tid på ei slik fotografering. Litt av tiden hadde eg Edda i bæresjal på magen medan eg fotograferte, følte meg så sterk då. Eg skriv dette med høgre hånd medan eg ammar óg, det er litt sånn livet er just nu. Ikkje litt, men veldig.

I morgon har me bryllaupsdag. Eg har litt ei sorg for at Jostein og eg nesten har gløymt at me har ein bryllaupsdag. På vår fyrste var Saga fem dagar gamal, i fjor hugsar eg ikkje eingong og i år har eg nærma meg bryllaupsdagen vår med litt vondt i magen, litt sommar-fomo, ei redsle for at me ikkje skal ta dagen vår på alvor og utan planar ikkje berre for sommaren men typ resten av året? Føles ikkje heilt rett, me får ta oss i nakken. Men heldigvis kjem Janne og Jørgen på besøk, med ei flaske marsala under armen. Så får eg berre prøva å hugsa å pusta med magen.

I overimorgon er Edda seks veker gamal, det syns eg er litt overveldande og forvirrande. Denne sommaren går så fort, og me fekk ein pangstart på tobarnslivet. Det er jo litt eat, sleep, repeat akkurat no. Og nokre dagar føler eg at livet mitt handlar kun om soving og mating, eg har byssing i leggane sjølv utan ein baby i armane.

Men Edda er ein såpass rolig baby at eg får tid til å legga Saga kvar kveld, lada den vesle kroppen hennar med all fokus og kjærleik som eg klarar. Brukte så mykje av graviditeten min på å vera redd for ho, for å projisera mine eigne førstefødte ladingar over på ho, så å få ligga tett inntil ho og høyra korleis pusten hennar blir tung, stryka dei blonde krøllene til ho sovnar og vita at me har det bra, alle saman. Takksemda over det kan få meg til å gråta.

Spesielt kan den det fordi eg framleis føler meg så hormonell, har ikkje heilt fått landa i følelseslivet mitt enda etter graviditeten. La oss håpa det ikkje er kronisk. Kanskje er det slik å vera tobarnsmor? Men meir enn noko anna er eg så var på mine eigne kjensler etter ein hard graviditet. Og det føles bra å vita at eg kjenner etter, at eg passar på meg sjølv.

Solbærgrotter

Hei, fine folk! Her kjem det ei oppskrift! Eg er kjapt innom medan begge ungane mine søv (!!!!!!) og eg føler meg som ein superhelt som kan klara alt. Jostein er nemlig i butikken i dag og eg har jentene åleine (heldigvis hjelpt av mi fine svigerinne som er dreven i dette fleirbarnsgamet), eg blir litt sveitt berre ved tanken men medan dei har sove har eg sprunge rundt i huset som ein virvelvind og fått gjort tusen ting.

Eg vil berre passa på å sei ein enorm takk til alle dykk fine som er innom i butikken i sommar! Herregud altså. Det er jo som ein draum. Eg får rapportar frå alle som jobbar der at folk er innom og seier så fine ting, at folk legg feriane sine mot Lærdal for å få stikka innom oss og sparar feriepengane sine for å bruka dei i butikken. Det var meir enn eg turte å håpa på då eg starta dette spetakkelet for eit og eit halvt år sidan. Så tusen takk! Det føles heilt eventyrlig.

Etter eg la opp dette bildet på instagram har eg fått spørsmål om å dele oppskrifta på desse solbærgrottene. Ein kan såklart laga dei med anna syltetøy enn solbær óg! Dei er fantastisk enkle og kjappe, og sååååå digge å ha til sommarkaffien. Spesielt elskar eg dei fordi dei held seg gode i ein boks i vekesvis. Så her kjem dei!

Solbærgrotter

18-20 stk

250 gram meierismør, i romtemperatur
1,5 dl sukker
1 ts bakepulver
1,5 ts vaniljepaste (eg kjøper min frå Kinsarvik, men ein kan såklart også bruka vaniljesukker. Viktig å bruka bra vanilje sidan smakane er så reine!)
4,5 dl mjøl

Solbærsyltetøy

Bland smør, sukker og vanilje i ein bolle. Eg gjer berre alt med hendene. Ha så i mjøl og bakepulver, og bland alt til ein jamn deig. Rull til ei lang pølse som er litt mindre tjukk enn botnen på ei vanlig muffinsform (hehe, her køyrer me folkelige oppskrifter!). La den ligga i kjøleskapet i ca ein halvtime. Sett ovnen på 200 grader, og sett klare muffinsformer på eit bakebrett. Bruk ein kniv og skjær deigen opp i skiver som du legg i muffinsformene. Med ein knokkel eller tommelen, lag ei forjuping i kvart kjeks. Fyll den med syltetøy. Steik kjeksa i ovnen i ca 18-20 minutt, til den er veldig lett gyldne. La dei kjøla seg litt ned før du et dei, ellers kan dei lett smuldra ifrå kvarandre. NYT!

Step into my shop

Inneheld eigenreklame

No ser me litt på butikken! Noko av det gøyaste med å ha butikken er at det har vore så mange fine blogglesarar innom dørene sidan me opna i september. Så himla koselig! Dette er mitt favoritthjørne av butikken, for her har me eigendesigna produkt; Lærdalsteppet, sitteunderlag, brett og fjøler. Det er SÅ kult at det er desse produkta me tjener best på.

Let’s look at my shop! One of the most fun things about having it is having so many blog readers through our doors since september. So lovely! This is my favorite corner of the shop, because this is where we keep the things we have designed ourselves.

På kjøpmannsdisken har me blant anna karameller frå Pärlans i fine øskjer, og kort frå Rifle.

On our old chest we have caramels from Pärlans with lovely boxes, and cards from Rifle.

Papirprodukt er verkeleg ein lidenskap for meg! Og eg er så glad for at butikken er sprengfull av fine ting som inspirerer. Eg gler meg sånn til kontoret er ferdig i andre etasje (over butikken) og pulten min skal vera typ eit showroom for papirprodukta våre, haha.

Paper products are a big passion of mine. And I’m so happy that the shop is full of pretty inspiring things. I can’t wait for my office to be ready so I can use my desk as a showroom, haha.

I hylla bakerst i butikken har me mykje blanda greier: varm sjokolade frå Coco, fine bøker, putetrekk, lemon curd, eggeglas. Folk blir alltid ståande lenge her

In the shelf in the back of the shop there is a big mix of things: hot chocolate fro Coco, books, pillow cases, lemon curd, egg cups. People always stay here for a while, looking

Dette er bordet fremst i butikken, der har me bøker og magasin og sånt med William Morris-mønster.

This is the table at the front of the shop, where we keep books and magazines and things with William Morris patterns.

Og ein av våre bestselgarar akkurat no; hårstrikkar i Liberty-stoff som Jwad har sydd for oss.

And one of our best sellers right now; scrunchies in Liberty fabric that Jwad has sewn for us.